B.B. King og blues
Særoppgave om B.B. King og blues generelt skrevet i faget musikk.
Karakter: 6 (8. klasse)
Blues
Bluesmusikken sies å ha startet blant slaver i de amerikanske sørstatene som arbeidersanger, men ordet blues ble ikke brukt. På den tiden brukte de sang, banjo og rytmiske instrumenter som trommer, men i moderne blues brukes pianoet, gitaren, munnspillet og bassgitaren også i stor grad.
Ordet ”blues” kommer fra ordet ”blue”(blå), og beskriver en trist og depressiv stemning, som det gjerne var blant slavene.
Musikken ble brukt som en oppmuntring i den triste hverdagen til slaver. På den tiden var det ikke sånn at noen få sang for de andre, men at hele gruppe sang, uten å bry seg om hvem som sang best. På mange måter kan vi vel si at ingen vet helt sikkert når musikkformen startet, mange mener at den stammer fra Afrika.
Bluesmusikken ble klassifisert for første gang i 1903, av W.C. Handy, som hørte en ung gutt syngende på en togstasjon, Handy ble umiddelbart forelsket i musikken, og dette møtet regnes som fødselen av blues, og han kalles ”The father of blues”.
Likevel, den første registrerte blues komposisjonen kom ikke før i 1912 og het ”Dallas Blues”, og var skrevet av Hart Wand.
Blant slavene handlet tekstene for det meste om undertrykkelse fra de hvite, tristhet i tilværelsen, kjærlighetssorg og lignende. I tiden før 2.verdenskrig handlet den gjerne om mye av det samme, men temaer som økonomiske problemer, gambling, teknologi og djevelen kom også inn på denne tiden. I etterkrigstiden gikk tekstene over til nesten utelukkende å handle om seksuelle bekymringer og lignende.
I etterkrigstiden gikk også flere og flere bluesmusikere over fra akustiske gitarer, og over til elektriske. Etter dette nådde musikksjangeren ut til et videre publikum, og flere og flere hvite begynte å høre på blues.
Blues har også inspirert til flere lignende former for musikk, som Boogie-woogie, Country Blues og Blues-rock. Blues-rocken ble først utviklet i Storbritannia med band som ”Rolling Stones”, ”Led Zeppelin” og ”The Who” som hentet inspirasjon fra de store forkjemperne for blues.
Blues er en voksende musikksjanger i Norge, og vi har hatt noen artister, bl.a. Vidar Busk og Noora Noor. I tillegg har Norge blues-festivaler på Hell og Notodden og i Drøbak og Trondheim.
På lik linje med musikksjangre som jazz, rock & roll, pop og hip-hop, har blues blitt anklaget for å være ”djevelens” musikk, spesielt blant den hvite befolkningen. Selv om kirken skydde blues-musikken hadde noen av de store blues- musikerne, som Son House og Skip James flere religiøse sanger på repertoaret.
En av grunnene for at bluesmusikk fikk et så dårlig rykte, var den såkalte ”baljebassbluesen” sin skyld. Baljebassen er et hjemmelaget strengeinstrument laget av en balje. Sangene innen baljebassbluesen hadde ofte tekster som var grove og av seksuell karakter, noe kirkegjengerne selvfølgelig ikke godtok.
Bluesen har også vært påvirkende for nyere populærmusikk, som Jazz, Rock & Roll og RnB, og flere populære artister har hatt innslag av blues i sine låter.
Riley B. King
16. september 1925 ble Riley B. King født på en plantasje i Itta Bena, Mississippi, USA.
Foreldrene var meget fattige, og når King var fire år gammel, forlot faren mora. Da mora døde var Riley bare 9 år gammel, og måtte vokse opp hos bestemora i Kilmichael, Mississippi.
Oppveksten hans påvirket hans liv, både musikalsk og i hva han ville engasjere seg i som voksen, han er ambassadør for den veldedige organisasjonen ”Little Kids Rock” som gir bort gitarer til fattige barn.
Om oppveksten uttalte han at “ Jeg tror de tidligste lydene av blues som jeg kan huske var i plantasjen når folk holdt på å plukke bomull eller klippe noe” og ”når jeg synger og spiller kan jeg høre de samme lydene som jeg kan huske fra jeg var barn”.
Som barn jobbet han på plantasjen fra mandag til fredag, på lørdager spilte han på gatehjørner for småpenger og på søndager sang han i ”St.John Gospel Singers”, et kjent kor.
Likevel, som barn fikk han ikke lov å spille blues, som ble ansett som ”Djevelens musikk”, men når han ble eldre dro han fra by til by, og kunne spille i så mange som 4 byer per dag.
I 1947, 21 år gammel, bestemte han seg for å dra til sørstatenes store musikkby, Memphis, Tennessee. Byen hadde et stort afroamerikansk musikkmiljø i flere musikkarter, og King fant ble fort populær i blues-miljøet.
Året etter, i 1948, opptrådte King på Sonny Boy Williams, en stor blues artist på tiden, sitt radioprogram på kanalen ”KWEM” i Memphis. Musikken hans ble veldig godt mottatt, og han trengte et fengende radionavn. Han fikk navnet ” Beale Street Blues Boy”, som utviklet seg til ”B.B.King”.
Han fikk seg så et eget 10-minutters radioprogram på den afroamerikanske radiokanalen ”WDIA”, kalt ”King's spot”. Programmet ble uhyre populært, og vokste til et lengre program kalt ”Sepia Swing Club”.
Hans første store hit het ”Three O´Clock Blues”, og etter denne begynte han og bandet hans og turnere rundt i sørstatene. I 1956 spilte han og bandet hans hele 342 konserter!
Selv om King var en generelt godt likt person, møtte han sterke fordommer, både som afroamerikaner og bluesartist. Han følte også at de store radiostasjonene diskriminerte musikksjangre som var typisk afroamerikansk.
I Kings storhetstid, rundt 1944, spilte de største radiostasjonene nesten bare Rock & Roll og Country, typiske hvit musikk, mens Jazz og Blues nesten bare ble spilt om natten. Men King var aldri redd for å stå opp mot rasismen, og kunne godt konfrontere de han mente var rasediskriminerende.
I løpet av årene har King utviklet en av tidenes beste gitarstiler og er med i ”Blues Hall Of Fame” og ”Rock & Roll Hall Of Fame”, og magasinene ”TIME” og ”Rolling Stone” har begge kåret han til tidenes 3.beste gitarist. I tillegg har han vunnet et utall priser, blant annet 15 Grammy awards.
Han sier selv at han ble inspirert av artister som ”T-Bone” og ”Blind Lemon Jefferson”, men han har selv inspirert flere store navn, som Jeff Beck, George Harrison, Frank Sinatra og Eric Clapton, i tillegg til å ha inspirert bl.a. ”Led Zeppelin” til deres blues-rock som ble utviklet i 60-tallets Storbritannia
King har i løpet av sin lange, innholdsrike karriere turnert verden rundt, og spilt musikken sin i gigantiske konserthaller, små puber og kafeer, på TV og i filmer. Han turnerer stadig vekk, men har nå trappet litt ned grunnet alderen.
Men han vil for alltid være ”The King Of Blues”.
Kilder:
Store Norske Leksikon 1997
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst