Ideologi og aktualitet i dagens samfunn.

Det vi i dag betegner som fascisme,er i hovedsak de sterkt nasjonalistiske tendenser som vokste frem i Tyskland (Nazismen) og Italia (Fascismen) etter Første Verdenskrig. Utgangspunktet for disse to hovedretningene er forskjellig,men midlene og målet er stort sett de samme. Italia,som var på den seirende siden etter F.V. følte at landet ikke hadde fått den del av "seiersbyttet" landet hadde krav på,og startet på dette grunnlag sin ekspansive politikk. Tyskland,derimot,var den store taperen både økonomisk og prestisjemessig. Nazismens herskerideologi appellerte sterkt til massene,som fikk føle nederlaget på kroppen. En grunn til nazismens frammarsj var at nazismen visste hvor den ville,i motsetning til de nølende politiske fremstøt fra Weimar-politikerne.

Sterke kommunistiske strømninger fra den russiske revolusjonen (1917) oppstod i Europa, og ble etter hvert en sterk motpol til de (ny)etablerte demokratiske styrene. Både Hitler i Tyskland og Mussolini i Italia startet opp i sosialistiske/ kommunistiske partier, men rev seg løs og dannet nye partier som kom til å få motsatt fortegn. Hitler skriver i Mein Kampf om hvordan han var vitne til kommunismens masseappell. Han beundret kommunistenes bruk av propaganda,og perfeksjonerte teknikken og gjorde den til sin egen,og ett av sine viktigste styringsmidler. God propaganda gir deg massenes tillit hvis du bruker den på rett måte.

Hitler siktet til å begynne med mot arbeiderne, men som opposisjon ville han ikke kunne utrette noe,og beveget seg stadig nærmere borgerskapet. Da den tyske riksdagen i 1930 valgte å overlate makten til en liten gruppe embetsmenn, offiserer og høyrepolitikere,pga økonomiske nedgangstider, viste det seg at de ikke hadde noen form for støtte i befolkningen. Hitler hadde selv bidratt til å skape uroen som fantes i folket med sine SA-styrker som kjempet mot kommunistenes frammarsj.Ved valget i 1932 fikk Nazistene ca 1/3 av stemmene, og et samarbeid mellom de konservative og nazistene ble inngått i 1933, da Hitler ble utnevnt til rikskansler. Han utvidet snart denne stillingen til å være et diktatorisk embete på livstid,og var i praksis leder for landet,der Fhrer.

Hitler baserte sin maktstilling på en hierarkisk stats- oppbygging der Føreren utnevnte på alle trinn nedover,og der alle var ansvarlige overfor ham. I praksis var ikke alle embetsmenn utnevnt av Føreren, men Hitlers utnevnte fantes på alle plan. Læren om rasene ble viktig for Hitler som grunnlag for sin ekspansive politikk. Hans ideologi lærte at menneskeheten bestod av raser, særlig fremhevet han den jødiske og den germanske. Disse to representerer de to ytterpunktene : den germanske står for nyvinning og opphøyethet, den jødiske for nedbrytning. Germanerne, eller arierne var de mest verdifulle -kulturskapende-, under dem kom slaverne -kulturbærende- og til sist jøder og sigøynere - kulturødeleggende. Jødene ble gjort ansvarlige for den økonomiske krisen, og ble anklaget for å stå bak en "internasjonal jøde-bolsjevisme". I stadig større grad ble det sistnevnte forholdet avgjørende for jødenes skjebne. Fordommer fra langt tilbake kom sterkt frem pga Hitlers ensidige syndebukkpolitikk og vektlegging på jødenes rolle.

Den sterkestes rett til å herske er et viktig moment i Hitlers ideologi. Germaneren er den sterkeste og er utpekt fra naturens side til å herske over de andre rasene. Rasens styrke består også i rasens renhet, og en nasjons undergang kommer ikke av tap i krig, men av uttynning av blodet,raseblanding. Til å begynne med var rase definert som et biologisk begrep, men siden ble det vanligere å snakke om en åndelig rase - sammenknyttet ved felles interesser mer enn biologisk likhet.

Rase og nasjon var to samlingspunkter som Hitler utnyttet ved å få dem til å flyte nesten over i hverandre.(Alle slike definisjoner i nazismen/fascismen må være uklare slik at herskerne kan forandre på bruken etter behov.)Nasjonen består ikke i folket, men i ideen om en nasjon. Heri begrunnes Førerprinsippet - den som har den største innsikt i denne ideen skal lede nasjonen, den ledes ikke av folket. Førerens vilje er altså nasjonens vilje, selv om dette ikke passer alle deler av folket like godt,hvilket skyldes deres manglende innsikt og altså uegnethet til å styre. Dessuten er ikke nasjonen bundet til de individer son til enhver tid eksisterer. Både tidligere og kommende slekter er en del av nasjonen,og også på dette grunnlag avvises folkets medbestemmelsesrett. Føreren, som er statens "hode", kan ikke ta imot ordre fra andre "kroppsdeler", f.eks "bena". Bare gjennom full diktatorisk makt kan Føreren bringe stabilitet inn i samfunnet.

Fordi Føreren kjenner folkets vilje, må alle funksjoner styres fra sentralt hold, det være seg media,skole,kunst,kirke, vitenskap - et totalitært styre var nødvendig for at samfunnet skulle fungere best mulig. Som eksempel på dette kan nevnes Arbeidsfronten,der arbeidere og bedriftsledere var organisert. Disse organisasjonene hadde ingen makt, deres eneste oppgave var å samle medlemmene og drive propaganda. Eiere og arbeidere er i samme organisasjon,men sosial ulikhet eksisterer, den er et bevis på at de sterkeste vinner. Men klassekamp godtas ikke, fordi de sterke er utvalgte fra naturens side til å være de som styrer. Slik er det ikke bare i arbeidslivet,men i alle situasjoner Sett på en anne måte kan vi si at hovedpunktet i Hitlers nazisme er forakt for svakhet.

Forakt for svakhet er viktig for å forklare fascismens/ nazismens appell både før og nå. Nasjonalistiske partier bruker Hitlers argumenter fro å forsvare sin minoritets- politikk. Østerrike er viktig å se på i den sammenheng. Tradisjonelt her Tyskland og Østerrike mye felles som kulturnasjon. Østerrikerne har alltid hevdet at Hitlers Anschluss ikke var godtatt av østerrikerne, men Hitler ble hyllet da han "vendte hjem",og Østerrike hadde allerede tidlig på 30-tallet Hitlerjugendbevegelse. Anschluss-ideen oppstod i Østerrike tidlig på 1900-tallet da Hitler vokste opp,og den unge Hitler har antakelig blitt preget av tanken om en samling allerede da.

Østerrike har aldri hatt noe oppgjør med sin nazi-fortid. Dette utnytter Frihetspartiets leder J”rg Heider. Heider kaller seg nasjonalist, men måtte gå fra en høy stilling i delstaten K„rnten fordi han roste Hitlers sysselsettingspolitikk. Hans minoritetspolitikk ligner også på Hitlers,selv om han ikke er fullt så radikal. Heiders propaganda har bidratt til å bygge opp mange myter omkring innvandrerne i Østerrike. Mange viktige personer i Heiders parti er tidligere medlemmer av det Østerrikske nazipartiet. Som Jean-Marie Le Pen i Frankrike har Heider hatt stor framgang i de siste delstatsvalgene. Heider forklarer selv sin framgang med at han tar opp spørsmål som ellers ikke ville blitt diskutert. Derfor har folk tillit til ham som et alternativ til de gamle partiene. Han mener selv at det han gjør er å skape et reformklima.

Le Pen,leder for franske Front National,har nasjonalisme, antikommunisme og innvandrer-fiendtlighet som sine slagord. Le Pen bruker ofte motstandernes slagord mot dem ved å vri på ordlyden. Han er en stor taler og bruker mange bilder i framføringen sin. Han legger stor vekt på noen forhold i historien,mens andre blir detaljer,som gasskamrene under 2.VK Både Heider og Le Pen har hatt sin framgang både i tradisjonelle høyrekretser og i venstreorienterte grupper. I Tyskland er det "parlamentaristiske" partiet Republikanerne i sterk framgang, under ledelse av en tidligere SS-soldat Franz Sch”nhuber.På grunnlag av Tysklands store arbeidsløshet er det innvandrerspørsmålet som er viktigst for Republikanerne.I de tyske miljøene drives det aktiv historieforfalskning for å "motbevise" påstandene om nazistenes ugjerninger og gjøre nazismen til et akseptabelt alternativ. Alle de tre nevnte partiene har en fasade av å være respektable parlamentaristiske partier, men har i større eller mindre grad kontakt med nynazistiske,halvmilitære grupper.Har de noe til felles,og er de nazistiske selv om politikken deres har enkelte fellestrekk med Hitlers ? Svaret kan være både ja og nei. Grunnene til at disse gruppene er i vekst er mye det samme som var tilfelle på 20 og 30-tallet, arbeidsløshet og misnøye med ineffektive regjeringer. Forskjellen nå er at de demokratiske styrene er så godt etablert at fascistene vanskelig kan bli noe annet enn en opposisjon.

Men det arbeidet som utføres for å starte og hjelpe nynazistiske grupper over hele Europa kan bli en stor fare for samfunnet slik vi kjenner det. Tidligere i århundret kom anarkistenes bølge av terror, og nå er oppbyggingen av terrorgrupper i fascistenes regi i full gang. Særlig i Tyskland er dette begynt for alvor,og innvandrere har blitt fordrevet fra sine bosteder og i enkelte tilfeller drept,i andre tilfeller sterkt skadet. Parallellen til SA-gruppene på 20 og 30-tallet er slående. Innvandrerne blir gjort til syndebukker,og mennesker som ikke nødvendigvis er rasister eller nazister følger med i hetsen. "De fleste av dem som stemmer på fascistiske partier er ikke fascister men ulykkelige mennesker som er ofre for kultivert frykt,"sier Simon Wiesenthal,kjent nazi-jeger.

Også stridigheter mellom grupper som tradisjonelt har levd som en nasjon fører til oppblomstring av høyreekstremismen. Dette sees fra Belgia i vest til Ukraina i øst. Minoriteter ønsker å løsrive seg og danne egne stater. Her er Hitlers utsagn om nasjonen fine å bruke som argument,slik at folk med samme kulturbakgrunn kan samles. Men at deler av en teori passer, nemlig nasjonalismen,betyr heller ikke her nødvendigvis at fascismen kommer inn i bildet. Men enkelte "frigjørings- organisasjoner",særlig i øst,er erklærte fascistiske,bl.a. i Kroatia.

USA har blitt oppfattet som det nærmeste en kunne komme til det perfekte samfunn,men nå viser det seg at den fine overflaten slår store sprekker. Det har lenge vært sterke rasistiske understrømmer i det amerikanske samfunnet,men de har blitt ignorert. I de siste årene har antallet medlemmer i nynazistiske grupper vokst til uante høyder. Ku Klux Klan har fra lenge før nazismens tid arbeidet for å holde rasene adskilt og å beholde de hvites privilegier. Grunnene til oppblomstringen er som i Europa - Arbeidsløshet, økonomiske nedgangstider og rase- og minoritetskonflikter. I de siste ukene har vi sett en voldsbølge skylle over USA,men fra de svarte,ikke de hvite. Det er en fare for at de hvite gruppene kan bruke dette for igjen å øke sin militante politikk overfor fargede og svarte. Hvor dette vil føre det amerikanske samfunnet er uvisst. Likevel er det vanskelig å tro at et totalitært system noensinne vil bli et faktum i USA. Til det er liberalismen og "the American Dream" for inngrodd.

Det spesielle ved den amerikanske situasjonen er at de hvite selv har brakt "problemet" til landet ved import av slaver. Nå er det hardere tider,og amerikanerne (de hvite) ville gitt mye for å bli kvitt de svarte og fargede. Derfor er det ikke rart at de svarte reagerer på å bli syndebukker for det som er resultat av en feilslått politikk fra de hvites regjering som de inntil for få tiår siden ikke hadde anledning til å delta i. Et problem er at mange føderale politikere sympatiserer med de høyreekstreme gruppene.Et annet problem er mangelen på en politisk motpol - kommunistfrykten er inngrodd i samfunnet,og ytterliggående utspill må nødvendigvis komme fra høyresiden.

I Norge her det etter krigen vært liten oppslutning om de fascistiske,nasjonalistiske og rasistiske partiene og organisasjonene. De førstnevnte var i en periode etter 2.Verdenskrig forbudt.I det siste har særlig rasistisk/ nasjonalistiske partier fått øket oppslutning,men også nazistiske organisasjoner, kanskje særlig for ungdom, har økt sin virksomhet og synlighet. Samarbeid mellom norske organisasjoner som Zorn 88,Boot Boys,Hvit Arisk Motstand og tilsvarende organisasjoner i andre land er bevist. De fleste av disse nekter å ha nazistisk tilknytning,men de er alle antatt å være deler av et mer eller mindre organisert nettverk med grener til Europa,USA,Latin Amerika og Sør Afrika. I norske organisasjoner og partier spilles det på fremmedfrykt og økonomisk nød. Fascistiske tendenser er mer eller mindre klare utad. Miljøene er så små at det er lite informasjon som slipper ut,derfor er det vanskelig å vite hvor alvorlig trusselen fra de mer militante gruppene er og hvor store de er. Sikkert er det at anti-innvandringspolitikken til enkelte norske partier trekker stemmer. Mange mener at de unge søker mot lederstyrte organisasjoner,sterkt styrt ovenfra og med fellesskap som styrker dem. Dessuten ser de unge bare det de mener er fint i ideologien, de her ingen følelser for det som skjedde under krigen. Idealisering av vold i filmer og media støtter opp om teorien om "de sterkes rett."

Veksten i de fascistiske rekkene er en stor utfordring for våre mer moderate politikere. Hvis ikke noe blir gjort med de store økonomiske problemene som jeg mener i bunn og grunn er årsak til oppblomstringen, er det ikke lett å vite hvordan framtiden kommer til å bli. Om de nasjonalistiske gruppene kommer til å helle stadig mer i fascistisk retning, vil vi få en ny stor maktfaktor i norsk og europeisk politikk,kanskje også i resten av verden. Hvis mer tilforlatelige politikere som Heider får den ideologiske styringen over militante grupper,ser fremtiden adskillig verre ut en jeg ser den nå, fordi det vil føre til en viss aksept for voldelige aksjoner i høyreekstreme miljøer. I enkelte norske høyreekstreme miljøer har vold i flere tiår vært en vanlig aksjonsform,med bombing av innvandrer-eide butikker, asylmottak osv.

Om fascismen virkelig er på fremmarsj eller om den bare kommer til syne etter lang tid med forbud,er uvisst. I mange land som lå under tidl. Sovjetunionen står nazismen fremdeles sterkt fordi de "ideologiske klokkene stoppet" ved kommunismens maktovertakelse. Her truer faren virkelig,fordi disse statene har mange problemer,og lett kan komme til å ty til enkle løsninger. Det er det fascismen har, og det er i hovedsak derfor den igjen er aktuell.

Kilder: Adolf Hitler (D) Mein Kampf Harald Ofstad Vår forakt for svakhet Politikken Forlag (D) Politiske Ideologier L‚on Poliakov Rasisme Per Bangsrud Arvtakerne-Nazisme i Norge etter krigen Newsweek 27/4: Breslau,Sullivan. Nagorski,Vivarelli Europe’s new right NUPI(Hvor Hender Det) Høyreekstremismen på fremmarsj Erik Sølvberg Politisk Id‚historie Aschehoug/Gyldendal Store norske leksikon D=Dansk