Alkohol

Historie:

Vindrue-planten er regnet for å være en av de første plantene menneskene dyrket. Bare noen få kornplanter skal ha vært dyrket før den. Før i tiden var det å lage alkohol av bær, frukt og poteter en måte å bevare maten på. Når maten var gjort om til alkohol, kunne den holde seg lenge. Alkohol inneholder nemlig mye kalorier. Bøndene var pålagt å lage en gitt mengde alkohol hvert år. Det hendte også at arbeidere fikk en del av lønna si i form av alkohol. Da hendte det selvfølgelig ofte at de ble berusede og avhengige. Alkohol var også det eneste smertestillende middelet man hadde før i tiden. Pasienten drakk seg fra sans og samling før operasjonen og merket da smerten bare som noe fjernt. I tillegg var alkohol det eneste bakteriedrepende middelet man hadde. De romerske soldatene foretrakk sur vin(bakteriefri) fremfor vann med bakterier i. De visste nemlig at man blir svært syk av dårlig vann og slapp dermed det. Sjømenn blandet bare det dårlige drikkevannet med rom.

 

 

Fakta:

· Frankrike er det landet i Europa som har høyest alkoholforbruk per innbygger.

· Norge har det laveste alkoholforbruket i Europa, utenom Island.

· Forbruket av alkohol er størst blant unge mennesker, og synker fra 30-årsalderen.

· Gjennomsnittsalderen for å begynne å drikke alkohol er ca 14,5 år i Norge.

· De unge drikker egentlig også sjelden, men de kan drikke mye når de først drikker.

· Det er en klar sammenheng mellom alkohol og bruk av hasj. Det er ofte blant dem som drikker alkohol at man finner hasj-misbrukere.

· Problemer knyttet til alkohol er vanligvis krangler, slagsmål, ulykker og andre forbrytelser.

· Alkoholnivået i blodet måles i promille. Det vil si at hvis man har f.eks. 1,5 i promille, har man 1,5gram alkohol i hver 1000gram med blod.

· Har man 0,5 i promille er man litt ”pussa” og kan forandre sinnsstemning. Man blir da enten oppstemt eller stille og innesluttet. Man har mindre selvkritikk og blir mer sikker på seg selv.

· Har man ca1,5 i promille får man dårligere balanse, dårligere hukommelse, hemmet taleevne, syn og hørsel blir dårligere, personen blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.

· Har man over 3,0 i promille er situasjonen livstruende. Lillehjernen er alkoholforgiftet slik at muskelkontrollen blir svært dårlig. Den forlengede marg kan også bli lammet, slik at pusten kan stoppe og man dør.

 

Skadevirkninger:

For barn og unge er alkohol skadelig både psykisk og fysisk, fordi kroppen og sinnet er i utvikling. Alkoholen har større innvirkning på organer som ikke er ferdig utviklet. Kroppen til barn og unge er heller ikke vant til alkohol, og man vet ikke hvor mye kroppen tåler. Dette øker så risikoen for å skade både seg selv og andre, fordi man blir for full. Når det gjelder voksne har de mer erfaring, og kroppen er mer vant til alkohol. Allikevel kan alkohol også være skadelig for dem. Det kommer helt an på hvordan voksne bruker alkohol. Virkningen varierer også fra person til person og noen kan forandre helt personlighet når de drikker.

 

Litt alkohol har en avslappende effekt, og kan virke inn på humøret, noe som kan være positivt, men det fører også til at evnen til å konsentrere seg og å huske minsker. Etter hvert svekkes dømmekraften og man gjør kanskje ting man kanskje ellers ikke ville ha gjort. For mye alkohol kan også føre til at man dør. Man har lite kontroll over musklene og den forlengede marg kan bli lammet, slik at man slutter å puste. Andre ting er at mengden testosteron minker, slik at potensen svekkes.

 

 

Narkotika

Historie:

Rusmidler har vært i bruk i veldig lang tid. Det var noe alle visste, at enkelte planter påvirket humøret og sinnsstemningene hos oss mennesker. Det smertestillende rusmidlet opium fra opiumsvalmuen, har vært i bruk i over 7000 år. Kokain fra kokabusken i Sør-Amerika, har vært brukt av indianerne i minst 5000 år og det indiske rusmidlet cannabis fra planten indisk hamp, har vært kjent i Kina og India i langt

over 5500 år. Marihuana består av tørkede deler fra cannabisplanten, mens hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra denne planten. Det finnes mange forskjellige plantestoffer som gir rus, og nå fremstilles også kunstige rusmidler, som for eksempel ecstasy.

 

Fakta:

· Den vanligste måten å få i seg cannabisrusmidler(hasj, marihuana og cannabisolje), er å røyke dem.

· Selv små doser av en av disse, svekker oppmerksomheten og avstandsbedømmelsen. Det er derfor det er så utrolig farlig å kjøre bil i hasjrus.

· Amfetamin og kokain er i pulverform.

· Amfetamin lages kunstig, mens kokain er laget av kokabusken i Sør-Amerika.

· I dag brukes amfetamin lovlig som medisin, for eksempel mot sovesyke og for å roe hyperaktive barn.

· Kokain har omtrent samme virkninger som amfetamin, men er absolutt ulovlig.

· Ecstasy er en type kunstig rusmiddel. Det selges som piller og pulver.

· De fleste som bruker ecstasy, bruker også andre stoffer som hasj og amfetamin.

· Når en person bruker ecstasy, påvirkes sinnsstemningen, søvnen og appetitten. Personen kommer i en lykkerus, som kan vare lenge.

· Ecstasy blir ofte blandet med andre stoffer, og da er én pille dødelig.

· Opium utvinnes av frøkapselen på opiumsvalmuen. Stoffet har vært i bruk som smertestillende middel og rusmiddel i over 7000 år.

· Av opium blir stoffet morfin fremstilt, og morfin kan omdannes til heroin.

· Alle disse stoffene brukes som rusmidler, og gjør brukeren raskt avhengig.

 

Skadevirkninger:

 

Cannabis: marihuana og hasj.

Når røyken kommer ned i lungene, vil THC-stoffet raskt gå over i blodet, og rusen starter når stoffet etter noen minutter kommer til hjernen. Selv små doser svekker oppmerksomheten og avstandsbedømmelsen. Det er derfor svært farlig å kjøre bil i hasjrus. Cannabis er blant de mer psykopatogene narkotiske stoffene. Det betyr at ved bruk av cannabis kan man utvikle ulike psykiske forstyrrelser som angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger i større utstrekning enn f. eks. bruk av heroin. Kan også utløse akutte forvirringstilstander, som bl.a. kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom. Rusen kan i tillegg utløse angstanfall av varierende styrke, noe som iblant fører til langvarig panikkangst. i forbindelse med denne angsten kan det også forekomme langvarige tilfeller av uvirklighetsfølelse(Depersonalisasjonssyndrom).

 

Sentralstimulerende midler: amfetamin, metamfetamin, kokain, kat og efedrin.

Tidligere ble disse midlene brukt som medisin mot astma og forkjølelse, som oppkvikkende middel og slankemiddel(det satte ned appetitten). På grunn av den oppkvikkende(stimulerende) virkningen på sentralnervesystemet ble slike stoffer kalt sentralstimulerende stoffer. Virkningen er avhengig av hvor mye stoff en person får i seg. Derfor er det lovlig å bruke amfetamin som medisin, for eksempel mot sovesyke, og for å roe hyperaktive barn. Brukeren får en følelse av velvære, blir energisk og orker veldig mye uten å bli trøtt. Det kan være en så behagelig opplevelse at brukeren vil oppleve det igjen. På denne måten vil misbruket øke litt etter litt. Hvis man sprøyter stoffet rett inn i blodet, blir man ofte veldig opptatt av stoff og bruk av stoff, og vil nærmest miste kontakten med omverden. Og etter en god stund ”på kjøret” vil misbrukeren bryte sammen av sult og utmattelse. Da blir også brukeren muligens svært deprimert, og kan bestemme seg for å ta sitt eget liv.

 

Opiater: opium, morfin og heroin.

Blir bl.a. brukt som smertestillende midler etter forskjellige operasjoner og mot alvorlige smerter hos kreftsyke mennesker. Opium, morfin og heroin brukes også som rusmidler. Stoffene gjør brukeren veldig raskt avhengig, og kroppen venner seg også raskt til disse stoffene. Kroppen krever mer og mer av stoffet for hver gang, for å gi den samme følelsen av velvære. Etter hvert må brukeren sette sprøyter med heroin i blodårene for å skaffe seg tilstrekkelig store doser. For mange sprøytenarkomane ender rusmisbruket med døden.

 

Hallusinogener: LSD, ecstasy, GHB(”flytende ecstasy”), meskalin, psilocybin, PCB(”englestøv”, fenylsyklidin)

Når en person spiser ecstasy eller lignende stoffer, påvirkes humøret, søvnen og appetitten. Personen føler seg lykkelig og føler seg mindre trøtt enn vanlig. Da kan personen holde lengre ut på fester og får enda en grunn til å fortsette misbruket. Men etter hvert må brukeren øke mengden ecstasy for å få den samme virkningen som tidligere. Skadevirkningene dukker som oftest ikke opp før stoffet er blitt brukt en tid. Da får personen humørsvingninger, få angstanfall og /eller bli svært deprimert. Disse kan igjen føre til en varig hjerneskade.                                        

 

 

Tobakk

 

Historie:

Tobakksplanten ble først dyrket av indianerene i Sør- og Mellom-Amerika. De hadde allerede da røykt planten ganske lenge, uten å dyrke den selv. De fant til slutt ut hvordan de kunne plante frøene i jorden, for å skaffe seg en helt egen tobakkhage. Og da europeiske sjømenn kom til Amerika, lærte de seg hvordan de kunne framstille tobakken fra tobakksplanten de også. Europeerene brakte tobakkfrø og vitenen

om tobakk med tilbake til Europa. Frankrike, Spania og Portugal var tidlig ute med å dyrke planten, men nesten alle de andre landene fulgte raskt etter. Tobakken ble røykt, snust og tygget, men det var nesten bare menn som drev med dette. Nå i dag er tobakk like utbredt hos kvinner som hos menn.

 

Fakta:

· Hver tredje voksne person i Norge, røyker.

· De med lavest utdannelse(ungdomsskole) røyker mest.

· De med høyest utdannelse(universitetet og høyskolen) røyker minst.

· Det tar ca 7min å røyke en sigarett. Denne tiden kan du trekke fra levetiden din, sies det, for hver sigarett du røyker.

· De som er avhengig av nikotin har bare ca 20 % sjanse til å klare å slutte helt.

· Men sjansene dine øker for hver gang du prøver å slutte.

· Har man utsatt å røyke til man er 20 år, vil man mest sannsynlig ikke begynne i det hele tatt. Det er nemlig svært få som begynner å røyke etter tenårene.

· Tobakksrøyken inneholder mer enn 4000 forskjellige stoffer, og ganske mange av dem er skadelige.

· Begynner man som en ”av-og-til”-røyker, vil man mest sannsynlig ende opp som vanerøyker etter en stund.

· Hvis du slutter, vil blodtrykket og pulsen synke til det normale i løpet av 20 min.

· Tre måneder etter at du har sluttet, vil lungene dine fungere bedre.

· Etter ett år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt halvert.

· Og etter fem år er risikoen for å utvikle kreft grunnet røyking sterkt redusert.

· På samme måte som hver eneste røyk skader deg, vil hver eneste røyk du ikke røyker gjøre deg godt.

 

Skadevirkninger:

Når en person tenner en røyk, tar det bare sekunder før ca 4000 forskjellige kjemiske stoffer invaderer blodsystemet hans/hennes. De skadelige stoffene ødelegger forskjellige deler av kroppen din. Noen av stoffene skader veggene i blodårene, slik at fettpartikler i blodet setter seg fast og blokkerer veien. Dette kan føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt. Andre stoffer danner tjære og fester seg til de fuktige veggene i luftveiene. Kroppen vil gjøre sitt beste for å bli kvitt tjærepartiklene ved å hoste. Men andre stoffer i røyken lammer flimmerhårene som naturlig renser luftveiene. Dermed kan tjærestoffene trenge dypt ned i lungene der de gjør mest skade. Noen av de skadelige stoffene angriper det genet i alle cellene dine som forhindrer kreft. Den eneste måten å forhindre disse skadevirkningene på, er å slutte å røyke.

 

 

Amfetamin

 

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det ble tatt i medisinsk bruk i 1927. Fordi det utvider luftveiene, ble det blant annet brukt til behandling av astma og lignende sykdommer. Det tok ikke mange årene før det ble oppdaget at amfetamin også ga en psykisk oppkvikkende virkning. Fordi det nedsatte appetitten, ble det også kjent som slankemiddel.

 

Stoffet omtales ofte som "speed", et navn som opprinnelig er knyttet til det nært beslektede stoffet metamfetamin.

 

Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for at de skulle kunne holde seg våkne flere døgn i strekk. I Japan brøt det etter krigen ut epidemier av amfetaminmisbruk.

 

Framstilling og bruksmåter
Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som framstilles i laboratorier i Europa. Nederland, Belgia, Polen og Estland er de landene som har mest med det å gjøre. Tilvirkningen er relativt enkel og krever ikke avansert teknisk utstyr.

 

<bilde>	<bilde>
Gult amfetamin	Hvitt amfetamin

 

Amfetamin i ren form er et hvitt luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Stoffet inntas vanligvis intravenøst, rett i blodet, men kan også spises eller sniffes.

 

Virkninger
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengden, omstendighetene som stoffet tas under og eventuelt, kombinering med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjertet, lungene og andre organer. Stoffet fungerer omtrent på samme måte som kokain og stoffene ser også ganske like ut. Selv erfarne stoffbrukere har problemer med å skille mellom stoffene.

 

Korttidsvirkninger
Korttidsvirkningen kommer like etter inntak og vil vare noen få timer. Ved små doser fører bruken til en følelse av våkenhet, økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blodtrykk og utvidede pupiller. Følelsen av økt energi, velvære og manglende tretthet kan føre til at brukeren innbiller seg å være overlegen, både psykisk og fysisk. Større doser medfører ofte feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Meget store doser gir vanligvis hurtig og ugjevn puls, kramper, svekket koordinasjon og kollaps. Dødsfall kan inntre som følge av virkninger på hjerte- og karsystemet og høy feber. Amfetaminbruk flere dager etter hverandre, kan forårsake vrangforestillinger, ofte paranoide, og symptomer på sinnssykdom.

 

Langtidsvirkninger
Langtidsvirkninger oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin nedsetter appetitten, vil mange av brukerne spise for lite og ofte utvikle sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og/eller dårlig ernæring. Søvnløshet og det at amfetamin i større mengder gir hallusinogene virkninger, vil eventuelt bidra til å utvikle amfetaminpsykose. Det er en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose som går raskt over, men det finnes også tilfeller som grenser opp til en schizofren psykose. Dette kan føre til at det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne 1–3 døgn etter siste inntak, men i noen tilfeller vil psykotiske symptomer fortsette i lang tid etter siste bruk. Enkelte amfetaminmisbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være grunn til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Noen "flashback-fenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder.

 

Blodforgiftning er en vanlig komplikasjon, som følge av bruk av urene sprøyter.. I tillegg kommer risikoen for HIV-smitte og utvikling av aids. Av den grunn har oralt inntak og sniffing av amfetamin fått økt utbredelse i de senere årene.

 

Toleranse og avvenning
Regelmessig bruk av amfetamin over tid, vil føre til at dosen må økes for å oppnå de samme virkningene som tidligere. Amfetamin utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som for eksempel opiater. Vanligvis forekommer ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter bruk. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er de vanlige ettervirkningene. Søvnforstyrrelser vil avta etter hvert, men kan holde seg i inntil 6–8 uker.

 

Den psykiske avvenningen er viktigere. Personer som injiserer amfetamin, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et ”kick” eller ”rush”, som oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter en stund kan all interesse blir konsentrert om stoff og bruken av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet forsvinner gradvis. En amfetaminmisbruker som er ”på kjøret", kan holde på i 8–10 døgn uten å tenke på noe annet. Til slutt vil sult og utmattelse ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være et nødvendig tiltak.

Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte alvorlige depresjoner, som blir kalt for psykiske abstinenssymptomer. Depresjonen kan bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen.

Medisinsk og annen terapeutisk bruk
Tidligere ble amfetaminer noe brukt i medisinen som slankemiddel og som oppkvikkende middel. Nå foreskrives amfetaminer kun for narkolepsi (sovesyke), og til barn/ungdom som har fått diagnosen oppmerksomhets-/ hyperkinetiske forstyrrelser. Sentralstimulerende midler kan roe ned brukeren og bedre konsentrasjonsevnen hans/hennes. Ved medisinske indikasjoner er dosene satt så lave at de ikke gir rusvirkning og avhengighet.

 

Utbredelse
Nest etter cannabis er amfetamin det vanligste illegale stoffet som brukes her i Norge. På 1990-tallet økt bruken sterkt, og er i dag fremdeles på samme nivå. Rundt 4 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år oppga i 2000-2003 å ha prøvd amfetamin. Amfetaminbruken blant de voksne er ikke godt nok kartlagt og det må antas at det finnes betydelige mørketall i det som er kartlagt.