Innholdsfortegnelse

 

Forord

 

Problemstilling

 

Salme ved reisens slutt

Titanic som symbol

 

Kort litterær analyse av romanen

 

Psykoanalytisk metode

Jason og Davids historie

Periode

Barndommen

Jeg-driften

Seksualdriften

Oppsummering

 

Blinkende lykter

Filmens oppbygning

Miljø, humor og normer

 

Torkild og Peters historie

Psykoanalyse

Barndommen

Jeg-driften

Seksualdriften

 

Konklusjon og avsluttende sammenligning

 

Kilder

 

 

Forord

 

Min interesse for psykologi har alltid vært stor da min far er psykiater og har fortalt meg om psykologiske sammenhenger siden jeg var helt liten. I den senere tid har jeg også selv lest noen psykologi bøker. Bla skolens ”psykologi a.” og Sigmund Freuds teorier. Da vi selv kunne velge særemne var det naturlig at jeg valgte denne bok og film som kunne brukes i psykologisk sammenheng.

 

Da jeg leste boken ”Salme ved reisens slutt” og et år senere så filmen ”Blinkende Lykter” bemerkede jeg helt fra begynnelsen at de inneholdt noen psykologisk interessante aspekter.

 

Det har vært vanskelig å få øye på alle de små mekanismer i boken, men jeg har lest Jasons og Davids historie flere gange og gjort meg mange notater til og i boken. Jeg fikk også faren min til å lese boken slik at han kunne diskutere boken med meg. Dette har hjulpet meg og har løftet oppgaven syntes jeg.

 

Arbeidet med boken har til tider føltes uoverkommelig, men jeg har brukt litt tid hver dag på den. Hele vinterferien gikk praktisk talt også til den. Alene det å prøve å skrive ned noe som er så komplisert er veldig vanskelig. Det hender at man må sitte veldig lenge med bare en enkelt setning og snu og vende på den for å få den til å danne mening. Enkelte ganger har jeg måtte ta noen valg av tolkning. Dette har kanskje gjort at det enkelte steder kan virke som at jeg drar litt bastante konklusjoner. Men hele tiden prøver jeg å underbygge dem.

 

Tilslutt vil jeg gjerne takke mine nærmeste som har kommet med innspill og ideer.

 

 

Problemstilling

I denne særoppgave vil jeg analysere ”Salme ved reisens slutt” av Erik Fosnes Hansen. Denne analysen vil foregå på to plan.

1): Først og frem vil jeg prøve å lage en psykoanalyse av 2 av de 7 personene som vi møter.

 2): Som det andre vil jeg lage en kort analysere av boken på et litterært plan.

 På samme måte vil jeg psykoanalysere i hovedsak 2 (Torkild og Peter) av de 4 personer vi møter i ”Blinkende Lykter.” Jeg vil også se litt på hvilke virkemidler regissøren har brukt.

 

Som parallell til ”Salme ved reisens slutt” har jeg valgt den danske filmen ”Blinkende lykter” som er en actionkomedie fra år 2000.

 

Manuskript og instruktør av "Blinkende lykter" er Anders Thomas Jensen som er det nye håpet innen dansk film. Denne film er hans debut som filmregissør,- men han har allerede vunnet en Oscar for kortfilmen ”Valgaften,” og medvirket i en rekke danske suksesser som bl.a. ”Mifunes siste sang” og ”I Kina spiser de hund.” Kjente skuespillere som er med er: Søren Pilmark, Mads Mikkelsen, Ulrich Thomsen, Iben Hjejle mfl. Filmen blei en stor suksess (spesielt blant unge) og blei kåret til årets danske film år 2000. 

Jeg vil belyse at "Blinkende lykter" har mange likheter med ”Salme ved reisens slutt”

 

Erik Fosness Hansen forfatter av ”Salme ved reisens slutt” er født i 1965 i New York, men oppvokst i Oslo. Han debuterte i 1985 med middelalderromanen Falketårnet (som jeg også har lest) som ble godt mottatt av så vel publikum som kritikken. Boken er senere blitt oversatt til tre språk, og innbrakte forfatteren Scheibler-prisen for 1988. ”Salme ved reisens slutt” er hans andre bok. ”Salme ved reisens slutt” utkom 1990 og var en roman som blei rost i skyene da den utkom. Den fikk et stort publikum og blei oversatt til en rekke språk: tysk, italiensk, spansk, engelsk, dansk, svensk mfl. Boken er på 470 sider.

 

 

Titanic som symbol

Titanics forlis i Atlanterhavet natten 15. april 1912 har i ettertid blitt betraktet som så mye mer enn en tragisk ulykke. Tiltroen til vitenskapen var på den tiden stor, og optimismen for vitneskapens fremtid var enda større. Skipet som ikke kunne synke og skulle slå alle rekorder var derfor et symbol på de teknologiske fremskritt som var gjort og som kom menneskeligheten til gode. Titanic er derfor et brudd i tiden og den stadig økende optimisme. Titanic er i ettertid blitt brukt som symbol på menneskets utilstrekkelighet i forhold til naturkrefter, både innen litteratur og film.

 

 

Kort litterær analyse av romanen.

Boken er inndelt slik at den forteller livdshistorien til 7 personer i 4 lange kapiteler. Hvert kapittel innledes av en tone og et sitat til hvert kapitel. Sitatene er hentet fra forskjellige steder: første mosebok, Dantes guddommelige komedie og en gammel wienervise. Sitatene er ganske så åpenlyse som for eksempel wienervalsen (”ach du lieber Augustin”) til David. Mens tonenes budskap er mer uklart. De danner en skala og er kanskje en form for ”musikalsk inndeling” av kapitler.

 

Titanic er egentlig bare rammefortellingen eller samlingspunktet. Det sentrale i boken er ikke Titanic men, hvordan barndommen og vanskelighetene til personene har utartet seg før de mønstrer Titanic. På den måten forteller det oss kanskje hvorfor personene handler som de gjør når Titanic går ned.

 

De 7 personene følger vi fra de tilfeldig møtes på en jernbanestasjon til de spiller sin siste melodi på Titanic. Som jeg ser det, ønsker forfatteren å beskrive hele Europa og de ulike samfunnslag, ideer og brytningsfaktorer som vokste fram på den tid. Derfor lar han personene komme fra alle de store byene i Europa: St. Petersburg, Dublin, London, Roma, Paris og Wien.

 

Romanen har en tradisjonell fortellerstil der vi befinner oss i nåtid og deretter ser bakover på det som har skjedd (retrospektiv teknikk.) Men sjangeren hopper litt: det er 4 vanlige kapitler men også et brev som er mer novellistisk preget. Dette brevet er også veldig symbolsk og må tolkes. Noe som vi ikke finner igjen i de andre kapitlene. Plassen som er blitt tildelt de ulike karakterene er meget forskjellig. De er 7 men to av dem har knapt nok sine egne replikker, mens Jason Coward er den som er blitt tildelt mest plass. Han er på en måte derfor hovedpersonen også fordi det er han som styrer gruppen og bestemmer at de skal spille den siste melodi, en grand finale.

 

Men felles for musikantene er at de har en problemfylt fortid. Musikantene er av ulike grunner alle havnet ”i samme båt” som alminnelige (sitat:) ”vulgære taffelmusikkanter.”

 

Jeg vil i denne oppgave prøve å analysere kapitlene med Jason Coward og David Bleierstern. Etterpå setter jeg Jason og David i et psykoanalytisk lys. Ut fra denne analysen vil jeg prøve å vise at handlingsmønstre som umiddelbart kan virke tilfeldige, ofte er avhengige av tidligere episoder. Altså psykologiske prosesser.   

 

 

Psykoanalytisk metode

Hamsun var veldig opptatt av å skildre komplekse personer og kritiserte de tidligere forfatterne deriblant Ibsen for å kategorisere mennesker på en unyansert måte. Det er kanskje feil å si Ibsen ikke hadde nyanserte personligheter i stykkene sine, men kritikken førte nok til at den periodes forfattere blei mer bevisst om dette. Derfor er det interessant å se hvordan en moderne forfatter karakteriserer sine personer.

 

Jeg vil gå ut fra Freuds psykoanalyse da denne er mest anerkjent og brukt. I denne innledning vil jeg vektlegge de metodene som man mest umiddelbart finner igjen hos personene. Freud har en tredeling av sinnet:

id (underbevisstheten),

ego (det beviste jeg),

super ego (det kontrollerende del.)

 

De tre strukturene virker samtidig. I starten av livet er det særlig id som er dominerende, og id blir styrt av lystprinsipper. F. eks når et barn ser en bløtkake som står på et bord, og får lyst til å smake, da går han/hun bort og smaker. Vi ser at id ønsker en umiddelbar tilfredsstillelse av de behovene eller drifter som viser seg. Id vurderer ikke evt. konsekvenser. Samtidig er det viktig med id fordi det er vår drivkraft til handling.

 

Etter hvert vil omgivelsene reagere, dette vil føre til at individet er nødt til å tilpasse atferden sin til de kravene som gjelder. Det er da ego som trer i funksjon ifølge Freud. Vi sier at ego følger realitetsprinsippet. Ego blir utviklet når barnet forstår at behov og lyster ikke alltid kan bli tilfredstilt der og da. F eks vil barnet som vil ha bløtkake spørre en voksen om lov eller se om det er noen som ser på. Vi ser at ego styrer id. Barnet må følge realiteten (lover) derav navnet realitetsprinsippet.

 

Etter hvert blir ytre krav avløst av indre krav. Freud sier at kravene er blitt internalisert. Det betyr at de har blitt individets egne og derfor en del av individets personlighet. Det er denne delen som heter superego. Superego vurderer handlingene, ønskene og tankene våre. F eks vil det ikke ha noen innvirkning på barnet med bløtkaken om noen ser han/henne fordi superego forteller hvordan han/hun skal handle. Hvis superego brytes resulterer det i dårlig samvittighet. Superego representerer menneskets ideal.

Fig1

 

I boken står egoets forsvarsmekanismer meget sentralt. Som tidligere nevnt er egoet i stadig konflikt med id for å motarbeide evt. drifter/lyster. Måten egoet motarbeider id på kalles forsvarsmekanismer. Jeg vil nå gå nærmere inn på noen av disse forsvarsmekanismer: I fortrengning blir uakseptable forestillinger og impulser aktivt utstengt fra bevisstheten. Men fortrengninger kan svekkes slik at det ”ubevist” trenger gjennom til bevisstheten og vil da oppleves som angst. Hvis man ”glemmer” med vilje kalles det undertrykking. En annen forsvarsmekanisme er kompensering og sublimering. Kompensering er når man forsøker å utrykke impulser på en mer sosial akseptert form. Dette kan for eksempel være i form av ekspresjonistisk kunst.

 

Freud klassifiserte også de grunnleggende drifter: Seksualdriften, dødedriften og jeg-driften. Seksualdriften er behov for erotisk tilfredsstillelse, mens jeg-driften er det narssasistiske behovet for bekreftelse og anerkjennelse.

 

Psykoanalytikere har også pekt på oppveksten som den viktigste periode i et menneskets liv. Det er her man bygger opp sin egen identitet, og prøver å bli et selvstendig menneske som er både likt og ulikt sine omgivelser. Det er viktig å vokse opp i omgivelser som man kan identifisere seg med. Hvis man vokser opp på tvers av behov og følelser kan det resultere i at man må undertrykke sitt id.

 

Jason og Davids historie

Jason Coward er kappelmester. Han vokser opp i London. Når Jasen er 10, reiser foreldrene til India der faren jobber som lege i 4 år. Et halvt år før at de skal hjem dør foreldrene av en ukjent epidemi. Etter denne hendelse fortsetter han livet sitt i sorg og på jakt etter sin identitet og et mål med livet.

 

David er annen fiolinist og yngst i gruppen. Han kommer fra en jødisk familie i Wien. Han flykter fra byen da kjæresten hans Sofia velger en skuespiller Max Janner som er både eldre og har høyere sosial status. David latterliggjør seg totalt da han gjør et siste forsøk på å få tilbake kjæresten sin. Han truer Max med en pistol foran øynene på Sofia. Han skyter i taket før han flykter fra byen.

 

Periode    

Perioden som Erik F. Hansen har valgt er meget sentral. Det er et såkalt paradigmeskifte. Dette er en periode som er preget av store omveltninger. Vitenskapen gjorde stadig nye oppdagelser som førte til forandring i alt fra industri til verdinormer. David og Jason mister tidlig gudstroen men på hver sin måte. Jason velger vitenskapen og Darwin utviklingsteori i stedet for bibelens skapelsesberetning. På den måten bryter han også med morens idealer. David fravelger kirken pga Marxismen som sier at kirken undertrykker mennesket. Sammen med Sofia er han sterk, og kan ha sterke meninger som bryter med barndomsideal/familiens ideal. Men når Sofia går fra han står han helt alene. Ingen gudstro, ingen familie og ingen kjæreste. Alle disse omveltninger og endring av verdier og normer mener jeg fører til at de ikke har noe klart å identifisere seg med. På den måten står det ikke klart for dem hvilke mål de med livet. Samtidig blir barndommen forkastet pga naivitet i bl.a. gudstroen.

 

Barndommen  

Barndommen er veldig betydningsfull for personlighetens utvikling. Jasons barndom er på grensen til det idylliske. Faren lærer han mye naturvitenskap mens moren er opptatt av at han lærer å spille fiolin som en motvekt til all vitenskapen. Foreldrenes død blir derfor veldig traumatisk for Jason. Når han får beskjeden resulterer det i at han klorer seg selv til blods og nyter at det brenner i solen. Den psykiske smerte blir for stor, id klarer ikke å bære denne ”byrde.” Ego dominerer, og han overfører på den måten psykisk smerte til en fysisk smerte for å takle den psykiske smerten eller kanskje å virkeliggjøre smerten. For at Jason skal kunne fungere som menneske må han bli kvitt sorgen. Dette gjør han ved å fortrenge foreldrene. Dette kommer først tydelig til uttrykk når foreldrenes eiendeler skal fordeles eller selges. Han viser ingen interesse for tingene. Den eneste gangen han er i tvil er når faren teleskop kommer frem. Men han nekter å ha sett det og vil ikke beholde det. Senere velger han å ødelegge brev og bilder fra foreldrene. Og gullklokken fra faren som gir han følelsen av trygghet velger han også å kaste. Vi kan altså se at han ikke ønsker noe som kan minne han om sin vonde fortid. Det eneste unntak han gjør er moren billedbibel.

 

Billedbilen har flere funksjoner. Det at han velger å beholde billedbibelen og ikke teleskopet, tyder på at velger det føleleserne fremfor naturvitenskapen. Det at han velger bibelen kan også bety at han har større tilknytning til moren, kanskje pga. det såkalte ødipus kompleks? Billedbibelen inneholder både gode og vonde hendelser. Men følelsesmessige aspektene i livet har en større betydning enn de teoretiske. Syndfloden gjør et sterkt inntrykk på ham. Kanskje fordi han ser hvor vond verden kan være. Noe som han opplever flere ganger senere. Morens innflytelse ser vi også idet at det siste han gjør er å spille Handels Largo som moren har lært ham.

 

Et annet tegn på fortrengning er forholdet hans til brevene som han får fra foreldrene. Brevene er undertegnet men han leser bare ”Din-”, navnene til foreldrene er utelatt. Dette tyder på at ego ikke kan takle det tomrom som er etter foreldrene. Allikevel er selve minnene fra barndommen ikke så smertefulle og er dessuten viktig for ham for at han kan skape seg en identitet og ikke være helt historieløs.

 

For David virker det også som om at barndommen trygg og idyllisk. For han spiller familien en mindre og mindre rolle. Det eneste interessante er kanskje at han ikke selv river seg løs fra foreldrene gjennom et pubertetsopprør, men at foreldrene sier at han etter sitt sommerleier opphold må ilegge seg al straff selv. Men Davids kjæreste Sofia Melchior sin barndom er interessant. Sofia mister sin far i ung alder og det virker som om at skuespilleren Max Jænner overtar farsrollen. Det antydes at Max forgrep seg på Sofia da hun var i 12 års alderen. Det kan virke som at som om at Sofia har en form for ødipalt forhold til Max. For jenter heter det elektraforhold. Dette gjør at selv om Sofia er voksen så har Max en stor makt over henne. Dette er vel noe som både fascinerer og skremmer henne.

 

Jeg-driften

Etter foreldrenes død blir det bestemt at Jasons onkel Chadwick skal være hans verge. Men Jason klarer aldri å føle seg hjemme på prestegården. Han finner ikke noe som interesser han på gården og ingen som han gjenkjenner seg selv i. Mangelen på bekreftelse i barndommen fra andre fører til at Jason får problemer. Han må enten endre seg og sin identitet for å få bekreftelse, eller han må eller leve i strid med sine omgivelser.

 

Både i billedbibelen og i et lite dikt om guden Shiva finner Jason noe som symboliserer både det onde og det gode. Dette er kanskje slik Jason opplever livet sitt. Når han endelig tror at han har noe trygt å støtte seg til, da snur det gode til noe som er vondt.

 

Blandingen av fortrengte minner og mangelen på en identitet fører til at han er fremmedgjort overfor seg selv. Han velger å reise rundt og spille ”vulgær taffelmusikk” for på den måten beskytte seg selv for å knytte seg til noe, men også skape sin identitet.

 

Til å begynne med handler Jason som det blir forventet av ham og følger i faren fotspor, idet han begynner å studere medisin. Men etter hvert gjør han opprør mot forelderautoriteten og ender opp med å bli kastet ut av universitet etter en makaber episode på patologiasalen. Når venner av familien forsøker å få ham inn igjen nekter Jason. Slik gjør han et endelig brudd med barndommen og kan derfor fortrenge den fult ut. Det virker som han er svært fornøyd med bruddet. Når det blir sakt at han er svært ulik sin far smiler han lykkelig. Etter denne episode styrer han livet i helt andre retninger enn om han hadde følt foreldrenes autoritet over seg.

 

Jason beskytter som sakt seg selv ved ikke å la mennesker komme for tett inn på seg. I sin egen verden er han også relativt trygg. Det eneste som truer han nå er de fortrengte minner som kan komme gjennom til bevisstheten. Dette skjer i tiden på universitetet. Jason er plaget av periode vist raseri og vonde drømmer. Disse drømmer er usammenhengende bilder som ikke betyr noe for han men som fyller ham med angst og redsel. Det tyder på at de fortrengte minner er i ferd med å trenge gjennom til ego. Dette vil som nevnt i innledningen føles som angst.

 

Seksualdriften

For både Jason og David fører erotikk til tap, noe som de prøver å kompensere for. For Jason ender det korte forhold med Mary til nok et tap av noen han bryr seg om. Mary er den eneste person som han klarer å identifisere seg med etter at han har mistet sine foreldre, men da hun blir gravid med hans barn drukner hun seg. Han får følelsen av at de som kommer nær ham forsvinner. Derfor velger han å distansere seg fra folk. Ubevisst vet han nok også at han ikke klarer å takle nok et tap og må derfor skjerme seg. Dette vises ved de tilfellene han søker tilfredsstillelse for sine seksuelle drifter. Istedenfor et personlig forhold til en kvinne velger han prostituerte.

 

David opplever også at han mister den han elsker. Men David føler nok mer svik enn tap. Sofia velger som sakt Max Jænner framfor David. Det er dette som er Davids store tragedie. Davids bestevenn sammenligner David med Goetes Werther som tok sitt eget liv fordi han ikke fikk den han elsket. Dette peker fram til at det vil bli en form for oppgjør. David tar ikke sitt eget liv men legger alle sine negative følelser over på Max. Han bestemmer seg for å skyte Max men klarer ikke å gjennomføre planen. Det ender med at David blir kastet ut og utmyket foran øynene på Sofia.

 

På denne måten får både Jason og David en knekk pga de erotiske drifter. De blir ikke anerkjent av den de elsker høyest og ender derfor opp med et negativt selvbilde.

 

De får ikke tilfredstilt jeg-driften, og redselen for å bli skuffet igjen hindrer dem i å få tilfredstilt seksualdriften. Dermed står de kun igjen med dødsdriften.

 

Oppsummering

I denne delen har jeg tatt for meg Erik Fosnes Hansens roman ”Salme ved reisens slutt” i bruk av psykoanalyse. Jeg har konsentrert meg om de to personene Jason Coward og David Bleiersten. Hovedvekt har vært på historien om Jason fordi dette er det største og mest detaljerte kapittelet. Jeg har sett på hvordan deres handlinger er styrt av psykologiske prosesser, og forsøkt å vise at de to personene med røtter i barndommen har en rekke likheter.

 

Både Jason og David får en delvis svekket livsdrift etter at de mister personer som står dem nære. Tapene blir vanskelige å takle og det fører til at id deres krever at de skaper en distanse til omverden, for at en slik skuffelse ikke skal kunne gjenta seg. Jasons avstandstagning blir psykologisk idet han trekker seg inn i seg selv og blir utilnærmelig. David lar det bli en fysisk distanse mellom seg og det smertefulle. For å kunne fortsette livene sine og finne sin egen identitet, er de nødt til å kompensere for og glemme de tapene de har opplevd. Dermed settes flere psykologiske prosesser i gang. De to mest gjennomgående er fortrengning og sublimering.

 

Deres oppvest faller i en tid sammen med det som er blitt kalt paradigmeskiftet på begynnelsen av forrige århundre. Denne verdikrise underbygger og forsterker de psykologiske krisene til Jason og David. Løsrivelsen fra foreldrene blir også smertefullt idet de ikke selv tar initiativet til den. Jason mister foreldrene, mens David retter seg etter farens bestemmelse om at han begynner å bli voksen og deretter må ta de viktige avgjørelsene selv.

 

Forholdet til kvinner ender i tap, i sin søken etter ny anerkjennelse og identitet, ender de begge opp med å søke tilflukt i musikken. Musikken blir for dem begge et utrykk for sublimering og det er kun gjennom musikken de får styrket livsdriften. Seksualdriften har ført til tap og skyldfølelse og har medført svekket livsdrift. Dermed har kun de kun dødsdriften igjen utenom musikken. Derfor velger de å gå under sammen med Titanic, fordi de ikke lenger har noe annet enn musikken å kjempe for.

 

 

Blinkende lykter

Filmen i korte trekk: Med 4 millioner kroner i en koffert og en bag fylt med skytevåpen, er de fire småkriminelle barndomsvennene Torkild, kokain fikserte Peter, skyteglade Arne og den evig spisende Stefan på vei sydover, til en ny og bedre tilværelse i Barcelona.

Men....pengene er stjålet, Peter blør kraftig fra et skudd sår og bilen bryter sammen allerede i Jylland.
Løsningen er å gå i skjul på en nedlagt kro, og gjøre seg så lite bemerket som mulig. Problemet er bare, at de har vanskelig for å holde en slik lav profil...

 

Filmens oppbygning

Filmen innledes på en voldsom måte. Dette gjør at man blir engasjert i filmen i løpet av kort tid. Person galleriet blir presentert ganske så tidlig i filmen på en fest. Hver enkelt person har spesielle særtrekk noe som gjør at man lett assosierer navnet med bestemte karaktertrekk. På mange måter er det mer typer enn sammensatte personligheter som skildres. Midt under festen kommer deres ”boss” inn. Han skal symbolisere det truende og onde. Han gir Torkild et nytt oppdrag der han skal stjele et pengeskap fra en gresk ambassadør. De blir oppdaget og Peter blir skutt. Allikevel bestemmer de seg for å beholde pengene og reise til Barcalona. Men de kommer ikke så lengre enn til sønder Jylland der Torkild (lederen av gruppen) forelsker seg i en liten nedlagt kro. Her slår de seg ned og de beinharde guttene forandrer seg langsom til relativt normale mennesker. Men faren for å bli oppdaget ligger hele tiden på lur. Filmen når også sitt klimaks når de faktisk blir oppdaget og oppgjøret mellom de gode og onde utvikler seg til et dramatisk skytedrama. ”Blinkende lykter” er skrevet med retrospektiv teknikk. Vi følger hovedpersonene i deres handling, men i løpet av filmen kommer en surrealistisk scene fra hver av de fire sin barndom som viser til hvorfor den enkelte person er blitt som han er blitt. F. eks har den skytegalen Arne vært utsatt for en vådeskudds ulykke. Og Torkilds trang til å få sitt eget rom førte også til en tragedie, men lysten til å ha ”sitt eget sted” er ikke blitt mindre og derfor kjøper han den nedlagte kro. Trådene samles helt til slutt da de fire skjebner samles tilslutt i fortellingen. De fire gutter som alle er flyttet fra hjemmet, møtes tilfeldig på en togstasjon (det samme utgangspunkt som Erik F. Hansen bruker for sine musikere) der de blir venner eller kanskje en ny familie.

 

Felles for de flashbacks som vises er et rundt vindu dette spiller en sentral rolle. Jeg vil ta for meg dette vindu når jeg konkluderer.

 

Miljø, humor og normer

Hovedpersonene fremstår som psykopater. Dette forklares umiddelbart av det miljø, de lever i. Et hardt belastet og kriminelt miljø vil ofte sette sine spor på personligheten. Personene i dette miljø handler uten å tenke på konsekvensene av sine handlinger. De fire hovedpersonene står og venter på smuglervarer. Den polske sjåføren er forsinket og man merker at Torkild er tydelig irritert over dette. Når endelig sjåføren kommer viser det seg at han har medbrakt 32 000 kartonger med grønn Look isteden for Prince. Arne og Peter går amok pga dette og begynner å sparke og slå denne forsvarsløse polakk. Kameraet er vinklet slik at man ikke ser polakken. Episoden blir så absurd og grenseoverskridende at man kun kan finne det morsomt. Denne form for humor er blitt mer og mer brukt i moderne film. Jeg tviler på at en slik atferd vil kunne eksistere i det virkelige liv, men det hjelper instruktøren til å fremstille personligheten til personen på. Handlingen blir selvfølgelig også mer spennende. Helte rollen er også snudd på hode, i ”blinkende lykter.” Det er svindleren, narkomanen, voldsmannen og den småkriminelle som er heltene. Alt det negative som de foretar seg blir også bortforklart med en vanskelig barndom og man syntes litt synd på dem. Dette at det ligger noe mer bak konfliktene enn bare pene damer og mange millioner dollar gjør kanskje at denne filmen ikke er som så mange dårlige amerikanske action komedier.

 

 

Torkild og Peters historie

Torkild bor i et lite hus med sin mor og far. Huset er så lite at Torkild må dele soverom med sine foreldre. Torkild er i tenåra og har et sterkt ønske om å få sitt eget rom.

 

Faren er overopptatt av et epletre og han bruker al sin fritid på det. Endelig bærer treet frukt (3 epler) og både faren og til dels moren er lykkelig pga dette. Torkild er mer opptatt av å få sitt eget rom og tar de 3 epler for å få sitt eget rom. Denne handling resulterer i at faren henger i epletreet. Torkild går fra hjemmet. Han fortsettet livet sitt i jakten på noe som er hans eget.

 

Peter blir tatt i å røyke med en ven. Peter vet at faren er en sterk motstander av røyking. Faren blei som gutt, tatt i å røyke av faren sin og straffen var da å bli innelåst med en sigareske. Han måtte røyke alle sammen før han slapp ut.

 

Peter må derfor gjennomgå den samme straffen for at han ikke skal røyke igjen. Han nekter å gjennomføre straffen. Han blir sittende i skapet sitt under bursdagen sin men får et kakestykke brakt inn. En dag får faren et hjerte stopp og moren åpner skapet slik at Peter kan flykte. Vi møter ham igjen som voksen der han er blitt narkoman.  

 

Psykoanalyse

Vi bruker samme metode som nevnt under ”Salme ved reisens slutt.” Vi ser på den måten at en traumatisk barndom stempler dem for resten av livet. Samlingspunktet for personene er slik som i ”Salme ved reisens slutt” ulike traumer i barndommen.

 

”Blinkende lykter” er ikke like realistisk som ”Salme ved reisens slutt” men ”Blinkende lykter” er mye mer åpenlys i sin psykologiske framstilling av personene. Personene fremstår mer som typer i ”Blinkende lykter” og ikke som kompliserte mennesker. I ”Blinkende lykter” blir derfor enklere å forklare handlingsmønsteret.   

 

Barndommen

Barndommen er meget sentral for utviklingen av personene. Torkilds barndom fremstår umiddelbart som idyllisk. Det blir filmet på en flaggstang med et dansk flagg som symboliserer den typiske mellomklassen. Som tidligere nevnt har epletreet en stor betydning. For faren er treet noe hellig. Epletreet kan også lett assosiere med edens hage. Torkild bryter reglene og blir forvist fra paradiset. Tallet 3 går også igjen som i eventyr og fargene er blå og mørke. Farens dype snorking gir en dyp grunntone. Dette skaper en litt uhyggelig stemning og gjør det hele litt surrealistisk.

 

Peters barndom virker mer streng, nesten militantisk. Peter tar tapet av faren med et smil og det virker derfor som om at han hater faren mer, enn han liker ham. Farens straff og måte å være på fører til at Peter velger en livdsstil som er stikk imot farens. Dette gjør han både fordi hans superego ikke kan akseptere farens idealer samtidig som han fortrenger lettere ved ikke å opptre som faren.

 

Felles for dem alle er at de er i tenåra og prøver ut nye ting som de ikke har lov til. Dette gjør de for å bli mer selvstendige samtidig som at de skaper seg en identitet. For dem alle fører deres grensetøyning til en tragedie. Jeg vil analysere dette nærmere når jeg går inn på jeg-driftene.

 

Jeg-driften

Det mislykkede tenårs opprør; Verken Torkild eller Peter klarer å gjennomføre et normalt tenår opprør. Torkilds far er for svak og Peters far er for sterk. Dette gjør at de tør å gjøre opprør og på den måten utvikle sin identitet. Allikevel bryter de fullstendig med familien. De stopper da mer eller mindre i sin psykiske utvikling. Samtidig fortrenger de den tragedie de har vært utsatt for. Ifølge filmen vil id bli så belastet at hendelsen vil prege personens identitet i stor grad. Samtidig kan man si at det blir en form for drift.

 

Samholdet og normene i gruppen gjør at de ikke trenger å fortrenge sin fortid. Alle er litt spesielle allikevel respekterer de hverandre. På den måten får de sine narsissistiske drifter dekket. De blir derfor en form for familie som hjelper hverandre. Men det går klart fram i flere scener at de ikke kan fungere i andre miljøer. F. Eks er det en episode der Stefans kjæreste bestemmer at ”gjengen” skal blåse egg. Torkild klarer ikke å blåse egget fordi det ikke er prikket hul på det. Torkild blir mer og mer rød i hode. Samtidig sitter kjæresten og flirer over hendelsen. Tilslutt knuses egget i hendene på ham og han mister kontrollen over seg selv og sender kjæresten i bakken med et knyttneveslag. Denne scene viser at de er livredd for å miste status og derfor ikke bli bekreftet.

 

Men når de flytter på landet opplever de at de kan forene drømmene og identiteten deres med livet som foregår der. Den skyteglade Arne finner ut at våpen ikke bare kan brukes som maktsymbol, men også til å jakte i skogen med. Peter blir innelåst til han er rus fri. I stedet blir han mer eller mindre alkoholisert i sin søken etter den riktige kulde en øl skal ha; den såkalte ”jorddybden.” Torkild klarer også plutselig å få oppfylt sin barnedrøm om å få sitt eget sted.

 

De får derfor gjenopplevd sine traumatiske episoder men nå i helt andre rammer. Dette gjør at de gradvis blir mer og mer normale mennesker.

 

Seksualdriften

I filmen er det bare Torkild og Stefan som har et forhold til en kvinne. Men det er Stefan som det betyr mest for. På en måte ønsker han å etablere seg med henne, men på den andre siden vil det være å bryte med gjengen som er hans familie. Når kjæresten sier at hun er gravid og at de skal giftes går Stefan i panikk og bryter med henne. Dette gjør han fordi han er redd for å etablere en familie som er like mislykket som hans egen. 

 

 

Konklusjon og avsluttende sammenligning

Når man tilslutt kort oppsummerer og sammenligner romanen med filmen ser vi mange likheter:

 

I ”Salme ved reisens slutt” begynner hvert kapitel med en tone som danner en skala. På samme måte indikerer et rundt vindu som er firedelt starten på historien/tragedien til personene i ”Blinkende lykter.” Jeg tror, at dette er med til å fortelle seeren, at det er et tilbakeblikk men vinduet kan også indikere andre ting. Jeg tror, at de fire ”kakestykkene” som vinduet danner symboliserer de fire skjebner. Enkeltvis har de ingen styrke eller gjennomslagskraft, men samlet danner de et hjul som har mulighet for å rulle. De hjelper, støtter og utfyller hverandre. Ideen med filmen blir derfor når man har noen å støtte da kan man overkomme det meste. I ”Salme ved reisens slutt” finner vi også mange symboler som for eksempel Titanic. Symbolbruk er altså et viktig hjelpemiddel i både romanen og i filmen.

 

Når vi ser på oppbygningen av romanen og filmen ser vi at historiene til personene er det sentrale og det er disse som inndeler romanen og filmen. Sted og miljø er derfor bare rammen og ikke det sentrale i historien. Filmen og romanen bruker begge retrospektiv teknikk.

 

Både i filmen og boken har det vært mulig å utføre en psykoanalyse.

 

Utgangspunktet for personene i filmen og boken er en tragedie. Denne tragedie preger personens identitet for resten av livet.

 

Personene reagerer på meget forskjellig måte pga. den periode som de er født inni. Reaksjonene er mye mer aggressive i filmen enn romanen.  

 

Blinkende lykter viser sammenhengen mellom barndom og senere handling i det voksen liv på en åpenlys måte. Romanen ønsker også å vise dette, men gjør det på en mye mer tildekket måte. Vi ser, at forfatterne bevist eller ubevisst lar personene handle i overensstemmelse med Freuds teorier.

 

For at karakterene skal kunne finne sin identitet må de ta følelsesmessige sjanser, men det er vanskelig, fordi de ikke tåler flere nederlag. For å unngå flere nederlag skjermer de seg følelsesmessigt fra omverdenen. Men de har en rekke forskjellige måter å skjerme seg på. Disse metoder strekker seg fra rusmisbruk til musikk.

 

Personene har vanskelig ved å finne en kvinnelig partner pga veldig lite selvtillit.  

 

Både filmen og romanen mener at det er langt viktigere å få de psykologiske behov tilfredstilt fremfor de fysiologiske.   

 

Når jeg nå legger sammen og konkluderer er det interessant å se, at selv om det er så stor umiddelbar forskjell både sjangermessig og periodemessig, så ser vi at menneske sinnet følger de samme rammene uansett om vi levde for hundre år siden eller nå.

 

 

Kilder

 

Bøker:

Psykologi A, Utvikling og Personlighet, av Peik Gjøsund og Roar Huseby

 

Analytisk psykologisk leksikon, av Andrew Samuels, Bani Shorter og Fred Plaut

 

Salme ved reisens slutt, Erik f. Hansen

 

Nettsider:

http://home18.inet.tele.dk/doerum/angstpj.html

 

Pluss en del andre uten så stor tilknytning

 

Film:

Blinkende lykter

 

Intervju med Mikkel Hermann