Innledning:

Jeg kom frem til at jeg skulle skrive om Buddha fordi det virket mer spennende og jeg kunne egentlig ikke så mye om han som person, bare at han var guden i buddhismen. I denne oppgaven har jeg valgt å vinkle emnet om Buddha innpå hans liv og oppvekst. Det virket som et interessant emnet og en mulighet for meg til å få vite litt ekstra om en av de store gudene.

 

Siddartha Gautama:

Siddartha Gautama ble født i år 560. f.kr. av moren hans Mahamaya som også var dronning. Han fikk navnet Siddartha som betyr "oppfylt ønske" av sin stolte og oppofrende far. Familien som Buddha ble født inn i, tilhørte en Kshatriya-klan kalt Gautama. Kongen var avhengig av brahminer, ikke bare til å utføre religiøse ritualer, men også for råd og veiledning. Så det er ikke helt overraskende at prester figurerer på en fremtredende måte i Buddhas tidlige liv, fordi den stolte Kong Suddhodana tenkte mye på sønnens karriere og mulige hint om hans fremtid.

 

Her bør en merke seg at ideen om åndelig opplysning var velkjent blant datidens søkende, religiøse mennesker, og historien om Buddhas liv viser at mange valgte en åndelig karriere, enten som asketiske eneboere eller i et kloster, underlagt monistisk disiplin. Ordet "Buddha" selv, som betyr "Den Oppvåknede", var det ikke uvanlig å bruke på hellige menn som var ansett for å ha dyp åndelig innsikt. Men tanken på at en kongelig prins skulle kunne gi opp sin arv til fordel for et liv i askese, var ikke lett å akseptere, spesielt blant medlemmer av hans egen familie, som jo hadde helt andre ambisjoner på hans vegne.

 

 

Historien forteller at Kong Suddhodana (faren) ble meget oppskaket av spådommene, og at de red ham som en mare i hele hans sønns oppvekst. Men i mellomtiden var barnet i fokus for alles beundring. Det sies at Siddartha’s hud hadde en gyllen glans. Øynene hans var blå som fargen til lineblomstene, mens håret var sort med et skjær av blått. Lemmene hadde perfekte proporsjoner.

 

Den unge Buddha oppdaget at ikke alle har det like bra som ham selv, og han forlot slottet og sitt liv i luksus og meningsløshet.

 

Når Siddartha (Buddha) blir eldre, bestemmer han seg for å dra fra kone, sønn, og 40,000 dansende jenter og drar ut i verden på en åndelig vei for å finne ut ”Hvorfor fantes det lidelse?”, og ”hvordan kurere den?”. I 6 år vandrer han rundt og besøker religiøse lærere, prøver yoga øvelser, men kommer ingen vei. Han fastet til han kollapset, og det var dette som ledet han til det å konkludere at dette var ikke måten. Det han kom fram til var at ingen kunne rømme fra sykdommer, aldring eller døden.

 

Han kom også frem til ”de fire elde sannheter”:

- Lidelser eksisterer.
- Årsaken til lidelse er begjær.
- Lidelse kan opphøre.
- Den kan opphøre ved å følge den åttedelte vei.

 

Oppvåkningen:

Hans nåværende alder var 35 da han satt under et Bodhitre og plutselig forstod han alt. Han forstod at lidelse kunne ende: der var bare en sti vekke fra ham. Det var nå han skiftet navn til Buddha, eller ”den opplyste” og satt innestengt i 49 dager for nå visste han hva lidelse var og hvordan en kunne kurere det. Forløpet til Gautamas meditasjon er utførlig beskrevet i de gamle tekstene. I en tidlig fase ble han konfrontert med verdslige fristelser i form av demoner, en episode på mange måter lik Jesu fristelser i ørkenen. Så gikk han gjennom ulike stadier av åndelig ekstase, hvor han husket alle hans tidligere liv og tenkte igjennom hvordan alle ting kommer sammen og faller fra hverandre.

 

Like etter at Gautama hadde nådd Oppvåkningen, kom to handelsmenn, kalt Tapussu og Bhalluka, forbi. I det de så Gautama sittende under Bodhi-treet, laget de et måltid for ham av mel og honning og tilbød ham det. Etter å ha spist, talte Buddha til dem om sine erfaringer og de to handelsmennene ble hans første leg-disipler, de første buddhistene. Gautama var nå trettifem år gammel.

 

Buddhas lære:

Buddha visste fra egen erfaring at lykke ikke kommer fra stor luksus eller fra harde prøvelser. Han lærte folk å følge en midtre vei mellom disse to ytterlighetene. Ved å følge denne veien kunne folk overvinne grådighet og begjær og de sorgene de førte til, og leve klokere og mer omsorgsfulle liv i søkingen etter å oppnå oppvåkning. Buddha lærte også at det var den enkeltes eget ansvar å realisere sannheten for seg selv. Hans lære, dharma, var bare ment som en rettesnor for å hjelpe dem.

 

 

Den edle veien med åtte stadier:

Den midtre veien kalles også den edle veien med åtte stadier. De åtte eikene i dharma-hjulet, eller lærens hjul, nedenfor, representerer de åtte stadiene på veien. Disse stadiene er ikke atskilt, men fungerer sammen:

 

1. Rett forståelse - av Buddhas lære.             

2. Rett holdning - tenke gode tanker.     

3. Rett tale - ikke fortelle løgner eller bruke sinte ord.

4. Rett handling - ikke skade mennesker eller dyr.

5. Rett arbeid - som ikke får andre til å lide.

6. Rett anstrengelse - tenke før du handler.

7. Rett oppmerksomhet - være våken og oppmerksom.

8. Rett meditering - for en rolig, konsentrert ånd.

 

Buddhismens historie begynte med at Buddha talte for første gang i en park i Varanasi. Skriftene sier at han satte ”lærens hjul i bevegelse”. Hjulet ble derfor det viktigste symbolet på Buddhas lære og er i dag symbolet for buddhismen.

 

Likheten mellom Biddha og Jesus:

Ved første øyekast kan det virke som det er en viss forskjell på Buddha og på Jesus. Jesus var sønn av en tømmermann mens Buddha var indisk kongesønn. Jesus ble ifølge skriften forfulgt, både som spedbarn og senere i voksen alder. Buddha ble aldri forfulgt, og døde mett av dage som åttiårig olding. Jesus led som kjent ”forbryterdøden” på korset i en alder av 33 år. Sist men ikke minst blir Buddha fremstilt som en velfødt tjukkas, mens Jesus blir fremstilt som en kjekkas, veldig rolig type på det radmagre asket. Bildet av Jesus er imidlertid fri fantasi, da vi ikke aner hvordan han egentlig så ut. De eldre kirkefedre skildrer Jesu utseende som uanselig, nærmest uskjønn. Men de hadde selvfølgelig aldri sett ham selv.

 

Både Buddha og Jesus har en yndlingsdisippel og en forræder i kretsen rundt seg. Buddha gikk også på vannet først, på Ganges ca 500 år før Jesus. Ved denne anledning prøvde også en av Buddhas disipler å gjøre likedan, men han begynte å synke fordi hans tro ikke var sterk nok, akkurat slik det skjedde med Peter i Bibelens fortelling.

 

 

Buddhas død:

Etter hvert som Buddha ble eldre, begynte han også å bli syk av alderdom og hans endelige inntreden i Nirvana var i år 420 f.kr, 80 år gammel, men hans tro levde videre.

 

Kort etter Buddhas død ble det organisert et slags buddhistisk kirkesamfunn med munke og nonnekloster. Det var her det ble skrevet ned en stor samling med Buddha-ord. Denne samlingen ble kalt tripitaka (de tre kurvene). Samlingen inneholdt filosofiske utlegginger, utlegginger om læren, og praktiske råd for klosterlivet.

 

 

Min mening:

Jeg ble utrolig overasket hvor lik, men likevel hvor forskjellig det er mellom kristendommen og buddhismen er. Jeg tolket Buddha som mer enn et vanlig menneske. Han var en person med guddommelig kraft, materiell kropp og uendelig livsglede. Når du forlater det herskapelige liv for å hjelpe fattige, da er du godhjertet helt gjennom.