Bakgrunnen til Buddhismen

Buddhismen ble grunnlagt ca. 500 år f.kr. i Nord-India. Det er med andre ord en av de eldste trosretningene vi har i verden. I buddhismen finnes det ingen Gud som har skapt verden eller som frelser menneskene. Det finnes over 500 millioner buddhister i verden i dag og de fleste holder til i Asia.

 

Buddhismen er delt inn i to hovedgrupper. Den ene heter Mayhayana (Kina, Korea og Japan) som er den mest utbrede. Den andre heter Theravada og er kjent for den gamle læren.

 

Buddhismen er mest utbredt i de østlige landene i Asia som: Kina, India, Japan, Tibet, osv. Men i landene som: Australia, USA, Canada og Brasil er den også mye utbredt. Det er ca. 220000 buddhister i Europa. Italia, Tyskland, Frankrike og Storbritannia er de landene som har flest buddhister i Europa.

 

”Grunnleggeren” av buddhismen var prins Siddharta Gautama og ble født i Lumbini i Nepal. Han var sønn av en rik adelsmann og da han vokste opp levde han et liv i luksus. Overalt hvor han gikk var det bare rikdom og lykke. Han vokste opp, ble gift og fikk mange barn. Han hadde aldri sett nød og elendighet, men en dag fikk han se en gammel og syk mann, og senere et lik av en annen mann. Da skjønte han at verden egentlig var full av sorg og lidelse, og at dette kunne hende han. Han bestemte seg derfor for å flytte hjemmefra. Det eneste han tok med seg var en stav og ei tiggerskål. Han dro hjemmefra med spørsmål som; ”Hvem er jeg og Hva er meningen med livet?” Gautama forlot palasset og kledde seg i en munkekappe for å ikke bli gjenkjent. I seks år levde han i skogen med fem hellige lærere. Etter hvert ble det et svært hardt liv for Gautama, han sultet nesten i hjel, og han fant heller ikke svarene han søkte etter.

 

Senere reiste Siddharta og følgesvennene hans til Bodh Gaya, der satte han seg under et stort bodhi-tre for å meditere. Han sa: “Herfra vil jeg ikke reise meg før jeg har funnet svar”. Han satt der i flere dager. Så gikk det et lys opp for han. Han skjønte nå hvordan livet kunne være godt og hvordan det kunne bli annerledes. Da forstod han de fire edle sannheter:

- Sannheten om liding: At lidingen finnes. Å fødes, å bli gammel, å bli syk. Skilles fra de man er glad i, er liding.

- Sannheten om årsaken til liding: kunnskapsløyse, hat og begjær gjør at vi ikke forstår riktig og ikke klarer å frigjøre oss fra lidingen.

- Sannheten om lidingens slutt: Det finnes en slutt på lidingen og alle årsaker til lidingen.

- Sannheten om veien til lidingen sin slutt: Den åtteledda veien fører til lidingen sin slutt.

 

Siddharta tok da navnet Buddha, som betyr: “Den opplyste”. Det han hadde oppdaget var at han nå var fri fra alt vondt og han hadde fått en fred som aldri ville forlate han. Buddha syntes dette var en fin måte å leve på. En buddhist ser opp til Buddha og vil oppnå det samme som han.

 

Buddha var ingen Gud. Han var født som et menneske, men visdommen han oppnådde gjorde han til mer enn et vanlig menneske likevel. Han døde da han var 85 år gammel, etter over 40 års vandring omkring i Nord-India hvor han delte sin visdom med alle slags mennesker.

 

Hva tror de på?

Buddhistene tror ikke på noen bestemt gud. De tror heller ikke at det finnes noen gud som griper inn i ting som skjer i hverdagen. De lever etter bestemte lover og regler og deres ”hovedlov” er de fem etiske forskrifter:

- Du skal ikke drepe noen levende vesen.

- Du skal ikke stjele

- Du skal ikke misbruke sansene

- Du skal ikke lyve

- Du skal ikke drikke alkohol eller andre stoffer som skader kropp og sjel.

 

En burde også la være å tjene penger på måter som kan skade andre. for eksempel: våpenhandel, handel eller produksjon av rusmidler og giftstoffer, kjøp eller salg av mennesker og dyr og lignende. Det er ingen lov som sier dette, men det anbefales og følge dette. En buddhist skal unngå å gjøre det vonde og forsøke å gjøre det gode. Buddhister gjør dette for å føle seg bedre, ha god samvittighet og unngå problemer.

 

De tre juvelene:

De tre juveler er buddhistenes ”Trosbekjennelse”, og lyder slik:

- Jeg tar min tilflukt til Buddha

- Jeg tar min tilflukt til Dharma (Læren om Buddhismen)

- Jeg tar min tilflukt til sangha (munkesamfunnet)

Hvis livet var en sykdom mener buddhistene at Buddha er ”legen”, Dharma er ”medisinen” og sangha er ”sykesøsterene”.

 

Dhamma:

Etter oppvåkninga satte Buddha i gang å undervise i læra. Til de første fem elevene fortalte han om disse viktige tingene innen for buddhismen, ”De Fire Edle Sannheter” og ”Den Åttedelte Veien”.

 

Den åttedelte veien:

- Rett forståelse: At man forstår de fire edle sannheter

- Rett tenkemåte: Ha vennlige, fredelige, nyttige tanker.

- Rett talemåte: Konstruktiv, sann tale, til riktig tid.

- Rett handling: At man gjør gode ting og avstår frå skadelige handlinger.

- Rett levevis: En bør ha et harmløst yrke; Ikke selge våpen, gift, osv.

- Rett anstrengelse: Gi opp usunne tendenser, kultivere de gode.

- Rett oppmerksomhet: på kroppen, kjensler, sinnet osv.

- Rett konsentrasjon: Konsentrasjon på meditasjon og innsiktsmeditasjon.

 

Livets hjul

 

Ritualer og høytider:

Mange buddhister gjør puja om morgenen og kvelden. Det vil si at man resiterer vers og tekster som man har lært utenat. Dette gjør de for å minne Buddhas kvaliteter og for å holde den viktige læren i minnet. Det er vanlig at de har en buddhafigur eller et bilde foran seg. De tenner ofte lys og røkelse og ofrer blomster. Dette er en slags hengivenhet og for å gjøre det litt mer høytidsaktig.

 

 

I mange buddhistiske land er fullmånedagene dager som folk bruker litt mer tid for religiøs praksis. Dette regnes ikke som helligdager men, det er en lang tradisjon som går helt tilbake til Buddhas tid. I enkelte buddhistiske land er fullmånedagene nasjonale fridagar: Disse dagene blir kalt Poja og folk går da i tempelet.

 

-Fullmånedagen i mai blir kalt vesak. Denne dagen markerer Buddhas fødsel, oppvakning og død, fordi at på denne dagen ble faktisk Buddha født, opplyst og det var da han døde.

 

Synet på mennesket:

I følge buddhismen er mennesket det aller viktigste her i verden. Alle er like mye verdt og skal behandles likt. For å følge Buddhas vei må hvert enkelt menneske bestemme selv hva som er godt og ondt. Din egen framtid former du selv.

 

Kjønnsroller:

Alle mennesker kan komme til nirvana, Men når buddhismen oppstod var det i et samfunn med mange dominerende menn. Derfor ble det store forskjeller mellom kjønnene. Alle disipler til Buddha ble pekt ut til munker av Buddha selv. 5 år etter oppvåkningen spurte noen kvinner om ikke de kunne bli nonner, men dette fikk de ikke lov til. Senere spurte en nær venn av Buddha om ikke kvinnene hadde like stor mulighet til å nå nirvana. Han tenkte seg litt om og svarte ja, da fikk kvinnene lov. I tillegg til de reglene munkene måtte følge, ble det opprettet 8 nye regler som bare nonnene måtte følge. En av reglene var at nonnen alltid måtte reise seg og hilse på en munk, uansett hvor lenge hun hadde studert.   

 

Det onde:

Det onde er krig og hat, skapt av mennesker. I følge buddhismen er mangel på selvinnsikt grunnen til ondskapen. Den kan forbedres ved å følge Buddhas vei.

 

Det hellige:

For buddhistene er bodhi-treet hellig. Det var under denne tresorten at moren til Siddhartha hadde drømt at hun skulle føde enten en konge eller en Buddha. Historien vil ha det til at Siddhartha ble født under dette treet men det stemmer visstnok ikke.  Det var også under dette treet at han døde i ca. år 480 f. Kr.

 

Meditasjon:

Buddhister mediterer for å nå den samme opplysningen som Buddha nådde. Meditasjon er selve veien til Nirvana.

 

Når en Buddhist mediterer sitter en som regel med rett rygg, beina i kors og hendene i fanget. Så begynner en å konsentrere seg om pusten på en rolig og avslappa måte. Etter det begynner en å konsentrere seg mer om meditasjonstemaet. Man kan øve i kvaliteter som vennligskap, medfølelse, medglede og likevekt. Når en mediterer er det viktig å være en plass hvor det er stille så en ikke blir forstyrret. Om en ikke mediterer konsentrert og systematisk når en ikke dypere inn i meditasjonen.

 

Å meditere betyr at man er både åpen og konsentrert på samme tid. Det regnes ikke som noe slags søvn eller transe. Når man får god konsentrasjon kan sinnet bli helt absorbert i meditasjon, men ikke som i hypnose. Det er opptil en hver enkelt buddhist å bestemme hvor mye og hvor ofte en vil meditere. Noen buddhister mediterer morgen og kveld. Når buddhister er på meditasjonssamlinger kan de sitte sammen i over ti timer om dagen. Dette klarer de på grunn av at når en sitter og mediterer mister man helt tidsperspektivet.

 

Buddhist som mediterer

 

Nirvana eller oppvåkning:

Nirvana er ”himmelen” for buddhistene. Nirvana er ikke noen plass, men en tilstand. For å komme dit må en bli oppvåknet. For å bli det må menneske bryte Samsara, den gjentatte runden med fødsel og død(livets hjul). De som blir gjenfødt kan bli mennesker, dyr eller til og med guder. Har man en god karma blir det neste livet bedre enn det forrige. Målet til buddhistene er å bli fri fra gjenfødelsens sirkel. Da dette er hva Buddhas lære går ut på, å finne veien til oppvåkning eller nirvana.

 

 

Skrifter

 

Buddhas lære:

Buddhas lære tar utgangspunkt i menneskets ønske om lykke. Buddha mener at problemet med det er at det kan være vanskelig å være fullkommen lykkelig. Det er ingen sikkerhet for at det ikke skal komme noen vonde dager, det eneste som er sikkert er at en dag vil livet ta slutt. Buddha fikk erfart at det ikke var den store lykken selv om man hadde masse penger og levde i luksus.

 

Hellige skrifter:

De tre kurvene: (også kalt pali-kanonen).       

Den første kurven innholder regler som munker og nonner skal følge.

Den andre innholder Dharma, eller Buddhas lære.

Den tredje innholder skrifter som forklarer denne læren. Theravada-buddhister tror at Tripitaka er den mest nøyaktige opptegnelsen av det Buddha forkynte. Tripitaka er leveregler for munker og nonner. Tripitaka blir også kalt ”De tre samlinger”. Studier, messer og å lære de hellige tekstene er en viktig del av livet til alle buddhistmunker.

 

Det buddhistiske språk:

Mange munker leser og fremsier fremdeles skriftene på det gamle indiske språket pali, men det blir som oftest brukt oversettere. Mange viktige tekster fra den tiden ble også skrevet på et annet gammelt indisk språk kalt sanskrit. Det blir bare færre og færre som kan oversette sanskrit til sitt eget språk.

Her er en tekst skrevet på pali:

 

Sabba-p apassa akaranam = Ikke gjøre noe ondt,

kusalassa upasampada = dyrke det gode,

sa-citta-pariyodapanam = rense sin sjel:

etam buddh ana s asanam = det er Buddhaenes lære.

 

Kunst

Løven er et viktig symbol i buddhismen. Den gir kraft til Buddhas lære. Det ble laget Buddha-statuer ca. 350 år etter Buddhas død. Før den tid fantes det lite kunst bortsett fra noen symboler.

De første statuene var preget av hellenistisk kunst, men senere ble de sterkere påvirket av hinduismens kunst.

 

Det er ganske vanlig å finne guder fra hinduismen sammen med Buddha-figurer. I kunsten finner vi ofte figurer som forestiller Buddha eller bodhisattvaer. Dessuten viser den seg i bruksgjenstander som er viktige i rituelle sammenhenger. Symboler som går igjen er sirkelen, hjulet (livets hjul (bilde s.2) og lyset som skal lede en til nirvana. Den buddhistiske kunsten som har sterk innflytelse fra hinduismen ble spredt til store deler av Asia. Kunsten har også blitt sterkt påvirket av iransk kunst.

 

Noen av de mest kjente buddhistiske kunstverkene var de over 50 meter høye statuene i ei fjellside i Afghanistan. Disse statuene eksisterer ikke lenger fordi de ble sprengt bort av talibanstyret.

 

Den buddhistisk kunsten forteller historier fra alle Buddhas liv. I tillegg finner vi historier om bodhisattvaer.

 

Statuene i Afghanistan

 

Statue av Buddha

 

Ordforklaring:

• Bodhi-tre: Hellig fikentre som Gautama satt under da han ble Buddha. ”Bodhi” betyr ”oppvåkning”. Enkelte mennesker tar navnet ”Bodhi” når de blir buddhister.
• Nirvana: En tilstand av perfekt lykksalighet og lykke som oppnås gjennom oppvåkning.
• Oppvåkning: Å oppnå oppvåkning er som å våkne fra en drøm og se tingene som de virkelig er, og sannheten bak alle ting.
• Dharma: Buddhas forkynnelse og praktisering av hans lære.
• Sangha: Buddhistiske munker og nonner eller hele det buddhistiske samfunn.
• Kharma: Betyr ” årsak og virkning”. Handlingene dine, gode og dårlige, og resultatet av dem, godt eller dårlig. Gode handlinger fører deg nærmere nirvana mens dårlige handlinger fører deg lengre bort.
• Gjenfødelse: Troen på at deres innerste energi blir gjenfødt i en annen skikkelse etter man dør.

 

Kilder:

• http://www.daria.no
• http://www.gyldendal.no/religion/html/budd.asp
• http://104sidselvim.norsknettskole.no/buddhisme.html
• Boka: ”Under samme himmel