Innholdsliste

Siddharta Gautama

Buddhisme

- Leveregler

- De fire edle sannheter

- De tre juvelene

- Menneskesyn

- Det onde

- Symboler

- Kunst

- Retninger

- Nirvana

- Den åttende veien

Kilder

 

Siddharta Gautama

I 5063 eller 5066 ble en prins født i en park kalt Lumbini Grove som ligger i Himalaya, nåtidens sør Nepal. Prinsen ble født inn i en familie av Shakya klan, sønn av kong Shuddhodana, og dronning Mahamaya. Prinsens far, medlem av Kshatriya (kongelige krigere) og av klanen Gautamas som var eldgammel og ren, gidde sinn sønn navnet Siddharta. Mahamaya, eller Mayadevi, som døde syv dager etter fødselen, var datter av mektige Shakyas adelige Suprabuddha. Hun drømte at en hvit, unik og utrolig vakker elefant gikk inn i hennes kropp og sjel. Snart etter fødselen, ble det forutsagt at denne unge prinsen skulle bli enten en Chakravartin (en universell monark), eller en ''våknet en'', en Buddha. Så fra begynnelsen av hans fødsel viste han tegn på perfeksjon. Etter morens død var det hennes søster, Mahaprajapati Gautami, også gift med kong Suddhodana, som tok vare på Siddharta som sitt eget barn med meget omsorg og kjærlighet.

 

Faren ønsket naturligvis å se sønnen sin vokse opp til å bli suksessfull så han ga han best mulig utdannelse. Han prøvde å holde Siddharta borte fra å komme i kontakt med religiøse eller spirituelle stier for å styre ham frem til å bli den neste kongen av Shakya klanen.

 

Allerede som en ung prins var Siddharta fullt utdannet og mestret kunsten og vitenskapen av hans dager, inkludert kunsten om krig der han viste utrolig visdom og styrke, og en kraft av en sterk psyke. I en alder av 16 år giftet han seg med Yashodhara og forpliktet seg med fornøyelsene i verden og han fortsatte å nyte palassene, hagene og rikdommen som han hadde på grunn av sin kongelige livsstil.

 

I hans sene tyveår, gikk prins Siddharta forbi ''de fire tegnene'' i løpet av turer rundtomkring i palasset. Tegnene var: en gammel mann, en syk person, ett lik, og en munk eller en yogin. Disse tegnene gikk sterkt innpå ham, og gjennom dem forsto han at forfengeligheten av ungdom, i tillegg til en persons helse og liv, kan slutte når som helst. Dessuten forsto han at den eneste utveien av denne lidende verden av samsara var ved å finne og følge den riktige åndelige sti.

 

Da han ble 29 år gammel, etter hans sønn Rahula ble født, forlot Siddharta palasset og forpliktet seg til en livsstil hvor ens liv går ut på avholdenhet fra verdens fornøyelser (de som lever denne livsstilen praktiserer den gjerne lydig for å oppnå en større åndelighet). Han ble hjemløs, en vandrende yogi, på søk etter sannheten og skylden av bevisste vesener. Han begynte å praktisere, hovedsakelig under veiledning av to ''ascetic'' lærere - Arada Kalama og Rudraka Ramaputra. Men da Siddharta forsto at han ikke kom til å nå sitt mål, frigjøring, gav han opp den veien. Han vendte til meditasjon og bestemte seg for å søke etter lys på egenhånd. Etter seks år med tyngde og øving nær Nairanjana River, begynte han gradvis å reise og han kom seg mot regionen av Gaya. Siddharta drog da til Bodhgaya hvor han satte seg under ett tre (senere kalt Bodhi-treet) og sverget til seg selv at gjennom sin meditasjon skulle han nå lyset.

 

Etter 49 dager (i en alder av 34 år), oppnådde Siddharta lyset ved å overvinne alle hindre og fristelser av Mara. På det tidspunktet, var Siddharta en Buddha, en fullt våknet eller opplyst en, og han visste at det ikke lenger var gjenfødelelse, samsara, for ham. Det var ikke enkelt å se hva han hadde oppnådd i med at det ikke gikk å kommunisere direkte med en som hadde vært stille i syv uker. Buddha ga sin første tale i Deer Park i Benares, som er kjent som ''den første vending av hjulet av dharma.'' I denne talen, lærte han om de fire adelige sannheter, den uavhengige naturen, loven av karma, på ønske av Indra og Brahma. Han hadde fem ''ascetic'' følgesvenner, de ble hans første disipler.

 

På Vulture Peak Mountain nær Rajagriha, vendte Buddha det andre hjulet av dharma, som han lærte naturen at alle fenomener var som shunyata (tomhet) og anatma (uselviskhet). Det følgte en periode med mange år av lære på forskjellige steder, som Vaishali. Denne periodens lære er kjent som den tredje vending av hjulet av dharma, i hva Buddha lærte som forskjellige emner, inkludert at alle bevisste skapninger hadde i seg tathagata-garbha - hjerte av Buddha. Igjennom disse lærene, viste Buddha en livsveis som ledet alle vesener til å erfare våkningen og friheten av samsara. Dette demonstrerte klart hans grenseløse medfølelse og godhet mot alle vesener som søkte frihet av samsarisk eksistens.

 

Kong Bimbisara av Megadha ble en følger av Buddha og tilbød ham ett kloster nær Rajagriha, hovedstaden av Megadha, som ble utrolig viktig historisk for utviklingen av shanghaen. Buddha brukte enormt mye tid bare i regionen av Rajagriha og Vaishali, hvor han flyttet fra sted til sted og levde på almisse. Antall følgere av Buddha vokste ganske raskt. Hans viktigste studenter var Kashyapa, Shariputra, Maudgalyayana og Ananda. Senere grunnla han en ordning av nonner, eller bhikshuni, og hadde mange følgere og et etablert samfunn i disse regionene.

 

Igjennom hele livet til Siddharta, var søskenbarnet Devadatta alltid litt sjalu på ham og alt han hadde oppnådd. Devadatta planla til og med å ødelegge Buddha, men det klarte han ikke, selv om i forsøket klarte han å lage en splittelse blant folket i Vaishali. Han forårsaket stor skade på shanghaens spirituelle utvikling.

 

Siden han var født som prinsen av Shakyaene, ble han også kjent som ”Shakyamuni” eller ''Vismannen av Shakyaene'' etter hans oppvåkning, og senere også kalt Gautama Buddha fra sin klans navn. I en alder av 80, gjorde han i stand en av sine nærmeste disipler, Kashyapa, til å fortsette shanghaens aktiviteter. Liggende på sin høyre side, ansikt mot vest, gikk han inn i parinirvana.

 

Buddhisme

Buddhismen er en religion eller som noen vil kalle det, en filosofi, som er basert på læren fra Siddharta Gautama. Religionen ble grunnlagt ca. 500 år f.kr i Nord-India, altså med andre ord en av de eldste trosretningene vi har i verden. Ikke bare er den en av de eldste, men den regnes også som en av de store verdensreligionene. Buddhismen utbredte seg fra India til Asia for så til Sentral-Asia, Sri Lanka, Tibet, Sørøst-Asia for så videre til de øst-asiatiske landene som Kina, Mongolia, Korea og Japan. I dag kan du finne denne religionen i hele verden, men dens kjerneområder er i Sør- og Sørøst-Asia, Himalaya, Tibet og Mongolia - selv om du lett kan finne den spredt i Nord-Amerika og Europa.

 

Ikke bare har Buddhismen vært viktig innen religiøs og filosofisk lære, men den har også satt veldig preg samfunnet den har vært i kontakt med. Både innen kunst, litteratur, filosofi og statstyre igjennom 2500 år.

 

Mange tror kanskje at Buddha er en gud, men det er han ikke. Som nevnt er Buddha en prins med navn Siddharta Gautama, som senere fikk flere navn han var kjent som. Han var et helt vanlig menneske, altså på ingen måte en gud eller et overmenneske som man ber til. Han var ett spesielt menneske, ett vanlig spesielt menneske som oppnådde nirvana, ved å bryte samsara ved hjelp av karma. Frelse. Lykke.

 

Buddha lærte menneskene at gudene, lik menneskene, var fanget i en sirkel av fødsel, død og gjenfødelse. Livshjulet varierte fra overnaturlige skikkelser som guder i himmelen, til demonene i helvete. Ifølge noen buddhister kan disse skikkelsene påvirke alt, alle og hele verden – disse buddhistene tilber gudene i håp om å få hjelp i hverdagslivet.

 

Leveregler

- Avstå fra å ta liv

- Avstå fra å stjele

- Avstå fra å misbruke seksuelt

- Avstå fra å lyve

- Avstå fra alkohol og andre rusmidler

 

I tillegg bør man la være å leve livet på måter som kan skade andre, som for eksempel våpenhandel, handel og/eller produksjon av ulovlige rusmidler og giftstoffer, drap av levende vesener, svindel, kjøp og/eller salg av dyr og andre mennesker.

 

En buddhist er ikke nødt til å følge disse levereglene, men en rådes til å gjøre det. Disse levereglene er det ikke bare buddhister som har fordeler av, men alle verdens mennesker. Ved å følge de fem levereglene til buddhistene vil man unngå uønskede opplevelser og hendelser. Kort forklart: I stedet for å gjøre det vonde - gjør det gode. Det er ingenting som buddhistene er pålagt til å gjøre som å gå i kirken, be eller noen form for ritualer. Det å være buddhist er ganske mye basert på frivillighet, hva man selv vil og hvordan man selv kan leve det gode liv ved å unngå å gjøre usunne ting. Trene sitt eget sinn, sin egen visdom, oppmerksomhet og sin egen vennlighet. En tradisjon fra så langt tilbake som til Buddhas tid, er å sette til litt ekstra religiøs praksis på fullmånedagene. Ikke på noen måte en helligdag, bare en dag hvor man setter seg ned og setter av litt tid til sin tro.

 

De fire edle sannheter

1. Sannheten om lidelse: Lidelsen finnes. Det å fødes, å eldes, å bli syk og det å skilles fra dem man er glad i. Alt er lidelse.

 

2. Sannheten om årsaken til lidelse: Uvitenhet, hat og begjær. Disse tingene gjør til at vi ikke forstår riktig, og vi klarer ikke å frigjøre oss fra lidelsen.

 

3. Sannheten om lidelsens slutt: Det finnes en slutt på lidelsen og alle dens årsaker.

 

4. Sannheten om veien til lidelsens slutt: Den åtteledde veien fører til lidelsens slutt.

 

Buddha fortalte;

’’Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være atskilt fra det som du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.’’

 

Noen mennesker trodde da at alt var lidelse, alt som hadde noe med livet å gjøre. Men det var galt. Det Buddha mente, var at det fantes lidelse. Ikke at alt var lidelse, men at det fantes.

 

De tre juvelene

Noe buddhistene søker tilflukt og veiledning i er de tre juvelene;

Buddha, som er læreren og det gode eksempelet deres.

Dharma, som er selve læren.

Sangha, som er fellesskapet mellom de som har bestemt seg for å sette seg ned med denne læren. Munkesystemet for eksempel er en viktig del av dette fellesskapet.

 

Menneskesyn

I buddhismen er alle mennesker like mye verdt, uansett rase, religion og samfunn. Alle er født med samme natur og samme mulighet til å oppnå blant annet det samme som Buddha. Mennesker blir sett på som det viktigste og de er hovedsakelig delt i to deler, noe som er kropp og sinn. Mer nøyaktig blir kropp og sinn delt inn i fem grupper; kropp, identifikasjon, tanker, følelser og bevissthet. Kroppen utgjør såklart den fysiske delen, mens de fire andre utgjør den mentale delen. Sammen utgjør disse fem gruppene en hel person med personlighet, meninger og handlinger. Selv om, så bestemmer hver enkelt person over hva en skal gjøre, og ikke gjøre. Man kan lytte til andre, se etter hva andre har gjort, men en må selv vurdere hva en synes er godt, og hva en synes er vondt.

 

Buddha fortalte:

”For du er din egen frelser. Din fremtid former du selv”

 

Ganske sentralt i buddhismen finnes også læren om ikke-sjel, anatta. Det vil si at i de fem gruppene, finnes det ikke en sjel. I gjenfødelseprosessen er det ikke en sjel som lever videre, men resultater av ett tidligere liv, tidligere tanker, følelser og handlinger. Altså, hvert eneste menneskes personlighet er ett resultat av hva vi i våre tidligere liv har tenkt, følt, sagt og gjort.

 

Det onde

Ondskap er laget av mennesker og kan bare endes av mennesker. Visst noe i menneskene skulle blitt kalt ondskap måtte det ha vært uvitenhet, begjær og hat. Ved å praktisere Buddhas lære, kan en bryte det onde – og i stedet skape fred.

 

I buddhismen blir det snakket om tre typer begjær som er årsaken til dukkha, lidelse; Evig eksistens er et begjær om at sjelen skal ha evig liv, for eksempel i himmelen. Ikke-eksistens er et begjær om at man ikke vil eksistere, man ønsker at den sjelen skal forsvinne – noe som dessverre får noen til å begå selvmord. Sansebegjær er et begjær av objektiver vi kan ønske oss igjennom de fem sanseportene.

 

Symboler

Lotusblomsten er for buddhister et symbol på renhet, godhet og åndelig vekst. Selv om lotusblomsten vokster i grumsete vann, bryter den seg opp igjennom griseriet, opp mot solen - for å blomstre på overflaten av vannet. Dette gjør den på ganske lik måte som menneskene kan bryte seg opp over livets griserier, trengsler og prøvelser for å oppnå oppvåkning.

 

Løven symboliserer og gir kraft til Buddhas lære.

 

Vajra kan gjerne oversettes med diamant (tordenkile), og det er navnet på et symbolsk våpen som skal kunne skjære gjennom alle materialer. I Tibet blir den gjerne brukt som et åndelig symbol på å skjære gjennom uvitenhet.

 

Konkylien symboliserer Buddhas stemme og måten han spredde sin lære. I India blir den blåst i for å samle mennesker til møter og lignende.

 

Hakekorset betydning som symbol har blitt ødelagt som symbol etter de tyske nazistene tok det i bruk som sitt symbol. Hakekorset, svastika, er et buddhistisk symbol og det står for evighet, noe som er grunnbetydningen av Buddhas lære.

 

Kunst

Et viktig symbol i buddhismen er, som tidligere nevnt, løven, som gir kraft til Buddhas lære. De første Buddha-statuene, laget ca. 350 år etter hans død, var preget av hellenistisk kunst, men senere ble de ganske påvirket av hinduismens kunst. Hinduistiske guder er ganske vanlig å finne sammen med Buddha-figurer.

 

Vi finnes ofte figurer som forestiller Buddha eller bodhisattvaer i kunsten, dessuten viser den seg i bruksgjenstander som er viktige i rituelle sammenhenger. Buddha er vanligvis fremstilt som en munk, og bodhisattvaene som unge prinser. Sirkelen, hjulet og lyset er symboler som gjerne går igjen. Den buddhistiske kunsten forteller om forskjellige historier fra alle Buddhas liv, i tillegg historier om bodhisattvaer. Denne kunsten er også sterkt påvirket av iransk kunst.

 

En Buddha-statue ble gjerne innviet ved bestemte seremonier. Grunnen til det var at en statue av Buddha var mer enn bare et kunstverk. En statue og andre avbildninger står i midten av det kulturiske livet.

	<bilde>

 

 

I Afghanistan kunne du før finne noen av de mest kjente buddhistiske kunstverkene som var over 50 meter høye statuer, men disse statuene eksisterer ikke lengre. Talibanstyret sprengte dem bort.

 

Det skal visst ha blitt laget flere portretter av Buddha allerede mens han levde i India. Den tidligste bevarte buddhistiske kunsten, fra omkring Kristi fødsel, forestiller ikke Buddhas person, men representerer ham ved hjelp av symboler som fotavtrykk, lærens hjul og oppvåkningens tre.

 

Buddha er ofte fremstilt på en trone av lotusblader, som tidligere nevnt er et symbol på bl.a. renhet for buddhistene, i kunsten. Folk ofrer ofte lotusblomster ved Buddhatemplene, og på denne måten er han fri for alle urenheter som uvitenhet, grådighet og hat.

 

Retninger

Etter Buddhas død, oppsto det flere grupper i buddhismen. De spredde seg rundtomkring til forskjellige land og blandet seg litt med noen forskjellige religioner og skikker. Men det finnes to hovedgrupper;

 

Theravada – betyr ’’de eldstes lære’’, men også kalt ’’den lille vogn’’ (hinayana). Finnes hovedsakelig i; Sri Lanka, Burma, Thailand, Kambodsja og Laos.

 

Mahayana – betyr ’’den store vogn’’. Finnes mer i de nordlige asiatiske landene; Kina, Tibet, Mongolia, Malaysia, Taiwan, Vietnam, Korea og Japan.

 

 

Meditasjon

De fleste buddhister mediterer hver dag, og det er veldig viktig for dem, enten de gjør det alene eller i grupper. Meditasjon handler om pusten og tankene, om å ta det med ro og tømme alt. Forsvinne litt i seg selv.

 

Nirvana

Som det står skrevet i en av buddhismens hellige tekster, skal Nirvana være ett rike hvor det verken finnes jord eller vann, ild eller vind, sol eller måne. Ingenting varer og ingenting forsvinner. Buddha forklarte at man kan ikke nå Nirvana før hat, begjær og uvitenhet er utslokket i vårt eget sinn. Utslokket – det er nettopp det ordet Nirvana betyr. Det er igrunn ikke så lett å forklare nøyaktig hva Nirvana er, det er ikke på noen måte en himmel, men mer som en tilstand. En ubetinget tilstand uten frykt og engstelse, forandring og gjenfødelse – den høyeste fred og lykke – harmoni. Med det forklart, lever vi egentlig i en illusjon. Virkeligheten vi lever i, er en illusjon.

 

Parinirvana, som Buddha oppnådde, er når en person som har fullført den buddhistiske vei og gjort ende på alt hat, begjær og uvitenhet, dør. For å oppnå Nirvana må man kvitte seg med følelsen av å være ett individ, ord som ’’meg’’ og mitt’’ skal ikke lenger ha noen betydning. Nirvana oppnår man ved å bryte samsara, via karma.

 

Den åttende veien

De to første, er å oppnå det rette instinktet, og ta de rette beslutningene. Det er menneskenes uvitenhet som gjør at de gjenfødes.

 

De tre neste, er om hvordan vi skal uttrykke oss, hvordan vi skal oppføre oss, og hvordan vi skal leve.

De siste tre, er menneskenes indre liv. Få kontroll over tanker og følelser.

 

Kilder:
Daria.no
wikipedia.no
snl.no