Skrevet av Kristin M. og Camilla J.B.

 

 

Menneskerettighetene i Burma - mangelen på dem

Burma har vært et militært styrt og dominert regime siden 1962, da hæren foretok et statskupp og overtok styret av landet. Det er nå blant verdens verste forbrytere av menneskerettighetene. Etter at the State Law and Order Restoration Council, (SLORC), kom til makten i 1988 økte volden og undertrykkingen av det Burmanske folket. Juntaen fjernet alle illusjoner om at det var et sivilt styre og marked, da han massakrerte over 5000 ubevæpnede, sivile mennesker som demonstrerte for demokrati i Rangoon og andre Burmanske byer. Amnesty Internasjonal har jevnlig rapportert om alvorlig misbruk, blant annet drap, tortur, voldtekt, fengsling uten rettssak og dom, tvangsflytting, tvangsarbeid og barnearbeid. Tortur har blitt en institusjon. Langs grensene driver militæret med kampanjer mot etniske grupper. Sivile personer blir tvunget til å arbeide som vakter ved krigssoner. For å unnslippe dette har flere hundretusen flyktet fra hjemmene sine i Shan State og Karen State. Noen kom seg over grensen til Thailand, men mesteparten er IDPs (internally displaced persons).

 

De mest fundamentale sivile og politiske rettighetene i Burma blir konstant brutt. Og det til tross for at Burma har underskrevet avtaler angående de viktigste internasjonale rettighetene f. eks den internasjonale konvensjonen mot tortur og annen rå, inhuman eller nedverdigende behandling eller straff som ble undertegnet i 1984. Det finnes ingen former for frihet i landet. Selv kunstutstillinger må godkjennes av det militære styret. De få selvstendige publikasjonene som eksisterer blir sensurert. Staten har monopol på både tv og radio hvor man kun kan se og høre juntaens generaler som klipper snorer og holder taler. Kun gjennom internasjonale radiostasjoner som det britiske kringkasting selskap, the Voice of America og the Democratic Voice of Burma kan det burmanske folk høre usensurerte nyheter fra deres eget land og utlandet. I 1996 bestemte juntaens styre (SLORC) at all publikasjon som ikke samstemmer med deres politikk vil føre til 20 års fengsel. Loven om data teknologisk utvikling som kom samme året tilsa at alle som hadde en faks eller et modem uten å ha lisens kunne få inntil fem års fengsel. Lovene i Burma kan og blir forandret hver dag, alt etter som hva generalene bestemmer.

 

Alle politiske samlinger er forbudt. Politiske partier som den Nasjonale Samlingen for Demokrati, blir nøye overvåket og medlemmer blir trakassert eller arrestert. Amnesty Internasjonal anslår at på slutten av 2000 ble rundt 1700 politiske fanger varetektsfengslet eller fengslet under elendige forhold i burmanske fengsler. Et oppsiktsvekkende antall av de innsatte har død i løpet av soningstiden sin.

 

I følge de burmanske lovene er det ulovelig å organisere seg. Tvangsarbeid er meget utbredt og da også under høyst farlige forhold. De verste tilfellene av tvangsarbeid som er blitt rapportert er i sørøst Burma, hvor en billion $ rørledning blir utviklet i samarbeid mellom Amerikas UNOCAL, Frankrikes TOTAL olje og det burmanske regimet. Tvangsarbeid er også blitt brukt på turist utviklings prosjekter. I 1997 tilbaketrakk EU Burmas handels privilegier på grunn av tvangsarbeid i landet og brudd på andre rettigheter.

 

Flertallet av Burmas innbyggere er buddhister. Lederne i buddhismen unnslipper ikke det militæret regimets strenge krav og regler. Juntaen holder seg ikke for god for å invadere klostre og fjerne buddhist ledere som støtter menneskerettigheter og bevegelser for demokrati. Men dette er ikke den eneste religionen i Burma. Det er også en betydelig stor andel med muslimske og kristne kommunister. Muslimer i sørøst Burma er jevnlig mål for militære angrep. I 1989, under et større militært angrep, flyktet over 250 000 til Bangladesh og i 1997 flyktet rundt 25 000 til. Anti-muslim opptøyer som var oppmuntret av det militæret regimet førte til ransaking og ødeleggelse av dusinvis av moskeer. Kristne kirker ble også holdt under konstant overvåking og kirkens aktiviteter i hele landet er sterkt begrenset. I enkelte grense områder f. eks ved Karen State er mange kirker blitt lagt i ruiner av soldater og religiøse grupper, noe som juntaen har utnyttet for å skape strid mellom de etniske minoritetsgruppene i landet.

 

I Burma tjener en kvinne 747 US$ i året, mens en mann tjener 1311 US$ i året. Voldtekt blir brukt som et våpen av det militære mot etniske kvinner og barn. Det eksisterer ingen former for likestilling mellom kjønnene eller lover for å regulere de urettferdige fordelingene i samfunnet. I Buddhistiske samfunn blir det ikke sett på en fordel å være kvinne. Kvinner og menn blir sett på som omtrent like, men allikevel har menn visse fordeler kvinnen ikke har. Kvinner kan ikke i østlige land bl.a. oppnå like stor status som sine mannlige kollegaer.

 

Fakta om Burma

Burma ligger i Asia og grenser mot Thailand, Kina, Laos, India og Bangladesh. Det består av et lavland med store elvedaler og deltaområdene til elvene Irrawaddy og Sittang. Mellom elvene ligger et bakkelandskap som er omgitt av høye fjellkjeder, i vest over 3000 moh., i nordøst nesten 5000 moh. I øst ligger det store kalkplatået Shan. Flateinnhold er på 678 500 km2. Det bor rundt 50 millioner mennesker i Burma og over 135 forskjellige nasjonaliteter, men siden så mange bor i jungelen er det vanskelig å få telt alle innbyggerne. Folketettheten er på 61,5 pr. km2. Det offisielle språket i landet er Myanmar, men det er også en del minoritets språk i Burma. Myanmar er et sinotibetansk språk som tales av 27,8 millioner mennesker i Burma. 89 % av befolkningen er buddhister, 4 % er kristne, 4 % er muslimer, 5 % er animister og 1,5 % er hindu. Selv om en så stor del av befolkningen er buddhister, regnes ikke buddhismen som en offisiell religion. Myntenheten er Kyat. 1 MMK = 1,30 NOK. BNP pr innbygger er $1700. 7,6 % av BNP går til militære utgifter.

 

 1,2 % av BNP går til utdannelse. Alfabetiseringsnivået blant voksne ligger på 84,7 %, mens blant de unge ligger nivået på 90,9 %. I byene har mange har høy utdannelse, og bortsett fra Singapore er det ingen land i Sørøst-Asia hvor engelskkunnskapene er bedre. Problemet er at det er svært få som får nytte av sin utdannelse. Manglende jobbtilbud gjør at intellektuelle livnærer seg ved å guide turister eller kjøre taxi. Universitetene og videregående skoler er som oftest stengt, og er de åpne stilles det så strenge krav til undervisningen at det minner mer om militær indoktrinering. Fra fem års alderen er det obligatorisk skolegang for alle barn.  Dessverre er ikke skolegang gratis, og familier som allerede har dårlig råd blir tvunget til å la barna arbeide framfor å gå på skole.

 

Helsesituasjonen i landet er meget dårlig. Hele den medisinske og sosiale infrastrukturen har kollapset. Barnedødeligheten er på 7,8 %, og barnedødelighet blant barn under fem år er på 11 %. 7 % av den samlede befolkningen lider av underernæring og hele 36 % av barn under fem år er undervektige. Til sammen lever 530 000 mennesker i Burma med AIDS/HIV. Det er blitt til en epidemi som sprer seg raskt pga narkotika misbruk og prostitusjon. Unge kvinner fra fjellene blir lurt eller tvunget inn i bransjen og så mye som 40 000 av dem er i konstant sirkulasjon.  Kun 46 % av befolkningen har adgang til ordentlige sanitære forhold og bare 68 % har tilgang til rent drikke vann. Pr. 100 000 innbygger er det 30 leger.  

 

 To tredeler av befolkningen driver innen jordbruk. De dyrker mye ris i elvedaler og deltaområder. Noen dyrker også bomull og sukkerrør. Burma eksporterer mye ris, bønner, mineraler og teaktømmer, men importerer svært lite.

 

Burma har et tropisk monsunklima med tre markerte årstider. Den kjølige og tørre perioden er fra november til februar, den hete og tørre årstiden fra mars til mai og regntiden fra mai til oktober.

 

Økonomi og ressurser

Burma er et land med bemerkelsesverdige mye natur ressurser inkludert mineraler som bly, sink, kobber og tinn, dyrebare steiner som perler og rubiner, tømmer (hovedsakelig teak) og olje og naturgasser. Før i tiden ble landet regnet som en av verdens fremste ris eksportører, og hadde store investeringer i gruvedrift og andre selskaper som utvinner naturresurser.  Men da det militær dominerte Burma sosialistiske program parti overtok makten i 1962, gikk det nedover med økonomien. De avslo utenlandske investorer og begynte med sentral planlegging. Denne ideologien varte i et kvart århundre og førte til at Burma ble isolert, xenofobisk og fattigdommen steg kraftig. I 1987 utmerket Burma seg på FNs liste over minst utviklede land i verden og i starten på det 21 århundre er det blant de landene i verden med lavest inntekt. Alt dette som resultat av det militære regimets diktatoriske styre.  I 1988 da regimet gikk konkurs, ble de tvunget til å forandre økonomisk strategi og inviterte utenlandske investorer tilbake til landet for å kunne opprettholde makten over det burmanske folk. Multinasjonale selskaper som Unocal og Total Oil kom straks til deres assistanse. Gjennom utenlandske investorer fikk Burma gjenopprettet noe av deres frynsete rykte og har opparbeidet seg en viss respektabilitet. Og jo mer selskapene fra Amerika og Europa investerer i landet, jo mindre er sannsynligheten for at de vil ta et klart standpunkt mot det diktatoriske regimet i Burma.

 

Rangoon

Rangoon er hovedstaden i Burma (Myanmar) og ligger ved Hianings og Pegus sammenløp til Rangoonelven, som munner ut i Martabanbukta 32 km lenger sør. Ved havnen går mesteparten av Burmas utenrikshandel. Rundt 4 millioner mennesker bor i byen, men noen plasser vokser trærne så tett at det nærmest er jungel. Rangoon er en av de beste byene i hele dette asiatiske området og var en gang en av Asias reneste byer. Den ble referert til som dronningen av alle byer. Singapore ble faktisk designet etter å ha studert hvordan Rangoon ble bygget.