Særemne om "1984" og "Fahrenheit 451"
Litterært særemne om Orwells "1984" og Bradbury sin "Fahrenheit 451".
PS! Er ungdomskoletekst ;)
Innholdsfortegnelse
Innledning og forklarende informasjon
Science Fiction – en del av Fantastisk Litteratur
Innledning og forklarende informasjon
Innledning
Science fiction er et veldig interessant tema. Det har blitt laget mange bøker og filmer innenfor dette temaet. To bøker som er veldig kjente er 1984 av George Orwell og Fahrenheit 451 av Ray Bradbury. Det er disse to bøkene særemnet mitt handler om.
I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg Science Fiction, sammenlikne bøkene, fortelle om temaet i bøkene, forklare begreper, og fortelle litt om forfatterne.
Science Fiction – en del av Fantastisk Litteratur
Fantastisk litteratur
Science fiction er sjangeren begge bøkene ligger innenfor. Science Fiction tilhører den litterære sjangeren ”Fantastisk Litteratur”. Science fiction er en undersjanger av «Fantastisk Litteratur». Noe som er viktig å få fram er at science fiction ikke er det samme som Fantasy men at Science Fiction og Fantasy er undersjangre av ”Fantastisk Litteratur”. Når vi snakker om Fantastisk Litteratur er det ofte på tre måter: Fantasy, Skrekklitteratur og Science Fiction.
Noe av det som kjennetegner Fantsysjangeren er at det er en handling som foregår i en annen verden, ofte med magiske vesner, og der det er helt normalt med overnaturlige evner som magi. Både Narnia og Ringenes herre var og er veldig populære fantasybøker. I bøkene lager forfatterne sin egen verden. Som vi ser i Narnia og Ringenes Herre går forfatterne tilbake i tid hvor det meste skjer med sverd og pil og bue. Det er veldig mye som fascinerer oss med Den Fantastiske Litteraturen. Den er populær hos både de yngre og de eldre. Det er ofte en person, eller en liten gruppe med personer som er helter i bøkene. Mange syntes det er fascinerende å lese om eller se filmer med helter som redder verden.
Noe av det som er interessant med ”Den Fantastiske Sjangeren” er at den er så omfattende, og i tillegg er det mange forskjellige historier. På den måten blir det veldig populært siden man kan lese om så mye forskjellig. Man finner nesten uansett noe man vil lese.
Science Fiction
Science Fiction er engelsk for «vitenskapsdiktning» eller «vitenskapsfantasi». Begrepet ble aller først brukt av den amerikanske redaktøren Hugo Gernsback. Vi finner verk fra så tidlig som 1500–tallet som kan kalles Science Fiction.
Når det gjelder tid går Science Fiction ofte i motsatt retningenen i forhold til Fantasy. I Science Fiction er det som oftest en fortelling om fremtiden eller om en fremtidsvisjon. Forfattere innenfor Science Fiction prøver ofte å hinte til noe negativt som er i ferd med å skje. I noen bøker prøver forfatteren å vise hva som kan skje hvis man fortsetter med det negative. Ved å ta frem et aktuelt problem, og gjøre det problemet stort i fremtiden er en måte de prøver å skremme oss litt på ved å vise hva som kan skje.
Science Fiction finnes i veldig mange former. Star Wars og Star Trek er to kjente filmer innenfor Science Fiction sjangeren. De handler om stjernekrig mellom det gode og det onde. En annen type Science Fiction er bøker som 1984 og Fahrenheit. I disse bøkene blir det skrevet om et mulig samfunn som ikke fungerer.
Mange folk liker også å lese gamle bøker som for eksempel 1984 (som kom ut i 1949). Den ble skrevet rett etter 2. Verdenskrig, og tar likevel for seg mange ting som også er aktuelle i dag. Da den kom ut var det ingen som trodde noe sånt kunne skje. Mye av det Orwell skrev om skjedde jo selvfølgelig ikke, men hvis man tenker over det har en del av det han skrev faktisk skjedd. På den måten blir gamle bøker aktuelle i vår tid.
Marxismen à Kommunismen
Ordet kommunisme kommer av det latinske ordet ”communism” som betyr felles. Mye av ideologien går ut på at alle skal ha det så likt som mulig. Kommunismen er gammel og man regner med at den har eksistert så lenge det fantes klassesamfunn. Det ligger litt i ordet hva klassesamfunn er, men det går ut på at samfunnet er delt inn i forskjellige klasser som for eksempel underklassen, middelklassen og overklassen. Selve ordet kommunisme ble først brukt av Thomas More i boken «Utopia» i 1516.
Kommunismen er ofte omtalt som en type sosialisme og var en etterfølger av marxismen. Marxismen kommer fra Karl Marx som man regner med grunnla den moderne sosialismen. Karl Marx levde i Tyskland på 1800-tallet. Store ledere som Vladimir Lenin og Josef Stalin har blitt påvirket av Karl Marx og Marxismen.
Kommunismen er en politisk ideologi hvor privat eiendomsrett er opphevet. Det blir oftest brukt «planøkonomi». Det går ut på at staten styrer produksjonen av varer, hva prisen skal være, og hvem som produserer hva. Dette er motsetningen til kapitalismen. Der blir det brukt markedsøkonomi, som går ut på at markedet blir styrt etter forespørselen av en vare. Det vil si at kvalitet på varene har mer å si, siden det er etterspørselen på varene som styrer produksjonen og prisene. Det eneste problemet er at bedriftene kan gå konkurs. Bedrifter kan ikke gå konkurs når det er planøkonomi. I tillegg er alle i kommunistiske samfunn sikret arbeid, men man kan bli plassert hvor som helst i en hvilken som helst fabrikk. Et slagord som beskriver kommunismen er: «yt etter evne, få etter behov». Det som ligger i dette begrepet er at man skal jobbe så hardt man kan, og at man skal få det man trenger. Dette prinsippet gjør at det ikke blir noe forskjell på folk. Et problem med dette kan være at man mister motivasjon for å jobbe hardere når man ikke tjener noe mer på det. Dette problemet er mye av grunnlaget for Kapitalismen sin markedsøkonomi hvor man blir belønnet etter hvor hardt man står på.
De landene som er mest kjent for kommunistisk styre er Sovjetunionen og Kina. Kommunismen bygger på at det skal være én leder med all makt. En av de mest kjente lederene innenfor kommunismen var Stalin i Sovjetunionen gjennom 1. og 2. verdenskrig.
Nasjonalsosialismen – ett mørkt kapitel i Europas historie
I tiden etter 2. Verdenskrig tok nasjonalsosialismen over i Tyskland. Denne ideologien bygger på at det er én rase (den ariske/germanske rasen) som er mye bedre enn alle de andre. Staten skal være en militærstat, som vil si at den bygger opp en stor militærstyrke. Adolf Hitler bygde seg opp under nasjonalsosialismen og i 1933 ble han valgt til Rikskansler (som var lederen for regjeringen). I 1934 ble han også Fører, hvor han til slutt endte opp med all makt. Nazismen var en forkortelse for Nasjonalsosialismen slik som den ble brukt i Tyskland på 1930-1940-tallet. De personene som er tillhengere av nazismen blir kalt nazister. Nasjonalsosialismen bygger også på samme prinsipp som Sovjetunionen med planøkonomi. For å klare dette mente Nazistene at de måtte fjerne «skadelige elementer» som for eksempel personer som har mentale sykdommer. Det ble laget egne konsentrasjonsleirer hvor man regner med at omkring 6 millioner jøder, Sigøynere og andre ”undermennesker” ble gasset i hjel. Nasjonalsosialismen hadde også totalt forbud mot religionsutøvelse.
Fascismen
Ideologien bygger på mye av det samme som Nasjonalismen. Nasjonalismen bygger på prinsipper om et felleskap hvor befolkningen har samme språk og kultur. Så de valgte å dele inn nasjonen hovedsaklig etter rase, språk og kultur. Fascistene var ”antikommunister”. Hovedmålet var å samle nasjonen og forsvare seg mot ytre fiender. Fascismen vokste fram i Italia etter 1. Verdenskrig. Fascismen bygger også på at det skal være én leder med all makt. I 1922 kom Mussolini til makten i Italia og ble valgt til statsminister. Han valgte å ikke bekjempe religionen siden store deler av befolkningen var Katolikker.
Valg av bøker
I boka 1984 har Orwell delt opp verden i 3 deler. Oseania (som består av: det Amerikanske kontinentet, Storbritannia, og Australia) Eurasia (det som var Sovjetunionen pluss resten av Europa, unntatt Storbritannia) og Østasia (som består av de fleste landene i Asia som Japan og Kina). I Oseania er det kun ett parti, og det heter INGSOC, men gjennom boka kjenner vi det best som «Partiet». Andre politiske partier er ikke lov. Handlingen foregår i Oseania (i London). Vi følger historien gjennom Winston Smith ved å lese om hva han gjør, tenker og føler om verden rundt seg. Grunnen til at Orwell kalte boken 1984 var fordi han snudde om på de bakerste tallene i året 1948 som var det året han skrev boken.
Handlingen
Winston jobber i Det Ytre Partiet. Samfunnet er delt inn i «Det Indre Parti» (som er lederne i partiet, overklassen), Det Ytre Partiet (som er mer de vanlige folkene som jobber for partiet, mellomklassen) og Proletarene (som er den største delen av befolkingen, ca 85 %, underklassen). Proletarene er de vanlige folkene (arbeiderklassen) som ikke har noen andre eiendeler unntatt sin egen arbeidskraft. Storebror er den personen som styrer alt. Storebror er overalt, og er lederen og «ansiktet» til partiet. Winston jobber i Sannhetministeriet hvor han endrer historien slik «Store Bror» vil ha den. Historien blir skrevet om slik at folket tror at det er Partiet som har skapt hele historien. På den måten styrer Partiet fortiden, nåtiden og fremtiden siden de kan gjøre om historien uten at noen kan protestere. Dobbeltenkning er ordet som brukes om dette. Dobbeltenkning er at man har to motstridende oppfatninger av en ting, og allikevel godtar begge to. Et eksempel på dette er: «2+2=5». Dette kommer Winston tilbake til gjentatte ganger i boken. En forklaring på dobbeltenkning er å godta nettopp at 2+2=5 hvis det er det partiet sier. Det er dette Winston ikke klarer, han klarer ikke å dobbeltenke.
I boken møter han en jente som heter Julia. Men det er ulovlig å ha «kjæreste», å ha sex og få barn. Det er kun lov hvis det er godkjent av partiet og at barnet blir oppdratt av partiet og i dets lære. De møtes ofte i hemmelighet, og har ideer om små ting de kan gjøre mot partiet. Det sies at det gode aldri varer evig, så til slutt blir de oppdaget av partiet. Noe Winston vet er at når en person først blir tatt av partiet, er den personen borte for godt. All informasjon om personen blir slettet som om han aldri har eksistert. Begge to blir tatt av Partiet og blir satt i «fengsel» og torturert i det som ironisk nok heter «Kjærlighetsministeriet». De blir torturert så mye at de fortalte ting de aldri hadde trodd de kom til å fortelle. Torturen er en lang prosess som varer helt til Partiet vet at de er helt ødelagt inni seg. Winston får også vite at Partiet har holdt øye med han hele tiden og at de viste om dagboken. Målet er å få dem til å Dobbeltenke. Prosessen ender når personen «elsker Storebror».
Tema i Orwell’s 1984
Temaet i 1984 er overvåkning for å vise hvordan samfunnet kan bli om man fortsetter med noe galt. I 1984 fortelles det om et samfunn med én regjering som styrer hele «riket». Det skal være så likt som mulig i middelklassen. Det kan trekkes mange paralleller mellom dette og kommunismen. Da 1984 kom ut nektet selvfølgelig lederen i sovjetunionen (Nikita Krusjtsjov) for at dette var om kommunismen. Orwell har nok sett en del på hvordan samfunnet rundt han var da han skrev bøkene. I boka 1984 er det «lik partiet og vis det, eller ikke lik partiet og skjul det». Den største delen av befolkningen godtar partiet, men det finnes som sagt noen motstandere. Et av uttrykkene som blir brukt når det gjelder overvåkning er «Big Brother». Det betyr storebror, og handler om at du blir overvåket hele tiden. «Big Brother is watching you» (storebror ser deg) er et av ordtakene til partiet. På den måten blir folk hele tiden påminnet om at de blir overvåket. Utrykket «Big Brother» ble aller første gang brukt av George Orwell.
I Fahrenheit 451 følger vi livet til Guy Montag. Han jobber som brannmann. Det som er spesielt med å være brannmann er at man ikke lenger slokker branner. Som brannmann tenner man på branner. Hovedoppgaven er å brenne bøker. Bøker er forbudt, og folk er nesten redde for det som står i dem. Grunnen til at boka heter Fahrenheit 451 er fordi det er ved denne temperaturen papir antennes.
Handling
Guy Montag bor sammen med sin kone Mildred. Montag jobber som brannmann, de lever et bra liv, og har 3 ”TV-vegger”. En dag når Montag er ute på jobb og skal brenne et hus gjør han noe som er ulovlig, han begynner nemlig å tenke. Når han ser damen som står igjen i huset etter at de har tent på begynner han å lure på hvorfor han brenner bøker, så han tar med seg en bok hjem. Han begynner å lese og forteller kona si om hva han gjør og har gjort. Mildred blir redd for hva som kan skje hvis de tar vare på bøker, så hun begynner å gå imot sin mann. Montag møter en annen mann som også tenker og leser bøker. Han heter Faber. De møtes i hemmelighet og skaffer bøker. Beatty som er lederen for brannmennene begynner å få en mistanke om hva som er på ferde.
Brannmennene, inkludert Montag dro ut på et nytt oppdrag da alarmen ringte. Da brannbilen stoppet utenfor Montag sitt hus skjønnte Montag hva som har skjedd. I samme øyeblikk skjønner også Mildred hva Montag har gjort så hun reiser fra han. Nå står Montag alene og blir nødt til å begå mord, for så å dra ut på flukt. Montag får hjelp av Faber til å komme seg videre på flukten siden han er ettersøkt. Han klarer å komme seg ut av byen. Når han er på flukt møter han en gruppe med flere personer som er tillhengere av bøker. Den eneste forskjellen er at de ikke tar vare på bøker hvis de skaffer dem. De leser bøkene, husker dem og så brenner de dem for ikke å bli oppdaget. Dette er den eneste motstanden de kan gjøre, men på den måten klarer de å bevare historien.
Tema i Fahrenheit 451
Temaet i Fahrenheit 451 er «brenning av bøker», som her betyr å fjerne historien. Jeg tror at en av grunnene til at Ray Bradbury skrev om brenning av bøker var for å vise hvordan et samfunn ikke burde bli. Under 2. Verdenskrig brente eksempelvis Hitler bøker. Han ville utrydde jødene sin historie. I Fahrenheit 451 har Bradbury dratt det så langt at folk i hele verden syntes det er normalt uten bøker. Folket er nesten redde for bøkene, bare de ser en bok kaster de den inn i en egen ”bokbrenner”. I tillegg skriver han om hvordan folk blir uten bøker, når de bare sitter inne og ser på TV. I denne boken har folk hele vegger som egne TV-skjermer. Det Bradbury antagelig prøver å få fram i boka er at et samfunn uten bøker ikke fungerer. Hva kommer til å skje etter en stund når folk hverken kan lese eller skrive? Jo, man blir sittende foran TV-en, hvor de som styrer landet kan sende hva de vil og få folk til å tro det de vil.
Sammenlikning
Fahrenheit og 1984 er 2 bøker som har vært aktuelle helt siden de ble skrevet og man er forsatt uenige om hvordan man skal forstå dem. De er Science Fiction bøker som beskriver en mulig fremtid. Begge bøkene vil fortelle om noe som er helt galt og som man ikke kan fortsette med. For eksempel i Fahrenheit 451: Hva vil det egentlig si å brenne bøker? Siden historien ble skrevet ned i bøker blir historien utryddet hvis man fjerner bøkene. Hva var grunnen til at Ray Bradbury skrev om dette? En mulig grunn var Hitler. Han prøvde å hinte om hvordan et mulig samfunn uten bøker ville blitt. Det samme gjelder også litt i boken 1984, bare at der ble ikke bøkene brent, de ble skrevet om og historien ble endret. Det Orwell skriver om har vært veldig mye diskutert. Det er mange som sier at boken beskrev en militærbalanse etter andre verdenskrig mellom de 3 supermakter: Oseania, Eurasia og Sørasia. Etter krigen nektet Sovjet for at denne boken var om kommunismen, men at den var om vestmaktene. Den politiske ideologien i boken likner likevel mest på kommunismen. Ett eksempel er at det er ett parti og en leder som bestemmer alt. I tillegg skal alle ha det så likt som mulig. En annen måte å tolke boka på er at krigen mellom supermaktene bare ble skapt for å skape frykt i landet og gjøre folk redde. Hvis Partiet sa at de nettopp hadde vunnet et slag ville folket bli enda mer oppslukt av Partiet. Det ble aldri nevnt noe om nederlag, så det ble aldri et spørsmål heller.
I begge romanene er det forbudt med bøker. I Fahrenheit kommer det mer frem hvor utenkelig folk syntes det er med bøker. I 1984 er det begrenset hvilke bøker det er lov til å lese. For eksempel er ikke dagbøker lov. I boken 1984 lager Winston seg en egen dagbok som han gjemmer godt. Han skriver ned sine egne tanker om hva han mener om samfunnet. I boken 1984 kommer det mer frem at det ikke skal være lov å tenke egne tanker og på den måten blir dagbøker forbudt.
Fahrenheit 451 og 1984 likner på hverandre siden begge er dystopiske bøker. Det vil si at «samfunnet bryter sammen, ingenting lykkes eller at drømmen om det bedre samfunn mislykkes» altså det motsatte av utopi. Utopi er en «lykketilstand» i et samfunn. Både utopi og dystopi blir brukt av forfattere innenfor Science Fiction sjangeren.
Biografi
Eric Arthur Blair (Goerge Orwell)
Eric Arthur Blair ble født 25. juni 1903 i Motihari, Bengal i India. Han er mest kjent under navnet George Orwell. Da han var ett år ble han tatt med til England av sin mor (Ida Mabel Blair). Da han var 5 år startet han på en Anglikansk førskole som hans yngere søster hadde gått på tidligere. Etter 2 år ble han anbefalt av rektoren så han startet på Cyprian's school med ett stipend som gjorde at foreldrene bare måtte betale halvparten av det det egentlig ville ha kostet. Her klarte han å få flere forskjellige stipender, og til slutt endte han opp på Eton. Eton er en Engelsk privatskole. Skolen ble bygget allerede på 1400 tallet. Fram til 1700 tallet var skolen bare for begavede elever, men etter hvert ble det populært blant de rike familiene å sende barna sine dit. Skolen er fortsatt veldig populær den dag i dag, og veldig begavede elever kan få dekket skolepenger via stipender. Man regner med at vanlige elever må betale rundt 23 000 pund per år. Skolen er for gutter mellom 13 og 18 år (altså ungdomsskole og videregående).
Orwell har senere skrevet mange bøker, noen av de aller mest kjente er Animal Farm (Kamerat Napoleon på norsk), som handler om dyr på en gård. Det spesielle med dyrene er at de kan prate sammen. Etter hvert lager de en plan som går ut på å avsette eieren, for å skape et anarki. Et anarki er en ideologi som ikke har noen leder, hvor man må klare seg selv. I tillegg har Orwell skrevet 1984, som har skapt enda flere diskusjoner og regnes som den mest kjente boka han skrev. Han skrev den ferdig i 1948, men ble ikke utgitt før i 1949. Dette var kun ett år før han døde 21. januar 1950.
Ray Douglas Bradbury
Ray Douglas Bradbury ble født 22. august i 1920 i Illinois i USA. Han skriver bøker innenfor den Fantastiske Sjangeren. Mest grøssere og Science Fiction bøker. Siden 1934 har han bodd i Los Angeles. Fahrenheit 451 er den første boka Bradbury skrev. Den ble publisert i 1953 og er den mest kjente boka hans. I 2004 tok Ray Bradury i mot ”National medal of arts” av president Bush. Bradbury begynner å bli gammel og i år fyller han 90 år!
Konklusjon
Det er veldig mange måter å tolke bøkene på. Jeg tror ikke at det er meningen å bevise at Kommunismen, Nazismen og Facismen ikke fungerer i boken 1984. Men at Orwell vil ha frem at et samfunn med én leder som har all makt ikke fungerer. Det er antakelig dette han prøver å vise i boka. Selv om det er veldig lett å si at boka ble skrevet for å bevise at disse ideologiene ikke fungerer, men det er ikke det han mener. Han sa selv at boka ikke var ment som motstand mot disse ideologiene, men en forklaring på hvordan et samfunn ville blitt hvis noen endte opp med all makt. Dette var det Orwell sa: «Hver linje av seriøs tekst jeg har skrevet siden 1936 har blitt skrevet direkte eller indirekte, mot totalitarisme og for demokratisk sosialisme, slik jeg forstår den». Ordet totalitarisme ble første gang brukt av Mussolini. Totalitarisme kan beskrives som diktatur, hvor de som styrer landet vil ha mest mulig makt over (befolkningen og landet).
Jeg mener også at Ray Bradbury vil få frem at et samfunn uten bøker ikke vil fungere. Det er dette han beskriver i Fahrenheit 451. Han vil få frem at ingen samfunn vil fungere om hele befolkningen sitter foran TV-skjermen. Når bøkene forsvinner, forsvinner også kunnskapen om å kunne lese og skrive.
Realitykonseptet ”Big Brother” kom etter boken 1984. Det var John De Mol fra Nederland som brukte Orwell’s ”Big Brother” til å lage et realitykonsept. Det ble først vist i Nederland 1999, og ble senere kopiert av 70 andre land. Det kom til Norge i 2001. Konseptet går ut på at et antall deltaker samles i et hus i opptil fire måneder. Det blir stemt ut en deltaker hver uke til man står igjen med én vinner.
Bøkene jeg har lest er og har vært veldig aktuelle helt siden de kom ut. En del av problemene i bøkene kan man trekke paralleller til i dagsaktuelle temaer. Takket være at det var ytringsfrihet der forfatterne skrev bøkene ble disse bøkene trykket. I dag har vi problemer med akkurat dette. Et aktuelt tema er karikaturtegningene av Mohammed. Tegningene krenker tilhengere av en stor religion. Jeg mener at ytringsfriheten bør brukes til å uttrykke ting som Orwell og Bradbury gjorde, isteden for å bruke den som unnskyldning og si «jeg kan trykke disse bildene hvis jeg vil siden jeg har ytringsfrihet».
Det som kanskje er mest aktuelt den dag i dag når det gjelder boken 1984 er overvåkning. Da boken 1984 kom ut, var det så å si ingen som trodde på at noe sånt kunne skje. I dag er boken på mange måter mer aktuell enn noen gang. Orwell beskrev overvåkning, og mye av det samme skjer i dag. Noe som kom fram i slutten av boken er at man blir overvåket på de steder man minst kan tenke seg. I dag kan man nesten ikke gjøre noen ting uten å bli filmet eller bli registrert. Kredittkort, bomringer, mobiltelefoner og overvåknigskameraer er eksempler på hvordan vi blir registrert hver dag. I det siste har det vært spørsmål om man skal få tilgang til det enkeltes individ sine datamaskiner, for å finne ut av hva de gjør på internett. Jeg tror ikke dette er løsningen på problemet. Man har jo tillgang på så mye annet når det gjelder overvåkning, så hvorfor må man akkurat ha tilgang til det enkelte individer sine datamaskiner?
Argumentene som blir brukt for dette er at man kan komme seg inn på terrorister og forbrytere sine PC-er og dermed hindre noen av deres aksjoner, men dette fører også til at man får tilgang til alle personer sine private PC-er til alle tider. Dette gjør dermed at hver enkelt person blir enda mer overvåket og får mindre frihet. Hvis dette dras så langt som i bøkene 1984 of Fahrenheit 451 kan man styre enkeltpersonenes liv. Er det slik vi vil ha det?
Det er veldig viktig med bøker som de jeg har lest. De bevisstgjør oss på hvordan et samfunn kan bli hvis det går for langt. Det gjør at man selv begynner å tenke og lager egne ideer om hvordan man tror at samfunnet kan bli. For å kunne forstå disse bøkene må man tenke over hva det er man leser og stille seg spørsmål mens man leser. For eksempel: Hvor stor eller hvor liten forskjell er det på boka og virkeligheten?
- Så med all den overvåkningen vi har i dag er kanskje ikke Orwell sitt samfunn i 1984 så fjernt allikevel?
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst