Hvordan illustrerer Nullingen av Paul Abel (Bjørn Vatne, 2018) og 1984 (George Orwell, 1949) viktigheten av balanse mellom frihet og sikkerhet?

Hittil i historien har miljøproblemer aldri vært et mer pressende problem enn det er nå. Ekstremvær og miljøforandringer skaper kriser for økosystemer og mennesker over hele kloden. Det er tydelig at en forandring i levemåte er nødvendig, men hvor langt er vi villige til å gå for å overleve? Er det nødvendig å overgi all individualitet for et trygt felleskap? Er vi villige til å overgi vår frihet for å oppnå sikkerhet? Nullingen av Paul Abel, skrevet av Bjørn Vatne og utgitt i 2018, er en fremtidsdystopi som stiller nettopp dette siste spørsmålet. For å vise en annen vinkel på spørsmålet har jeg valgt fremtidsdystopien 1984 av George Orwell, utgitt i 1949, som supplerende tekst. Til tross for nesten 60 år mellom utgivelsene illustrerer romanene to samfunn med mange likheter, men også noen ulikheter. I dette fordypningsemnet skal jeg derfor undersøke hvordan de to romanene illustrerer viktigheten av balanse mellom frihet og sikkerhet i et samfunn. Jeg skal til slutt drøfte hvordan de to styremåtene i romanene er relevante i dag.

De to romanene har svært forskjellige settinger. I Nullingen av Paul Abel er historien er satt i Norge midt i det 21. århundre. Et radikalt miljøparti gjennomfører et statskupp og via teknologi får full kontroll over innbyggerne i Norge. Paul Abel, som har nektet å la seg implantere med teknologien, havner på utsiden og opplever ensomhet, mistillit og villrådighet. I 1984 er verden er tilsynelatende delt opp i tre supermakter, alltid enten med krig eller allianser seg imellom. Winston Smith bor i det totalitære Oceania og opplever en voksende mistillit til regjeringen. Det som begge romanene illustrerer er hvordan styresmaktene tar nytte av uvitenhet, flokkmentalitet og hjernevasking. Ifølge dem selv er det kun for å beskytte innbyggerne sine, men når man ser perspektivet til Winston og Paul er ikke dette tydelig. Protagonistenes holdninger spirer derfor til diskusjon om balansen mellom frihet og sikkerhet. 

I fordypningsemnet vil jeg bruke sekundærlitteratur for å undersøke problemstillingen og uvanlige begreper for å presist svare på den. Jeg bruker blant annet bokanmeldelser av begge bøkene, vitenskapsartikler om miljø og politiske artikler. En fremtidsdystopi illustrerer en fremtid der samfunnet eller et enkeltmenneske er i en vanskelig stilt situasjon. De blir ofte skrevet i tendens med samfunnsproblemer i samtiden. På denne måten kan man anse mange slike dystopier som advarsler til samtiden, eller tankevekkere. Begge styreformene i romanene kan defineres som totalitære. Totalitarisme blir av SNL.no definert som «politiske systemer hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet, selv den som foregår i familien.». Angiversamfunn er et begrep som betegner et samfunn der innbyggerne har svært lav terskel for å tyste til styresmaktene på både bekjente og ukjente. Det har røtter i Nazi-regimet der slik tysting var veldig utbredt. 

Nullingen av Paul Abel og 1984 er gode eksempler på dystopier. I Nullingen av Paul Abel undersøker og vektlegger Bjørn Vatne svært samtidsrelevante temaer. Som Gabriel Moro skriver i sin anmeldelse av romanen: «I Bjørn Vatnes andre roman […] går han rett inn i to av samtidens mest brennende temaer: klimakrisen og teknologisk overvåkning.» (Gabriel Moro, VG, 2018). Vatne vet at vi lever i et forbrukssamfunn, bedriver for mye forurensing og ikke er bevisste nok på hvor dette leder oss. Mistilliten til teknologiutvikling er også samtidsrelevant. Den uttrykker uro for plassen vi gir teknologi i livene våre og hvorvidt det er lurt å stole blindt på den. 

1984 ble skrevet i kjølvannet av store konflikter og radikale ideologier som tydelig inspirerte romanen. George Orwell, som egentlig var pseudonymet til engelske Eric Arthur Blair, levde nemlig under både 1. og 2. verdenskrig. Dette var en tid hvor angiversamfunn, spionasje og overdreven propaganda spredte seg verden over. Ifølge Bernt Hagtvedt, professor i statsvitenskap ved UiO, fikk Orwell oppleve disse motstridende ideologiene da han bodde i Barcelona på 30-tallet. Han hadde nemlig opprinnelig troen på et totalitært kommunistisk samfunn før han opplevde en oppvåkning. Han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær.» (Bernt Hagtvedt, Aftenposten, 2017). Derfor var romanen svært aktuell i tiden den ble skrevet i og den advarer mot at verden skal utvikle seg slik. I dagens samfunn finnes det også mange paralleller til romanen. Land som Kina har for eksempel stor statlig overvåkning, som jeg kommer nærmere inn på senere i fordypningsemnet. 

For å forstå hvorfor styresmaktene i de to romanene favoriserer sikkerhet i et samfunn må man se på motivene deres. Først og fremst står verden i Nullingen av Paul Abel i en kritisk posisjon der miljøforandringer stadig leder menneskeheten mot utryddelse. Det krevde nemlig mye før Pan-etisk forbund, også kalt Forbundet, kom til makten. Forbundet ble sett på som latterlig, noe som ble understreket gjennom et av Pauls tilbakeblikk til oppveksten. «Jeg kan gjerne gå en tur i skogen, […] men jeg trenger vel ikke å gjøre en kommunistisk hasjrøykende greie ut av det.» (s62), hadde faren til Paul svart på et spørsmål om han brydde seg om miljøet på samme måte som Forbundet. Vendepunktet hvor folk forsto alvoret og fikk sympati for dets leder, Jan Rotgers, skjedde noen år før kuppet. Ekstremvær i Nederland hadde ført til at stormdiker langs kysten kollapset. Over 30 000 mennesker mistet livet, blant annet Jan Rotgers datter. Med en slik bakgrunn appellerer Forbundet både til medfølelse og frykt, og som et av Paul Abels tankereferat ordsatte det: «Menneskenes totale utslettelse er en god unnskyldning for å innsette et diktatur» (s83). 

På den andre siden er motivet til styresmakten i 1984, Partiet, en kontrast til det av Forbundet i Nullingen av Paul Abel. Partiet og dets leder, Storebror, har nemlig ikke som mål å rette på reelle problemer. Målet er å mate befolkningen med løgn for å fremstille Partiet som redningen fra problemer som egentlig er oppspinn. For å gjøre dette følger Partiet tre slagord, som alle spiller på «dobbelttenking». Simon Flaten forklarer dette begrepet slik i en analyse av 1984: «Alle menneskene i Oceania er lært opp til å «dobbelttenke». Det vil si at man har evnen til å ha to motstridende oppfatninger samtidig og godta dem begge.». Det første slagordet lyder slik: «KRIG ER FRED» (s22). Hensikten med dette er at Partiet kan flytte fokuset fra landets lave levestandarder til en felles fiende som det føres krig mot. Slagord nummer to er slik: «FRIHET ER SLAVERI» (s22). Det betyr at hvis man følger strømmen uten å stille spørsmål blir man befridd fra fare. Partiet kommuniserer at de er den eneste utveien for et godt liv. Til sist har Partiet sitt viktigste og mest symbolske slagord: «UVITENHET ER STYRKE.» (s22) Dets betydning er at det totalitære styret fylt med løgner kun fungerer hvis folket sier fra seg evnen til å tenke kritisk og logisk. De tre slagordene blir jevnlig repetert for befolkningen som en slags beroligende messe, igjen for å opprettholde totalitarismen. 

Når den kvinnelige larven fant en vert, gikk den gjennom en oppsiktsvekkende metamorfose. […] Den overtok organismen fullstendig. Den en gang egenrådige krabben ble et instrument for sin parasitt. Ikke bare sugde Sacculina næring fra verten, den endret også hele dens egenart og væremåte. (s117)

Individualisme vektlegges i Nullingen av Paul Abel gjennom symbolikk på en måte som også resonnerer med 1984. I Nulllingen av Paul Abel blir parasitten sacculina, som livsløp er beskrevet ovenfor, brukt til dette. Parasitten symboliserer ideen om å forene alle under én idé og dermed unngå all personlighet som ikke gagner styresmakten. Verten blir utnyttet av parasitten symboliserer enkeltmenneskene som blir hjernevasket. Sacculinas livsløp blir dypere forklart flere ganger i romanen. Ved å gjøre dette understreker Bjørn Vatne hvor farlig det er for enkeltmennesket å legge fra seg kritisk tenkning og la en kollektiv bevissthet ta kontrollen. Denne analogien har som sagt også mange paralleller med styremåten til Partiet i 1984. Sannhetsdepartementet, der Winston jobber, er en del av Partiet som forfalsker og sensurerer all informasjon. Arbeidsoppgaven hans er å endre all litteratur som kan tolkes som motstridende mot det Partiet står for. «Den som kontrollerer fortiden […] kontrollerer fremtiden. […] Den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden» (Orwell, s43). Man kan se på løgnene og sensuren som parasitten Sacculina, hvor det kun sprer seg fra person til person for å spre ideologien.

På grunn av pressende miljøkrise og rask teknologiutvikling er det nødvendig å stille spørsmål om de to romanene er relevante i dag. Jeg har to grunner til at det er grunnlag for det i Norge i dag på grunn av miljøkrisen, slik som i Nullingen av Paul Abel. For det første er mange forskere overbevist om at klimapolitikken håndterer krisen for sakte. Professor innen biovitenskap, Dag Olav Hessen, er en av de akademiske kvalifiserte personene som mener dette. I et intervju med forskning.no i 2018 kom han med denne uttalelsen:

 «Vi må innse hvor kort tid vi har til rådighet og innse at kostnader ved å ta skikkelig grep nå blir veldig små i forhold til kostnader senere. Tiden er over for Kosmetisk klimapolitikk.»                     (Dag Olav Hessen, 2018, Forskning.no)

Den andre grunnen er en undersøkelse NRK gjennomførte om en inngripende håndtering av klimakrisen. Denne undersøkelsen ble utført i mai 2020 i sammenheng med koronakrisen. Undersøkelsen viste at: «47 prosent […] er villige til å gjennomføre like kraftige tiltak for å håndtere klimakrisen, som […] for å håndtere koronakrisen. 75 prosent sier at de mener klimaendringene er like eller mer alvorlig enn koronakrisen.». Koronakrisen er også relevant til de to romanene fordi nordmenn var villige til å innskrenke egen frihet på bakgrunn av informasjon de hadde fått av styresmaktene. Jeg tror derimot klimakrisen må bli veldig mye mer akutt pressende problem for at folk skal overgi friheten på samme skala som i de to romanene. Igjen, som Paul Vatne sa: «Menneskenes totale utslettelse er en god unnskyldning for å innsette et diktatur» (s83).

På den andre siden finnes det derimot flere land med likheter i styresett uten at det har med miljø å gjøre. For eksempel er Kina involvert med overvåkning, sosial kredittscore og undertrykking av sannhet. Førstnevnte, overvåkning, er utrolig fremtredende i dagens Kina. «Kina hadde ved årsskiftet (2019/2020) rundt 200 millioner overvåkningskameraer, ifølge det amerikanske selskapet Comparitec. Antallet antas å være tre ganger så høyt om to år.» (Dagsavisen, 2020, Torbjørn Færvik). Dette viser en skremmende utvikling i retning av 1984, hvor mikrofoner og kameraliknende apparater med direkte videostrøm er utbredt i hele landet. 

Andrenevnte, sosial kredittscore, er et sosialt rangeringssystem basert på handlinger du utfører. Ifølge en bacheloroppgave skrevet av NTNU-student Martine Runningshaugen, har prosjektet blitt utarbeidet og innført siden 2014. Hun skriver at scoren du har enten kan belønne deg eller straffe deg. Eksempel på belønning kan være bedre hjelp av helsesektoren, og straff kan være å bli fratatt mulighet til reise første klasse eller å ta opp lån. Dette har mange paralleller til Nullingen av Paul Abel, hvor et slikt system også er i verk. Her baseres poengsummen på hvorvidt handlingene dine er bra for miljøet eller ei. 

Den siste av Kinas likheter med romanene er undertrykkelsen av sannhet, som spesielt er fremtredende i 1984. Et eksempel er da legen Li Wenliang i desember 2019 ble arrestert for ryktespredning om et virus, et virus som nå er grunnen til en global pandemi. Et annet eksempel er da tidligere kinesiske diktator Mao hevdet at ingen sultet i Kina under hans styre på 1900-tallet. Dette førte til millioner av dødsfall som følge av sult. I 1984 er blir styret opprettholdt av slike løgner, noe Winston er klar over. «Et nummer av Times kunne ha blitt omskrevet ti-tolv ganger på grunn av endringer i politiske forhold eller feilaktige prognoser av Storebror» (s.48). 

Etter undersøkelse av viktigheten av balanse mellom frihet og sikkerhet i romanene er det nesten bare likheter. For det første har det blitt tydelig hvordan antagonistene, altså styresmaktene, rettferdiggjør totalitarisme. Pan-etisk forbund i Nullingen av Paul Abel har en rasjonell og reell grunn basert på klimakrisen. Partiet i 1984, derimot, har kun ønske om å ha full kontroll over befolkningen for å styre samfunnet nøyaktig slik de vil. For det andre vektlegger både Nullingen av Paul Abel og 1984 hvordan mangel på frihet påvirker det selvstendige og kritiske individet. Dette blir for eksempel vist gjennom gjentakelsen av den symbolske parasitten Sacculina.  Kort oppsummert illustrerer romanene balansen mellom frihet og sikkerhet som veldig viktig og viser at favorisering av sikkerhet påvirker sterksinnede individer svært negativt. 

Romanene er også svært relevante i dagens samfunn. For det første er det grunnlag for villighet til drastisk innskrenking av frihet på grunn av miljøforandringer, slik som i Nullingen av Paul Abel. Dette er på grunn av norsk dugnadsånd og det veldig reelle problemet som er miljøforandring. For det andre er det mange paralleller mellom dagens Kina og de to romanene. Kina står for mye overvåkning, som er et viktig aspekt av 1984. Deres styre har også innført en sosial kredittscore som straffer og belønner deg, i likhet med det av Nullingen av Paul Abel. Til slutt blir undertrykkelse av sannhet brukt mye for å opprettholde kontroll i Kina. Dette er med likhet til 1984, der Partiet har mange likheter i synet på sannhet. Denne relevansen til dagens samfunn, spesielt til Kina, er svært negativ. Romanene er tross alt fremtidsdystopier.

Kilder: 

Primærlitteratur: 

-          Orwell, George: 1984, Gyldendal 2. opplag 2017, originalt utgitt i 1949

-          Vatne, Bjørn: Nullingen av Paul Abel, Gyldendal pocket 2019, originalt utgitt i 2018

Sekundærlitteratur og internettkilder:

-          SNL: George Orwell (Lothe, Jakob. sist oppdatert 28.des 2020) https://snl.no/George_Orwell

-          Owlcation: The meaning of War is peace, Freedom is Slavery and Ignorance is Strength in Orwells 1984 (Frank, Natalie. Publisert 26 mar 2020) https://owlcation.com/humanities/The-Meaning-of-War-is-Peace-Freedom-is-Slavery-and-Ignorance-is-Strength-in-Orwells-1984

-          VG: Bokanmeldelse: Bjørn Vatne: «Nullingen av Paul Abel» (Moro, Gabriel Michel Vosgraff. Publisert 6. mai 2018) https://www.vg.no/rampelys/bok/i/yvnQPK/bokanmeldelse-bjoern-vatne-nullingen-av-paul-abel

-          Aftenposten: Slik ble George Orwells 1984 født. (Hagtvet, Bernt. Publisert 20. mai 2017) https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/jWjJ0/slik-ble-george-orwells-1984-foedt-bernt-hagtvet

-          NRK: Halve Norge vil være med på like inngripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen. (Krekling, David Vojislav og Fjeld, Iselin Elise. Sist oppdatert 29. juni 2020.) https://www.nrk.no/norge/halve-norge-vil-vaere-med-pa-like-inngripende-tiltak-for-a-bekjempe-klima--som-koronakrisen-1.15058385

-          Dagsavisen: Kina prøver å eksportere sitt overvåkingssamfunn (Færøvik, Torbjørn. Publisert 24. feb 2020) ((https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2020/02/24/kina-prover-a-eksportere-sitt-overvakingssamfunn/ 

-          Bacheloroppgave NTNU: Det kinesiske sosiale kredittsystemet (Runningshaugen, Martine. Publisert mai 2019). https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2609599/no.ntnu:inspera:2350712.pdf?sequence=1