Når jeg valgte hva jeg skulle ha om i særemnet var det naturlig for meg at det ble et forfatterstudium ettersom jeg elsker å lese romaner. I de siste par årene er det tre forfattere som jeg har lest mye av – Lars Saabye Christensen, Henning Mankell og Joanna K. Rowling. Ettersom jeg holdt på å lese en Lars Saabye Christensen-bok da jeg fikk høre om særemnet, ble det naturlig å ta for seg hans forfatterskap.

Det som først fikk meg til å åpne øynene for Lars Saabye Christensen var all omtalen han fikk i media etter den prisbelønte boken Halvbroren. Jeg måtte da lese boken for å finne ut om jeg synes den var så bra som kritikerne skulle ha den til å være. Det var den pluss enda litt til. Jeg ble med en gang revet med og elsket hans måte å skrive på. Jeg ble bitt av basillen og ville lese mer.

I denne oppgaven skal jeg ta for meg to av hans bøker. Det er romanene Beatles, som ble gitt ut i 1984, og hans siste bok Maskeblomstfamilien, som ble utgitt i 2003. Disse bøkene tar begge for seg hvordan det er å vokse opp i Oslo, men det er én stor forskjell – den sistnevnte boken er en forvridd, mørk og ubehagelig bok.

Problemstillingen min:

Hvilke likheter og ulikheter finner jeg i bøkene Beatles og Maskeblomstfamilien av forfatteren Lars Saabye Christensen med tanke på hovedpersoner, skrivemåte, språk, miljø og tid?

Jeg har tenkt til å legge opp foredraget mitt som en presentasjon ved hjelp av Power Point. Dette for å gjøre det enklere for medelevene mine å følge med. Jeg kommer først til å presentere boken Beatles, for deretter å presentere Maskeblomstfamilien. Når begge bøkene er presentert vil jeg ta for meg sammenlikningen av de to bøkene – likheter og ulikheter.

• Oppvekstroman fra årene 1965 – 1972.
• Ikke noe bestemt tema eller handling.
• Rød tråd à samholdet i gjengen og utviklingen av enkeltpersonene.

Handling:

• Ungdomsgjeng på fire gutter.
• Sammen om alt og skal aldri skilles.
• Blir eldre à Glir fra hverandre
• Fellesnevner à Fortida
• Strekker seg over 7 år.

Hovedpersonen:

• Sammensatt karakter.
• Sympatisk
• Klossete og rotete (spesielt når det gjelder jenter).
• Vinner leseren sin sympati.
• ”Den snublende helt”

Miljø:

• Ungdomsmiljø
• Frogner og Oslo omegn.
• Musikk (Beatles)
• Ungdomsopprør
• Fester
• Jenter
• Eksperimentering med rusmidler

Språk og skrivemåte:

• Fortellende, muntlig tone.
• Fylt med humor.
• Lys og glad bok.
• Historien blir skrevet av hovedpersonen.
• Ufullstendige setninger og fragment.
• Mye direkte tale.
• Flere sosiolekter (Oslo vest - østkant - arbeiderklassen).
• Disp.: Hovedpersonen ser tilbake og forteller om ungdomstida si kronologisk.

• Oppvekstroman
• Ikke noe bestemt tema eller handling.
• Rød tråd à guttens utvikling og hvordan han lager sin egen undergang.

Handling:

• Strekker seg over fem år.
• 60-tallet.
• Faren tok selvmord.
• Moren trekker seg tilbake fra verden.
• Adrian (hovedpersonen) er annerledes skapt og faller utenfor alle kategorier og skremmer omgivelsene sine.
• Han gjør det folk forventer at han ikke skal gjøre.
• En liten jente – Emilie – er også utenfor fellesskapet, men en dag forsvinner hun – uten at noen vet hva som har skjedd.
• Skam og identitet er sentrale temaer.

Hovedpersonen:

• Han vet verken hvem han er eller hva han er.
• Utenfor fellesskapet.
• Ond men samtidig fascinerende.
• Vi holder med ham helt til vi får vite hva han har gjort og hvorfor han forteller oss denne historien.
• Ikke sympatisk.
• Eier ikke skam.
• Tvekjønnet?
• Selvdestruktiv.
• Sviktet barn.
• Møter sin egen undergang med åpne øyne.

Miljø:

• Oslos vestkant.
• Ungdomsmiljø.
• Skole.
• Teater.

Språk og skrivemåte:

• Preget av korte setninger.
• Språket er poetisk og bevegende.
• Stramt komponert.
• Full av symboler og språklige bilder.
• Bruker den greske tragedien om Oidipus som en parallell til denne fortellingen.
• Holder hovedpersonen navnløs helt til tredje siste side.
• Forfatteren hentyder mye, men stopper halvveis slik at vi må tolke resten.
• Mye blir sagt indirekte, eks. ”Emilie sover ikke” istedenfor ”Emilie er død”.
• Veksler mellom direkte tale og tankereferat (handlingsreferat).
• Historien blir skrevet av hovedpersonen.
• Mørk og forferdelig bok.
• Disp.: Hopper i tid – frampek/ tilbakeblikk. Vi får også flere valgmuligheter av forfatteren om hvilken historie vi vil lese.

Moral:

Ta ansvar for egne handlinger og vit at alt vi gjør berører andre mennesker.

• Begge er oppvekstromaner uten noe bestemt tema eller handling.
• Bøkene forteller om utviklingen til hovedpersonene over en lengre periode.
• Beatles er en lys bok, mens Maskeblomstfamilien er en mørk bok.
• Tematikken, bymiljøet og tidsepoken er den samme.
• I Beatles får vi vite alt til hver minste detalje, som er en sterk kontrast til Maskeblomstfamilien der det meste blir holdt skjult.
• Beatles er preget av sentimentalitet og nostalgi, noe Maskeblomstfamilien er blottet for.
• Begge hovedpersonene er ungdommer som har til felles at de liker å la håret vokse, men der stopper likheten.
• Hovedpersonen i Maskeblomstfamilien er utenfor fellesskapet, mens hovedpersonen i Beatles er ”en av gutta i gjengen”.
• Begge bøkene er skrevet av hovedpersonen.
• Handlingen i Maskeblomstfamilien hopper i tid, mens handlingen i Beatles går kronologisk.

Etter min mening er både Beatles og Maskeblomstfamilien helt fantastiske bøker. Jeg har hatt mange gode lesestunder. Den første er en bok du er glad når du leser, mens den andre boken er litt sjokkerende. Jeg har faktisk ikke lest en slik bok før. Jeg ble skremt over hovedpersonen og det han gjorde. Det var så langt fra min verden som man kan få det til å bli.