Arbeidsoppgaver til "Et dukkehjem"

1.
 Rett etter Nora og Thorvald giftet seg, ble Torvald alvorlig syk. Hans ensete redning var å reise til utlandet. Men den reisen var dyr, og de hadde ikke så god råd. Da gjorde Nora noe dristig, hun lånte penger uten at Torvald visste det, dette var ikke lov på denne tiden. Hun løy til sin mann og sa at det var penger hun hadde fått fra sin far. Hun forfalsket også underskriften til sin far. Nora har etter den tid spart for å kunne betale de månedlige avdragene sine, hun har og hatt små jobber bak ryggen til Torvald. En vinter hadde hun en stor sy jobb som hun brukte mye tid på. I åtte lange år har denne nedbetalingen foregått. Familien Helmer hadde ikke alltid hatt svært god råd, men nå så dette ut til å endre seg. Fordi Torvald nettopp hadde fått en stilling som banksjef i en aksjebank.

En dag ringte det på døren, de hadde allerede besøk av sin gode venn Dr. rank. Han var en svært nærvenn både av Nora og Torvald, han var hos dem flere ganger daglig. Så hvem kunne det være som kom på besøk nå, tjenestepiken åpnet døren og det kom en ukjent dame inn. Nora klarte ikke med det første å gjenkjenne denne damen, men etter hvert klarnet det. Damen var Christine Linde, en ungdomsvenninne av Nora. De hadde ikke sett hverandre på nesten 10 år og hadde mye å prate om, det var et langt besøk. Christine hadde ikke hatt de letteste ti årene, hennes mann hadde gått bort tre år tidligere og Christine satt igjen uten formue eller barn. Men hun sa og at hun ikke hadde noe sorg over hennes døde mann, hun hadde aldri elsket han men en annen. Etter Nora hadde fått en oppdatering av livet til Fru Linde, åpnet hun seg for henne og fortalte henne sin store hemmelighet. Om det ulovlige lånet og den forfalsede underskriften hun hadde skrevet på gjeldsbrevet. Fru Linde ble sjokkert, men Nora beroet henne med at lånet snart var nedbetalt. Christine håpet å på at Nora kunne legge inn et godt ord for henne til sin mann, så hun kunne få en ansettelse i banken.

Mannen Nora hadde lånt penger fra for så mange år siden, het Krogstad. Å han hadde allerede en jobb i den banken Torvald hadde fått stilling i. Torvald hadde planer om å oppsi Krogstad og flere ansatte i banken, når Krogstad fikk vite om dette, dro han hjem til familien Helmer. Og prøvde å presse Nora til å overtale sin mann, til å ikke oppsi han. Og hvis hun ikke klarte det ville han bruke lånet og den forfalskede underskriften mot henne. Samme dag, et par timer før Torvald kom hjem fra jobb kom Dr. Rank på besøk til Nora, da fortalte han henne om sin sykdom, syfilismitte og at dette var noe han kom til å dø av.
I samme samtale kommer doktoren med en kjærlighets erklæring til Nora.
Hun hadde ikke forventet dette og hadde aldri sett på doktoren som noe annet en godvenn. Doktoren fortalte og Nora at den dagen han skulle trekke seg til bake og dø, ville han gi henne et tegn, et sortkors.

Etter denne dystre samtalen mellom Nora og Dr. Rank, kom Torvald hjem. Nora startet med engang å prøve, og overtale han til å la Krogstad beholde stillingen sin i banken, men dette hjalp lite hennes ektemann var en bestemt mann og ville ikke ombestemme seg. Dagen etter dette var de på Maskeradeball der framførte Nora en tarantelledans, dansen var nokk så dristig og dette likte ikke Torvald. På ballet hadde Fru Linde og Krogstad en lang samtale, da fikk vi vite at Fru Linde avslo et forhold med Krogstad for en god del år siden, for å heller gifte seg med en rik mann bare for pengenes skyld. Men nå hadde tatt en avgjørelse om å gi han en ny sjanse. Krogstad ble overlykkelig, siden dette var noe han alltid hadde ønsket. Allerede før dette hadde Krogstad sendt et brev til Helmer familien. På dette brevet stod det fortalt alt om pengene, Nora hadde lånt for så mange år siden, og om underskriften Nora hadde forfalsket.
Når ekteparet kom hjem fra ballet oppdaget de at noen hadde tuklet med låsen på postkassen deres, de fant et visittkort med et svart kors på. Nora forstod med engang hva det var og forklarte Torvald om den forferdelige sykdommen, og at han hadde trekt seg tilbake for å dø.

Vell inne i huset fant fikk Torvald brevet av en av tjenestepikene i huset, han leste det og ble stum i noen minutter. Han sa ikke det Nora hadde håpet han skulle si han ble sint, han kjeftet og slo henne. Plutselig banket det hardt på døren, det var tjenestepiken på nytt. Hun hadde med seg et nytt brev, fra samme avsender nemlig Krogstad der stod det at han sender gjeldsbrevet tilbake. Torvald ble overlykkelig og beklaget dypt til Nora, og så masse fine ting til henne og fortalte henne hvor høyt han elsket henne. Men Nora hadde bestemt seg, hun skulle forlate han og barna, hun syntes ikke at hun selv var klar til å oppdra barna deres på en fornuftig måte. Hun følte at hun ble behandlet som en dukke og som hun bare var hans gjenstand som han bestemte over, etter en stor diskusjon om ekteskap og kvinnesyn. Gav hun han ringen tilbake og forlanget å få sin tilbake, så sa hun adjø og gikk ut av døren.


2 .
Konflikten går ut på at Nora har lånt penger hos Nils Korgstad, Nå truer Krogstad å gå ut med brevet, hvis hun ikke klarer å skaffe jobben hanes tilbake. Konflikten blir presentert da Krogstad forteller Nora om brevet og jobben.
Teama kvinnens stilling i datidens samfunn, kvinnen kunne bli kalt en uverdifull dukke.

3 .
Dramaet er bygd opp i ulike scener, det er scener der de har diskusjoner og scener der de snakker, ofte er det pause mellom diskusjonene. Det er bra siden da holder spenningen seg oppe under hele filmen, dramaet er i tre akter. Noen ganger er det først en dialog scene og så en monolog scene. Det har å en positiv virkning siden da får vi kanskje mer informasjon.

4 .

- Ja handlingen blir presentert kronologisk den foregår i et og samme rom og den følger en tidslinje.
- Ja teksten er veldig systematisk siden deg bygger seg opp til noe.
- Når Krogstad dukker opp blir handlingen drevet framover, og det blir ny spenning i filmen.
Det som og skjer er at Fru Linde snur seg vekk, så Krogstad ikke kan se henne. Og Nora ser bekymret på han og spør hva han vil. Handlingen blir presentert kronologisk.

5 .
Intrigescener:
- I første scene kom Krogstad inn og snakket med Nora. De diskuterte pengene og lånet.
Konfrontasjonsscener:
- Når Kristine får vite at Nora ikke lånte pengene fra sin Far med av Krogstad
Hvilescener:
- Den aller første scenen når Torvald og Nora står og snakker.

6 .
Tilbakeblikk:
Når Fru Linde forteller om seg selv og sin mans død.
Når Nora forteller om hjembyen sin og Lånet hun tokk opp.
Når Nora forteller om reisen til Italia

Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt for den retrospektiv teknikken. Han fører oss inn i et hjem som ser ut til å være perfekt . Men snart begynner vi å ane at noe er i veien. I de fleste dramaene er det slik at en del av historien allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes før stykket er ferdig. De hemmelighetene som for hadde vært gjemt lang borte begynner gradvis å komme til overflaten . Den perfekte overflaten er bygget på løyner. Skuespillet Et Dukkehjem er et perfekt eksempel på den retrospektiv teknikken.

7 .
(høydepunkt) Torvald får brevet. Der det står om Noras pengelån.
(vendepunkt) Når Torvald mottar det andre brevet fra Krogstad.
(høydepunkt) Fru Linde gir Krogstad en ny sjanse.
(vendepunkt) Dr. Rank forteller om sykdommen sin.

8 .
Når Nora og Torvald prater om kostymeballet de skal på peker det framover.
Når Nora sier til Torvald at Fru Linde kommer og tar med tingene hennes, dette peker fram over . Fordi da får vi vite hva som skal skje neste dag i dramaet.

9 .
Nora
Er en liten sangfugl, som Torvald pleier å kalde henne. Hun er som offtes i godt humor og har sans for humor. Hun er meget vakker og nokså ung, hun har ikke gjort mye stort i sitt liv. Og hennes eneste jobber er å være hustru og mor, hun liker å bruke mye penger og er litt av en pyntedame. Hun tør og ta sjanser og er en nokk så åpen person som har lett til å betro seg til folk. Jeg synes ikke hun er en spesielt god mor, når hun forlater sine barn uten og si adjø eller forklare de hva som skjer.

Torvald
Er en flink foretningsmann, han har nettopp fått en stor stilling i en aksjebank. Han tjener godt, og deler mye av pengene med sin kone Nora. Han har og en del mektige venner, og er veldig dannet. Torvald ser ned på sin hustru og behandler henne som hun var en dukke. Torvald har hatt en periode i livet sitt han var veldig syk på, da han måtte til Syden for og blir frisk.

Krogstad
Er ikke godt likt av alle, når han var yngre hadde han forfalsket en underskrift og løyet for hele sin familie og samfunnet. Men han er egentlig en snill mann, som bare vil det beste for sine barn. Men han er å ganske sleip og er villig til å ødelegge for andre bare for å få sin egen vilje. I tidligere år han og hatt et forhold til Fru Linde som ble avsluttet siden Fru Linde ville gifte seg til penger.

Fru Linde

Er en gammeungdomsvenn av Nora, hun og Nora virker som de har vært nært knyttet. Hun er enke, hennes mann hadde dødd for er par år siden, men hun hadde ingen sorg. Hun hadde ikke giftet seg til sin mann for kjærlighet men for penger, grunnen at hun kom til Nora og torvald var siden hun håpet på å få en jobb i banken. Mannen hennes hadde etterlatt henne uten formue eller barn.

Dr. Rank
Er en nokså gammel mann uten kone og barn, han er veldig dannet og har god økonomi. Han har et veldig godt forhold til Nora og torvald. Han er en hyggelig person som bryr seg og kan ta seg tid til å lytte til andre. Dr. Rank har en alvorlig sykdom som han senere i filmen dør av. Han er håpløst forelsket i Nora, og gir henne en kjærlighets erklæring.

10 .
Fru Linde og Nora er svært forkjellige, Fru Linde er mye roligere en Nora og kunne aldri tenke seg Linde har og å gjøre noe så dristig som å låne penger uten sin mans samtykke. Fru Linde jobber veldig mye i motsetning til Nora som lever på sin ektemann.
Krogstad og Fru Linde er fattige, men Nora og Torvald er rike og velstående. Mellom Fru Linde og Krogstad er det ekte kjærlighet det er det ikke mellom Nora og Torvald. Nora lever livet sitt som Torvalds dokke mens Fru Linde jobber og ikke er avhengig av noen. Krogstad og Fru Linde er lykkelige fordi de har hverandre, Nora og Torvald er lykkelige fordi de har masse penger.

11 .
A) Han ser på henne som hans ¨sagnfugl¨ eller hans ¨ekorn¨. Hun er liksom hans hustru og ingen annet en et pent fjes som skal pynte verden.

B) Han snakker nedlatende til Nora. I noen replikker tviler han hennes inntiligens og sier ting som ¨ Å det skal ikke lille du tenke på ¨ eller ¨ Det er din jobb å være min hustru ikke jobbe ¨

 

C) Fru. Linde ser på Nora som en person som har oppnådd svært lite i sitt liv. ·Vi får vite at de var ungdoms venner, og at de ikke hadde sett hverandre på nesten ti år. Fru Linde forteller at hun var blitt enke, når mannen hennes døde for tre år siden men at hun ikke berte sorg. Hun sa hun hadde kommet til byen så snart hun hørte Torvald hadde fått den store stillingen som banksjef og håpet på at han kunne ansette henne. Det er også i denne samtalen Nora deler sin store hemmelighet med Fru Linde. Og forteller henne alt om lånet uten å fortelle henne hvem hun hadde lånt pengene fra.

 

D) Han var en god venn, han var en hun stolte sterkt på og betrodde seg til flere ganger. De pratet om det meste. Han kan ha vært den gamle mannen hun har hatt fantasier om skulle komme og erklære sin kjærlighet til henne, og gi henne nokk penger til å nedbetale lånet med.

 

E) Fordi hun var redd han skulle tro, hun bare ville utnytte han og ville ikke ha det pinelig hver gang hun så han .

 

F) Hun brøt ut av ekteskapet fordi hun følte hun ble behandlet som en dukke og at hun ikke selv var nokk oppdratt til å oppdra sine egne barn. Hun ville ut i verden og oppleve ting og få litt erfaring i livet. Hun vil lære seg å forstå samfunnet , men hun nevnte og at hun ville Torvald skulle være fri.

 

G) Han sier hun må tenke på barna, og at han lover å beskytte henne mot alle rykter som kommer til å komme.

 

H) Torvald har hindret henne, med å behandle henne som et barn og ikke la henne si sine meninger.

 

I) På denne tiden var det slik at damene skulle være hjemme og gjøre husarbeid mens mennene skulle jobbe og tjene pengene. Mennene hadde større betydning i samfunnet enn kvinnene og kvinnene fikk ikke lov å ha sine egne meninger.

12 .
Vi sympatiserer med Nora fordi hun blir sett så ned på av alle sine nære. Hun har aldri fått oppleve livet eller fått lov til å forstå seg på samfunnet. En ting til som gjør at vi sympatiserer med henne er at hun må klare å skrape sammen penger hver måned, får klare å betale ned lånet hun tokk for Torvald sin skyld.

13 .
Jeg synes han virker som en vellykket mann, han har en fin familie og en god jobb. Det er ikke dirkekte synd på han, men han blir jo løyet til av sin kone. Å hun har store hemmeligheter som kan påvirke begge deres liv uten å si de til han.

14 .
I Realismen ville dikterne skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig Dikterne ønsket å gjøre folk oppmerksomme på problemene. De tok derfor disse problemene opp i sine noveller, romaner og skuespill. Dikterne skrev om alt de syntes var galt i samfunnet, på en slik måte at folk som leste eller hørte om det de skrev, begynte å tenke diskutere problemene.

. Noen av temaene det ble skrevet om for eksempel:
- Ekteskap
- Samliv
- Kvinnens stilling i samfunnet
- Fattig og Rik
- Kirkens rolle
- Oppdragelse og barn

I realismen ønsket forfatterne å vise hva de syntes var galt eller urettferdig i samfunnet. Andre forfattere som hører hjemme i realismen er bland annet Bjørnstjerne Bjørnsen, Henrik Ibsen, Jonas Lie, Arne Garborg, Alexander Kielland, Amalie Skram.

Realismen perioden kalles gullalderen i Norsk litteratur. Å det er jo ikke rart når nesten alle de kjente Norske forfatterne levde og skrev på denne tiden.

 

15 .
Fordi Noras rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann han som styrte det hele, kaller henne bare hans lille lerkefugl eller ekorn. Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen eller til huset deres.

16 .
Fordi i julen er det mye fokus på familieliv og alle har det travelt og mye å gjøre. Så når en krise kommer da kan den ofte virke verre eller større en det den egentlig er.

17 .
Jeg tror det ble ganske ensomt, tror hun hadde et dypt savn av sine barn og sin ektemann. Kan tenke at det alltid var en kamp for henne å skaffe seg penger og husly. Jeg tror ikke hun fant seg noe fast arbeid, eller et ordentlig sted å bo. Og derfor bestemte hun seg for å flytte hjem igjen.

18 .

De fortsetter livet akkurat sånn det var før hun dro, og hun får fortsatt like lite respekt. Hun har på nytt lyst til å forlate Torvald men gjør det ikke for barna sin skyld.

Av: Pia Løvstad. 25.09.06 .

19 .      ET DUKKEHJEM

De eldste opptegnelser til Et dukkehjem er datert 19. oktober 1878. Ibsen var da nettopp flyttet fra München til Roma. Under overskriften "Opptegnelser til nutids-tragedien" skriver Ibsen:
Det første fullstendige utkast til stykket ble påbegynt 2. mai 1879. Dette manuskriptet bærer følgende dateringer:

 

Et dukkehjem kom ut 4. desember 1879 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hergel & Sønn) i København. Førsteopplaget var på 8000 eksemplarer, det til da største førsteopplag av Ibsens verker. Boken ble en sensasjonell suksess, førsteopplaget var utsolgt på mindre enn en måned. Et nytt opplag på 4000 eksemplarer kom ut 4. januar 1880 og et tredje på 2500 eksemplarer 8. mars samme året.

Et dukkehjem ble heftig diskutert på alle hold, både i den offentlige debatt og i de private sfærer. Stykket ble Ibsens første internasjonale suksess. Med det skrev han seg inn i verdenslitteraturen.

Et dukkehjem ble uroppført på Det Kongelige Teater i København 21. desember 1879. Oppsetningen gikk for fulle hus og ble en stor suksess. Nora og Torvald ble spilt av Betty Hennings og Emil Poulsen. Instruktør var H. P. Holst.

 

Betty Hennings i Noras tarantell

I løpet av to måneder var stykket satt opp på alle store scener i de skandinaviske landene, 8. januar på Dramaten i Stockholm, 20. januar på Christiania Teater, 30. januar på Den nasjonale Scene i Bergen og 25. februar på Finlands nasjonale teater i Helsingfors. På kontinentet var Tyskland tidligst ute med oppsetninger ved en rekke teatre i løpet av 1880.