Pga. økende mengde klimagassutslipp her på jorda, øker, som nevnt tidligere, også drivhuseffekten på planeten. Navnet drivhuseeffekt, kommer av at det skjer med solstrålene på jorda som det skjer i et drivhus; energiutstrålingen blir begrenset. Dette resulterer i et varmere globalt klima. Drivhuseffekten er i all hovedsak en naturlig prosess. Alle atmosfærer inneholder drivhusgasser (på jorda bestående av vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner). Disse gassene er med på å opprettholde jordas temperatur, uten drivhusgasser ville jorda i dag hatt en gjennomsnittstemperatur på rundt -20oc, og alle verdens have ville vært dekket av is. Allikevel skiller vi ikke mellom den naturlige drivhuseffekten og den menneskeskapte, det som utgjør forskjellen, er at den menneskeskapte er en kraftig forsterking av den naturlige. Den menneskeskapte drivhuseffekten er et resultat av utslipp av klimagasser (se over). Jorda absorberer 70 % av all strålingen den mottar fra sola, de siste 30 % blir reflektert ut av atmosfæren. Med økt mengde klimagasser i atmosfæren, vil mindre sollys bli reflektert, noe, som tidligere nevnt, vil føre til et varmere klima. Men hva er egentlig problemet med varme? De fleste av oss liker jo sommeren bedre en vinteren, så hvor ille kan det være med litt høyere gjennomsnittstemperatur? Selv om ikke økningen av temperaturen vil være veldig dramatisk, vil den være jevnlig, og ikke minst skadelig. Økte temperaturer på jorda kan føre til så mangt.

De viktigste og mest kritiske punktene er disse:

Polsmelting:

Isen på og rundt polene kan sakte, men sikkert smelte om temperaturen stiger. Dette fører til at havnivået øker, og øyer og land som ligger lavt over vannflaten, kan bli oversvømt. (eks. Danmark, Nederland)

Endring i havstrømmer:

Som et resultat av et hevet havnivå, vil hele havet bli påvirket på en måte som endrer havstrømmene. Dette vil ikke nødvendigvis berøre alle verdens hjørner negativt, men kan bli kritisk for bl.a. nordvest-Europa, som takket være den varme Golfstrømmen fra Det Karibiske Hav holder sitt milde klima. Uten denne strømmen ville for eksempel Norge vært like kaldt som Grønland, som ligger omtrent på samme breddegrad.

Endring i økosystem:

Om klimaendringene skjer med en fart som ikke dyrene greier å tilpasse seg, vil visse dyrearter dø ut og/eller flytte fra nåværende område. Det vil berøre hele økosystemet dersom det skulle hende at en produsent, forbruker eller en nedbryter skulle forsvinne, eller komme til i et økosystem.

Det vi mennesker har bidratt med av drivhusgasser, er først og fremst CO2. 45 % av disse utslippene stammer fra industrien, 30 % fra bygninger og apparater, 20 % fra transportmidler og 5 % stammer fra div. andre ting. Er det mulig å få en slutt på disse utslippene? Kan vi hindre ekstremvær, økende havnivå og et varmere klima? Slik det ser ut nå, mener mange forskere at svaret på disse spørsmålene er nei. Men det er helt klart mulig å hindre en fortgang i denne prosessen. Siden fossilt brennstoff er det billigste alternativet til å skaffe energi, er dette, dessverre, også det som er tatt mest i bruk. En måte vi kan begrense utslippene på, fra de store fabrikkene, er å satse på gode og effektive renseanlegg. Dessverre koster slike tiltak store summer, og mange bedrifter tar heller til takke med det billigste alternativet. Ikke alle land har like strenge regler på rensing av fabrikker.

Transportmidler som går på fossilt brennstoff, er en av de største synderne. Som sagt kommer hele 20 % av CO2 utslippene fra transportmidler (fly, biler, båter osv.). Dette er et punkt hvert enkeltmenneske kan ta for seg, og prøve å bidra med å kutte utslippene. I stedet for å kjøre kan man, på korte strekninger, heller ta beina fatt eller finne frem sykkelen. Om man skal lengre kan man bruke kommunikasjonsmidler som tog eller buss. Hvert enkelt land kan også være med på å gjøre det lettere for folk å benytte seg av slik transport, ved å gjøre de offentlige transportsystemene mer omfattende (oftere avganger, lengre reisestrekninger, lavere priser, osv.). Dette vil selvsagt koste, men det er helt klart et bedre alternativ enn en massiv global oppvarming. Å bruke elektrisk bil er et veldig godt alternativ om man kun bruker byen til å reise kortere strekninger. Dessverre har man ikke funnet opp kraftig nok batterier som gjør det mulig for biler å kjøre lengre turer uten å måtte lades opp. Det forskes nå på biler som kan gå på hydrogen, noe som er 100 % miljøvennlig. Det eneste avfallstoffet slike biler vil gi, er vann. Dessverre er hydrogen veldig eksplosivt, og man har ennå ikke kommet opp men noen løsning på hvordan man kan drive biler på hydrogen og samtidig ta vare på trafikksikkerheten. Allikevel jobbes det iherdig for å finne ut en måte man kan ivareta både miljø og sikkerhet ved bruk av hydrogenbiler. Dette er en positiv trend, med tanke på miljøet, allikevel må det flere tiltak til for å kunne stabilisere den nåværende økningen av drivhusgasser.

Fossilt brennstoff (bl.a. kull, olje) er det som gjør det virkelige utslaget når vi snakker om CO2 utslipp. Det fossile brennstoffet blir brukt som en energikilde. Hele 80 % av all energiproduksjon i dag, kommer fra fossilt brennstoff. Grunnen til at fossilt brennstoff er så populært i forhold til alternative energikilder (vindkraft, vannkraft osv.) er at det er ”lett” å oppdrive, og mye billigere. Her igjen ser vi at miljøet må vike pga. økonomisk profitt. Om man hadde lagt mer arbeid i å forbedre utnyttelsen av de energikildene som ikke slipper ut giftige gasser (for eksempel vannkraft, vindkraft, hydrogen, osv.), og heller satt avgifter på utvinning av fossil energi, vil dette være med på å skape en positiv utvikling i sammenheng med menneskeskapte drivhusgasser.

Det er store forskjeller mellom utslippene i i- og u-land. Dette skyldes helt klart forskjellene på materielle goder. For å ta et eksempel på hvor store forskjellene er, kan vi bruke USA. USA. utgjør 5 % av verdens befolkning, men utgjør hele 25 % av de globale CO2 utslippene! Den første internasjonale avtalen for å stabilisere klimautslippene, ble signert av 154 land i Rio i 1992. Målet med avtalen var at alle landene som signerte skulle innen 2000 senket utslippene sine til samme nivå som i 1990. Denne avtalen var kun moralsk bindene, og flere land ville ikke møte kravene. 5 år seinere, i 1997 ble Kyoto avtalen utarbeidet. Dette ble, og er fortsatt, en historisk avtale, ettersom i-landene forpliktet seg til å redusere utslippene. Avtalen går ut på at industrilandene skal redusere de samlede utslippsmengdene til ca 5 % i år 2010 i forhold til utslippsmengden i 1990, men med den forventede økningen tatt i betraktning vil reduksjonen bli på opp mot 30 %. For at avtalen skulle tre i kraft måtte minst 55 land, med 55 % av utslippene av karbondioksid i 1990, offisielt godkjenne den. Da Vladimir Putin, Russlands president, underskrev Kyotoprotokollen i november 2004, førte det til at Kyoto-avtalen trådte i kraft den 16. februar 2005. Selv om ikke Kyoto-avtalen er en løsning på alle problemene angående drivhuseffekt og global oppvarming, vil den hjelpe til med å få gjennomført mer av den store målsetningen om en gang å få nasjonale lover forbundet med redusering av klimatruende gasser. Dette er et vanskelig mål å arbeide mot, grunnet skepsisen blant forskere og vitenskapsmenn om det finnes en menneskeskapt global oppvarming i det hele tatt, noe som heller ikke er bevist.

Det vi ”vanlige” mennesker kan gjøre for å bidra med vårt i denne ”klimakampen”, er enkle, men effektive ting. Her er noen enkle punkter man kan følge for å bidra:

-        Spar strøm!

Å spare på elektrisiteten er miljøvennlig, og kommer også brukeren til gode med lavere strømutgifter. Dette kan man gjøre ved å skru av lys i rom man ikke bruker, bruke sparedusj, eller bytte de vanlige glødelampene om til sparepærer. Selv om renslighet er nødvendig, er det kanskje noen som også trenger å vurdere om det virkelig er nødvendig å dusje 3 ganger om dagen.

-        Kjør kollektivt

CO2 utslippene fra transportmidler er høye. Om man kutter ned på bilkjøringa, og heller benytter seg av kollektivtransport, er dette med på å forminske antallet biler i gatene, noe som er positivt. En person ekstra på trikken, er en mindre bil i gatene.

-        Eller mosjoner!

Å gå, eller å bruke sykkelen for å komme seg frem, er 100 % CO2 fritt og er også et pluss for din egen kropp og helse!

-        Resirkuler!

Gjenvinn papir, metall og annet gjenvinnbart materiale. Dette sparer miljøet for naturlige ressurser, og kan være med på å fremme en bærekraftig utvikling i industrien.

Selvsagt vil ikke disse tiltakene få noen umiddelbar virkning, men dersom ”alle” er med på å gjøre det de selv kan, vil dette skape en holdning til miljøet som er mye sunnere enn den mange av oss har i dag. Med bedre holdninger til miljøet, følger også større kunnskap om miljøet noe som igjen lett kan føre til engasjement. Uten engasjement og fysiske tiltak ville verden stått stille, så det alle først og fremst kan begynne med, for å bidra, er å engasjere seg.