Innledning:

Tittelen på filmen er Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street som ble produsert i 2007 av den kjente regissøren Tim Burton. Han er kjent for utallige filmer og blir sett på som en pioner innen film og regi. Den filmen han er mest kjent for er ironisk nok ikke hans produksjon, men det var han som skrev og jobbet med denne. Filmen ble kalt: The Nightmare Before Christmas og ble en kjempe hit. Den brukte kun dukker, kitt og stockmotion for å lage karakterer og bevegelser. Stockmotion vil si at de tar et bilde, så flytter på karakteren, tar et nytt bilde og så flytter på karakteren igjen. Dette gjentas helt til bevegelsen blir flytende. Dette er det Tim burton er mest kjent for. Han gjorde det samme omtrent 10 år seinere med en ny film han kalte: A corps bride. Denne ble også en stor suksess. I årene som fulgte hadde Tim mange flere store filmer som Edward Saksehånd og Charlie og sjokoladefabrikken. Sweeney Todd ble filmet i USA/Storbritannia og hadde et budsjett på 50 000 dollar. Filmen har mange særegne trekk. Det kan gå under sjangeren thriller siden det er et spenningsladd mord plott i filmen og det kan gå under sjangeren musikal på grunn av at karakterene ofte bryter ut i følelsesladd sang hvor de forklarer sin fortid, sine problemer eller hva de vil gjøre. Filmen er faktisk basert på en broadway musikal

 

De mest kjente skuespillerne som var med i denne filmen er:

 

Johnny Depp som Sweeney Todd – mest kjent blant ungdommen fra filmen Pirates of the caribbean.

Helena Boham Carter som Fru Lovett – mest kjent blant ungdommen fra filmen Harry Potter.

Alan Rickman som Dommer Turpin – mest kjent blant ungdommen fra filmen Harry Potter.

Timothy Spall som Rettsbud Bamford – mest kjent blant ungdommen fra filmen Harry Potter.

Sacha Baron Cohen som Adolfo Pirelli – Mest kjent blant ungdommen fra filmen Borat.

Jamie Campbell Bower som Anthony – Mest kjent fra filmen Harry potter/Twilight  

 

(Som du kanskje ser er det mange Harry potter stjerner med i Sweeney Todd. Dette var noe av det første jeg reagerte på når jeg så denne filmen)  

 

Karakterer og forhold:

Herr Sweeney Todd er en mann med sterke følelser. Blikkene hans gjenspeiler som regel Lidenskap, Galskap, sinne og åndsfraværenhet. Vi får nesten aldri se virkelig glede fra han, bare noen diabolske smil i blant. Han er en middels høy man Ganske vanlig klesstil for sin tid (gamasjer, vest og frakk.) Sweeney har svart hår og et sterkt tydelig gråskjær på høyreside. Han er blek med sterke ansiktuttrykk.

 

Dommer Turpin også kjent som skurken i historien, er en eldre mann muligens i 60 årene med grått hår, stor nese og fine herreklær, han går ofte med nesen i sky og forakter alle som ser på sin datter. Generelt er hans sans for lov og orden ikke dypere enn hva han kan tjene på situasjonen.

 

Fru Lovett er Sweeney’s medvirkende og har en utrolig besettelse av han. Hun er nesten like diabolsk som Sweeney. Lovett er ei tynn ikke spesielt høy dame med lurvete mørkt hår og klær som passer til. Hun har et bløtt hjerte for unge gutter og vil egentlig bare slå seg til ro og klare seg økonomisk.

 

Anthony er en ung seiler gutt rundt 18, med mørkt blondt hår, gamle dårlige klær og store fortenner som enda har mye og lære, han er naiv og full av energi det var han som kom til London sammen med Sweeney.

 

Rettsbud Bamford er en kort, tjukk fæl rottelignende mann med enorme tenner og et dvaskt ansikt. Han har tydelig vis nok med penger og jobber under dommer Trupin som hans høyre hånd, Han er like ond som han er stygg.

 

Adolfo Pirelli er en annen frisør som har blitt kjent over hele London som den beste av de beste. Han gir seg ut for å være italiensk og går i trange fargerike klær som kan minne om en matador. Han er høy, bredskuldret og har en utrolig tett sleik. Selvsikker er ut til å være hans motto.

 

Tombias Ragg også kalt Toby er en liten gutt ikke eldre enn 10 år som jobber for herr Adolfo som hans assistent. Han er uskyldig som gutter flest og gjør bare som de eldre ber han om. Toby er mager, har fattige klær og mørkt kort hår. Når det skal være sagt er han flittig og overaskende smart for sin alder.

 

Johanna som er datteren til Sweeney Todd men er adopter av dommer Turpin. Hun er en ung vakker jente rundt 15 med blondt langt hår, blek hud og en nydelig sangstemme. Anthony forelsker seg in henne og gjør alt for å få henne.

 

Mange karakterer utvikler seg igjennom filmen, men jeg vil ikke si at det er mye. Sweeney viser gradvis mer og mer av sin galskap. I starten virker det som om det kan være håp for han men etter hvert blir det tydelig at alt han vil ha er hevn, uansett hvor mange muligheter han får til å starte sitt liv på nytt.

 

Fru Lovett blir dratt med i Sweeney’s nedgående spiral og viser gradvis mindre og mindre respekt for liv, det er alle for seg selv, spis eller bli spist.

 

Handling og miljø:

Alt foregår i gatenummer 186 Fleet Street, London ikke så langt unna St. Dunstan’s kirken. Denne filmatiseringen skal være satt til 1800-tallet (Originalt er dette en historie som het The String of Pearls hvor settingen er satt til 1785.) Her er historien litt anderedes vel og merke. Når det skal være sagt er filmen jeg analyserer en filmatisering av musikalen fra 1979)

 

Jeg skal nå gå i gjennom første scene og anslaget av filmen:

 

Anslaget i denne filmen er mørk og dystert. 1800-tallets London er ikke akkurat et balansert og trygt sted å være. Det ligger skrot og møkk rundtomkring i gatene. Alt er så grått som grått kan bli. (London er jo tross alt kjent for å være full av tåke og dårlig vær.) Storbritannia var under den industrielle revolusjonen på denne tiden. Forskjellen mellom rik og fattig var enorm. Dette var tross alt en av verdens største byer på denne tiden. Jeg Føler at regissøren har fanget opp dette klasseskillet meget godt og det er tydelig at dette er et stort tema i filmen. Miljøet er nok en del gråere og mørkere enn hva det normalt kunne vært, men dette er bevist gjort for å understreke den mørke tiden innbyggerne av underklassen opplever.

 

Før selve filmen starter kommer det en kort rulletekst med de viktigste personene som har medvirket i filmen. Vi får se Blod som drypper, først over noen mekanismer og så får vi se at det var mekanismene inne i en diger kjøtt kvern. Kameraet følger på en måte blodet igjennom hele prosessen helt til det renner ut i havet. Her stopper rulleteksten og den smelter på en måte inn i filmen. Deretter får vi se et stort skip ute på havet hvor hovedpersonene våres står ute på dekk. Den merkelige introen blir klart for tilskueren seinere i filmen. Og jeg trur Tim Burton har gjort det slik for å understreke thriller sjangeren i filmen og for å sette en ekstra skummel tone over det hele før det starter (vi har mer i vente på en måte). Det gjør også at det er mye mer behagelig å høre på når hovedpersonene starter å synge om følelsene sine og deres ankomst til london. Denne sangen er mye roligere enn introen/rulleteksten, men fortsatt alvorlig og på et punkt litt skremmende Den ene er Anthony. Den andre er Benjamin Barker (Senere i filmen kjent som Sweeney Todd.) Denne duetten har to ganske forskjellige parter i seg. Anthony er den rolige og nysgjerrige delen av sangen som gleder seg til å oppleve London. Så kommer Benjamin inn og fortsetter der Anthony slapp, men med en merkelig avsky når han synger om london, de bruker ofte samme ord men har en forskjellig mening med dem for å beskrive byen. Begge er i hvert fall enig om at det er ikke noe sted som London. Denne sangen fanger vår interesse og stimulerer vår nysgjerrighet.

 

- Hvorfor har det seg slik at begge er enig om at London er et unikt sted men den ene er mer negativ til byen enn den andre?

 

Det er tydelig at Sweeney har vært der før og at han hater generelt allmuen som bor der. Når de går i land får vi en liten setning som avslører at Anthony plukket opp Sweeney Todd der ute på havet og at det var Anthony som fikk han tilbake til London. Deretter synger Sweeney trist om en frisør og hans kone. Frisøren ble arrestert på falske anklager og fjernet. I det han synger om dette blir vi kastet tilbake i tid og får se alt som skjedde. Han virker så trist at det kan virke som om han synger om seg selv. Når sangen tar slutt skiller han og Anthony lag. Filmen er ikke fortalt helt kronologisk fordi vi plutselig kan bli satt tilbake i tid, men dette skjer ikke ofte.

 

Filmens plott går ut på at Benjamin Barker er en frisør i London som bli fengslet av dommer Turpin bare fordi han vil ha konen hans. Benjamin dukker opp 15 år seinere for å hevne seg på dommeren mens hatet har vokst som en flamme i sjelen hans. Nå går han under navnet Sweeney Todd. Han slår seg sammen med fru Lovett som har en pai butikk rett under den gamle leiligheten hans, som han nå får overta. Disse to blir partnere og samarbeider for å prøve å drepe dommeren og hans medvirkende. Det oppstår en del konflikter underveis som Sweeney må prøve å overkomme for å nå målet sitt.

 

Filmen tar opp viktige temaer som nevnt i innledningen: Klasseskille, Vold, korrupsjon, mye av de tingene som var en del av hverdagen til folk på 1800-tallet.

 

Kamerabruk og redigering:

Filmen er filmet i farger men redigering er tydelig. Alt har en sterk gråtone, de få fargene som er med i filmen er tonet ned slik at alt ser falmete og trist ut. I virkeligheten hadde det nok ikke vært mulig å hatt en så grå dag som de har i denne filmen. Vi følger Sweeney Todd som lever et helvete uten like. Kanskje dette er ment å gjenspeile følelsene hans? Når vi blir tatt med tilbake i tid og får se hvordan han hadde det med sin kone er plutselig alle fargene tilbake. Sola lyser så sterkt at fargene skinner tilbake til oss. Dette gjenspeiler den gode tiden. Burton bruker aktivt fargene for å Signalisere tonen i filmen. Serkefarger er den glade tiden, grått er den urolige/triste delen. Det skal være sagt at Tilbakeblikk som oftest er farget i svart-hvitt i fargefilmer, mens Burton gjør motsatt i dette tilfelle.

 

Regissøren styrer hva han vil vise oss med kamerabruk. Bildeutsnitt er aktivt brukt. Filmen starter med et Totalbilde som viser oss byen, skipet og havet. Så går det rett til et nærbilde av hovedpersonene, for her skal de dele noe med oss. Et samspill mellom Klipperytmen og bildeutsnittet er et viktig virkemiddel Tim Burton tar god nytte av. Ved å øke klipperytmen like før noe skal skje skaper han en oppjaget stemning, gjerne i samsvar med nærbilder. Når alt er over går han over til et oversiktsbilde for å få et omfang av hva som har skjedd. Ofte når vi går til en ny scene starter scenen med et oversiktsbilde. Dette viser oss for eksempel hvor vi er. Generelt er klipperytmen langsom

 

Musikk og lyd:

Denne filmen fokuserer mer på lyd og musikk for å fortelle en historie enn hva mange andre filmer ville gjort. Filmen er jo tross alt basert på en musikal og ved å kombinere en thriller og en musikal gjør Burton noe som ikke er så vanlig. Han har dratt nytte av dette i mange av filmene sine med stor suksess. Dramatisk musikk blir brukt for å understreke dramatiske scener, tempoet øker og det gir ofte et varsel om at noe er på vei til å skje.

 

Filmen i seg selv har en trist og skummel tone som en rød tråd i historien, dette krever trist og skummel musikk. Musikken blir gjort veldig tydelig ved at skuespillerne ofte starter å synge etter melodien i bakgrunn, for eksempel: Sweeney og Anthony ankommer london. Vi kan se skipet de ankommer med, akkompagnert med rolig spennende musikk. Så får vi et nærbilde av de to hvor de plutselig synger i takt med den musikken vi hørte fra begynnelsen. Slik fortsetter filmen og det skaper en veldig fin overgang mellom dialog og sang.

 

Hva vil filmen fortelle oss?

Hele tittelen på filmen er Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street. Dette forteller oss litt om hva vi har i vente, og dessverre var ikke dette en film som endte godt. Muligens er det en påminnelse om hvor blind man kan bli av hat og sorg om man lar det ta overhånd. Jeg trur at hoved oppgaven med denne filmen var å underholde folk og trekke dem til kinolerretet. Det ble brukt scener som sjokkerte meg, effekter som trollbandt meg, men det som fanget meg var samspillet mellom musikken og følelsene. Filmen gjorde musikal sjangeren så mye mer tiltalende til dagens ungdom. Og det viste meg at sang virkelig utrykker følelsene bedre ved mange tilfeller enn dialog. Samtidig som vi fikk et tilbakeblikk i fortidens London. Det er nok overdramatisert litt og plottet er sikkert langt ifra virkeligheten. Hadde filmen vært hundre prosent korrekt ville det så klart vert en dokumentar, vi må huske på at denne filmen er ment for å underholde.

 

 

Kilder:

http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/19088

http://no.wikipedia.org/wiki/Sweeney_Todd:_The_Demon_Barber_of_Fleet_Street

http://en.wikipedia.org/wiki/Sweeney_Todd

http://www.imdb.com/title/tt0408236/

Google.no

Signatur 1 s. 133

Filmen Sweeney Todd: The demon barber of Fleet Street