Buddhisme er en religion eller filosofi som er basert på læren fra Siddharta Gautama, som levde mellom ca. 563 f.Kr. og ca. 483 f.Kr. i India. Det er en av de store religionene og kan derfor sammenlignes med andre religioner som kristendom og hinduisme.

 

 

Den er delt opp i to hovedretninger, Theravada og Mahayana, samt en tredje retning som kalles Vajrayana. Selve religionen oppstod for om lag 2500 år siden altså 500 år f. kr. Den ble grunnlagt av prins Siddharta Gautama som også er kjent som Buddha. Buddha betyr "Den opplysende". Læren startet i begynnelsen som en kloster bevegelse innenfor den tidens dominerende Brahma-tradisjon.

 

Men bevegelsen utviklet seg raskt videre til sin egen religion fordi Buddha avviste sentrale aspekter ved hinduistisk filosofi. Han ville bl.a. ikke ha noe av den hinduistiske rasediskrimineringen som for eksempel kastesystemet. Han ville at hans egen religion skulle være åpen for alle mennesker, uansett rase, nasjonalitet eller kjønn. Han mente også at det ikke var noen gud som hadde skapt verden og at gudene bare var vesener som var bundet til gjenfødelsens evige sirkel.

 

Buddhistene har også sinne egne hellige skrifter. Den største forskjellen på disse i forhold til andre religioners hellige skrifter er at de ikke er skrevet av noen gud. De buddhistiske skriftene er en samling og videreutvikling av læren til den opprinnelige Buddha.

 

Da Buddha døde i år 485 f .kr. ble 500 av hans dyktigste medarbeidere samlet for å avgjøre hva som var Buddhas rette lære. De som var samlet fortalte hverandre hva Buddha hadde lært dem. Etterpå bestemte de 500 personene hvilke av uttalelsene som var ekte. Hvis man var i tvil over en uttalelse, ble den forkastet. Da de var ferdige med arbeidet satt de igjen med en stor tekstsamling på over 20 000 sider. Denne ble kalt for "Tripitaka" eller "De tre kurvene". Tripitaka regnes som rettesnor ovenfor Theravadabuddhismen og er skrevet på språket pali. Mahayanabuddhistene følger også Tripitaka, men de har i tillegg flere hellige skrifter som har kommet til i etterkant av innsamlingen av buddha's lære. Disse nye tekstene fremstiller Buddha som et transcendent vesen, altså et vesen som er oversanselig.

 

Buddhistene drev og driver aktiv misjon. Det vil si at de aktivt forsøker å verve nye medlemmer til buddhismen. I begynnelsen ble den buddhistiske læren spredd langs de indiske handelssveiene. Det var munker som stoppet forbipasserende og fortalte dem om buddhismen.

 

Selv om religionen oppstod i India er den ikke lenger der. Hinduismen er som kjent den regjerende religionen. Likevel er Buddhismen langt ifra liten og holder til i mange land. Eksempler på dette er Sri Lanka, Thailand (statsreligion), Burma (statsreligion), Laos, Kambodsja, Mongolia, Kina, Japan, Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam.

 

I de seks første landene som er nevnt er det Theravada bevegelsen som er dominerende, mens mahayana er dominerende i de resterende landene. Det finnes i dag ca. 323 millioner buddhister i verden. 320 millioner av de bor i Asia, mens 1,5 millioner bor i Europa. De resterende 1,5 millionene er spredt utover de forskjellige verdensdelene bortsett fra Afrika. Det finnes i dag også buddhistiske organisasjoner i Norge for eksempel buddhistforbundet.

 

Buddha

 

 

Liv

Siddharta Gautama var sønn av kong Suddhodama i Sakya-ættens hovedstad Kapilavastu (i Nepal-distriktet Kapilvastu), på grensen mellom det nåværende Nepal og den indiske provinsen Bihar. Som ung levde han et bekymringsløst liv i luksus. En plutselig erkjennelse av sykdom, alderdom og død fremkalte en åndelig krise. Det fikk ham til å dra bort og søke etter svar på åndelige spørsmål. Han utøvde lenge en streng askese, men ble skuffet over dette også. Han satte seg så i meditasjon under et fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar, og opplevde samme natt det avgjørende gjennombrudd, «oppvåkningen». Etter dette fikk han ærestittelen Buddha, det vil si «den oppvåknede», og vandret rundt og spredte sin innsikt og kunnskap i 45 år. Han grunnla en forening, sangha, med disipler, bhikku. Folk fra alle sosiale lag kom for å høre ham. Da han døde i en alder av åtti år, var han blitt kjent og ansett. Klostersamfunnene han grunnla er i dag blant verdens eldste organisasjoner.

 

Siddharta Gautama regnes i dag for å ha vært en faktisk historisk person. Det oppstod likevel tidlig en mengde legendelignende og bemerkelsesverdige fortellinger om Buddhas liv. Det fortelles for eksempel om hans nedstigning fra Tushita-himmelen, om omstendighetene rundt hans fødsel og ellers mye fra både hans barndom og voksne liv.

 

Buddha blir av sine tilhengere, og av hele den eldste tradisjonen, ikke betraktet som en gud, men som et enestående vesen som ved egen kraft nådde frem til innsikt. Buddha betyr den oppvåknede.

 

Teori

 

 

Læren:

Grunnsteinen i Buddha sin lære er at lidelse kommer fra vårt eget sinn og det derfor bare en selv som kan gjøre noe med det. For å hjelpe sine disipler med å løse dette, utviklet han sin egen metode. Han sa at om man fulgte denne metodikken, ville alle kunne oppnå denne innsikten og gå inn i en tilstand av forståelse og toleranse. Denne tilstanden av innsikt, lykke og fred, kalles Nirvana verken himmel eller hellvete, men det kan ses på et stred hvor du er tilfreds med livet.

 

Nirvana

Buddha forklarte at nirvana er når hat, begjær og uvitenhet er utslokket i vårt eget sinn. Det er nettopp utslokket ordet nirvana betyr. Det er verken et sted eller en tilstand og på ingen måte en himmel. Man sier at nirvana er ubetinget, det som ikke er blitt til, som ikke er laget og heller ikke er sammensatt. Dette er den høyeste fred og lykke, men ikke fordi man har oppnådd noe, men fordi hat, begjær og uvitenhet er gjort ende på.

 

 

Dette målet blir klarere og klarere jo mer man trener på den buddhistiske veien. Før man begynner på veien er nirvana nærmest uforståelig.

 

Nirvana har for så vidt to sider. Det ene er når en person har fullført den buddhistiske vei og gjort ende på alt hat, begjær og uvitenhet en gang for alle. Det andre er når en slik person dør. Det siste kalles parinirvana.

 

Treningsmetoden

Som det er sagt tidligere, det er opp til deg om du vil gjøre noe med din egen situasjon. Ingen andre kan gjøre dette for deg. Buddha sa det på følgende måte (sitert fra Tidens leksikon 1978):

For du er din egen frelser,
Din egen fremtid former du selv.
I den grad du selv gjør det onde
Vil du forsøple deg selv.
I den grad du lar det onde bli ugjordt
Vil du foredle deg selv
Renhet og urenhet bor i deg selv,
Ingen kan gjøre en annen ren.

 

Den treningen som jeg nevnte over kan samles under tre stikkord:

 

Etikk - Etikken i buddhisme er egentlig ganske enkel; ”tenk på andre som på deg selv. Unngå å skade eller krenke andre, og øv kjærlighet, medfølelse og gavmildhet.”

 

Meditasjon­ - Det er flere oppfatninger om meditasjon. Buddha snakket om utviklingen av sinnet. Meditasjon kan være så individuelt. Forskjellige personligheter, tid osv. er med skaper forskjellene. Med andre ord, må man finne ”one’s own way”.

 

Forståelse - Med disse tingene, skal man forstå virkeligheten mye bedre. Når man forstår blir man befridd fra angst, usikkerhet og uro. Ved å følge treningen skal man kunne ”oppnå kunnskap som man ikke kan lese/lytte oss til”. Buddha gjør poeng av at vår egen tankeverden er alfa omega for en totalt god situasjon.

 

Både i det indre og ytre univers går naturen sin gang, det trenger ikke å være en gud eller skaper bak det hele. Ting bare er.

 

Buddha skal ha sagt det slik:

For verdensløpet er ikke skapt

av noen gud eller ånd,

tomme går fenomenene sin gang

betinget av årsakskonstellasjonene.

 

Som man vet er det ikke noen gud i buddhismen. Hva skal man da tro på når det ikke er noen. Til dette har Buddha eget svar:

Den som ikke tror og ikke håper,

Men gjennom egen innsikt ser det uskapte,

som bryter ut av kretsløpet og ikke lar seg forlede, han er den største blant mennesker.

 

Theravada eller den gamle skolen fikk utbredelse i Sørøst-Asia i land som Sri Lanka, Burma, Thailand, Kambodsja, og Laos. Theravada har også litt fotfeste i Nepal, India, Bangladesh og har vært en tur innom Vietnam.

 

Mahayana eller "den store vogn" har tradisjonelt vært størst i nordøst asia i land som: India, Tibet, Nepal, Kina, Mongolia, Japan, Korea, og Vietnam. Det er et land i verden som har mahayanabuddhisme som statsreligion, det er Bhutan, et lite kongerike i Himalaya. Og Sikkhim, det lille landet som ligger klemt mellom Bhutan og Nepal.

 

Mahâyâna betyr stort kjøretøy og har som mål å gi så mange mennesker som mulig tilgang til opplysning (Nirvana). Denne retningen oppstod i India omkring det 1. århundre, en tid etter Buddhas inntreden til nirvana. Mahâyâna-tilhengerne mener at Buddha underviste i Mahâyâna også. Årsaken var utilfredsheten med læren og praksisen i de opprinnelige retningene, som var baserte på munkesamfunn og arhat-idealer (en arhat har overvunnet ego-forestillingen). Mahâyâna-troende kalte denne retningen Hînayâna (lite kjøretøy). Mens en arhat søker befrielsen bare ved egen erkjennelse og anstrengelse, kan den Mahâyâna-troendene få hjelp fra bodhisattvaer. En bodhisattva er en som har oppnådd høy grad av oppvåkning, og som bruker denne innsikten til å fortsette å hjelpe alle levende vesener ut av samsara. Mahayana-bevegelsen kan ha blitt påvirket av gnostisismen og nyplatonismen, som oppstod omkring samme tid. En forbindelse kan ha vært Silkeveven. Silkeveven førte gjennom mange land, som bekjenner seg til islam i dag, men har vært gresk og/eller buddhistisk preget i det første århundre.

 

Diamantveibuddhisme

Diamantveien er det norske ordet for Vajrayana, det tredje nivået i Buddhas lære. Navnet kommer av en diamants renhet (helt ren) og varighet (for alltid), og symboliserer det opplyste sinnet. Utgangspunktet for buddhismen er alle veseners Buddhanatur: Alle vesener har et sinn, og dermed potensialet til at bli Buddhaer. Uten Buddha-natur ville ikke opplysning være mulig, med Buddhanatur er frihet og lykke en reel mulighet. På Diamantveien tar man den ytterste konsekvensen av Buddhanaturen: Hvis alle har potensialet til frihet og lykke, kan man like gjerne utvikle dette potensiale raskest mulig. Det gjør man ved hjelp av noen meget kraftfulle og virksomme metoder. år man identifiserer seg med opplysningen, utvikles sinnets kvaliteter hurtig. Det skjer konkret ved å meditere på lysformer og holde det høyeste synet i hverdagens skiftende situasjoner. Ved å øve seg på å være en Buddha inntil man blir det, skyter man fart mot opplysningen.På Diamantveien arbeider man med selve Buddhatilstanden fremfor med betingelsene for den. Det er på dette punktet Diamantveien skiller seg fra de to andre buddhistiske veiene.

 

Menneskesyn

Noen viktige elementer i buddhismens menneskesyn er at mennesket ikke har noen sjel, er ikke skapt, karma og gjenfødelse, og at det er kun en selv som kan frigjøre en fra all lidelse, som er buddhismens mål.

 

I buddhismen deles mennesket i hovedsak inn i to deler - kropp og sinn. Mer nøyaktig deles kropp og sinn inn i fem grupper: Kropp, følelser, identifikasjon, tanker/handlingsimpulser og bevissthet. Kroppen utgjør den fysiske delen, mens de fire resterende utgjør de mentale bestanddeler. Disse fem gruppene utgjør hele personen, med personlighet, handlinger synspunkter mm.

 

 

De fem gruppenes tilblivenhet skjer i henhold til den tolvleddede årsakskjeden. Den forklarer hvordan ting oppstår og igjen forsvinner, det ene avhengig av det andre som faktor. Kropp og sinn er altså fullstendig forgjengelig, og betinget i en vedvarende prosess.

 

Det forklares også at det heller ikke finnes en første opprinnelig årsak. Slik forklares også at mennesket ikke har et opprinnelig opphav (er skapt), men snarere er en strøm av betingede prosesser manifestert i de fem gruppene gjennom flere liv.

 

Sentralt i buddhismen er også læren om anatta - ikke-sjel. Her forklarer Buddha at det i de fem gruppene ikke finnes en sjel, eller en indre varig substans. I gjenfødelsesprosessen er det da selvsagt ikke en sjel som blir gjenfødt, siden dette ikke eksisterer. Hvert eneste øyeblikk gjennom hele livet fødes en ny tanke, ny følelse, ny handling osv, som et resultat av tidligere tanker, følelser og handlinger. Denne prosessen forstetter også videre når et menneske dør.

 

Synet på at det finnes en sjel eller et "jeg" er en illusjon forankret i uvitenhet. Det er i bunn og grunn denne uvitenheten som er årsaken til hele denne prosessen av de fem gruppene. Dette evige hjulet med gjenfødsel og død fortsetter så lenge årsaken til dette er der. Denne forgjengeligheten innebærer smerte, sorg og lidelse. Siden ting ikke varer kan det heller ikke gi tilfredsstillelse. Slik har man tre kjennetegn på all eksistens: Forgjengelighet, lidelse og ikke-sjel.

 

Siden det ikke finnes en sjel, et "jeg" eller en indre vedvarende "kjerne", kan man lure på hva som styrer våre handlinger og tanker. Enhver tanke, tale eller handling har et etterfølge - et resultat. Ordet karma betyr nettopp handling. En dårlig handling er noe som fører til et dårlig resultat, altså noe vondt for oss selv og andre. En god handling er noe som fører til det motsatte, velvære og lykke for oss selv og andre. Slik snakker man om god og dårlig karma og intensjonen bak handlingen er det avgjørende. Handlinger gjort med hat, sinne, grådighet osv. er dårlige handlinger. Handlinger med årsak i vennlighet, gavmildhet, ikke-ondskap osv. er selvsagt gode handlinger.

 

Vi er et resultat av det vi har tenkt, sagt og gjort, og dette er dette som blir til det vi kan kalle vår personlighet. Vår karma avspeiles i våre vaner, meninger, reaksjoner, syn på ting mm, altså hele vår person. Siden våre tidligere handliger betinger det vi liker og ikke liker osv., er det vår karma som er årsaken til begjæret og bestemmer hva vi liker og ikke liker. Alle tanker, ord vi sier, og handlinger styres av hva vi liker og ikke liker, uten av vi nødvendigvis merker det, altså underbevisst.

 

Karma er ikke noe som kan overføres til andre. Gjør man noe ondt mot en annen er det en dårlig handling med et dårlig resultat for den som utfører handlingen. Offeret for denne dårlige handlingen får ikke dårlig karma av denne dårlige behandlingen.

 

Offeret sin karma bestemmes hvordan han reagerer på denne handlingen - dvs. avhenger av om han reagerer med f. eks. hat eller tilgivelse.

 

Et hvert menneske har en mulighet til å nå buddhismens mål. Denne veien er uavhengig av kjønn, rase og hvilken samfunnsklasse man tilhører. Det er ens handlinger som avgjør. Buddha var kun en veiviser. Han kunne ikke gjøre andre fri - det kan man kun gjøre selv ved å bruke metodene som er forklart. Buddhas vei vil, hvis man fullfører den, føre til opphør av denne kontinuerlige tilblivelsesprosessen med gjenfødsel og død, og føre til den høyeste lykke som er varig, fullstendig og uten bivirkninger.

 

Lidelse

Buddha forklarte:

Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være avskilt fra det som du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.

 

Dette er ikke det samme som å si at alt er lidelse, men heller at lidelse finnes. Det finnes noe som gjør vondt.

 

På pali, som er språket de gamle tekstene er skrevet på, betyr dukkha alt på en skala fra det minste ubehag til det verste vi kan tenke oss. Derfor er lidelse sånn sett en dårlig oversettelse av ordet dukkha. Buddha tok tak i en problemstilling. En riktig forståelse av lidelse er nødvendig som et utgangspunkt for å ta problemstillingen på alvor, men vi stopper ikke her. Nettopp ved å ta tak i problemet er det vi kan komme til å klare og løse det. Det er hele målet med Buddhas lære.

 

Buddhismen sess ikke på noen livs fiendtlig. Det er jo nettopp her og nå i dette liv vi har mulighet til å finne den høyeste lykke og tilfredsstillelse, forklarte Buddha. I buddhismen er det ingen selvfornektelse for så etter døden komme til en himmel eller et paradis. Målet kan nåes her og nå, og veien dit er en glede å gå fra begynnelse til slutt.

 

Praksis

 

 

Bønn

Man ber ikke til Buddha. Buddha var et menneske som levde for sånn cirka 2500 år siden, og døde da han var rundt 80 år gammel. Han verken var eller er noen gud eller liknende som man ber til om noe.

 

Når man i buddhismen somme tider bruker ordet "bønn", betyr det egentlig det å sette seg noe fore, og framfor setter man seg fore å frigjøre seg fra slikt i en som skaper lidelser for andre og en selv: innbilninger og forutinntatthet, hat og motvilje, grådighet og griskhet, misunnelse, og egoisme, slik at klarhet og forståelse, nestekjærlighet og godhet, fredfullhet og sinnslikevekt, og glede kan komme til sin fulle rett.

 

Leveregler og plikter

De fem levereglene er grunnlaget for en etisk livsførsel. Disse er:

* Å avstå fra å ta liv
* Å avstå fra å stjele
* Å avstå fra å misbruke seksuellt
* Å avstå fra å lyve
* Å avstå fra alkohol og andre rusmidler

 

I tillegg bør man la være å tjene til livets opphold på måter som skader andre, f. eks. våpenhandel, handel eller produksjon av rusmidler og giftstoffer, drap av levende vesener, kjøp eller salg av mennesker og dyr, svindel osv.

 

En er for all del ikke pålagt å følge disse, men sterkt anbefalt. Dette er leveregler alle har fordeler av å følge uansett om man vil kalle seg buddhist eller ikke. Ved å følge disse vil man unngå mange uønskede opplevelser og situasjoner. Mer generelt kan man si at man skal unngå å gjøre det onde, og forsøke å gjøre det gode. Innerst inne vet vi godt hva det vil si, men noen ganger trenger vi noen rettningslinjer. Da er det ikke så lett å forhandle med seg selv om det man gjør er godt eller dårlig.

 

Hvis man forsøker så godt man kan å følge disse levereglene vil man snart merke positive resultater. En vil føle seg bedre, ha god samvittighet og unngå mange problemer.

 

Hverdagslige plikter

Buddhister har ikke noe som alle er pålagt å gjøre, f. eks. ritualer, bønn, eller slik som for kristne å gå i kirken. Å være buddhist er basert på frivillighet av å forstå hvordan gjøre gode ting, unngå å gjøre usunne ting og trene sitt eget sinn i oppmerksomhet, visdom og vennlighet. I mange buddhistiske land er fullmånedagene dager som det er vanlig å sette av til litt ekstra religiøs praksis. Disse dagene er ikke på noen måte "helligdager", men har vært dager man ofte har satt av. En lang tradisjon som går helt tilbake til Buddhas tid.

 

Høytider

 

 

Vesak er dagen som markerer Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Den dagen feires på fullmånedagen i mai i nesten alle av buddhismens ulike tradisjoner. For mange buddhister er fullmånedagene dager lekfolk setter av til buddhistisk praksis. Disse er på ingen måte "helligdager" som man er pålagt å følge eller som man har visse plikter knyttet til. Ellers har de ulike land og tradisjoner forskjellige dager de markerer, men som ikke er felles for alle land og tradisjoner.

 

Matvaner

Det finnes ikke noe man kan kalle en særskilt buddhistisk matkultur. Det finnes heller ikke noe man kalle felles "buddhistiske bordskikker".

 

Buddhismen er ikke som noen andre religioner som til dels detaljregulerer folks liv på felter som mat, klær, samliv osv. Å lete etter paralleller i buddhismen til fenomener man finner i f.eks. kristendommen, blir derfor ofte å lete etter noe som ikke eksisterer.

 

Ettersom buddhismen vektlegger ikke-vold, finner man at mange buddhister er vegetarianere, uten at man av den grunn dermed kan si at det er snakk om noen "buddhistisk matkultur". Vegetarianisme er altså ikke noe buddhistisk "påbud" eller krav eller liknende, men noe man evt selv velger, hvis man kan/vil.

 

Hvor mange ganger om dagen mediterer buddhister?

Meditasjon er å trene sitt eget sinn for å utvikle gode egenskaper som vennlighet, medfølelse, oppmerksomhet forståelse og visdom. Meditasjon er derfor ikke et ritual eller noen for bønn, men en treningsform man bør helst gjøre så ofte og så mye som mulig. Som buddhist er man ikke pålagt noen ting og buddhismen er ingen lov-og-regel-religion.

 

Spørsmål om kultur og samfunn, samliv, seremonier og ritualer

Hvordan er synet på ekteskapet?
Hvor unge er de når de gifter seg i gj.snitt?
Hva slags samlivsformer er tillatt?
Er sex før ekteskapet tillatt?
Er samboerskap tillatt?
Hvor mange barn er det vanlig å få i en buddhistisk familie?

 

Samliv er ikke regulert i buddhismen. Det finnes ikke regler for hvordan dette skal foregå. Likevel er gjensidig respekt og likeverd i samlivet en viktig verdi i buddhismen.

 

I buddhismen har man ingen regler for hvordan politikk og samfunnstyring skal foregå. Buddha i sin tid rådet konger og andre i ikke-vold, vennlighet osv.

 

I buddhismen er det ingen overgangsriter eller seremonier som har ikke sitt utspring fra Buddha og er felles for alle. Det er noen få ritualer for munker og nonner. I buddhistiske land har man selvsagt ritulaer for bl. a. bryllup osv. men dette er kulturellt, men kan ha fått et buddhisisk preg og innhold.

 

Undervisning og familieliv er også noe som avhenger av samfunnet og kulturen i de enkelte land. Dette er heller ikke regulert av buddhismen.

 

Dette er ting betinget av kulturen og samfunnet i de enkelte land. Hvordan dette arter seg er forskjellig fra land til land, også i buddhistiske land. I buddhismen er det ingen deltaljstyring av hvordan mennesker skal leve, slik som man kan finne i noen andre religioner.

 

Buddhismen og andre religioner

Å sammenlikne buddhismen med andre religioner er ikke helt enkelt. Når man skal ta for seg buddhismen, er det viktig å ha klart for seg at man ikke kan sammenlikne buddhismen parallelt med religioner som baserer seg på gudetro, slike som kristendom, hinduisme, islam osv. Ofringer, tilbedelse og bønn osv. til guddommer er noen av kjennetegnene ved gudebaserte religioner, som man ikke finner i buddhismen. Buddhismen dreier seg om noe helt annet enn å tilpasse seg, eller underlegge seg en guddom. Man har altså ingen ritualer foreskrevet av en guddom, og som alle buddhister forventes å etterleve.

 

Derfor finnes derfor heller ingen felles ritualer tilknyttet f. eks. bryllup. Dette er kun kulturelt og ikke underlagt buddhismen. Slikt varierer sterkt fra kultur til kultur, og sted til sted hvor buddhisme finnes. Man finner heller ikke delvis detaljreguleringer av dagligliv og samfunn som man kan finne i noen andre religioner.

 

Homofili

Homofili er én for for menneskelig annerledeshet, og man finner ingen støtte i buddhismen til annet enn også å la det være rom for homofiles annerledeshet.

 

Kvinnesyn

Egentlig er det ingen forskjeller på kvinner og menn i buddhismen. Kulturelt kan det være forskjeller på hvordan kvinner og menn lever i de forskjellige buddhistiske land, men det har egentlig ingen ting med buddhismen å gjøre.

 

Tvangsgiftemål

Dette er en kulturell problemstilling. Buddhismen har ingen regler for hvordan giftemål skal foregå. Det kan vel hende at det praktiseres i noen asiatiske land blant buddhister, men buddhismen er i hvert fall helt i mot slik praksis.

 

Hvor mange ganger om dagen mediterer buddhister?

Meditasjon er å trene sitt eget sinn for å utvikle gode egenskaper som vennlighet, medfølelse, oppmerksomhet forståelse og visdom. Meditasjon er derfor ikke et ritual eller noen for for bønn, men en treningsform man bør helst gjøre så ofte og så mye som mulig. Som buddhist er man ikke pålagt noen ting og buddhismen er ingen lov-og-regel-religion.

 

Guder og gudeskikkelser i buddhismen

Buddhismen omfatter ingen guder / gudeskikkelser i den betydningen man legger i ordet i kristendom, hinduismen, jødedom, islam osv.

 

I Norge

Ja, det finnes faktisk i Norge. Det er ikke stort utbredt ettersom det bare er sånn ca. 1,5 millioner buddhister i hele Europa. Likevel har Buddhist forbundet i Norge svært mange medlemmer og det stiger. Det finnes og så Buddhist templer i Norge.

 

 

Kilder er:

Wikipedia og Google (Diverse sider)