Historie

Som for så mange andre religiøse grupper, begynner historien til Rastafarianismen før selve gruppen. Marcus Garvey, født 1887, kom med de filosofiske tankene som skulle vokse til den rastafarianske bevegelsen.

Tidlig på 1920-tallet, var Garvey en innflytelsesrik talsmann for  de svarte og grunnleggeren av ”tilbake til Afrika”- bevegelsen. Han snakket ofte om frigjøringen av sitt folk, som skulle komme som en følge av en fremtidig svart konge. En gang skal han ha proklamert, ”I Afrika vil en svart konge bli kronet, han skal bli frelseren.” (fritt oversatt fra engelsk). Bare få år senere viste profetien seg å være sann; Haile Selassie ble kronet til konge av Etiopia. I rastafarianismens religiøse hierarki er Marcus Garvey kun overgått av én: Haile Selassie.

Andre november, 1930, ble Ras Tafari Makonnen (1892-1975) kronet til konge av Etiopia. Ved denne kroningen tok han titlene: ”Keiser Haile Selassie (treenighetens kraft) 1.”, ”Den erobrende løve av stammen Judah”, ”Guds utvalgte og konge over Etiopias konger”.

Kroningen av Selassie ble som sagt sett på som et bevis på Garveys spådom, dette førte til at Rastafarianismen fikk en større gruppe tilhengere og begynte offisielt i 1930.

En av bevegelsens tidlige ledere/frontfigurer, var Leonard Howel, han ble arrestert av myndighetene på Jamaica i 1933 for å ha ”spredt en revolusjonær doktrine”.

Som Howels doktriner (som jeg kommer tilbake til senere) var med på å utforme bevegelsens teologi, var fengslingen av ham med på å utforme bevegelsens struktur. Politiets trakassering av Howel gjorde at rastafariene bestemte seg for å være lederløse, noe som styrket bevegelsen.

En av nøkkel-ideene til rastafarianerne er at de en dag skal vende tilbake til Afrika, ”til deres Sion som de ville få tilbake etter århundrer med atskillelse (deres Diaspora) og undertrykkelse. Garvey, med sin ”Tilbake til Afrika” ideologi, inspirerte i stor grad til dette håpet.

I 1960 så dette ut til å kunne bli en realitet. Med støtte fra regjeringen på Jamaica, ble en delegasjon fra Jamaica sendt på et oppdrag til Afrika. Selv om en utvandring til i stor skala ble oppnådd, førte dette til at bevegelsen oppnådde større kunnskaper om forholdene i Afrika. Dette førte til en mer spredt entusiasme for øyeblikkelig ”tilbakevending”.

En viktig historisk begivenhet i Rasta-Fari-bevegelsen hendte den 21. april, 1966. Haile Selassie besøkte Jamaica, over 100.000 mennesker møtte frem på flyplassen i Kingston for å hedre ham. Dette besøket fikk to viktige konsekvenser for bevegelsen. For det første overbeviste Selassie Rastaene om at de ikke skulle immigrere til Etiopia før de hadde frigjort folket på Jamaica. For det andre ble den 21. april erklært helligdag for rastafarierene.

Den 27. August, 1975, døde Haile Selassie. I kjølvannet av dette oppstod det mange forskjellige meninger om hans død. Noen mente at døden hans var en fabrikasjon av hvite undertrykkere for å vekke mismot blant dem, mens andre mente at Selassies død ikke hadde noen betydning ettersom han kun hadde vært en ”personifisering” av Jah. Nå er det bred enighet i bevegelsen om at Gud ikke døde med Selassie, men at Ras Tafari lever videre gjennom hver enkelt rastafarianer.

Per i dag har Rastafarianismen offisielle ”filialer” i: England, Canada, De karibiske øyer og Amerika, og i de fleste av de siviliserte landene. Det finnes også grupper i land som: Sverige, Norge, Finland og Danmark, disse er nok mindre seriøse og mer opptatte av marihuana bruken enn ideologien ettersom mange rastafarianere står for såkalt omvendt rasisme): en hevn på de hvite undertrykkerne.

Totalt regnes rastafarianismen for å bestå av 700.000 seriøse medlemmer verden over (1988). 60% av befolkningen på Jamaica er rastafarianere.

Etter Selassies død har det vært en viss splittelse i bevegelsen. De tre største gruppene er:

-         The Twelve Tribes of Israel

-         Ethiopian Zion Coptic Church

-         The Ethiopian World Federation

I perioden fra 1975 til dags dato, har det vært en voldsom vekst i antall tilhengere av Rastafarianismen. Mye av æren for dette tilegnes Bob Marley, reggae artist, og verdens aksept av reggae- musikken som en av uttrykksformene til rastafarierne. Marley ble annerkjent som profet i 1975 og blir ofte kalt ”The Child”.

Symboler:

En av de mer åpenbare symbolene til rastafarierne er farger.

Disse er Rød, Svart, grønn og gul.

De såkalte ”dreadlocks” på hodet til rastafarianerne, symboliserer rastaenes røtter som en kontrast til det slette blonde utseendet til en hvit mann. De viser ikke kun til røttene, men er også støttet i bibelen; Leviticus 21:5 ”De skal ikke gjøre hodet bart, ei heller barbere bort hjørnene til skjegget eller kutte sitt skinn”(fritt oversatt). Måten håret blir seende ut på, ligner symbolet Løven av Judah (se under). Dreadlocks har også blitt et symbol på opprøret mot systemet og den ”skikkelige” måten

håret skal se ut på.

Løven av Judah representerer Haile Selassie, erobreren. Den representerer ”Kongen av alle konger” som løven er kongen av alle dyr. Andre tror at det mannlige flertallet i bevegelsen. Selassie bar en ”Løven av Judah”- ring som ble gitt til Bob Marley da han døde. Hvor denne ringen befinner seg nå er det ingen som vet, ettersom den forsvant etter Marleys død.

Rastafarianismens lære:

Tidlig i Rastafarianismens historie, satte Leonard Howel ned seks prinsipper:

I.;    Hat mot Den Hvite Rase.

II.; Den Svarte Rases overlegenhet.

III.             Hevn mot De Hvite pga. Deres ondskap.

IV.              Benektelse, forfølgelse og ydmykelse av regjeringen (Hvite autoriteter) og de hvites lover.

V.;  Forberedelse til å vende tilbake til Afrika.

VI.              Anerkjennelse av Haile Selassie som Det Høyeste Vesen og det svarte folks eneste hersker.

Ved siden av disse seks prinsippene har vi to viktige konsepter i rastafarianismen:

§         Læren om Babylon (De hvite undertrykkerne)

- De hvite har undertrykt de svarte i århundrer, og voldtatt hjemlandet deres (Afrika).”Men det er bare et spørsmål om tid før de hvites makt i Afrika går tapt” første eksempel på dette var Selassie, seneste ”bevis” er Nelson Mandela og ANCs maktovertagelse i SørAfrika.

§         ”Jeg og Jeg" prinsippet (som jeg forklarte innledningsvis) som betyr at Gud er i alle. Båndet til Ras Tafari er båndet mellom menneske og Gud.

Andre prinsipper med bred dekning blant rastafarierne er:

2);  Djevelen er den hvite manns Gud.

3);  Som så mange nye religiøse bevegelser, aksepterer de bare de deler av bibelen som stemmer med deres egne doktriner. Rastaene mener at ettersom mye av innholdet i bibelen med vilje har blitt forvrengt i oversettelsen til engelsk, så er det nødvendig å tolke bibelen så kritisk som mulig, med tanke på at deler av innholdet kan ha blitt utelatt eller forvrengt.

4);  Kvinnenes rolle i samfunnet er underdanig.

5);  Man skal ha ”Dreadlocks” (forklart tidligere i teksten)

6);  Ganja, eller marihuana, anses for å være ”den hellige urt” som nevnt i bibelen. (mer om dette lenger ut i teksten).

7);  I tillegg til å tro at de er en overlegen rase, mener mange rastafarianere at de er etterkommere av de gamle stammene av Israel som ble gjort til slaver av de Hvite Undertrykkerne. ”Babylons agenter”.

8);  Ekte rastafarianere er også vegetarianere, eller spiser kun I-tal mat.

Rastafarianisme og marihuana:

Før bevegelsens offisielle start i 1930, ble ganja hovedsaklig brukt som medisin blant lokale ”medisinmenn”, da særlig i te, og i blanding med tobakk. Selvom det tidlig ble forbud mot å bruke ganja på Jamaica, var de fleste bøndene ikke klar over dette.Men de som bodde i byene visste at konsumering av ganja var ulovlig, jeg synes derfor at det er riktig å trekke den slutningen at som en protest mot samfunnet, var det å røyke marihuana det første protestmiddelet mot ”Babylons Lover”.

Men for rastafarianerne, hvis tro ikke bare er religion men en livsstil, er ganja sett på som mer enn et protestmiddel. Å røyke marihuana er en intens religiøs opplevelse for dem, nøkkelen til forståelse av jeget, universet og Gud.

Når ganja brukes i religiøs sammenheng i dag, sier han eller hun den følgende bønnen før han/hun bruker stoffet:

”Glory be to the Father and to the maker of creation As it was in the beginning is now and ever shall be World without end: Jah Rastafari: Eternal God Selassie1.”

Bob Marley uttalte en gang:  ”Herb is like fruit it keeps you in good health and clear thinker!” som betyr at urter (marihuana) holder i god helse og klarttenkende.

Noen av bibelsitatene brukt av rastaene:

Ø      Ganja:

Salmene 104: 14

”Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke...”

1.Mosebok 3: 18

”...og du skal ete av markens vekster”

Ordspråkene 15: 17

”En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.”

(Bettter is a dinner of herb where love is...)

2.Samuelsbok 22: 9

”Røk steg opp fra hans nese...”

Johannes’ Åpenbaring 22: 2

”Midt mellom gaten og elven står livets tre, fritt til begge sider...Og bladene på treet er til legedom for folkene.”

Det finnes mange slike sitater og utdrag av bibelen som Rastaene bruker for å bevise sine teorier og rettferdiggjøre sine handlinger. Felles for mange av disse utsagnene er at de er tatt ut av sammenhengen. Men hvis man konfronterer en rastafarianer med dette vil han/hun nok si noe som f.eks.:

-         Disse utdragene er ikke tatt ut av sammenhengen, fordi ”sammenhengen” er en av mange forvrengninger av budskapet gjort av ”Babylon”, og utdraget er den sanne kjerne av budskapet.

Kildehenvisning:

Ø      Den Hellige Skrift: Bibelen, Det Norske Bibelselskap

Ø      Aschehoug og Gyldendals Lille Norske Leksikon

Ø      Internett : Søk med AltaVista og Yahoo på emnet: ”Rasta”+”Fari”+”History”+”Selassie”