Elling er en av Norges mest kjente samtidskunstnere og grafikere. Han er også en av vår tids mest kritikkerost og ettertraktede maler. Hvorfor har vi da ikke hørt om han? Kanskje fordi han nesten ikke har blitt skrevet om i bøker, eller rett og slett fordi han er veldig sjenert!

Elling Reitan ble født en solskinnsdag i 1949 i Trondheim. Han hadde en fin barndom, med en del turer til Lerkendal. Han elsker hjemmelaget Rosenborg, men det er ikke bare fotball som er sporten i hans liv. Som nordmenn flest, ble også han født med ski på beina og var aktuell for landslaget i langrenn en tid.

Selv om han kunne sitte og male i timevis, var det ikke kunstner han først ville bli. Etter videregående skole begynte han å studere bl.a. litteraturhistorie og filosofi. Dette gjorde han på universitetet i Trondheim og i Oslo, hvor han bestemte seg for å bli lektor i engelsk. Han skulle også i senere år bli formingslærer i 15 år.

Det var først som 33åring at Elling fikk virkelig øynene opp for maling og begynte for alvor å tenke på å bli kunstner på heltid. Han gikk i grafikklære hos Bjørn Sverbo og i 1982- 1987 studerte trønderen på Odd Nerdrum akademiet. Der lærte han å utrykke følelser i bildene sine i en større grad. Selv om de fleste elevene der kopierte Odd, ville Elling finne sin egen stil. Han begynte å eksperimentere med sterke farger, noe som nå er et av hans ”varemerker”.

To andre av disse varemerkene er sommerfuglformen som han gir Jens Johannesen æren for, og strekparet. Dette karakteristiske paret dukket opp i Reitans bilder i 1987. Da var det for å vise dybde og perspektiv i bildene. Nå er paret nesten like viktig som hans egen signatur!

Det første gjennombruddet hans som kunstner var da han debuterte i galleri Profil i Bergen 1987. Siden da har det bare gått oppover for Reitan. Åtte år senere begynte han å stille ut bildene på galleri Pingvin, som er ett av Skandinavias største og mest internasjonale galleri. Dette har vært hans hovedgalleri i nå 10 år, og han har ikke planer om å bryte kontrakten. Ellers har han flere galleri i New York og han er veldig stolt over å være den eneste fra nord Europa, som har sluppet til ved New York Fine Printing.

Selv om Elling har hatt mange ærefulle oppdrag, skjøt han gullfuglen i 2000. Da ble han årets Nobelkunstner! For å nevne andre oppdrag, ble han Peer Gynt kunstner på Vinstra i Gudbrandsdalen 2005, og senhøstes Leif Erikson kunstner i Minesota, USA. Han ble introdusert i Tokyo i 2004, hvor salget nå går for fult. Mange store norske bedrifter har også vært i innkjøp av Ellings kunstverker, der i blant Statoil, Posten og Hydro Texaco.

Nå som 56-åring har Elling to barn og tjent nok penger til å ha en fin pensjon. Bildene hans har hatt en prisøkning på 20–25 % de siste årene. Selv om han er sjenert, tror jeg vi kommer til å høre mer fra Elling Reitan i fremtiden. Kanskje en dag vil han bli skrevet inn i historiebøkene, sammen med Munch og Kittelsen?

Malestil

Det er ingen bestemt malerstil for Reitans bilder. Han lar fantasien fly og ender som oftest opp med en utrykks form som er en kombinasjon av det abstrakte, naturrealismen og litt fra surrealismen.

Når det kommer til fargevalg er han dristig. Han bruker alle regnbuens farger og det gjør bildene utrolig fascinerende.

Han bruker mange tegn og symboler i bildene sine. Boka ”Tanke Teken” er aldri langt borte mens han maler. Kors, engler, sverd er noen av dem. Bildene er også ofte preget av lengsel.

I de første årene av Ellings malekarriere så man veldig godt at han hadde gått i lære hos Odd. Arbeidene var veldig naturrealistiske og konkrete. Dette pryder bildene ennå, men i en mye mindre grad. Reitan mener at alt trenger ikke å være slik det er i naturen. Gresset trenger ikke alltid å være grønt eller havet alltid blått…

Det som også er spesielt med trønderens litt nyere bilder er at han lager bilder i bilder. Hvis man studerer bildene godt ser man at det består ikke av bare et motiv eller ”scene”. Ikke mange andre kunstnere gjør dette, selv om at det er utrolig spennende å se på.

Inspirasjonen til kunstverkene har han fra sitt eget liv. Nerdrum, litteraturen, filosofien, idretten og naturen, er med og gir en veldig personlig sfære rundt bildene.

Bildeanalyse

Tittel: Frøya i Åsgård

Årstall: 2000

Mål: 120 x 100

Kunstverket er malt i olje på et lerret. I tillegg til pensel, ser det ut som han har brukt en kam e.l til å lage riper i bildet slik at det får mer liv.

Dette er et bilde som får en til å sperre opp øynene. Det har veldig mange detaljer og blir aldri kjedelig å se på. ”Sjakkbrettet” på land står i stil med seilet på vikingskipet på vannet. For å understreke mer at det er et bilde med norrønt tema, er Odins hest sleipner (hesten med de åtte bena) gjemt i sivet nede til venstre. Treet til høyre gir bildet et naturlig preg mens buen over det hele ser mer ut som en inngang som ønsker oss velkommen. Bildet i midten er sikkert av Frøya og det ser ut som hun tenker hardt på noe. I tillegg til Frøya er det også flere mennesker rundt i bildet. Under ”sjakkbrettet” ser man en helt ny verden med mange riddere og på ”sjakkbrettet” er selvfølgelig det karakteristiske strekparet!

1. Billedoppbygning (komposisjon)

Dette bilde har ikke noe særlig balanse eller symmetri. Rutemønsteret og treet på høyre side ødelegger balansen og gir ekstra tyngde på høyre siden. Av geometriske former skiller klart de svarte og hvite rutene seg ut, men heller ikke den sirkelformede rammen i sentrum gjemmer seg bort. Jeg som betrakter kommer nært noe av motivet i bildet og andre deler er fjerne.

2. Rom og flate

Som de fleste av Elling Reitans bilder har dette bildet veldig fin dybde. Strekparets-, treets-, buens-, og båtens skygge + at ”sjakkbrettet” skrår innover gir følelse av et 2 dimensjonalt bilde.

Helt nederst i bildet er figurene så små at disse også gir bildet dybde.

Man har et perspektiv som er en mellomting mellom fugle- og menneske perspektiv. Vi ser rett på bildet i midten, noe som fører til at vi ser ned på nedre deler av maleriet.

3. Bevegelse

Det er klart bevegelse i dette bilde og det er som om en vind feier over det hele. Blader på venstre side flyr innover i bildet. Man ser også tydelig bevegelse i båtens sei og treet vaier med. Dyra på bildet, det vil si de ni hestene og de to fuglene ser ut som de er klare til kamp.

4. Linje/rytme

Linjene i bildet varierer. I de statiske elementene er linjene rolige og går i ett med hverandre mens i de dynamiske er de påført med raske strøk. Linjene er ikke dominerende, men er med på å skape bildets helhetsinntrykk.

5. Lys og skygge

Lyset i bildet virker dempet og man får følelse av at det er en solnedgang. Det eneste som lyser opp bildet er det hvite som går igjen på hestene, i rutefeltene, menneskene og i den store buen.

6. Farger

Som sagt er sterke farger et av Ellings ”varemerker”, noe som kommer tydelig frem i dette bilde. Ved å bruke svart mot hvit, gjør at rutefeltene er det første øyet ser. Den skarpe rødfargen gir et inntrykk av uro og kamp følelse, nesten som om at et slag snart skal stå. I tillegg til rød, prydes også dette bildet av fargen grøn. Når han setter disse komplementærfargene sammen blir ingenting bortgjemt, men de grønne elementene stikker mer ut av bildet. Rundt rammen til bildet av Frøya har han malt med gul. Dette kan understreke bitterhet, misunnelse og hat. Kanskje det er det hun tenker på?

Kilder

Det er svært få plasser det står om elling Reitan og de få plassene skriver så å si akkurat det samme.. men her har jeg funnet stoffet fra:

- Boka ” den gåtefulle engel”

- www.Kunstsamleren.no

- www.Galleri-pingvin.no

- www.kunstklubben.no

- www.ellingreitan.com

- www.barokminimalist.com

tror det bare var de ellers finnes det andre lite informerende sider på Google / Elling Reitan!