Det etiske dilemmaet rundt abort

I dag er abort et mye mer aktuelt tema enn før, på grunn av at vi har mye mer avansert teknologi, og økende kunnskap om mennesker på fosterstadiet. Før handlet det mest om kvinnefrigjøring, og at kvinnen skulle kunne velge selv. Nå handler det mest om menneskeverd.

Abort blir utført i omtrent alle land i verden, både illegalt og legalt. Men er det å ta abort egentlig å drepe? Hvorfor synes folk flest at det er moralsk forkastelig med spedbarnsdrap, mens de synes at avbrytning av svangerskapet er helt greit?

Jeg har lenge vært opptatt av abortspørsmålet, og de etiske dilemmaene rundt dette. Jeg ble først interessert i dette emne når jeg, sammen med andre klassekamerater diskuterte dette ganske mye. Jeg opplevde at det var fryktelig mange syn på dette, og det var rett og slett interessant å høre på forskjellige synspunkter fra forskjellige mennesker. For ikke lenge siden ble en jeg kjenner godt gravid. Hun er 16 år. Hun har nå tatt abort, men hun synes det var veldig vanskelig. Etter dette har jeg blitt veldig nysgjerrig på dette temaet, og har derfor valgt nettopp det.

Viktige begrep jeg kommer til å bruke mye, er moral, etikk og abort. Moral er et utrykk brukt for å skille den rette og den gale måten å leve på innenfor er gitt kultur. Utrykket kommer fra det latinske ordet ”moralis” som også betyr sedvane, skikk og livsstil.

Etikk har mye til felles med moral. Det er nemlig læren om rett og galt. Når ”det som er rett” skal bedømmes, finnes det ulike etiske teorier som vektlegger ulike ting. Utrykket kommer fra det greske order ”ethikos” som betyr sedelig.

Abort er en avbrytning av svangerskapet, og det er to måter å gjøre dette på. Spontan- og fremprovosert abort. Den spontane aborten foretas ved at kvinnen ufrivillig frastøter fosteret, og på den måten avbryter svangerskapet. Den fremprovoserte måten utføres ved hjelp av legemiddel (piller) eller et kirurgisk inngrep.

I denne oppgaven har jeg tenkt å gjøre rede for hvordan abortlovene er i noen utvalgte land, samt så skal jeg diskutere om det å ta abort er rett eller galt. Hvis det er det førstnevnte, når er det moralsk forsvarlig å gjøre det? Jeg skal også diskutere om fosteret er et menneske på lik linje som oss.

Jeg er fult klar over at dette er et meget stort tema, men grunnet at jeg har begrenset med tid, har jeg valgt å konsentrere meg om det å ta abort er moralsk forsvarlig.

2) Hoveddel

2.1) Bakgrunnsstoff

2.1.1) Aborten gjennom tidene

Avbrytning av svangerskapet har til alle tider vært noe kvinner har behøvd å regulere. Men da kristendommen ble innført i Norge, ble det innført svært strenge straffer for å gjøre nettopp dette. I 1842 fikk vi en ny lov som tilsa at kvinner som utførte abort skulle utføre staffearbeid. Denne loven varte helt til 1902, da vi fikk den loven som skulle vare helt til 1978, da selvbestemt abort ble legalisert.

Loven av 1902 lyder som følger: ”Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 aar”. Hvis noen annen en kvinnen utførte aborten, var straffen til denne personen inntil 6 år, og hvis tilfellet var at kvinnen som bar barnet også døde, skulle denne personen få fra 6 år til livsvarig fengsel. Når kvinnene i 1978 endelig fikk retten til å avbryte sitt svangerskap hvis det var ønsket, hadde de kjempet for det i nesten 60 år.

Abortspørsmålet hadde lenge vært en viktig debatt innenfor politikken, hvor de som var imot abort argumenterte med at svangerskapet var en del av naturens gang, og ved å utføre dette satte man seg ”opp mot naturen”. Hovedargumentet til de som var for abort derimot, var at kvinnen selv måtte ha retten til å bestemme over sin egen kropp. De la også stor vekt på hvordan et uønsket barn kom til å bli behandlet; ville det få nok omsorg til å bli et godt menneske?

I dag er det en stor uenighet i politiske sammenhenger, om selvbestemt abort fortsatt skal være legalisert, eller om man skal sette opp et forbud slik det var før. De største motstanderne av abort i dag i politisk sammenheng, er Sosialistisk Venstreparti (SV) og Kristelig Folkeparti (KrF).

2.1.2) Nasjonale variasjoner

Selv om de forskjellige landene i Vesten har ganske lik kultur, er det kjempeforskjeller på abortlovene. I Irland for eksempel er det ikke lov å utføre noen form for abort uansett hvordan kvinnens situasjon er. USA har den mest liberale abortloven. Den har vært mer fokusert på individuelle rettigheter enn andre land.

I 1983 ble abort totalforbudt i Irland, på grunnlag av ”the right of life of the unborn”. Tusenvis av kvinner drar derfor til utlandet hvert år for å avbryte påbegynte svangerskap. ”Den restriktive Irske abortlovgivningen forklares gjerne med den katolske kirkens spesielle innflytelse på politikken, som er en følge av religionens sterke sosiale stilling sammenlignet med andre europeiske land,” hevder Dag Stenvoll på side 34 i sin bok ”Abort og politikk”.

I 1973 kom Høyesterett i USA (The Supreme Court), fram til at enhver restriksjon i tilgangen på abort ville være grunnlovsstridig, fram til etter 3. svangerskaps måned, hvor de kunne sette opp restriksjoner. Før dette hadde alle delstatene i USA individuelle abortlover.

I Asia har Kina den mest liberale abortloven i hele verden. De har ingen restriksjoner på abort, det er lov helt til og med fødselen. Det eneste er at det må utføres av kvalifisert personell. Myndighetene oppfordrer faktisk kvinnene å ta abort, som en del av at de prøver å begrense populasjonen. De har faktisk ikke lov til å ha mer enn ett barn. Hvis de blir gravide etter å ha det tillatte antallet barn, kan de bli frafalt sin økonomiske støtte, og bøtelagt. Det er også blitt påvist at det har blitt brukt psykisk og fysisk tvang for at kvinnen skal avbryte svangerskapet.

Så mens debattene i USA og Irland handler om kvinnens rett til abort satt opp mot fosterets rett til liv, er sitasjonen i Kina på en måte omvendt. Man kan ikke få så mange barn som man vil, og istedenfor å vurdere abort, og nesten ingen bryr seg om fosteret.

”I motsetning til det individuelle kristne synet på fosterets besjeling tar ånden ifølge tradisjonell kinesisk filosofi plass først ved fødselen,” skriver Dag Stenvoll (98).

2.1.3) Hvordan kirurgisk fjerning av foster foregår

De fleste vet vel at en måte å utføre abort på er å ta et kirurgisk inngrep. Men hvordan foregår egentlig dette?

Her er hva som skjer under en abort som blir utført tidlig i svangerskapet:

1) Legen utvider livmorhalsen

2) Han/hun fører et plast eller metall rør inn i livmoren

3) Så suges graviditeten ut, i løpet av et inngrep som varer i 20 minutter.

Her er hva som skjer under en abort som blir utført sent i svangerskapet (Senere enn hva som er lov i Norge):

1) Legen utvider livmorhalsen, og leder et plast eller metallrør inn

2) Ledet av at et ultralydbilde griper legen barnets ben med en tang

3) Legen drar hele barnets kropp ut bortsett fra hodet

4) Ved hjelp av en saks blir hodeskallen til barnet åpnet

5) Røret blir ført inn i barnets hode, og hjernemassen blir trukket ut slik at hodeskallen kollapser

6) Restene etter fosteret blir så fjernet.

Inngrepet tar mellom 10 og 20 minutter, og pasienten kan som oftest dra hjem i løpet av dagen. Hun får med seg en tre dagers sykemelding, eller lenger hvis hun trenger det. Hun ligger i narkose under inngrepet.

2.1.4) Etikk og moral

Etikk og moral er to svært store begreper, og de kan være vanskelige å forstå. De har mye til felles, men er samtidig forskjellige. Etikk er ”regelsettet” for hvordan man skal leve. Moral er Etikk deles grovt inn i tre deler: Metaetikk, normativ etikk, og anvendt etikk. Jeg skal kun gjøre rede for konsekvens- og pliktetikk, noe som hører hjemme under normativ etikk. Konsekvensetikk fokuserer på konsekvensene av en handling. Man bestemmer hvilke valg man skal ta ved å vurdere de forskjellige konsekvenser de respektive valg gir. Pliktetikken fokuserer på selve handlingen. De valgene man tar er basert på moralens uskrevne regler og prinsipper. Ingenting skal vurderes, man skal gjøre det som er moralsk rett.

En kvinne dør hvis hun fullfører svangerskapet sitt; skal hun drepe barnet ved å ta abort og overleve selv, eller unnfange det og dø, slik at barnet overlever? Slike dilemmaer er ekstremt vanskelige, men de må tas. Det er nettopp i slike dilemmaer som etikken brukes. Den konsekvensetiske løsningen for kvinnen her, ville vært å veie hennes, og barnets, liv opp mot hverandre, og finne ut hva som er best å gjøre. Det pliktetiske ville vært å la barnet leve, det som skjer får skje, naturen får gå sin gang.

2.1.5) Forskjellige syn på abort

Den kristne Kirke er en klar motstander av abort, men er åpne for visse unntak. Dette er tilfellet hvis voldtekt eller incest har skjedd. Man er altså åpne for unntak hvis de fysiske og/eller psykiske konsekvensene er overveldende for moren. ”Jesu Kristi Kirke har et klart standpunkt mot fri abort. Det ufødte liv er et virkelig barn som ikke bør fjernes bare fordi det ikke har kommet ut av mors liv enda. Samtidig åpner kirken for abort som mulighet i tilfeller der svangerskapet er en følge av voldtekt eller incest, eller der det er fare for morens liv,” sier de på sin nettside sistedagershellige.no.

Den katolske kirke er motstandere av abort, fordi de mener at liv er hellig. I 1995, skrev pave John Paul et brev kalt “Evangelium Vitae” (livets evangelium) som beskrev livets hellige verdi helt fra starten.

Det Human Etiske forbund på sin side er en tilhenger av selvbestemt abort og støtter dagens lovgivning. Ifølge deres offisielle nettsted (www.human.no) så mener at i et humanistisk menneskesyn må det enkelte mennesket kunne bestemme over sin egen kropp og liv. Men kvinnens rett må også balanseres med fosterets rett. Derfor blir det et vanskelig kompromiss mellom kvinnen og fosteret.

Dette viser at hva som er rett og galt (moralsk) avhenger av hvilke verdier man bygger sitt grunnlag på. Et spørsmål blir da om det skal ligge noen felles, forpliktende verdier i et samfunn, eller om hver enkelt skal velge verdier selv. Til nå har abortloven og synet på livet som en gave fra Gud som vi ikke bestemmer over, vært et verdigrunnlag i landet vårt.

2.1.6) Grunner til å ta abort

Det er mange grunner til at kvinner kunne ville avbryte svangerskapet. Si at man blir gravid i en veldig ung alder, og man har simpelthen ikke nok ressurser til å ta seg av barnet. Eller kanskje det ikke passer å ha barn da, man holder på med studier, slik at man kanskje rett og slett ikke har tid til begge deler. Dersom man har tatt en fostervannsprøve (En prøve man tar som kan vise om fosteret har sykdommer og slikt), og finner ut at det foreksempel er stor sannsynlighet for at det skal få Downs syndrom. Da kan det være et ønske om å ta abort. Eller hvis kvinnen ble gravid ved voldtekt eller incest, kan de psykiske følelsene være for store for å fullføre svangerskapet. I verste fall kan kvinnen ha en feil som gjør at hun kommer til å dø hvis hun føder barnet.

2.2) Drøfting

2.2.1) Er det å ta abort egentlig å drepe?

Det er mye uenigheter om abort er moralsk rett eller galt. Dreper man virkelig et menneske? Eller er det bare en del av kvinnens kropp som ikke har noen verdi i seg selv, som hun burde få lov til å gjøre som hun vil med? ”Det som undrar meg, er i kor liten grad fosteret sin sitasjon og fosteret sitt rettsvern er inne i bildet. Er eit foster eit sjølvstendig individ? I veldig stor grad snakkar regjeringspartiet sine talarar først og fremst om kvinna sin rett og kvinna sin livssituasjon,” uttalte Jon Lilletun i KrF.

Det mest sentrale argumentet mot abort i Norge, og mange andre vestlige land, har vært at fosteret er et menneske med selvstendig rett til liv. Derfor skal det ha krav på samfunnets beskyttelse. Loven i dag bygger på prinsippet om fosterets graderte rettsvern, det vil si at vernet øker med svangerskapets varighet. Kristelig Folkeparti (KrF) er imot dette prinsippet, og de krever at rettsvernet skal virke fullt ut fra unnfangelsen av. ”Retten til liv er den mest grunnleggande av alle menneskerettar. Denne retten må gjelde fra unnfanginga til ein naturleg død. Alt frå starten av er dei genetiske arveanlegga til det nye menneske fastlagt. Ein abort er ein interessekonflikt mellom mora og det ufødde barnet,” sa Valgerd Svarstad Haugland (KrF).

Det at fosteret har menneskeverd helt fra starten av, blir ofte medisinsk begrunnet: Et voksent menneske har et helt unikt sett med gener, en ”oppskrift” på kroppen. Idet et egg befruktes, får det sin egen unike ”oppskrift”, og derfor må det ses på som et selvstendig individ. ”For oss alle gjelder det at menneskelivet er en ubrutt utvikling fra unnfangelse til en naturlig død. Det er ikke bare bibelsk riktig, det er også en biologisk virkelighet,” hevder Are Næss.

2.2.2) Er det moralsk rett å ta abort?

Mange foster aborteres hver eneste dag rundt om i verden, både legalt og illegalt. Bare i Norge aborteres 13000 foster årlig. Men er det egentlig moralsk rett å drepe noe som har et liv foran seg? La oss tenke at en seksten år gammel kvinne ble gravid ved et uhell. Dette skjer ikke sjelden. Hun føler at det å få et barn nå, på dette tidspunktet av livet, ville vært helt på trynet. Hun har lite penger allerede. Foreldrene har ikke mulighet til å hjelpe henne med det, og faren er ikke interessert i å hjelpe. Hun har en utdanning foran seg. Hun har verken tid eller penger til å ta seg av barnet. Skal hun få lov til å avbryte svangerskapet eller har hun nødt til å fullføre?

I slike situasjoner er det mange komplikasjoner og uenigheter. Human etisk forbund mener at kvinnen selv må kunne bestemme over sin egen kropp. De skriver på sitt offisielle nettsted (www.human.no) dette: ”Det enkelte menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv står sentralt i et humanistisk menneskesyn.” Det Human Etiske Forbund viser da at de tenker konsekvensetisk. Man kan selvfølgelig tenke konsekvensetisk og være imot abort også, men de tenker mer på kvinnens konsekvenser enn fosterets.

Den katolske kirken på sin side mener at å ta abort er like ille som å drepe et voksent menneske. De sier på sin nettside (www.katolsk.no) at ”… hvert menneskeliv er noe hellig, fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død. Det fører til en konsekvent holdning i etiske spørsmål: Den katolske kirken er imot abort.” Det er også en måte å se det på. Noen religiøse ekstremister i USA er så sterke protestanter at de faktisk dreper leger som utfører abort. I Norge har vi heldigvis ingen som gjør det, men vi har noen meget sterke protestanter. Børre Knudsen er en av disse. Han er en luthersk teolog og prest, og han er kanskje Norges største motstander av selvbestemt abort. Ludvig Nessa er også en utdannet norsk prest, men både han og Knudsen ble avskjediget for noen år siden (Se figuren nedenfor; Nessa til venstre, Knudsen til høyre). ”Vi vil ha vekk hele abortloven. Vi vil ha likhet for loven fra unnfangelsen av,” sier Nessa. Dominikanerpateren Kjell Arild Pollestad sa i Dagbladet dette: ”Leger som utfører abort er å sammenlignes med Hitlers SS-Kommandanter: De forsvarte seg også med å si at de bare gjorde som de ble bedt om.” Pollestad støtter Ludvig Nessa og Børre Knudsen.

Kjell Å. Salvesen er gynekolog og seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Han har utført mange aborter. Han mener dette: ”Jeg er redd for at Ludvig Nessa og Børre Knudsen igjen skal stå foran sykehus med blodige dukker og trakassere både kvinner og ansatte. Vi har en velfungerende abortlov i Norge. Beviset på det er at Høybråten og Bondevik, som er sterkt imot loven, likevel kunne sitte og administrere den.” Videre sier han: ”Ingen av oss liker vel å gjøre slike inngrep, men det er en del av jobben min. Dette tilbudet bør kvinner i det norske samfunnet ha, og jeg mener tross alt at det må være kvinnen som bestemmer. Så jeg setter meg ikke til doms over kvinnen og har ikke så sterke kvaler at jeg sier nei til å gjøre det.” I 1987 gikk nemlig Knudsen og Nessa inn på abortklinikken i Josefinesgate i Oslo. De sang salmer og ba inne, og hadde med seg små dukker som var dyppet i ketsjup, som symboliserte fostrene

<bilde>

som ble abortert. De var også iført gammeldagse prestekjoler. Dette gjorde de for å stoppe noe de fortsatt mener er djevelens verk. ”Det var veldig radikalt for oss å gjøre det, det var ikke lett altså, men da det var gjort føltes det riktig,” sa børre Knudsen en stund etter hendelsen.

Når politiet kom for å fjerne Nessa og Knudsen, nektet de plent å dra. I hvert fall ikke så lenge de nektet å innfri kravene deres. ”Om politiet overtok vaktholdet slik at de kunne passe på at det ikke ble utført drap på små barn. Om de kunne love at det skjedde ville vi forlate stedet, men det nektet de. Vi ble arrestert, kastet i fyllearresten og bøtelagt.”

Nessa sa videre at ”Sykehusaksjonene ble overdrevet i mediene, det ble framstilt som om vi stormet inn på operasjonsavdelingen, det er blank løgn! Vi var hele veien totalt ikke-voldelige. Vi gikk inn gjennom åpne dører, og kom inn på et tidspunkt da vi visste de utførte aborter. Politiet ble ringt i panikk, på grunn av følelser og dårlig samvittighet.”

De sendte også ketsjupdukkene sine til politikere. Nå har de sluttet med å demonstrere med dukker. ”Vi klippet opp dukker og dyppet dem i ketsjup. Disse sendte vi til forskjellige samfunnsrepresentanter, politikere, for å vise hva som er resultatet når barn ikke får leve, vi ble veldig beryktet for det. Jo Benkow viste fram sin dukke på TV, og da oppnådde vi det vi ville” sier Knudsen.

For et par år siden ble det dumpet en dukke som så ut som et foster som har blitt abortert i postkassa til organisasjonen Rød Ungdom. Vedlagt var stortingslista til partiet Abortmotstanderne. ”Ikke bare er dette ganske ekkelt, men det er i tillegg spekulativt og et overgrep mot alle som har tatt abort,” sier jentepolitisk leder for Rød Ungdom, Jenny Maria Lundgaard. Kanskje vi skal sende Knudsen og Nessa bilder av damer som har dødd etter å ha utført abort på seg selv med strikkepiner? Alternativet til selvbestemt abort er ikke ingen abort, men illegale aborter. Det ser vi i land hvor man ikke har rett til abort, og vi så det i Norge før abortloven kom,” Argumenterer hun videre.

I dag støtter så mye som 80 % av befolkningen selvbestemt abort.

”Retten til å bestemme over sin egen kropp, om man vil ha barn eller ikke, er grunnleggende for alle damer, og sikrer oss friheten til å definere våre egne liv. Spekulative aksjoner fra mørkemenn kan ikke endre det faktum at befolkningen har skjønt dette.”

Det er faktisk et faktum at i land hvor abort ikke er lov, så prøver ofte kvinnene å gjøre det manuelt, med mange forskjellige metoder, eller så brygger man en ekstrem drikk som skal drepe og frastøte barnet. Dette blir kalt ”Illegal abort” og ender ofte med døden. Og hvis man overlevde, var fengselsstraffen inntil tre år. Hvert eneste år opplever nitten millioner kvinner rundt om i verden illegal abort. Omkring 66000 av disse omkommer årlig. Før abortloven i Norge ble vedtatt var det stadig notiser om kvinner som døde når de prøvde å fjerne fosteret selv. ”Vi vet at før loven om selvbestemt abort, tok mange kvinner sjansen på illegale fosterfordrivelsesmetoder som også tok unge kvinners liv eller medførte alvorlige helseskader. Så fortvilet var situasjonen at mange tok slike sjanser enda de visste det var farlig,” uttaler Åse Klundelien.

Men la oss nå si at en 14 år gammel jente ble voldtatt, og ble gravid. Fælt, men det skjer. Hun måtte da antakeligvis ha tatt keisersnitt, siden 14 åringer er som oftest ikke ferdig utviklet. Hva da? At en så ung jente føder, har mange konsekvenser. For det første, er det ikke lett for henne å oppdra et barn når man er så ung. For det andre, hva med utdanningen hennes? Hvem skal passe på barnet mens hun er på skole? Er hun nødt til å gi opp skolen? Har hun råd til mat og klær? Abortloven i dag er konsekvensetisk. Man skal vurdere situasjonen, og kan ta abort hvis man føler at man ikke klarer å ha barn. Men hva med konsekvensene til fosteret? Det er viktig å vurdere konsekvensene til både fosteret og moren.

3) Konklusjon

Det er sant at den Knudsen og Nessa driver med kan såre og trakassere andre kvinner. Jeg skjønner godt at det blir sterke reaksjoner mot dem. Å sende blodige ketsjupdukker rundt til lokalpolitikere, og stå inne på sykehus med dem er å gå for langt. Måten de protesterer er kanskje et lite skritt over streken, men på den annen side, det blir ikke noe gjort med mindre noen står fram.

Hovedargumentet til de som er for abort i dag, er som oftest at ”kvinnen må ha rett til å bestemme over sin egen kropp.”

Men hvem er egentlig svakest? Er det kvinnen eller fosteret? Hvem er det som egentlig fortjener rettsbeskyttelse? Fosteret!

Når det gjelder abortspørsmålet, mener jeg personlig at det er forkastelig, med mindre man er i direkte fysisk fare. Hvordan kan det være moralsk riktig å velge sitt eget livs prioriteringer foran et annet menneske sitt liv? Jeg referer til tidligere i oppgaven: ”Det at fosteret har menneskeverd helt fra starten av, blir ofte medisinsk begrunnet: Et voksent menneske har et helt unikt sett med gener, en ”oppskrift” på kroppen. Idet et egg befruktes, får det sin egen unike ”oppskrift”, og derfor må det ses på som et selvstendig individ.” Men som jeg sa, hvis man er i direkte fysisk fare, synes jeg at et unntak er moralsk forsvarlig.

Når det gjelder saker hvor abort eller incest er årsaken til graviditet, synes jeg ikke at det er moralsk forsvarlig i det hele tatt. Er det noen som ikke har noe skyld i det som skjedde i det hele tatt, så er det barnet.

Til syvende og sist, mener jeg, i likhet med den kristne allmennheten, at med mindre man har en meget god grunn, er det ikke moralsk forsvarlig å ta abort. Jeg avslutter med ett bibelord: ”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet” Salmene 139, vers 13-16.

4) Kilder

www.jesusnett.no

http://folk.uio.no/jenssa/a_kronik.03.htm

www.dagensondekvinner.net

http://sosialisme.no

http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article378612.ece

www.sistedagershellige.no

www.wikipedia.no

http://www.spuc.org.uk

http://www.human.no

www.stud.alt.hist.no

http://avis.skolenettet.no

www.katolsk.no

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1018829.ece

www.dagbladet.no

http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/03/22/393867.html

Litteraturliste:

Forfatter(e)

Tittel, årstall/forlag

Hovedtema

Torbjörn

Tännsjö

”Noen ganger skal man drepe”

Utgitt i 2007

Hvordan bør vi stille oss til drap i ulike sammenhenger?

Dag Stenvoll

”Abort og politikk”

Utgitt i 1998

Politiske meninger om abortspørsmålet

Kristin Clemet

Kristin Halvorsen

Kristin Aase (Red.)

”Abort: En debatt for nittiårene”

Utgitt i 1996

Politiske meninger om abortspørsmålet

Else S. Aalen

Bodil B. Oftestad

Torleiv O. Rognum

”Det var ikke planlagt”

Utgitt i 1988

Et kristent syn på abortspørsmålet.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst