Problemstilling: Hvordan kunne et fattig og primitivt land som Vietnam motstå og til slutt beseire verdens mest teknologisk avanserte stat? Vi legger særlig vekt på 1960-tallet.

Vi skal bruke kilder som Internet, bøker (Vietnam krigen, Den kalde krigen, 20 århundre+)

Vi skal jobbe oss gjennom Før, under og etter Vietnam krigen. Vi legger mest vekt på den som skjedde innenfor tiden 1960-tallet.

 

Innledning

Hva var egentlig den kalde krigen? Den kalde krigen var noe helt nytt hvor to parter var i uenighet på alle måter bortsett fra at de ikke slåss. Så man kan kalle den ”krigen uten krig”. Den kalde krigen startet for alvor etter 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg blant annet om makten i Øst- og Sentral–Europa.

 

Landet Vietnam levde nesten som i middelalderen, mens Amerika beviste at de var verdens mest teknologisk avanserte stat ved å sende mennesker til månen. Men hvordan klarte Vietnam likevel å beseire Amerika? Krigen endte ikke i Amerikas favør slik de håpet. De spilte bort milliarder av dollar og titusenvis av menneskeliv. Men dessverre mistet motstanderen over 3 millioner vietnamesiske liv som setter dype arr. Sør-Vietnam ble påført store miljø skader ved at Amerikanerne sprøytet kjemikaler over den tette jungelen og brant ned hvor geriljaen skjulte seg. De virkelige ofrene var sivilbefolkningen som kom brennende ut fra skogene.

 

 

Vietnam var et svært lite og ukjent land før krigen som ligger i ytterkant av Sørøst Asia. Men selve historien begynte for over 3000 år siden. Kineserne okkuperte landet i år 100 f.kr og dominerte til 900 e.kr. Vietnameserne likte ikke dette og gjorde mye motstand igjennom tiden til ingen nytte. Men nye kulturer ble vevd sammen med de andre, men også frykten for en ny kinesisk dominans.

 

I Nord ligger den tett befolkede hovedstaden Hanoi. Og dette landet bærer på hele 78,8 millioner mennesker i seg. Landet er trespråklig der vietnamesisk dominerer. Med kinesisk og fransk tett i helene.

 

Franskmennene angriper

Etter en lang kamp vant de franske soldatene over Vietnam i 1883. Ti år senere ble landet slått sammen med Kambodsja og Laos. Franskmennene kalte det Indokina. Men de virkelige opprørene startet på 1930-tallet, de svarte med henrettelser mot opprørerne.

 

Under 2. verdenskrig erobret tyskerne Indokina og overførte landet til sine allierte i Japan. Og det er der Ho Chi Minh (1890-1969) kommer inn i bildet. Han ledet motstandskampen mot franskmenn og japanerne, og fikk våpen og andre forsyninger fra både Kina og USA. Men da krigen tok slutt ville ikke japanerne og franskmennene gå ut av landet. Og det skulle ta ca 30 år før krigen tok slutt.

 

Etter 30 år vekk fra Vietnam tok Ho Chi Minh turen tilbake og begynte å legge planer for landets uavhengighet. I 1945 erklærte han Vietnam som en selvstendig stat foran 100 000 mennesker i hovedstaten Hanoi. Han kjempet en kamp for å frigjøre landet og forene nord og sør til en kommunistisk stat.  

 

Delingen av Vietnam, Genève-avtalen

Under fredskonferansen i Genève i Sveits blir den såkalte Genève-avtalen inngått. Sammen med Frankrike, Kina, Sovjet, USA og Storbritannia deltok Vietnam i dette møte, 1954. I forhold til denne avtalen ble Vietnam

midlertidig inndelt i nord og sør. Etter et par ukers tid kom de endelig til enighet. Den gikk ut på at Vietnam skulle deles inn i et kommunistisk nord og et ikke kommunistisk sør. Frankrike gav opp sin koloni.

 

Kort tid etter skulle det holdes det såkalte frie valg om hvem som skulle lede et forent Vietnam, men det skjedde aldri.

 

Amerika hjelper Sør-Vietnam, i frykten for kommunisme

Vietnam ble endelig kvitt franskmennene når de bakket ut av landet en etter en, og til alle var ute i 1955. Da denne nyheten ble sluppet ut og Amerika fikk denne nyheten, tok de muligheten, de ville fylle tomrommene som var igjen etter franskmennene, men denne gangen som en hjelpende hånd til de i sør, de ville redde Sør-Vietnam mot kommunismen. Uten den kalde krigens politikk ville aldri Amerika hjulpet Sør-Vietnam.

 

Den kalde krigen ble bare verre og verre, Vietnam bestemte seg når for å prøve å følge Genève avtalen. Ngo Ding Diem var nå statsminister for det sørlige Vietnam, mens i mellomtiden var Ho Chi Minh den store lederen i nord.

 

Diem (1901-1963) var nå leder for sør, Diem var en mann som ikke var svært godt likt med mange fiender. I sør der han styrte var det fortsatt mange som støttet Ho Chi, særlig folk fra landsbygda. Diem gikk til aksjon mot de religiøse og mot alle gangster gruppene som var et stort mistak han aldri skulle gjort. Mange helt uskyldige menneskeliv gikk tatt i denne aksjonen. Diem fikk bare flere og flere folk mot seg og sine meninger. De fleste som jobbet for han var enten familie medlemmer eller venner, resten av folket nektet.

Ven endelsen av 1957 ble de store konfliktene i sør enda større, dette endte med borgerkrig. Og tre år seinere samlet kommunistene og andre motstandere av Diem seg til en bevegelse kalt ”Den nasjonale frigjøringsfront”, eller FLN.

 

 

Full krig 1964-1967

 

Diems politikk

Politikken til Diem ble videre utbygd, opprettelsen av 3700 landsbyer med forsvarsmurer. Han skulle hindre kontakten mellom opprørerne og bøndene for at bøndene ikke skulle vende seg imot han og hans politikk. Krigen mot kommunistene i sør gikk så dårlig at nesten halvparten av disse landsbyene ble ødelagt. Men det var buddhistene som satte en stopper over Diem, ikke kommunistene. Buddhistenes uenighet med Diem fikk hæren til å planlegge et angrep, og det skjedde i 1963.

 

Etter at den daværende 35. presidenten i USA sin historie ble Kennedy myrdet i Dallas i 1963 overtok da visepresidenten Lyndon B. Johnson presidentstolen etter avtroppende. Lyndon B. Johnson ble født 27. August 1908 og 55 år gammel inntok han stillingen som USA sin president.

 

Men når han først overtok stillingen var spenningen og forholdene i Vietnam kritiske og forverret. I kontroll over en tredjedel av landet ble bare opprørerne bare sterkere og sterkere, selv med mer teknologiske våpen og flere soldater klarte ikke Sørvietnameserne å slå opprørerne i kamp, men USA fortsatte og hjelpe og støtte Sør-Vietnam med enda mer hjelp. Mens hjelpen pågikk prøvde Johnsen å kjøre sin egen politikk i hjemlandet sitt, å minske motstanden mot krig, men dette lyktes han aldri i.

 

Bukta, en utløsning?

Denne hendelsen i Tonkinbukta skulle føre til at Lyndon B skulle få større militær makt, eller ”friere tøyler”. Lyndon B ble i stand til å gjøre større militære beslutninger uten rådføring fra kongressen. Dette skjedde etter at Johnson overbeviste at Nord-Vietnam var klare og villige til å gå til krig mot USA. Dette styrke eller kanskje også startet troen når nordvietnamesiske båter avfyrte skudd mot amerikanske fartøyer i Tonkiabukta, de Amerikanske fartøyene skulle usynliggjøre de sørvietnamesiske angrep, Nordvietnameserne så da på dem som fiender samme som sørvietnameserne. Når dette ble kjent tok Lyndon B kontakt med kongressen overbeviste dem at Nord-Vietnam var klare for krig. Kongressen støtte ham i beslutningen og gav ham større militær makt.

 

Johnson satte da i gang ved å gi beskjed om USA skulle gå til angrep, men han skulle ikke påvirke befolkningens syn på krig, ved å sende inn flyvåpenet, prøvde han gjøre effekten mindre for befolkningen. Dette ville ta knekken på Nord-vietnam og deres mulighet til å krige videre. ”Operasjon rullende torden”.

 

"Operasjon rullende torden"
Nord-Vietnam ble rammet av tusenvis av bober fra amerikanske fly og

ble den mest omfattende bombingen i denne krigen. Det ble ødelagt alt fra fabrikker, veier, broer, forsyninger og flere sivile husstander. Ødeleggelsene var enorme. Amerikanerne klarte virkelig å fullføre arbeidet sitt her, og flere tusen vietnamesere mistet livet sitt.

En amerikansk offiser med navn Curtis LeMay sa til vietnameserne: "De må trekke til seg hornene og stanse aggresjonen, ellers skal vi bombe dem tilbake til steinalderen". Det var slik det ble og det ble en katastrofe for Nord.

Men for Nord-Vietnams fordel var de et av verdens minst utviklede i teklnologi, ikke et industrialisert land, og var derfor ikke avhengig av all den nye teknologien. Hadde de derimot vært det ville de hatt større skader.

Amerikanerne angriper til fots
Alle de angrepene som skjedde over Vietnam med fly var nesten helt perfekt, men de måtte tanke. Ville det ikke bli mye bedre om de kunne lande i Vietnam, tanke og og vente til neste angrep i landet? jo, det var det og derfor bygde de mange flybaser der. Det eneste var at de trengte noe forsvar. det er der de amerikanske soldatene kommer inn i bilde, de skulle forsvare basene.

De første kampstyrkene ble landsatt i Da Nang i mars 1965. Andre styrker fra Amerikas allierte ble også sendt for å hjelpe sørvietnameserne. Hele 8 000 australere og 60 000 sørkoreanere hjalp til! Amerikanerne var hele tiden sikre på at den sørvietnamesiske hæren aldri ville vinne denne krigen. Amerikanerne var lei av å vente. De ville sende alle mann inn i landet og vinne denne krigen. De ville jo ikke vinne ved å sitte på rompa!

 

Amerikanerne virker uovervinnelige

Året er 1964 og det er 23 000 soldater i Vietnam. det er mange men bare tre år senere har det 23-dobblet seg, 535 000. strategien het nå oppspor og

ødeleggelse. Alle mulige teknikker ble brukt for å utslette opprørerne i sør. Soldatene gikk til fots eller ble fraktet rett i fanget til fienden ved hjelp av helekopter. Med en gang fienden ble observert komunikuserte de via radio. Det gikk bare noen få minutter og bombene eksploderte akkurat der de ville. Rakettene kom fra hangarskip som skjulte seg noen kilometer utenfor kysten.

 

Napalm og agent oransje strategi

Det kjemiske stoffet Napalm er et geléaktig stoff som brer seg utover i enorme flammer da det kommer i kontakt med oksygen. Agent oransje er også et kjemisk stoff, men det får trær, busker og store gress-sletter til å visne.

 

Hensikten med disse stoffene var å finne geriljaen lettere. De store regnskogene visnet og store rene sletter viste seg. Geriljaen hadde vanskelig for å hjemme seg.

 

Denne strategien virket genial til å begynne med. Fra 1965-1967 var antallet drepte eller sårede kommunister nesten 200 000, mens bare 13 500 amerikanske. Teknologien ville seire og holde drapstallene nede. Problemet var at det var så mage vietnamesere. Straks de hadde ryddet et området for fiendtlige soldater tok det bare et par måneder og så dukket de opp igjen.

 

Kommunistene i sør hadde stor fordel i forhold til sine fiender for de var i støtte av bondebefolkningen. Da fienden rykket inn i områdene de befant seg i kunne de bare forsvinne helt anonymt. Da hadde de god tid til å planlegge og både når og hvor et angrep skulle skje bestemte de der. 90% av treffene fra kommunistene mot amerikanerne var i skjul. Amerikanerne lette mye, men fant ikke fienden før de selv ble angrepet som regel.

 

 

Tet-offensiven

 

Khe Sanh 1968

Dette var en base for amerikanske elitesoldater som lå ved grensen til Nord-Vietnam. Som flere andre baser i Vietnam var denne beleiret i flere måneder og var i ”kamp” døgnet rundt. Dette er en av de mest omfattende bombeangrepet i historien. Amerikanerne ville nødig gi slipp på denne basen for at de hadde store bomberesurser og godt mannskap der. Bombene ble brukt på fienden som holdt til i skogene rundt. Basen ble til slutt nedlagt så snart den ikke var et mål for kommunistene.

 

Nyttårsangrepet mot sør

Det var nyttårsaften i følge den kinesiske kalenderen. Vietnameserne fra nord angrep sør, 36 større byer ble bombet av den Nord-vietnamesiske hæren. Dette ble kalt tet-offensiven på grunn av at tet er et kinesisk navn for nyttårsaften. Generalen Giap var Ho Chi Minhs høyre hånd var den virkelige hjernen bak det hele.  Giap var både visestatsminister og forsvarsminister. Mottoet på strategien hans var: 20 år til 100 år til, så lenge det er nødvendig for å vinne, uansett hva det skal koste. Senere i historien spilte han en meget stor rolle.

 

Til USAs store bekymring var at den amerikanske ambassaden ble angrepet av en liten hær av kommunistiske soldater. De angrep også radiostasjonen i Saigon sammen med andre viktige bygninger som var amerikanske.  

 

Angrepet på landsbyen Hue

Dette var et veldig alvorlig angrep på den gamle og middelaldrene byen Hue i 1968, byen lå helt på grensen til Nord-Vietnam godt skjult inn under Nord-Vietnams tørre og tette skoger. En dag skjedde det noe forferdelig for innbyggerne i denne gamle byen, 7500 kommunister tok over all kontroll det var å ta over, i over lange og forferdelige 3 uker. Nesten alle som hadde noe forbindelse i det hele tatt med amerikanerne eller det Sørvietnamesiske regime ble med øyeblikkelig virkning henrettet av kommunistene. Over 100 000 mennesker fra byen Hue flyktet i frykt for kommunistene. Byen ble bombet og endte opp som totalvrak som ikke vi to kunne forestille oss. Under offensiven fikk Nord-Vietnam et tap på 30 000 soldater under kamp. Men før sommeren var over var alt vunnet land tapt tilbake igjen, i ”overlegent” mennesketap i forhold til Nord-Vietnam fikk amerikanerne og sør en differanse på 26 600 i sin fordel.

 

Kommunistene hadde håpet på at de i sør ville angripe seg mot regime, men det skjedde ikke.

 

Vendepunktet

Tet-offensiven var ikke bare et angrep, men en virkning på at amerikanerne begynte å fundere på om de vant krigen eller ikke. Alle de milliardene av dollar var nå brukt opp til ”ingen” nytte til å styrke Sør-Vietnams kamp mot nord. De store styrkene på nesten en halv million menn var til ingen nytte, de klarte ikke å seire.Nyttårsangrepet var et slags vendepunkt for USA. De skjønte nå krigen ikke kunne bli vunnet.

 

General Westmoreland hadde fortsatt et håp om at tet-offensiven gikk til deres favør. Senere uttalte Nord-Vietnams general Giap om at inntil tet trodde amerikanerne at de kunne vinne krigen, men nå visste de at det kunne de ikke.

 

Endringer og protester blant folket

I hjemlandet til amerikanerne endret politikken seg drastisk. Generalen Westmoreland var før en mann med stor frihet innenfor de militære beslutningene, men nå møtte han folkets tvil og hat mot han og krigen. Folket samlet seg nå foran det hvite hus i protest med et slagord som lyder : ”Hey, hey LBJ, how many children have you killed today?” Dette gjorde presidenten både bekymret og sinna. Hvis flere amerikanske soldater, mer penger og mer militært utstyr ikke gjorde dem i stand til å vinne krigen, hva kunne de da gjøre? Dette stilte presidenten seg til folket, var nå slaget tapt, hva var det neste trekket!  Med dette tok Johnson med seg til en beslutning om at han ikke ville bli med i neste valgkamp, han skjønte selv at han hadde ingen vei videre som president for et folk som ikke likte han. Under sin president tid hadde han gjort at Sør-Vietnam ikke ble kommunistisk og at krigen ikke ble trappet opp mellom Kina eller Sovjetunionen.

 

Demonstrantene var som regel unge studenter eller medlemmer av forskjellige organisasjoner. Til sjokk for de eldre ville de unge og ville studentene ha fri sex og bruk av narkotika. Protestene ble verre og verre jo mer USA engasjerte seg i kampen mot Vietnam, som etter hvert gikk over den daværende presidenten på den tiden.

 

I november 1969 marsjerte hele 500 000 mennesker i Washingtons gater for å demonstrere mot krigen. Nok var nok. Den amerikanske befolkningen tålte ikke mer krig. De var nå lei av sårede mennesker fra sitt hjemland, flere av demonstrantene gikk faktisk imot USA og støttet Nord-Vietnam under kampen.

 

Freden er nær! 1968-1970

Etter at Johnson gikk av som president sto neste valg for tur, den republikanske vinneren av valget var nå Richard M.Nixon (1913-1994). Nixon var en mann med sterke politiske meninger, mange støttet han i kampen mot kommunismen, andre var veldig tvilsomme mot hans politikk. Med veldig god valgkamp vant Nixon folkets støtte. Nixon var imot at kommunistene skulle seire i Vietnam, han ville sende inn så mange amerikanske styrker som trengtes og litt mer enn det. Nixon lovet folket slutt på krigen og amerikansk ære når alt var over. Men kunne han holde det han lovet til folket under valgkampen, skulle han klare det? Det skulle historien seinere bevise.

 

Trekker seg ut

Sakte men sikkert trakk USA flere og flere styrker ut av Vietnam. De satset nå på at Sør-Vietnam ville klare seg selv uten deres hjelp, ved hjelp av ny opplæring og militært utstyr fra USA, nå skulle Sør-Vietnam kjempe alene. Kampen mellom sør og nord i Vietnam kan ikke kalles en borgerkrig, som du leste før i heftet ble Vietnam delt i to deler, to deler som senere skulle møtes i uenighet og kamp.

 

Beholder USA seg som en leder for ”den frie verden?”

Etter at USA gjorde så at Sør-Vietnam måtte stå på egne ben, skulle de nå trekke seg ut uten å få stemplet nederlag i panna. Nixon var fast bestemt nå på at USA ikke skulle miste troen på at de fortsatt var leder for ”den frie verden”. De forstod og skjønte at når de først hadde tatt på seg ansvaret på å forsvare et land mot kommunistene skulle de ikke tape, uansett pris.

 

Sammen med den nylige utnevnte sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger skulle de to planlegge amerikansk politikk i Vietnam. Henry Kissinger ble født i 1923, han var en jødisk flyktning fra Tyskland. Han var en veldig god politiker og akademiker.

 

Kambodsja bombes

I 1969 beordret Nixon at mål i Kambodsja skulle bombes. Det var NLF baser på grensen til Sør Vietnam som skulle bombes. Bombingen varte i fire år. 100 000 bønder ble drept og millioner ble hjemløse. Nixons strategi var å sloss og forhandle på en gang. I Paris 1968 startet fredsforhandlingene, men de brøt raskt sammen pga at amerikanerne ikke ville godkjenne NLFs status. Da Nixon tok over fredsforhandlingene, så gikk forhandlingene dårlig. Nordvietnameserne ville at amerikanerne skulle trekke seg ut av landet og at regjeringen i Saigon skulle skiftes ut ved frie valg (frie valg var det samme som skulle skje om som skulle styre det forent Vietnam for en god tid tilbake). Amerikanerne derimot ville at nordvietnameserne skulle trekke seg ut av landet.

 

Da nord angrep sør utnyttet de den tette jungelen langs grense områdene i Vietnam. I frykt for folkets mening holdt Nixon denne operasjonen hemmelig for det amerikanske folket. Han ville ikke skape mer frustrasjon og mot argumenter fra folket sitt.

 

Under bombingen på Kambodsja brukte amerikanerne flyvåpen som sikkert var verdens mest avanserte og teknologiske våpen. De håpet å forvirre Nord-Vietnam. Landet Vietnam i seg selv var ikke et veldig teknologisk land i det hele tatt.

 

Nixon truer med atomvåpen

Nixon hadde tilgang på atomvåpen, men var i bunn og grunn ikke villig til å bruke dem. Men det visste selvfølgelig ikke kommunistene, og dette brukte Nixon imot dem. Han ville at nordvietnameserne skulle tro at ville gå så langt at han virkelig brukte atomvåpen for å få slutt på krigen. De skulle tro at han var helt besatt av hat mot kommunistene og at han klar til hvilken som helst tid å avfyre et atomvåpen mot dem. Planen var at Ho Chi Minh ville trygle om fred i Paris innen bare et par dager.

 

Politikken spiller en rolle

Verdenspolitikken endrer seg som alt annet på den tiden. Mens Kina og Sovjetunionen i 1969 fikk et grensesammenstøt og store uenigheter mellom partene. Dette førte til at begge landene ville ha et bedre forhold til USA.

 

Sovjetunionen støttet Nord-Vietnam i kampen for kommunisme, men de ønsket det samme som USA i og for seg, de ville gi slipp på krigen. Men som USA støttet de en part som de ikke kunne tape med, og derfor vise svakheter til motstanderen og i den kalde krigen.

 

Overgir Ho Chi Minh seg?

Nixons trusler med atomvåpen fikk ikke Ho Chi til å trygle om fred, Ho Chi ønsket fred mens han lå syk og nær døden i 1969. Han holdt stillingen til august og døde 79 år gammel, 2. september.  Le Duan overtar i nord, og de hadde fortsatt et klart mål foran seg. De ville ha et forent Vietnam med deres kommunistiske ledelse. Ingen bombing eller sovjetisk press skulle få dem til å endre mening.

 

Mens dette skjedde skapet det en frustrasjon mellom de amerikanske soldatene og sørvietnameserne. All vietnamiseringen gjorde at vietnameserne fikk nye våpen. Det at de amerikanske soldatene hadde eldre våpen og måtte gjøre all slåssingen gjorde at det ble skapt frustrasjon. De følte at dette ikke var riktig. Som det ble uttalt av amerikanerne: ”Hatet mellom oss er intenst og de sørvietnamesiske soldatene, fordi de får nye våpen men ikke vi, og fordi vi må gjøre all den helvetes slåssingen, mens de sitter på rumpa hele tiden.”

 

Sendes hjem igjen!

Nixon var en smart mann, i hvert fall for noen av hans tilhengere. Nixon beordret flere amerikanske soldater tilbake til hjemlandet sitt. Selv om demonstrasjonene fortatte og de var fortsatt stor uenighet innenfor folket, ga de ikke lenger så stor oppslutning. Og de som ikke støttet Nixons krigføring ble stemplet som snobber og pingler etter at det var bevist at de fleste av de som støttet krigen var fra arbeiderklassen.

 

Selv om USA hadde gått igjennom nederlag følte de fortsatt at de kunne seire krigen, USA var jo tross alt verdens mest teknologiske stat ikke sant? Men skulle de holde lurer vi på?

 

My Lai angripes!

Det var nå tid for en mindre omfattende hendelse i forhold til Tet-offensiven, men det skulle likevel bety like mye. Kl. 7.20 om morgenen den 16. mars 1968 landet de unge og uprøvde Charlie-kompani umiddelbart utenfor My Lai-landsbyen, som ligger på kysten mellom Quang Ngai og Danang. Under ledelsen av løytnant William Calley (bilde første til venstre) og kaptein Ernest Medina (bilde 2 til venstre) sendte de ut oppgaven om å rense området for vietnamesere. De trengte seg inn i den lille landsbyen på bare 700 mennesker høyt bevæpnet. Kl. 9.30 hadde Calleys soldater drept 310 uskyldige vietnamesere. På det tidspunkt gav Calley ordre til, at resten av landsbyens beboere skulle samles i en grøft i utkanten av landsbyen stelte de opp, ca 200 mennesker, på rad og skjøt dem en etter en. 502 uskyldige vietnamesere mistede livet den morgen. Selv om dette ikke var vanlig skjedde det flere ganger i Vietnam. Dette angrepet på landsbyen skulle bli et tegn på hvilke holdninger de amerikanske soldatene hadde til vietnameserne de skulle forsvare. Operasjonen i My Lai var nøye planlagt.

 

De amerikanske soldatene var i ferd med å betrakte enhver vietnameser som en fiende. Soldatene som egentlig var på deres side ble tatt en etter en, i bakhold, miner og andre former for angrep. Denne hendelsen blei fort kjent ett år seinere. Det var allerede protester i hjemlandet men flere som støtte krigen begynte nå å tvile, amerikanerne ble verre og verre. Utviklingen så ikke bra ut.

 

Andre involveres

Vietnam, Laos og Kambodsja hadde vært samlet som en fransk koloni, kalt Indokina. Det antikommunistiske landet Kambodsja og Laos skulle nå bli tatt med inn i krigen. Kambodsja og lederen Sihanouk vai imot USAs kamp i Vietnam og på grunn av det hadde brutt alle forbindelser med USA. Men i 1970 måtte den daværende prinsen gå ned fra leder stolen, og generalen Lon Nol skulle ta over. Imotsetning til den forrige lederen var generalen positiv til USA.

 

Kambodsja angripes igjen

Etter at Nixon beordret bombingen på Kambodsja i 1969 gikk det bare et år seinere og i juni ble amerikanske soldater sendt inn. Nå med et amerikansk regime på plass i landet, gav han fullt klar signal på at angrepet skulle skje. Og den 30. april kom det 80 000 amerikanske og sørvietnamesiske soldater inn i landet, letende etter baser som tilhørte nordvietnameserne.

 

Det største målet var vel det militære hovedkvarteret i Kambodsja. Soldatene var godt på vei og de nærmet seg målet, men da de nådde frem var det eneste de fant var tomme hytter. De var forsvunnet inn i jungelen, og rett etter styrkene hadde dratt sin vei kom de tilbake.

 

Denne invasjonen skulle få store følger for Kambodsja. Nord-Vietnam begynte nå å støtte Røde Khmer i motsetning til før. Og etter at det utviklet seg borgerkrig mellom Røde Khmer og regjeringssoldatene vant kommunistene.

 

Da denne invasjonen ble kjent, brøt det ut en rekke demonstrasjoner rundt om på amerikanske universitet. Fire studenter på Kent State University ble skutt ned av skrekkslagne soldater fra Nasjonalgarden.

 

Laos angripes også

Nesten et år senere skulle også Laos angripes av amerikanere og sørvietnamesere. Den 30. januar 1971 gikk de til angrep på de nordvietnamesiske som befant seg der på den tiden. Selv om USA hjalp til med luftvåpen og at dette førte til tap av menneske liv, var rett og slett sørvietnameserne for dårlig til kjempe, det endte med at dem flyktet etter det første angrepet. Tre måneder senere ble de amerikanske soldatene trukket ut av Kambodsja.

 

En mildere krig

Nordvietnameserne likte dette som skjedde siden dem hadde bygd sine styrker opp i to hele år, med tanke på en ny større kamp. Men Nord-Vietnam merket en sterk slitasje, å holde borte verdens antatt sterkeste land har ikke vært en lett oppgave og dette preget også de som støttet Nord-Vietnam i kampen.

 

USA, Kina, Sovjetunion var enige om en ting, alt ble tryggere hvis dem imellom ble enige og bedret forholdene. Nixon tok da og besøkte begge landene. Dette var ikke godt nytt for nordvietnameserne.

 

Nytt angrep fra Nord-Vietnam 1972

Den 30. mars slo nordvietnameserne til med et storangrep og den fikk navnet ”påskeoffensiven”. Nordvietnamesiske styrker stormet mot de i sør i grenseområdet mellom landene. De i nord satset på at det samme skulle skje som i Laos. Dette så ut til å funke.

 

Imens fikk USA vite om dette og Nixon beordret omfattende bombinger. Sjøfartøyer fra Amerika lagde full blokade rundt landet og et vellykket motangrep slo til. Nord-Vietnam mistet 100 000 mann.

 

Paris-avtalen

Enighet kom til syne i oktober 1972, Henry Kissinger og sjefsforhandleren Le Duc Tho hadde blitt enige. Avtalen gikk ut på:

- Øyeblikkelig våpenhvile

- Partene skulle beholde kontrollen over de landområdene de holdt ved våpenhvilens inngåelse

- De amerikanske troppene skulle forlate landet i løpet av 60 dager

- Utveksling av krigsfanger

- En politisk avtale skulle forhandles fram etter våpenhvilen. Den skulle omfatte demokratiske valg og en gjenforening av Vietnam

 

Men selv med en ”enighet” sendte Nixon nye ordre om angrep på Nord-Vietnam. En 11 dagers bombing brøt ut. Dette skapte reaksjoner blant USAs allierte i Europa. Angrepet var ment for å presse Nord-Vietnam til å gi etter i fredsforhandlingene. USA skulle ikke miste Sør-Vietnam, og snart sendte USA mer militærhjelp. Fredsavtalen ble endelig undertegnet 27. januar i 1973. Den siste amerikanske soldaten forlot Sør-Vietnam 29. mars.

 

Usikker fred

Ingen trodde egentlig at Paris-avtalen ville sette en stopper for krigen. Sør- og Nord-Vietnam var nå under våpenhvile og nord benyttet dette til å komme seg etter påskeoffensiven skader. De håpet nå på en ny offensiv. Begge parter hadde mistet sin støtte fra supermaktene. Men det hadde minst betydning for nord.

 

Snart brøt våpenhvilen sammen. Sør klarte å gjenvinne mye tapt jord selv om de måtte stå på egne bein. Nord hadde bedre rå så de vendte tilbake til Gerilja taktikk. I 1973 hadde nord verdens tredje største hær og de hadde noe av det beste utstyret som fantes.

 

Amerika hadde støtte sør med milliarder av dollar og håpet på at de skulle klare å etablere seg til en sterk stat. Men slik skjedde det ikke. En av grunnene var det buddhistiske bondebefolkningen i sør.

 

I mellomtiden var den sørvietnamesiske hæren i vanskelige tider. Selv med høyteknologiske våpen fra USA klart de ikke å gi disse maskinene drivstoff og heller ikke reserve deler. Landets økonomi var også i krise på denne tiden.

 

Verden bryr seg ikke

Israel var i krig og de fleste fotografer var i Midtøsten. Verden ville ikke bry seg om det som skjedde i oktober 1973, altså på`n igjen bare 9 måneder etter fredsavtalen ble underskrevet.

 

Nixon var nå i vanskeligheter. Det endte med at han trakk seg fra sin stilling som president, Gerald Ford inntok nå presidentstolen. Ford hadde sagt at han ville fortsette med å støtte Sør-Vietnam, men regjeringen eller han hadde ikke noen spesielle grunner for det.

 

Den siste offensiven

På slutten av 1974 ville nord forsøke seg på en ny offensiv, de håpet på at et angrep på sør ville utløse en oppstand mot Thieus regime. Men de fryktet at de ville svare med et nytt motangrep. Nordvietnameserne angrep dette året, også to år senere. Begge gikk vellykket. USA reagerte ikke. Sør-Vietnam fikk plutselig beskjed om å trekke seg tilbake til grensen, og de skjønte at et nederlag var unngåelig. På grunn av dette gikk Thieu av som president.

 

Angrepet på Saigon

Nord-Vietnams tropper nådde fram til ambassaden Saigon så raskt at USA måtte redde ut sine egne og sørvietnamesere. De lastet dem ut på hangarskip som ventet ute ved kysten. Under angrepet trengte deg seg en stridsvogn inn og igjennom gitteret som omringet bygningen. Og ut hoppet oberst Bui Tin, han kom for å motta den sørvietnamesiske kapitulasjonserklæringen. Byen gikk under uten store skader. Etter 30 lange år kom Vietnam krigen til sin ending.

 

Følgene av krigen

Under krigen om Indokina fra årene, 1954-1975. Ble tapstallene slik:

 

Arven etter krigen

Vietnam var i forferdelig tilstand etter krigen. Store skader etter bombingen, kjemikalene som USA hadde sprøytet over jorder og skoger hadde satt dype spor. Miner og ueksploderte bomber lå strødd rundt omkring i landet og mange skulle seinere betale for dette.

 

167 milliarder dollar hadde USA brukt under Vietnamkrigen. Krigen var nå over og supermaktene hadde ikke mer å gi.

 

 

Konklusjon

”Hvordan kunne et fattig og primitivt land som Vietnam motstå og til slutt beseire verdens mest teknologisk avanserte stat?”

 

Ja, hvordan klarte dem egentlig det? Amerika var et land med flere teknologiske muligheter og ressurser enn Vietnam kunne drømme om. Vietnam var et land som levde i en verden basert på fattigdom og lav teknologisk rang, og ikke industrialisert. I utgangspunktet skulle dette endt den andre veien, på grunn av standpunktet til begge landene. USA en supermakt, den såkalte lederen for ”den frie verden” skulle møte Vietnam i krig.

 

Det var supermaktene som holdt Vietnamkrigen i gang økonomisk. Landene som Sør-, eller Nord-Vietnam kunne enten ha styrket seg militært og ta seg av befolkningen uten deres hjelp. Begge landene var avhengige av hjelp fra sine supermakter. Sør-Vietnam mottok som kjent bistand fra supermakten USA og Nord-Vietnam mottok hjelp fra Sovjetunionen og Kina.

 

Som nevnt før støttet USA Sør-Vietnam med milliarder av dollar, dette var på grunn av at landet hadde størst strategisk betydning. Frykten for at Vietnam skulle falle for kommunismen var stor i USA, frykten for det såkalte ”dominoteorien”, ville et land falle for kommunismen ville resten gjøre det også og dette ville USA unngå sterkt.

 

Under Genève-konferansen ble Vietnam tildelt vietnameserne. Dette endte med at Vietnam måtte deles i den kommunistiske Nord og det ikke-kommunistiske sør. Det skulle holdes valg to år senere der landet skulle samles igjen, men dette skjedde aldri. Dette så USA og skjønte at Sør-Vietnam ville kjempe mot kommunismen. USA begynte å sende hjelp inn til hovedstaden Saigon.

 

Krigen fortsatte i lykke og i nederlag. I mellomtiden var det stor motstand imot krigen i Amerika. Krigen ble nå ”vietnamisert”. Dette var en reaksjon på ”Tet-offensiven”. Det store tapet på mennesker hadde skapt større skepsis og motvilje i befolkningen.

 

Over hele verden, men framfor alt i USA, kom det til store demonstrasjoner. ”Tet offensiven” tvang til slutt at USA måtte gå til forhandlings bordet for å få i stand fred. Vi tror at ” Tet offensiven” var en av de større utløsende årsakene til at USA måtte trekke seg ut av krigen de trodde de skulle vinne Vietnam-krigen var en krig som ikke USA kunne vinnes. Eller kunne dem det? Visepresidenten på 1960 tallet Humphrey sa at USA kom til å kaste bort liv og penger ned i et rottereir. Og det viste seg å være litt for rett for å si det sånn. Men presidenten hadde sagt at kampen mot kommunismen måtte føres i Asia med styrke og besluttsomhet, ellers ville USA måtte oppgi Stillehavet og bygge egne forsvars murer langs egne kyster.

 

Vi tror at ”Tet-Offensiven” var den største årsaken til at USA måtte starte og forhandle fred. Men som vi har skrevet over er vi også enige at befolkningen i USA spilte en rolle, deres demonstrasjoner og skepsis til krigen gjorde en påvirkning på presidentene og styret.

 

 

Avslutning

Arbeidet ble ikke fordelt i to. Vi har jobbet sammen hjemme og på skolen og har brukt tiden fornuftig. Hjemme var det så klart best å jobbe for der var det mest ro, ingen andre som tok oppmerksomheten vår. Temaet vi valgte var et perfekt tema. Det var et inntresant tema og vi håper at prosjektet har falt i smak.

Kilder:

 

Internett:

http://www.teacheroz.com/coldwar.htm

http://users.erols.com/mwhite28/coldwar1.htm

http://www.coldwar.org/

http://vietnam.vassar.edu/

http://www.vwip.org/vwiphome.html

http://www.vietvet.org/

http://www.fsmitha.com/h2/ch26.htm

http://baby.indstate.edu/gga/gga_cart/gecar277.htm

http://www.nationalvnwarmuseum.org/

http://www.vwip.org/imagetop.html

http://members.aol.com/veterans/warlib6v.htm

http://members.aol.com/warlibrary/vwatl.htm

http://home19.inet.tele.dk/p_k_s/vietnamkrigen.html#usa_traekker_sig_ud

 

Bøker:

Vietnamkrigen

Det 20 århundre

Den kalde krigen

Leksikon