Befolkning, bosetting og migrasjon

I denne presentasjonen skal jeg snakke om befolkning bosetting og migrasjon i verden, og skildre historien til Benyamin, gutten som ble drevet på flukt fra Iran. 

Innledning

De siste 100 årene har befolkningen i verden steget kraftig. Urbaniseringen har økt, antall migranter har steget, og vi blir bare flere og flere folk. Men hvorfor stiger folketallet på jorda, og hvordan? Hvorfor velger noen mennesker å flytte? Hva er grunnen til at vi bosetter oss på de ulike stedene på jorda? I denne presentasjonen skal jeg vise og forklare de ulike årsakene til dette, i tillegg til at jeg skal vise til utviklingen av folketallet vårt. Til slutt skal jeg da skildre historien til Benyamin, og drøfte årsaken til hvorfor han valgte å flykte.

Begrepsavklaring

Før vi kan begynne å snakke om folketall og befolkningsvekst, bosetting og migrasjon kan det være fint å ha fagbegreper på plass. For å starte med en; befolkning. Befolkning vil si summen av mennesker som bor i et område, eller summen av mennesker som tilhører en bestemt gruppe. Bosettingsmønster er et annet ord vi kommer til å møte i denne presentasjonen. Det forklarer egentlig bare hvor folk bor i et land. Hvordan menneskene i et samfunn har det, med tanke på hvor god råd, hvor gode leveforhold menneskene har for å leve et godt liv, kalles levekår. Demografi er læren som beskriver en befolkning med fokus på befolkningens størrelse, alders- og kjønnsfordeling. Dette er for eksempel et eksempel på en demografisk modell, der det blir vist oversikten over befolkningen i et land med vekt på alder, kjønn og størrelse.

Det er ganske vanlig å høre om mennesker som flytter. Benyamin for eksempel, som du skal få høre om senere i presentasjonen måtte flytte fra et land til et annet. Ordet migrasjon blir ofte brukt om akkurat det. For migrasjon betyr forflytning fra ett område til et annet, og brukes gjerne når man flytter fra et land til et annet. Urbanisering brukes i motsetning til migrasjon når man snakker om forflytning innad i et land. Det er kort forklart prosessen som skjer når befolkningen, markedet og tjenester forflyttes fra landsbygda til byområder.

Utviklingen av jordas folketall

Rundt 1800-tallet lå befolkningstallet i verden på rundt 1 milliard mennesker. I dag er vi over 7.7 milliarder mennesker på jorda, og vi fortsetter bare å stige. På mindre enn 200 år har befolkningsveksten steget så mye at den har over sju doblet seg i størrelse. I tillegg sier man at over halvparten av disse menneskene ikke ble født før på 1900-tallet. Hvordan er dette mulig? For at vi skal kunne forstå hvordan en befolkning stiger må vi først gå tilbake til “the basics”. For at en befolkning skal ha vekst må det fødes flere barn enn det dør mennesker. Først da stiger befolkningen i et land.

Vi har noe vi kaller for en demografisk overgangsmodell. Denne brukes mest om land, men vi kan bruke den like godt om hele verden også. Modellen består av fire faser. I fase 1 er både døds- og fødselsraten høy. Befolkningen har lav befolkningsvekst. Slik var det for verden også. Før hadde de fleste land lav befolkningsvekst på grunn av dårlige levekår. Vi hadde ikke utviklet nok medisiner og kunnskap for å ta vare på kroppene våre, så vi døde tidlig. Så selv om vi fødte mange mennesker fikk vi ingen vekst fordi dødsraten fortsatt var høy. Men så fikk vi en overgang i samfunnet. Vi begynte å få mer kunnskap i det medisinske aspektet, levekårene bedret seg og færre mennesker døde. Vi fikk en mye høyere levealder enn noen gang før. Vi fødte flere og flere barn, færre og færre mennesker døde. Da gikk vi inn i fase 2. I fase 2 så er da dødsraten lav mens fødselsraten er høy.

Denne 2. fasen ser det ut som verden i et samlet aspekt fortsatt er inne i. For, ut ifra FNs beregninger vil befolkningen i verden bare fortsette å stige, helt frem til år 2100. De har regnet med at vi vil være rundt 10,8 milliarder mennesker på jorda, som vil være en stigning på 2 milliarder på 80 år! 

Årsaken til at befolkningen vil fortsette å stige er fattigdom. Mennesker som bor i fattigdom, får store familier fordi de er avhengige av å ha flere som forsørger for dem. De har dårlige levekår, null tilgang til utdanning, og lever i tillegg i ikke-humanitære forhold som gjør at dødeligheten hos barn er høy. Så de er nesten tvunget til å få store familier. For, hadde det ikke vært for de to milliarder menneskene som lever i fattigdom, ville nok verden vært i fase tre, der veksten begynner å synke. Men, den stiger i stedet, på grunn av fattigdom. For resten av verdens befolkning får mye mindre familier, og har mye bedre levekår. Vi har tilgang til utdanning og kan familieplanlegge. Men, befolkningsveksten vil bare fortsette å stige inntil vi har gjort noe med fattigdommen i verden. Derfor kan FN regne med at jordas befolkning vil ligge på rundt 10.8 milliarder mennesker innen 2100.

Hvorfor bor folk der de bor? Bosettingsmønster.

I dag er vi mennesker spredt ut over hele jorden. På alle kontinentene på jorda har vi funnet måter å overleve og skape et samfunn. Likevel er mengden mennesker på de ulike plassene litt utporsjonert som dere kan se på kartet. Det er tydelig hvor det bor flest, og hvor det bor ytterst få mennesker. I de vestlige landene, egentlig hele Europa, sør-Asia i land som Kina og India, den sørlige delen av Afrika og østkysten av USA i tillegg til litt av Sør-Amerika er det det bor flest folk. Årsakene til at det er akkurat disse stedene er hovedsakelig ressurser og natur. Vi bosetter oss der vi har vann, tilgang til mat og materialer, og det er ordentlig klima og jordsmonn og natur som gjør stedet levelig for oss.

Men som man ser på kartet er det områder som så vidt er bebodd. I Nord-Afrika for eksempel er årsaken at det er et ørkenbelagt område. Det er lite ressurser å utnytte, lite vanntilganger og dårlig klima. Et annet eksempel er Russland. I mesteparten av Nord-Russland er store områder så å si folketomme. Grunnen er i stor grad klima. Det er ekstremt kaldt, og ofte vinter der halvparten av året. Vi mennesker ønsker å leve på steder der forholdene er best mulig for oss. Og det er derfor har vi bosatt oss akkurat der vi har i dag. For det er disse stedene som gir oss et best mulig utgangspunkt for å leve et best mulig liv.

Grunner til at folk flytter

Selv om de stedene vi har bosatt oss på har gitt oss best mulig utgangspunkt for et godt liv har ikke dette vært scenarioet for alle. Hvert år migrerer tusenvis av mennesker fra hjemlandene sine. Det kan være både frivillig og tvungen migrasjon de begir seg ut på, og flere ulike årsaker til hvorfor. På grunn av den globale oppvarmingen i verden har flom, jordskjelv, tørke, og ekstremvær generelt blitt mer og mer vanlig og mer og mer ekstremt. Dette har gjort at flere har blitt nødt til å flykte fra hjemmene sine fordi klimaet har ødelagt det. En annen årsak er krig. Dette har vært en gjennomgående årsak i alle år. Mennesker flykter fordi det ikke er trygt nok for dem der de bor. Disse årsakene kan kalles tvungen migrasjon, og er støtfaktorer, grunner til at man flytter ufrivillig. Men så har vi jo også frivillig migrasjon. Da flytter mennesker for å for eksempel skaffe seg bedre utdanning eller jobb med bedre lønn. Dette er trekkfaktorer, faktorer som trekker mennesker mot et sted. Men en siste årsak som jeg ikke har nevnt er det Benyamin måtte flykte for. For i dag flykter et stort antall mennesker på grunn av at landet de bor i ikke gir dem de rettighetene de har krav på. De har ofte ikke mulighet til å ytre seg fritt, og kan stå i fare for å bli straffet for handlinger og ytringer som ikke støtter landets politikk. 

Benyamins reise

For Benyamin så gjaldt den siste årsaken personlig for ham. For Benyamin Farnam måtte flykte fra Iran både fordi han er homofil- og fordi han arbeider som aktivist og jobbet med å spre informasjon om skeive. Men Benyamin risikerte sitt eget liv ved å bli i Iran. Derfor ble han nødt til å flykte. Han reiste først fra Iran til en by i Tyrkia, Denizli. I Tyrkia var det lovlig for Benyamin å være homofil, og derfor var det tryggere for ham å være der versus Iran. Mens han var i Tyrkia fikk han informasjon fra en venn om en organisasjon som arbeidet for trygghet til forfattere og kunstnere. Han meldte seg da opp i organisasjonen, og etter bare et halvt år fikk han beskjed om at han hadde fått kunstnervisum og kunne reise videre til Oslo og Norge. Der bor han den dag i dag.

Hvorfor flyktet Benyamin

Som sagt tidligere så er Benyamin homofil. I Iran, der Benyamin kommer fra er homofiles rettigheter ikke-eksisterende. For Iran er et land preget av Islam og er styrt av islamisme. De styrer landet på grunnlag av de religiøse tankene og dens syn på samfunnet, og derfor blir flere menneskers rettigheter undertrykt. Det er ulovlig å være homofil der, og ulovlig og snakke om eller spre informasjon om seksualitet. Benyamin arbeidet som aktivist i landet og levde derfor veldig farlig. Om man trosset myndighetene i landet kunne man risikere straff med døden, tortur, fengsel eller alle tre. Så, støtfaktorene som Benyamin møter er store. Benyamin kunne selvfølgelig ha valgt å ikke flykte, og bli igjen i Iran. Men når han risikerer sitt eget liv med å bli, hva er egentlig det beste valget da? I flere saker som ligger ute på Amnesty ser man hva som kunne skjedd om han hadde valgt å bli. En jente fra Iran som også kjemper for skeives rettigheter ble tatt før hun fikk mulighet til å flykte, og risikerer nå dødsstraff. En annen aksjon informerte om at 23 barn hadde blitt drept i en demonstrasjon midt på åpen gate. Så når Benyamin fikk informasjon om at myndighetene var på sporet av han, ble han egentlig nødt til å reise, for hvis ikke ville livet hans stå i fare. For i landene han flyktet til beskyttet lovene og reglene han, i stedet for å skade ham.

Avslutning - Oppsummering

For å oppsummere, så er befolkningen på jorda og dens vekst høyt påvirket av levekår, kunnskap, klima og mennesker, men selvfølgelig i hovedsak av fødsels- og dødstall. Vi bosetter oss oftest der forholdene er best mulig, og ressursene er mange. Vi flytter om det motsatte er tilfellet. Om klima hindrer oss, eller krig vil det være en annen sak, da flykter man, i motsetning til å flytte. For Benyamin var fluktårsaken frihet og rettigheter, og han klarte heldigvis å flykte uten å bli tatt. Jeg vil konkludere med å si at befolkning er noe vi aldri kommer til å klare å styre med jernhånd, men vi kan klare å regulere den. Fattigdom må i hvert fall utryddes om vi skal kunne få gjort noe med veksten -For vi trenger ikke bli for mange heller. 

Kilder:

FN-sambandet. (1. Juni, 2021) Befolkning, migrasjon og ulikhet. Hentet fra:

https://www.fn.no/undervisning/undervisningsopplegg/8-10-trinn/befolkning-migrasjon-og-ulikhet?for=elever

Tønnessen, M og Solerød, H. (31. Desember, 2021) Befolkning. Hentet fra.

https://snl.no/befolkning

Skolen min Cappelen Damm. (u.d) Aktivisten som måtte flykte / Møt Benyamin. Hentet fra:

https://skolenmin.cdu.no/komponent/aktivisten-som-matte-flykte-mot-benyamin-60a4aeff0d86dc13dd738bca?_=samfunnsfag/flukt-og-migrasjon-60e2b3ffc71a3f3beba3d886-60a4ae25dcb6c42e49719243

Amnesty International. (23. Oktober, 2020) Demonstranter drept i Iran. Hentet fra: 

https://amnesty.no/aksjon/demonstranter-drept-i-iran

Amnesty International. (9. Februar, 2022) Risikerer dødsstraff for isn lhbt-kamp. Hentet fra:

https://amnesty.no/aksjon/risikerer-dodsstraff-sin-lhbt-kamp