Forord:

Berlin er en fasinerende by, med en lang og interessant historie bak seg. Jeg ble født i denne byen, men syns ikke jeg vet nok om dens historiske og politiske bakgrunn, derfor har jeg valgt temaet, ”Berlin, da muren fallt”. Jeg ønsker å lære mer om årsakene til at Berlinmuren ble bygget i 1961, i tillegg har jeg lagt vekt på å beskrive hvordan berlinerne opplevde å leve i en by delt av en mur uten frihet til å reise over på andre siden.

Jeg har snakket med venner og familie fra både Øst og Vest- Berlin om hvordan de opplevde den dagen da muren fallt 9. Nov. 1989.

I denne oppgaven har jeg også prøvd å formidle stemmningen og følelsene blant beboerne i Berlin, da en by ble gjennforent etter 28 års brutal adskillelse.

Innledning:

Etter at Tyskland tapte andre verdenskrig 1945 ble de fire allierte, Frankrike, USA, Storbritania og Sovjetunionen enige om å dele Tyskland opp i hver sin sektor. Men snart oppstod det konflikter mellom de allierte, fordi Sovjetunionen ble diktert av Josef Stalin sammen med kommunistpartiet. Konflikten mellom Sovjetunionen og de tre allierte ble mer og mer kritisk. Det ble dannet en ny tysk regjering, men bare for den delen av Tyskland som tilhørte Frankrike, Storbritania og USA. I Juni 1948 inførte den delen av Tyskland en ny valuta, som ble kallt Deutschemark .

Sovjetunionen reagerte veldig sterkt på innføringen av den nye valutaen, og truet med å stenge alle veier inn til Vest-Berlin, slik at Vest- Berlin ville bli en liten øy mit i det kommunistiske Øst -Tyskland.

Berlin, som fortsatt led under de store skadene av bombingen de hadde fått gjennom andre verdenskrig, hadde ikke muligheter til å skaffe mat eller andre livsnødvendige produkter og 2.5 millinoner belinere ville lide hungersnød ved en slik blokade.

Likevel gjorde Sovjetunionen alvor av truslene sine.

Som svar på Sovjetunionens blokkering  av veiene opprettet Amerikanerne og Britene en ”Luftbrücke”, luftbro til Berlin. Det betydde at annenhvert minutt døgnet rundt landet det amerikanske og britiske fly på flyplassen Tempelhof  midt i Berlin med mat og medisiner for berlinerne. På den måten fikk blokaden av Berlin ikke så stor virkning som Sovjetunionen hadde håpet.

I mai 1949 innrømmet Sovjetunionen nederlaget og opphevet blokaden.

Likevel, stemmningen ble ikke spesielt bedre.

Hver måned var det tusenvis av mennesker som flyktet fra Øst til Vest- Berlin. Sovjetunionen prøvde å stoppe folkemengden som hver måned krysset grensen, men uten hell. Spenningen økte og situasjonen begynte og bli en krise. Sovjetunionen følte seg truet og hadde offentlig sagt at de snart skulle stanse strømmen av folkmengden fra øst til vest.

Hoveddel:

En mur blir til

Natten fra den 12. til den 13. August begynte Sovjetunionen virkelig å stoppe strømmen av folk.

Plutselig ble piggtråd rullet ut og soldater med skytevåpen ble plassert langs grensen til den sovjetiske sektoren av Berlin. Miner og selvskyteanlegg ble satt opp. Nå var det livsfarlig og strengstens forbudt og krysse grensen in til Vest -Berlin. Folk ble usikre på hva som foregikk og visste ikke at dette var begynnelsen på en 2.4 m høy mur tvers gjennom Berlin.

Kart over Berlin med muren.

Den Øst-tyske regjeringen var ikke ærlig, den foklarte at muren skulle hindre vestlige agenter og spioner å komme over grensen. Det ble også sagt at vesten hadde overtalt og tvunget mennskene i øst til å emigrere til Vest-Berlin.

Fra en dag til en annen ble en by delt av en mur. Mange folks planer om å flykte fra Øst -Berlin denne sommeren, ble knust.

De første dagene oppstod det panik stemmning og folk prøvde fortvilet å komme seg over til vest. Mennesker kastet seg ut av vinduer i leiligheter som stod på grensen til Vest-Berlin og prøvde å svømme over kanalene til den vestlige delen. Familier ble plutselig skilt fra hverandre bare fordi de bodde på to forskjellige sider av Berlin.

Etter som årene gikk ble øst og vest berlinerne mer og mer vant til å leve med en grense som delte byen i to.

Livet i Øst-Berlin

Livet i de to delene av byen utviklet seg helt forskjellig.

Mens Vest-Berlin utviklet seg under innflytelse av Vest-Europa og USA, ble Øst-Berlin dominert av Sovjetunionen og kommunismen.

Øst-berlinerne hadde begrenset reisefrihet. Når du skulle reise på ferie kunne du bare reise til kommunistiske land, som f.eks. Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Bulgaria, Rumania og Sovjetunionen. De fikk ikke lov til å besøke Vest-Berlin, men mange prøvde å rømme over grensen. De prøvde å klatre over muren eller grave tuneller under muren. Dette endte ofte med at de ble skutt av grensevaktene, som hadde ordre om å skyte på alle som prøvde å krysse grensen. Likevel klarte noen øst-tyskere å rømme, men det førte til at gjennvaerende familiemedlemmer i Øst-Tyskland ble straffet.

Det var ingen ytringsfrihet, med det mener jeg, at det ikke var lov å kritisere politikerne og regjeringen i Øst-Tyskland. Hvis man ikke holdt seg til reglene gitt av det kommunistiske styret, var sjansen for å bli oppdaget meget stor, fordi regjeringen hadde spioner mange steder. VOPO –Volkspolize og STASI, som betyr Staatssicherheit (statsikkerhet) utgjorde 60% av befokningen. STASI alene hadde 85 000 offentlige ansatte, men 170 000 informanter/spioner.

Det fantes tilfeller hvor mann og kone spionerte på hverandre, man kunne aldri føle seg trygg.

Det fantes ingen arbeidsledighet og øst-tyskerne hadde en sikker jobb frem til de gikk av med pensjon. Lønningene var ikke høye, men på den ene siden var prisene på mat, klær, boliger og offentlige transportmidler lave. På den annen side var utvalget av produkter i butikkene dårlig.  For eksempel, ingen mennesker gikk uten inkjøpsnett i lommen på jobb om morningen, fordi det plutselig kunne kommme en melding i radio om at det er kommet et lager appelsiner til en butikk i den andre enden av byen. Da var det smart å kjøpe med en gang, fordi det kunne ta uker til neste gang det var mulig å få kjøpt appelsiner.

Øst og Vest Berlin delt av muren.

Under det kommunistiske styret, hadde øst -berlinerne lite teknisk utstyr. Å kjøpe en bil kunne ta opptil ti år, fordi den måtte bestilles gjennom staten og det fantes bare to typer bilmerker. Det var Trabant og Lada.

Det fantes ikke privateide bedrifter, men det kommunistiske styret eide fabrikkene og industriområdene i Øst-Tyskland. De var veldig gammeldagse i produksjonen sin og tok ingen hensyn til miljøt og forurensning.

Også på den andre siden av muren opplevde menneskene begrenset frihet. Vest-berlinerne kunne ikke reise fritt over til Øst-Berlin, men måtte søke om visum på grensen. Det var alltid vanskelig å kjøre bil gjennom Øst-Tyskand for å komme til Syd eller Nord -Tyskland, da det øst-tyske grensepolitiet kontrollerte alt og satte opp en transitstrekkning, som vest- tyskerne ikke fikk lov til å stoppe på eller ta av fra.

Perestrojka og Glasnost

Ingen i hele verden trodde at muren noen gang kom til å bli revet.

Den første lille delen av forandring skjedde da Mikhail Gorbatsjov i 1985 ble  valgt til generalsekretær i Sovjetunionen. Gorbatsjovs mål var å forbedre kommunismen.

Han nevnte to slagord han skulle arbeide etter: ”Perestrojka” som betyr ombygging og forbedring av økonomien og teknologien og”Glasnost” som betyr ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Disse ordene hadde en stor virking på det øst-europeiske folket, som aldri før hadde hatt ytringsfrihet.

I den vestlige delen av verden satte dette i gang håp om at muren kanskje en gang skulle bli revet. Et eksempel er USAs president Ronald Reagan som i 1987 holdt en tale ved murens side i Vest-Berlin. I denne talen sier han ”Mr. Gorbatsjov, tear down this wall!”

Ronald Reagan ved muren i Berlin 1987.

9. November 1989

I Øst-Tyskland begynte folket å merke forandringene i Sovjetunionen. Øst-Tyskerne dannet noe som ble kalt ”mandagsdemonstrasjonene”. Overalt i Øst-Tyskland demonstrerte tusenvis av mennesker hver mandag ettermiddag mot kommunismen. Presset på den øst-tyske regjeringen ble stort og de merket at de ikke kunne motstå folkets demonstrasjoner særlig lengre. Kvelden den 9. November nevnte regjeringsrepresentant Günter Schabowski i en pressekonferansje veldig fort, at det nå var mulig og reise til Vest-Berlin med visum.

Med en gang folk hørte dette, begynte de å trekke seg mot muren, mens de undret seg om det virkelig kunne være sant. Flere og flere folk klatret over eller ble sluppet gjennom grensene av forundrete grensevakter, som ikke hadde fått beskjed om hva de skulle gjøre.

Natten fra den 9. til den 10. November var det mange tusen mennesker, som var ved muren og kom seg over fra øst til vest. Mange folk begynte og gå løs på muren med hammer og meisel.

Klokken 24:00 erklærte den Øst-Tyske regjeringen at grensene skulle åpnes fullstendig. Den 9. November 1989 ble en by gjennforent etter 28 års adskillelse.

I løpet av de neste ukene var det tre millioner øst- berlinere som kom til vest. Hver øst-berliner, som kom over til Vest-Berlin,  fikk utbetalt en velkomst gave i form av 100 DM (400 kr).

Muren falt 9. November 1989.

Intervju med en vest og en øst-berliner:

Med tanken på denne særoppgaven, har jeg intervjuet en øst-og en vest-berliner om hvordan de opplevde murens fall.

Begge bodde i Berlin, men ingen av dem var ved muren den 9. November, men så alt på nyhetene denne kvelden.

Min venn fra Øst-Berlin dro med en gang neste dag over til Vest-Berlin for å se på den ukjente bydelen. Hun forteller at hun ble stoppet ved grensen av en øst-tysk grensevakt, som ikke ville slippe henne igjennom. Hun beskriver at hun for første gang torde å si imot vakten og  ikke trengte å være redd for å bli arrestert.

Videre forteller hun om sitt første inntrykk av Vest-Berlin. Hun husker det enorme utvalget av varer og muligheten til å besøke kulturhus i den vestlige delen. Hun sier i dag at hun savner absolutt ingenting av den øst-tyske kommunismen, men likevel mener hun at det er viktig å fortelle at det var mulig å leve med den, hvis man innrettet seg etter reglene.

Vest-berlineren, som jeg har snakket med, beskriver en enorm glede han følte da muren ble revet. Han dro neste dag til muren og var med på å rive ned muren så godt han kunne. Han forundret seg over de enorme mengdene av de øst-tyske trabantene, som strømmet over grensen. Folk jublet og sprutet champagne og feiret gjennforeningen. Han beskriver en fantastisk stemmning og en folkefest, hvor alle mennesker var venner uansett øst eller vest

Avslutning:

Mange kommunistiske ledere var helt overbevist om at muren ville bestå til og med om 100 år, og ingen tenkte noen gang at muren ville bli revet.

Øst-tyskernes demonstrasjoner beviser hvor mye kraft mange mennesker har til sammen. En og en person har ikke so mye kraft, som hvis tusenvis på tusenvis av mennesker slår seg sammen. Da kan de bevege verden.

Livet i Berlin har forandret seg både positivt og negativt. Det positive er at alle mennesker har de samme rettighetene uansett om de er fra vest eller øst.

Det negative er at byen er blitt mye større med mye arbeidsledighet, fordi de ikke er jobb til alle. Hele Øst-Berlin må bygges om og derfor er alt blitt dyrere.

Gleden over gjennforeningen har slappet av med årene og noen vest-tyskere ser ned på øst-tyskerne i tankegangen sin. Jeg tror at denne tankegangen vil vare ganske lenge, men kanskje ikke hos de menneskene som blir født etter at muren fallt. Jeg bryr med ikke om et menneske kommer fra øst-eller vest delen av Berlin så lenge det er et godt menneske.

Jeg syns at hovedsaken er at Tyskland og Berlin er gjenforent og alle mennesker har sin frihet.

Etterord:

Jeg syns, ”Berlin, når muren fallt” er et veldig interessant tema, men noen ganger litt vanskelig å forklare. Det fins veldig mye informasjon om dette temaet og derfor var det vanskelig å sortere hva som er viktig for min oppgave, likevel syns jeg at jeg utnyttet tiden bra. Jeg lærte veldig mye om Berlin og dens historiske bakgrunn.

Når jeg leste stoffet om murens byggning og fall ble jeg veldig trist, fordi jeg kan godt forstå hvordan berlinerne må ha følt og opplevd det.

Intervjuene var veldig interessant for meg, fordi det kom fram personlige informasjoner og følelser.

Jeg er fornøyd med resulatet mitt, men i neste særoppgave vil jeg begynne å samle materialet litt tidligere så jeg har mer tid på å sortere det.

Kildehenvisning: