På 1800-tallet bestemte den russiske tsaren at Tsjetsjenia var en del av Russland. Tsjetsjenia nektet å underlegge seg tsaren. Som respons kom russiske soldater og brente ned skogene deres, drikkevannet ble forgiftet, avlingene ødelagt og menn, kvinner og barn ble hensynsløst drept. I 1817 innvanderte russerne Kaukasus. Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten deres Imam Sjamil ble tatt til fange i 1859. Før den tid hadde mangfoldige tsjetsjenere blitt deportert til Tyrkia.

Like etter den russiske revolusjonen i 1917 dannet flere stater i Kaukasus en uavhengig føderasjon og erklærte at de var uavhengige fra Sovjetunionen. I borgerkrigen som fulgte valgte Tsjetsjenia å stole på Lenin som hadde lovet de undertrykte nasjonene frihet og selvstendighet. Men isteden tvang han tsjetsjetnske bønder inn i kollektivbruk og moskeene deres ble brent. De som drømte om frihet ble forfulgt og drept.

Under den andre verdenskrig måtte de kjempe mot Hitler og Stalin på samme tid. I 1944 ble de stappet inn i godstog og deportert til Sibir og Kasakhstan fordi Stalin mente at de samarbeidet med Nazi-Tyskland. Ifølge sovjetiske arkiver ble 387 229 mennesker deportert, stort flere var det ikke på den tiden. Iskalde vintre, tyfus og sult drepte over 100 000 tsjetsjenere.

Først etter Stalins død i 1957 fikk de komme tilbake til hjemlandet sitt. Da måtte de kjøpe tilbake eiendommene sine fra sovjeterne som hadde overtatt jobbene deres, flyttet inn i husene deres og begynt å stjele oljen deres. Tsjetsjenia som republikk var fremdeles underlagt Sovjetunionen.

I 1991 ble Sovjetunionen oppløst og Tsjetsjenia erklærte uavhengighet fra Russland og utnevnte Dsjakhar Dudajev til sin president. De neste årene støttet Russland flere kuppforsøk mot den nye presidenten. Fra 1994 til 1996 herjet den første tsjetsjenske krig. Russiske styrker erobret hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev en uavbrutt geriljavirksomhet fra fjellene, og en demoralisert russisk hær måtte trekke seg ut i 1996-. Da hadde Russland undertegnet en fredsavtale som ga Tsjetsjenia et omfattende selvstyre, men ikke fullkommen selvstendighet. Tsjetsjenia hadde nesten selvstendigheten i sikte, men da en av de store tsjetsjenke motstandsbevegelsene angrep Dagestan uten tillatelse fra den tsjetsjenske presidenten så fikk Russland en ny grunn til å innvandere landet på nytt.

Den andre tsjetsjenske krig begynte i august 1999 og sluttet i 2002. I 1999 raste det flere boligblokker i Russland og rundt 130 personer ble drept. Daværende president Vladmir Putin sa det var tsjetsjenske terrorister som sto bak og russiske soldater rykket inn i Tsjetsjenia enda en gang.

I 2002 satte russerne inn lojale styresmakter i Groznyj. Fra 2003 har tsjetsjenerne for det meste brukt geriljateknikk og terrorhandlinger. Blant de mest kjente terroraskjonene deres er gisseltakingen ved en skole i Beslan der nærmere 1200 mennesker ble tatt som gisler. Flere av gislene døde da russiske spesialstyrker stormet skolen.

I 2003 ble det avholdt "folkeavstemning" i Tsjetsjenia. En ny regional grunnlov erklærte at Tsjetsjenia var en separatist-republikk i Russland. Denne folkeavstemningen var en like stor farse som "valget" av Akhmad Kadyrov som president i oktober 2003. Akhmad Kadyrov ble drept av en bombe under en russisk militærparade i Groznyj i 2004. Hans sønn Ramzan Kadyrov ble president og fungerende statminister i 2007.

I hundrevis av år har russerne sett på tsjetsjenerne ikke bare med skepsis og nedlatenhet men med forakt, og de har blitt behandlet deretter. Tsjetsjenerne har alltid nektet å underkaste seg hverken det russiske tsarveldet, Sovjetunionens kommunistdiktatur og dagens russiske regime.

For den vestlige verden fremstår Tsjetsjenia som et arnested for islamistisk terror, og dagens Tsjetsjenia er langt på vei et voldelig anarki. For de fattige tsjetsjenerne er russerne overgripere og okkupanter mens de betrakter seg selv som frihetskjempere. Tsjetsjenia historie har alltid skimret som et forvrengt bilde av alt som har skjedd deres mektige nabo.

I dag har det tsjetsjenkse samfunnet i stor grad gått i oppløsning som demokrati og stat. De moderate kreftene sliter med å vinne verdens oppmerksomhet og sympati. Er tsjetsjenerne hensynsløse overgripere og terrorister eller er de idealister som kjemper en nærmest håpløs kamp for uavhengighet og løsrivelse fra Russland.