"Den som glemmer historien må leve den om igjen"

Litt om grunnlaget for jødeforfølgelsene

Jødene har blitt forfulgt i århundrer. Det finnes eksempler på jødeforfølgelser helt fra Mosebøkene. Jødene har fått skylden for Jesu død, og for Svartedauden.
Under den økonomiske krisen i Tyskland var det mange som var misunnelige på jødene. Det var fordi mange jøder var/er dyktige forretningsfolk.
Jødeforfølgeleser har som sagt røtter langt tilbake i tiden. Motivene har vært religiøse, politiske og økonomiske. Men mye av grunnen har også vært redsel, fordommer og overtro.

I 1870-årene kom et uttrykk, antisemittisme, som er en betegnelse på jødefiendskap og de forfølgelser som har vært på 1800- og 1900-tallet.

Helt siden Hitler kom til makten ble leveforholdene for jøder i Tyskland bare verre og verre. Hitler mente at jødene var en trussel for den ariske rases eksistens. I begynnelsen var det bare velstående jøder som ble utsatt for Hitlers terror. Jødiske butikker ble boikottet og jøder i embetsstillinger eller i skoleverket ble avskjediget, helt uten saklig grunn.

Men utover 30-tallet måtte jøder gå på egne skoler, fikk ikke benytte seg av offentlige toaletter, fikk ikke ta bussen, fikk ikke gå på kino og noen steder ble det til og med innført portforbud for jøder, som sa at de måtte være innendørs fra klokken 21.
Mange jøder reagerte sterkt på disse lovene, men de visste jo at det var ikke første gang jøder ble trakassert, så de håpte på bedre tider.
Men tidene ble slett ikke bedre. Etter hvert ble det innført en ny lov som sa at jøder ikke kunne inngå ekteskap med folk av den ariske rase. Det er en betegnelse på folk som var lys i huden, hadde lyst hår og blå øyne. Det var allerede mange slike ekteskap i Tyskland , og denne nye loven gjorde hverdagen tøff for dem.
De første fangene som ble satt i Auschwitz var polakker. Først ville Hitler utrydde polakker. Grunnen var at da Tyskland okkuperte Polen var det mange polakker som gjorde motstand. Dermed arresterte tyskerne mange polakker som hevn.

Holocaust - den endelige løsningen

Holocaust, Hitlers endelige løsning var en plan for å utrydde alle jøder i hele Europa. Grunnen var noe så absurd som at tyskerne trodde jødene utgjorde en trussel for det tyske folk. Derfor fant de det nødvendig å utrydde alle jødiske menn, kvinner og barn. Hitler hadde ikke noe grunnlag for sine tanker om jøder, men likevel klarte han å få et helt folk til å tro at denne minoriteten kunne være en trussel for tyskere og den ariske rases eksistens. De som ikke var på Hitlers side gjorde likevel ikke noe for å stoppe det. Det betyr ikke alle, men for mange lot det som skjedde i konsentrasjonsleirene bare skje. Det er grusomt å tenke på at selv om de visste hva som skjedde rundt om kring i landet sitt var det skummelt få som prøvde å gjøre motstand. I ettertid har den tyske befolkningen benektet at de visste noe om hva som skjedde.

Nazistenes endelige løsning gikk i hovedsak ut på å drepe alle av den jødiske rase, men de hadde også intensjoner om å utrydde alle psykisk og fysisk funksjonshemmede mennesker, noe han senere kalte "barmhjertighets drap". Homofile ble også tatt, sammen med intellektuelle og velutdannede mennesker. Hitler så på dem som en fare mot sitt diktatoriske styresett, fordi intellektuelle mennesker ville stille spørsmål ved styresettet hans. Men Hitler kunne ikke begynne tilintetgjøringen før Tyskland var godt inne i krigen mot Sovjet. Det ville vekke for mye oppsikt. Så da Tyskland og Sovjet kriget for fullt, kunne han i starte planleggingen av "barmhjertighets drapene".

Auschwitz & Birkenau (Auschwitz II)
I 1939 ble den polske hæren bekjempet av tyskerne, og lagt under "Det tredje rike" som tyskerne kalte seg. Da skiftet den polske byen Oswiecim navn til det tyske Auschwitz. I Oswiecim lå det allerede en militærleir, men den ble bygget om til en arbeidsleir for fanger i 1940. Grunnen til dette var at man i SS fant ut at fengslene i Schlesien var overfylt, og at det var nødvendig å foreta flere massearrestasjoner av polakker. En komité ble plukket ut til å bestemme hvor denne skulle ligge, og de bestemte seg fort for Oswiecim. Grunnen til det var at leirområdet lå så langt unna nærmeste bebyggelse at man hadde et stort område å gå på hvis man fant ut at man trengte utbygging. En annen viktig grunn var at Oswiecim var et viktig jernbaneknutepunkt. Hensikten med leiren var å torturere og utrydde polakker, men ble etter hvert brukt til blant annet homofile, jøder, sigøynere og krigsfanger. Rudolf Höss ble øverstkommanderende i leiren.

Den 14. juni 1940 førte Gestapo de første politiske fangene til Auschwitz-leiren. Det var 728 polakker fra byen Tarnow. Forskjellen på Auschwitz I og Auschwitz II var at Auschwitz I var en arbeidsleir, mens Auschwitz II var en ren utryddelsesleir.

Hver morgen ble fangene ført ut av leiren gjennom porten med de kjente ordene "Arbeit macht frei", som betyr noe sånt som "Arbeid gir frihet".

Det "frigjørende" arbeidet for det tyske krigsmaskineriet var hardt, og mange mennesker døde av utmattelse. Arbeidsdagen var på 12 timer. Opprinnelig bestod leiren av 20 bygninger, 14 i én etasje og 6 i to etasjer. I 1941-42 ble det bygd en ekstra etasje på alle de lave bygningene, og med fangene som arbeidskraft ble det reist åtte nye blokker. Nå bestod leiren av 28 to etasjes bygninger, pluss kjøkkener og lagerbygninger.

I 1941 bestemte Heinrich Himmler at Auschwitz skulle bli senter for utryddelse av jøder. (Det var for øvrig også han som tok den endelige avgjørelsen for hvor leiren skulle ligge).

Det første krematoriet i Auschwitz I hadde "bare" kapasitet til 350 lik per døgn, og ble raskt for lite. I 1942 begynte derfor tyskerne å bygge en ny leir i byen Brzezinka, som raskt ble omdøpt til Birkenau. Denne leiren lå 3 km unna Auschwitz. Birkenau ble den største utryddelsesleiren nazistene laget. Over 300 bygninger ble satt opp, og på det meste oppholdt 100.000 fanger seg der samtidig. Og ifølge leirkommandant Rudolf Höss ble 70 - 75 prosent av alle som kom til Birkenau, sendt rett i gasskamrene.

De fleste kvinnene bodde i mursteinsbrakker, og mange av dem hadde bare jordgulv. Fangene sov i treetasjes senger med litt halm i. Trebygningene hadde tjent som staller for 52 hester. De ble bygd litt om, og opptil 1.000 fanger ble stuet sammen her.

I 1943 ble Auschwitz III bygd. Den lå ikke så langt unna Auschwitz I og II, ved den tyske fabrikken "IG-Farbenindustrie" Her ble fangene brukt som slaver på fabrikken.

Blokk 11 - Dødsblokken
Blokk 11 lå litt avsides og skjermet fra resten av leiren. Den var på en måte et fengsel i fengselet. Fanger som hadde gjort noe galt havnet her. Det gale de hadde gjort kunne være noe så enkelt som å ta en liten hvil i arbeidet eller å ha gull i tennene. Lovene for hva som var rett og galt var nøye planlagt av Hitler og SS. Disse lovene var trolig bare påskudd for å få drept så mange som mulig.

På plassen mellom blokk 10 og blokk 11 sto "Dødsmuren". Det var henrettelsesplassen. Her ble fanger stilt opp på rekker og skutt. På plassen foran blokk 11 utførte SS en spesiell straff. Den gikk ut på å bakbinde fangene og henge dem på en spesiell påle. Der hang de til senene var slitt av.

Vinduene i blokk 10 var spesielt godt dekket til, så de andre fangene ikke skulle få greie på hva som foregikk. I etterkant har mange fanger sagt at de visste om det som skjedde likevel.

Første etasje: Det første værelset på høyre side du kom til, var der vakthavende SS-offiser hadde sitt kontor. I de neste rommene på begge sider satt fanger og ventet på sin dom fra Gestapo - retten som med jevne mellomrom kom ut til Auschwitz og Birkenau. Rettssakene holdt sted i rommet ovenfor vakthavende SS-offisers kontor, og varte i 2-3 timer. På hvert møte kunne retten avsi alt fra 20 til flere hundre dommer.

Da fangene fikk høre dommen sin ble de ført rett ut til "Dødsmuren". Men aller først måtte de legge fra seg klærne sine på vaskerommet. Ofte ble de skutt allerede her…
I det aller nederste rommet til venstre er det nå stilt ut bilder av malerier som den tidligere fangen Wladislaw Siwek malte. Der skildrer han blant annet rettssakene og henrettelsene utenfor blokk 11. Dette er nok et bevis på at fangene visste hva som foregikk ved "Dødsmuren". Tidligere ble dette rommet brukt som "venterom" for fanger.

"Venterom" var også det rommet som nå stiller ut den originale pisken som ble brukt ved henrettelsene, pålene fangene kunne bli hengt opp på og galgene SS i blant utførte dødsstraff. I det aller innerste rommet til høyre demonstreres nå skjebnen til noen fanger som satt i politivaretekt. De ble sendt til Auschwitz som "spesielle" fanger, og skulle da selvfølgelig få en "spesiell" behandling.

SS fant på alle mulige former for straff. Noen av de vanligste var å tvinge folk til å stå oppreist i flere timer, pisket, hengt opp på en påle eller stengt inne i en celle i blokk 11. De kunne også bli satt til ekstra tungt fysisk arbeid eller overført til spesielle seksjoner. Det betydde at de måtte gjøre det hardeste arbeidet, f.eks. grave kloakker. På toppen av det hele fikk de reduserte matrasjoner.

Kjelleren:
I kjelleren utførte Dr. Mengele og Dr. Clauberg de medisinske eksperimentene sine på fanger. Dr. Clauberg eksperimenterte med å sterilisere jødiske kvinner. Det var for å finne en biologisk måte å avvikle slaviske nasjonaliteter på. Han sjekket også hvor varmt vann mennesker tåler og forsket på virkninger av sykdommer. Dr. Mengele forsket på handikappede, tvillinger og genmanipulering. Han smurte inn giftige medikamenter på fanger, og transplanterte etterpå hud. Selvfølgelig uten bedøvelse. Hundrevis av fanger døde som følge av eksperimentene. I tillegg forsket begge på effektive dødsmetoder.

Hver gang det kom et tog med nye fanger sto Dr. Mengele på perrongen og speidet etter menn, kvinner og barn som han mente passet til eksperimentene sine. De som ble sendt rett i gasskamrene var "heldige" som slapp unna de ekstremt smertefulle eksperimentene.

I september, 1941, ble det i kjelleren utført et forsøk som førte til massedrap av fanger. Giften som ble brukt var Syklon B. Her omkom 606 sovjetiske krigsfanger og 250 av de svakeste fangene fra hospitalet.

I kjelleren var det 3 typer celler. Den ene typen var der SS-fanger som var dømt til døden ble satt. I 1941 ble den polske munken Maximilian Kolbe satt der. Han satte seg der frivillig i stedet for en annen fange. Grunnen til at noen i det hele tatt skulle settes der var at en fange hadde klart å rømme, og da fant leirledelsen det helt naturlig at noen andre fanger skulle drepes som straff for den som hadde rømt.

En annen type celle var et mørkt rom som kunne avskjermes helt, slik at fangene kunne avlives ved langsom kveling.

Den siste typen celle som fantes i kjelleren, var ståceller med mål 90x90 cm. Der ble fire fanger stuet inn under avstraffelse.