Etiopia

Kort beskrivelse av det afrikanske landet Etiopia, med hovedvekt på historien.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.06.13

Fakta

Areal: 1 141 748 km²

Folketall: 64,4 millioner innbyggere

Språk: Amharigna (off.), Tigrigna, Oromiffa og flere.

Hovedstad: Addis Abeba

 

<bilde>

Kart over Etiopia

 

Beliggenhet og klima
Etiopia, ofte kalt «menneskehetens vugge», ligger i den nordlige del av Øst-Afrika og er et av verdens fattigste land. En fredsavtale i 1991 gjorde slutt på nesten 30 år med borgerkrig mellom Eritrea og Etiopia, hvor Eritrea fikk sin uavhengighet. Etiopias geografi varierer fra fjellkjeder til lavtliggende ørkener. Sesongene består av en regntid (mähär), en tørkeperiode, og en kortere periode som kalles «litt regn» (bälg) fra februar til mai. I følge nasjonale statistikker finnes det minst 91 forskjellige etniske grupper i Etiopia. To tredjedeler av befolkningen er etterkommere av Amharaene eller Oromoene.

 

<bilde>

Typisk landskap i Gonder.

 

Historie

Hele Afrika unntatt Etiopia ble kolonisert på 1800-tallet. Etiopias historie er formet av konflikter mellom muslimer og kristne grupper, og kamper mellom føydale landeiere. Den første sivilisasjonen som blomstret i Etiopia var Axum i det første til det syvende århundre etter Kristus. I henhold til legenden var den første hersker i Axum, Menelik, sønn til den etiopiske dronningen av Saba og kong Salomon av Israel. I 1870 - 1890 forsøkte Italia å få økt innflytelse. Herskeren av Shoa-provinsen, Menelik, ble keiser i Etiopia med italiensk støtte. Med dette ble Eritrea et italiensk koloniområde. I 1895–96 blir Italias anneksjonsforsøk mislykket og Italienerne blir slått i slaget ved Adwa 1. mars 1896.

 

I 1935 invaderte Mussolini landet, og Italias femårige okkupasjon ble overtatt av England da Mussolini ble slått i 1941. Det var først i 1948 at Etiopia vant tilbake sin uavhengighet.

 

Den etiopiske keiseren ble ansett som hellig, og innsatt av gud. Den siste keiseren, Haile Selassiè I, ga seg selv følgende fulle tittel i 1955, da grunnloven ble endret: ”Conquering Lion of the tribe of Judah Haile Selassiè I, Elect of God, Emperor of Ethiopia”.

 

I 1974 tok den hellige keiser-makten en brå slutt, da militæret med støtte av intellektuelle, avsatte keiseren, og gjennomførte statskupp. Da tok kommunismen over i Etiopia, og det ble etter hvert innført et steinhardt militært regime. Eritreiske krefter fortsatte å kjempe for selvstendighet, og borgerkrigen ble etter hvert svært omfattende.

 

I 1991 ble Mengistu Hailemariam, og hans regime, styrtet av den etiopiske “folkets revolusjonære demokratiske front” (EPRDF). Den nye regjeringen godkjente Eritreas uavhengighet som avsluttet en tretti år gammel konflikt mellom de to regionene. I 1994 ble det holdt valg og Etiopias fjerde grunnlov ble underskrevet. Det er fortsatt mye konflikter i Etiopia, og EPRDFs regime er udemokratisk og undertrykkende.

 

<bilde>

Kameler krysser veien i Sør-Wollo, Januar 2006

 

Levevilkår

Den etiopiske økonomien er svært avhengig av jordbruket som utgjør 48 % av landets bruttonasjonalprodukt. Omkring 90 % av befolkningen tjener til livets opphold i jordbruket. Landets viktigste eksportvare er kaffe. Andre produkter er mais, hirse, hvete og bygg. På grunn av jorderosjon og stadig tilbakevendende tørke er det stor mangel på fruktbart land. Dette hindrer en økonomisk utvikling.

 

<bilde>

Nord-Wollo.

Boforhold

I de fattigste områdene i Etiopia er husene bygget av steinblokker eller bambus/gress som er vevd sammen. Husene på landet, kalt ”tukuls”, består vanligvis av en blanding av leire og strå. Takene er ofte dekket med strå eller bølgeblikk. En tukul har jordgulv og ingen vinduer eller pipe til å slippe ut røyken fra matlagingen. Husene til nomadene er bygget for å kunne tas ned jevnlig og bli lastet bak på pakkdyrene.

 

Kultur

Medlemmer av storfamilien - besteforeldre, søskenbarn og andre slektninger- bor gjerne sammen i hus som har kun ett rom. I noen etniske grupper er flerkoneri vanlig. Kvinnene bor i egne hus med sine barn. Familiene må ofte hente vann fra en brønn i nabolaget, og må dermed gå lange avstander. Det er få latriner i mange av områdene. Kostholdet består hovedsakelig av ”injera”, et pannekakelignende brød, og ”wot”, en saus som er laget av tørket ertepulver. Eukalyptusblader brukes som tilbehør.

 

Religion

Kristendom, islam og tradisjonelle, lokale religioner eksisterer side om side i landet. Storparten av etiopiere er ortodokse kristne som blant annet praktiserer omskjæring. De lokale religionene er blitt integrert med den kristne og islamske trosretning.

 

<bilde>

Religiøs prosesjon i Gonder (T`emqét)

 

Utdanning

Skoleåret er fra september til juli. Etter at skoleelevene har fullført en tid i tradisjonelle, religiøse skoler hvor det blir undervist i lesing og hellige skrifter, blir barna skrevet inn på kommunale eller private skoler. Barna går vanligvis seks år på grunnskole, etterfulgt av seks år i videregående skole. For å komme inn på videregående skole må elevene bestå den obligatoriske eksamen. Mange barn går på skolen på skift på grunn av mangel på klasserom, og det er stor konkurranse for å komme inn på universitetet. På grunn av stor fattigdom trenger mange foreldre sine barn hjemme for å hjelpe til på markene, med husarbeid eller selge produktene på markedet for å spe på familiens inntekt. Disse barna har vanskelig for å få noen utdannelse.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst