Forord

 

Kjære lesere av vår oppgave !

 

 

Vi håper du har satt deg til rette og vil kose deg med oppgaven vår.

 

For deg som er svært interessert i film og film historie kan vi på det sterkeste anbefale denne oppgaven for et godt utgangspunkt for videre studier.

 

God fornøyelse !

Vi vil gjerne takke:

Monika Henriksen; for god støtte underveis.

 

Levende Ord Media; for utskrift av fremside.

 

De som har svart på spørreundersøkelsen

Øystein, Stig og Christer

Innholdsfortegnelse

 

Forord

Innledning

 

Problemstilling

 

Hypotese

 

Film – hva er det?

 

Film gjennom tidene:

 

1890- tallet

 

1900- tallet

 

10- tallet

 

20- tallet

 

30- tallet

 

40- tallet

 

50- tallet

 

60- tallet

 

70- tallet

 

80- tallet

 

90- tallet

 

Virkemidler brukt i filmer

 

Analyse av to filmsjangere

 

Spørreundersøkelse

 

Resultater og konklusjon

 

Endelig konklusjon

 

Svar på hypotese

 

Kildehenvisning

Innledning

Film – Hva vet du?

 

For å gjøre deg mer kjent på hva film egenlig er har vi skrivet litt om film generelt.

 

Deretter har vi skrevet litt om film historie for å gjøre deg litt kjent på hvordan film har utviklet seg i løpet av 100 år.

 

Vi har skrevet om virkemidler i film og skrevet en analyse fra en action- film og en komedie der vi har sett på virkemidler og effekter som blir brukt.

 

Vi har også en hypotese og en spørreundersøkelse som du vil få en konklusjon/ svar på.

 

.

Øystein, Stig og Christer

3

Problemstilling:

 

Hva er film?

 

Hvordan har film utviklet seg gjennom årene?

 

Hvilke sjangere har vi og hvem ser på de forskjellige sjangrene?

 

Hvilke virkemidler har vi og hvordan blir de brukt?

 

Hypotese:

 

Vår hypotese er at:

 

Gutter ser mest action- og spenningsfilm mens jenter foretrekker romantikk og komedie.

 

Generelt om film

 

Det er kunnskapen om film som oss en god filmopplevelse. Jo mer man kan jo bedre blir opplevelsen, og du kan også vurdere filmen om du kan mye om film.

 

1) Litt om film:

 

Film = levende bilder

 

- når vi ser bilder i rask rekkefølge ser det ut som om de danner en sammenhengende bevegelse.

 

- vanlig kinofilm - viser 24 bilder per sekund.

 

- videobånd viser 25 bilder per sekund.

 

- sakte film, rask film er et virkemiddel for å forlenge et øyeblikk/gjøre detaljene tydeligere.

 

- Film er et sterkere og mer direkte medium enn alt annet fordi den kan engasjere oss så grenseløst. Det ble derfor innført filmsensur i 1913.

 

2) På kino

 

- En lever seg inn i handlingen.

 

- Filmskaperens mål er at du glemmer din egen virkelighet og går inn i filmens verden.

 

- Mange ”knep”/ virkemidler blir brukt for å få publikum i ens makt.

 

- Filmen viser en kunstig todimensjonal verden.

 

- Et ”filmunivers” blir skapt på kino for å gi seeren en følelse av virkelighet.

 

 

3) Filmfortellingen

 

- Filmen har likhetstrekk med både noveller, romaner og dramaet, og er et slags skuespill.

 

Filmen har likhetstrekk med det klassiske dramaet og består av:

 

- En begynnelse hvor vi blir kjent med hovedpersonen og konfliktene startes.

 

- En midtdel hvor konfliktene utvikler seg til den når et høydepunkt.

 

- En sluttdel hvor konflikten vanligvis er løst.

 

 

Vi kan bruke en tegning for å beskrive en vanlig film.

 

K K er en såkalt katalysator1 som skal føre P og A sammen.

 

P (protagonisten2) og A (antagonisten3) er motsetninger med motsatte ønsker.

 

 

 

 

 

P A

 

Filmens historie

Film i dag er både spektakulært og spennende. Stadig nye konsepter og ideer blir presentert, men lite blir fortalt om filmen før. Stjerner som Gloria Swanson og Ava Gardner er for lengst gått i glemmeboken hos de fleste. I dag tar man filmen for gitt og tenker ikke mer over det. Vi har valgt å presentere hvert tiår fra filmens spede begynnelse til det storstilte epos som vi i dag blir konfrontert med.

Historien begynner

 

 

Akkurat hvem som fant opp filmen er forholdsvis uklart. Lumiére- brødrene er generelt godkjent som oppfinnerne av filmen, men det bør da også nevnes at Thomas Edison hadde lagd noe han kalte kinetoskop og som var en ”enmanns- kino” i 1894. Den første offentlige visning hvor film ble vist på lerret fant sted på Grand Café i Paris, 28. desember 1895, hvor filmen ”Arrival of a Train at a Station” av Lumiére ble vist. Til tross for at dette regnes som

den første offentlige filmvisning hadde tidligere samme år en tysk oppfinner, Max Skladanowsky, gjort det samme, men da med et mer primitivt system.

 

Til tross for de andre pionerene ble det Lumière- brødrene som hadde den største innflytelsen på det nye mediets form. Thomas A. Edison, la etter hvert mer arbeid i sin nye idé; et produksjonsselskap som skulle lage kommersiell film for fremvisning på kino

 

Etter en stund med forskning kunne en annen franskmann vise sin første film: A trip to the moon (1902). Dette var en film basert på en science fiction roman skrevet av Jules Verne.

 

Siden oppfinnelsen av fotografiet i 1826 fulgte en rekke oppdagelser som gjorde levende bilde - film – mulig.

Skandinavia tar del

 

Det første teateret i Skandinavia ble lagt i Danmark og ble eid av en tysk adel Constantin

Philipsen, som ble produsent og distributør med filial i Tyskland.

 

Det het Kosmorama og ligger den dag i dag på Strøget i København og ble bygd i 1904.

 

De sendte alt fra filmer til teater med dukker.

 

Den første permanente kinoen ble bygd i Pittsburgh, USA og viste ”Det store togrøveriet ”, en film på seks minutter som ble den største filmen på 1900- tallet.

 

Den regnes som spillefilmens førstefødte.

 

I Frankrike ble den store Max Linder en stor stjerne i hele verden, med sine fantastiske forestillinger og stumfilmer.

 

Lyd og farger blir utprøvd

 

I Kosmoramas tid ble det også funnet opp lyd og farger. Fargene som ble brukt var rødt, gult og blått. Den vanligste måten de brukte var å male hvert enkelt bilde på hver enkel. Det ble også brukt piano som lyd og musikk.

 

Den første store kinoen som ble bygd i Europa var Philipsens Palads – Teater i 1912 og hadde 3000 sitteplasser.

 

Dette teateret besto musikken av et orkester som satt i et kammer eller en grav. De sendte stykker fra det klassiske dramaet og aktuelle numre.

 

Det ble også funnet opp reklamefilmer rundt 1910 sammen med tegnefilm.

 

Charlie Chaplin var en stor mann innen filmen på 1910- tallet. Han var stjerne i mange stumfilmer, og var den første til å signere en millionkontrakt.

Fremgang og vekst

 

I Europa på 1920- tallet ble det nå en blomstring av regissører som laget filmer som ble vist på kinoer i Tyskland og Frankrike.

 

I Sovjet ble terroristen og regissøren Sergei M. Eisenstein en kjent mann etter han lagde en meget kjent film som heter ”Battleship Potemkin” (1925) som gjorde sterkt inntrykk på omverden om hvordan det var i Sovjet på denne tid.

 

I USA ble det dannet flere store filmselskaper som MGM, Universal og Warner Brothers.

 

Warner Brothers (1925) kan få æren for å ha funnet ut hvordan man satte inn lyd til filmen. ”The Jazz Singer”(1927) var den første filmen som ble vist på en offentlig kino med lyd og stemmer. Filmindustrien fikk også sin første stjerne, Mary Pickford, som representerte starten på Hollywoods framgang.

 

Etter WB kom en spesiell person som het Walt Disney som stiftet et nytt filmselskap i 1930, målet hans var å lage tegnefilmer. Da han stiftet selskapet hadde han allerede rukket å lage sin første tegnefilm med Mikke Mus.

Kino får konkurranse

 

I 1960-årene så alt til å gå bra i Hollywood. Industrien blomstret og såkalte suksesser som Dr.Zhivago (1965) ga store overskudd. Men så mot slutten av tiåret begynte ting å gå galt. Flere storsatsinger endte med fiasko, og TV-selskapene som tidligere hadde betalt store penger for å få vise filmene etter

kinolanseringen, sluttet å by på rettighetene til disse. Noe måtte gjøres...

 

Nye kontroversielle filmer for og med ungdom ble laget, og ettersom sensuren ble løsere, ble det fokusert mer på vold og sex. Likevel fortsatte industrien å tape penger.

 

Disney kom med en rekke familiefilmer som mary poppins og 101 dalmantinere.

 

Det ble vist mer vold, og den psykologiske grøsseren Psycho av Alfred Hitchcock var et sant mesterverk og kom ut i 1960. Etter som sensuren ble løsere, ble det fokusert mer på vold og sex.

 

Musikaler sank i popularitet, men det ble allikevel produsert gode filmer som Sound of music (bildet til høyre)og West side story.

 

Filmprodusentene begynte å se på litteraturen for å finne temaer til filmer. Krigsfilmer dukket også opp, og en del av de inneholdt propaganda mot Vietnam og Russland.

 

En del berømte regissører regisserte sine siste filmer på 60- tallet, og gav deretter rom for nye unge regissører med nye ideer. De første James Bond filmene kom på 60- tallet.

Nytt blod i industrien

 

70- tallet var et kreativt høydepunkt for den amerikanske filmindustrien. Nye spennende filmer som Haisommer og Star Wars ble store filmsuksesser.

 

Etter som mange av de tradisjonelle regissørene hadde dødd eller pensjonert seg fikk mange nyskapende unge regissører slippe til.

 

Mange ”nye” sjangere ble filmet, men den såkalte renessansen i filmindustrien var egentlig bygd opp av gamle filmsjangere, bare større, dyrere og bedre. Vi fikk skuespillere som Jack Nicholson, Al Pacino og Robert de Niro.

 

Videospilleren kom og filmindustrien fikk da et nytt marked. De begynte nå å selge filmene sine på video. Det ble også billigere å produsere film utenfor filmstudioene. 70- årene representerte begynnelsen på dektetiv filmer, og urbane thrillere, men vi fikk også klassiske musikkfilmer som Grease og Saturday Night Live med den unge skuespilleren John Travolta i hovedrollen.

 

Klisjeer og oppfølgere

 

På begynnelsen på 80- tallet kom det mindre nyskapende regissører og lite klassikere. Filmindustrien søkte etter en skikkelig ”gjennombruddsfilm”. Det ble satt større krav til at filmene skulle bli populære og skuespillerne begynte å kreve mer i lønn. Det ble populært med macho- stjerner som Arnold Swartzenegger og Sylvester Stallone, i roller som Rocky og Rambo.

 

Det kom også en bølge med ferske, unge filmskapere som preget Hollywood. Navn som James Cameron ( kjent for Terminator fra 1984) innledet på et vis et nyere ny- Hollywood på 80-tallet – "New New Hollywood".

 

Flere av nykommerne under New New Hollywood var filmskapere fra den uavhengige filmen, som gikk over til å produsere ”mainstreamfilm”[1], og slik kom inn i det etablerte studiosystemet. Også filmskapere med minoritetsbakgrunn, som Wayne Wang, ble hentet fra den uavhengige filmen. Det kom flere nye ”effekter” som dolby surround. På slutten av 80- tallet kom en del filmer med og for tenåringer. Oppfølgerfilmer begynte å strømme på, som for eksempel Robocop I, II og III og Rocky I-V. Komedie ble en viktig sjanger.

 

I løpet av 1980-årene lykkes kvinnelige filmskapere i større grad enn før å lage kommersielt vellykkede filmer.

Spesialeffektenes tiår

 

På 90-tallet fortsatte mainstream1-trenden fra 80-årene, med kommersiell populærfilm og kassasuksesser som Spielbergs Jurassic Park (1993) og Zemeckis’ Forrest Gump (1994), det ble også produsert film

for smalere publikum. Ny teknologi og revolusjonerende spesialeffekter er en avgjørende faktor i mange av disse filmene.

 

Enkelte uavhengige regissører har gått vekk fra mainstream- filmen og brukt effektivt virkemidler som slow motion, (sakte film) kamerabevegelser, svart/hvitt og kompleks komposisjon for å skape markant film og kultfilm.

 

Denne epoken i filmhistorien har også fått tilgjengelig en del ny filmteknikk som har åpnet for revolusjonerende spesialeffekter, og etter hvert en mer kosteffektiv filmproduksjon. Regissører som George Lucas, men også Steven Spielberg og Robert Zemecki, har brutt grenser med datateknologisk bildemanipulering, digital lyd og spesialeffekter for å lage spektakulær film.

 

 

Virkemidler på film:

 

Hva er et virkemiddel?

 

Et virkemiddel er en effekt som er med og danner stemning og kvalitet i en film. Mange virkemidler går igjen i forskjellige sjangere, som for eksempel skummel musikk i en skrekkfilm, eller muntre farger i en komedie. Virkemidlenes plass i en film er nøye planlagt. Det er viktig å få ”timet” alt. Det ville jo for eksempel ikke tatt seg ut med skummel musikk etter at et drap er begått, eller en romanse midt i en storbygate. For at en film skal bli perfekt må alt sitte som støpt.

 

 

Lyd og musikk: Lyden har veldig mye å si for filmopplevelsen. Skummel musikk i en skrekkfilm kan forsterke atmosfæren, mens munter musikk kan gjøre en scene i en komedie morsommere. I tegnefilm er lydeffekter og musikk veldig viktig. Vi kan dele filmlyd i tre deler: Reallyd som er naturlig lyd, eks. motordur eller knirking av sko, effektlyd som skal skjerpe oppmerksomheten til seeren og varsle om noe som skal skje, og sist, men ikke minst filmmusikken som skal bygge opp under stemningen og forsterke atmosfæren.

 

Lys: Lyssetting er en viktig del av en film. Lyset er med på å setter atmosfæren i handlingen. Spesielt i skrekkfilmer er lyset blitt brukt til å skape uhygge. Lys mot et ansikt fra forskjellige vinkler kan forsterke eller skape uttrykk.

 

Farge: Fargetonene i en film er med og setter stemningen i en film eller en scene. Mørke farger blir for eksempel ofte brukt i mer ”seriøse” filmer som action og thriller, mens lyse, klare farger ofte blir brukt i komedier og drama.

 

 

Kostymer, skuespillere og dekor: Skuespillerne er en viktig del av en film. Det er et kjent faktum at kjente skuespillere gjør filmene mer attraktive, men skuespillerne skal også ”gi liv” til rollefigurene i manuset. Mange manusforfattere skreddersyr en rollefigur i et manus til å passe en bestemt skuespiller.

 

Kostymene er med på å karakterisere rollefiguren samtidig som de sier noe om hvor de sosialt hører til. Rekvisitter og kulisser skal skape miljø i filmen og sette rammer rundt handlingen. Fellesbetegnelsen for dette er dekor.

 

Tid: Tid er et viktig virkemiddel i film. Vanligvis blir tiden i en film komprimert. Dvs. at uviktige hendelser blir fjernet fra handlingen. I for eksempel actionfilmer er det ofte viktig å holde tempoet oppe i filmen, og f.eks. en lang tur i en heis vil drepe spenningen.

 

Klipping: Klipping er et virkemiddel som blir brukt i alle filmer. Klipping er når bildet i en film stopper og begynner på nytt et annet sted eller i en annen vinkel. Den mest vanlige klippemetoden i film er tidsbesparende klipping. Den blir brukt når en skal klippe vekk dødtid. En annen klippemetode som blir brukt er kryssklipping eller parallellklipping som det også kalles. Et godt eksempel på kryssklipping er den klassiske scenen hvor en mann ligger fastbundet på et jernbanespor mens toget nærmer seg. Det blir her klippet mellom toget og mannen som ligger på skinna.

13

Analyse og sammenligning mellom en film fra sjangeren action og komedie

 

Etter å ha sett på hvilke virkemidler vi har så vi en actionfilm og en komedie for å se på bruken av noen av virkemidlene.

 

 

Action - Forhandleren Komedie – Mafia!

Komedien mafia handler om en mafiafamilie der den yngste har problemer med å forholde seg til familiens moral.

Filmen Forhandleren er en action om en gisselforhandler som selv må ta gisler for å bevise sin uskyld i en korrupsjonssak der han er mistenkt.

 

Virkemiddel:

 

Bildeutsnitt: Viser ofte nærbilder for å få med ansiktsuttrykk. Er ikke lagd vekt på i filmen.

 

Lys: Dempet belysning store deler Klart lys gjør filmen munter.

 

av filmen skaper stemning.

 

Farger: Mye mørkt. Lyse fargetoner.

<bilde>

Lyd/musikk: Både trist og dramatisk musikk Både munter og dramatisk musikk blir

 

alt etter hva som skjer. blir brukt for å gjøre noe morsommere.

Musikken skaper stemning. Lydeffekter lik de i tegnefilmer

 

Kostymer: Hverdagslige klær, men uniformer Klær blir brukt for å vise hvem som er

 

blir brukt for å vise hvem enkelte er hva. (eks. mafiaen går i mørke dresser)

 

(eks. politiet går i uniformer).

<bilde>

Klipping: Tidsbesparende klipping, kryss- Tidsbesparende klipping

 

klipping mellom gisseltaker og politi.

 

Menneskene: Vanlige realistiske mennesker Personene later som om de er normale.

 

Tid: Får ikke oppgitt noen tid, men Er episk og strekker seg over lengre

 

strekker seg over kort tid. tid.

 

Språk: Mye banning og rappkjeftede folk Greit språk uten banning, men med

 

noen frekke kommentarer.

 

 

Andre elementer:

 

Vold og skyting: Noe skyting, men ikke brutal ” Humoristisk” vold, inneholder skyting

 

vold.

 

Spesialeffekter: Sakte film blir brukt for å forlenge Bildemanipulering.

 

et øyeblikk.

 

Moral: Hovedspillerne er gift, ellers Lavt moralnivå. Elementer som sex,

 

verdslig moral. og narkotika er med. 14

Spørreundersøkelse

 

Vi foretok en spørreundersøkelse for å finne ut om hypotesen vår stemte. Deltakerne ble stilt følgende spørsmål:

1. Kjønn og alder. Vi ville finne ut om det var noen sammenheng mellom alder, kjønn og filmvaner.
2. Hvilken filmtype liker du best? Her tok vi med de fire hovedsjangerne (action, komedie, drama og science fiction), men vi lagde også en ”annet”- rute.
3. Hvor liker du best å se film? Her var alternativene hjemme eller på kino.
4. Hvor ser du oftest på film? Her var også alternativene hjemme og på kino. Vi ville finne ut hvor det var mest vanlig å se på film.
5. Hvor ofte går du på kino i løpet av et år? Vi ville finne ut hvor ofte ungdom egentlig går på kino.
6. Vet du hvem som oppfant filmen? Hvor mye vet egentlig ungdom om film?

 

De spurte guttene var mellom 15 og 56 år gamle med 15år som median, mens de spurte jentene var mellom 14 og 38år med 15år som median.

 

 

Svarene

 

Gutter

 

Jenter

 

1. 7[2]/4 Action 31/8 Komedie 1/4 Drama 2/0 Science Fiction 0/1 Annet: Romantikk

 

2. 2/4 Hjemme 8/11 På kino

 

3. 9/13 Hjemme 1/2 på kino

 

4. 6/8 0- 5 ganger 2/0 6- 10 0/2 11- 15 1/3 16- 20 0/1 21- 25 0/0 26- 30 1/1 30+

 

5. 2 gutter og 1 jente visste hvem som oppfant filmen.

 

Konklusjon og resultat av spørreundersøkelsen.

 

I hypotesen påstod vi at gutter generelt var mer interessert i actionfilm, mens jenter foretrekker romantikk. Dette ble delvis rett da 70% av guttene foretrakk sjangeren action, men 53% av de spurte jentene foretrakk komedie. Bare en av de spurte jentene svarte romantikk. Svaret på spørsmål to lå ganske likt, men flere jenter enn gutter i forhold til antall spurte foretrakk å se filmer hjemme.

 

Majoriteten av de spurte så også oftest filmer hjemme enn på kino.

 

Spørsmål fire viste at de fleste går veldig sjeldent på kino, men det var flere jenter enn gutter som gikk mer en fem ganger på kino hvert år.

 

Det siste spørsmålet var det nesten bare de eldste som ble spurt som visste. En gutt på seksten var den eneste under 18 år som visste hvem som lagde den første filmen.

Spørreundersøkelse

 

Vi foretok en spørreundersøkelse for å finne ut om hypotesen vår stemte. Deltakerne ble stilt følgende spørsmål:

7. Kjønn og alder. Vi ville finne ut om det var noen sammenheng mellom alder, kjønn og filmvaner.
8. Hvilken filmtype liker du best? Her tok vi med de fire hovedsjangerne, men hadde laget en ”annet”- rute.
9. Hvor liker du best å se film? Her var alternativene hjemme eller på kino.
10. Hvor ser du oftest på film? Her var også alternativene hjemme og på kino. Vi ville finne ut hvor det var mest vanlig å se på film.
11. Hvor ofte går du på kino i løpet av et år? Vi ville finne ut hvor ofte ungdom egentlig går på kino.
12. Vet du hvem som oppfant filmen? Hvor mye vet egentlig ungdom om film?

 

Gutter 10stykker Jenter 15 stykker

 

Spørsmål 1:[3] alt 1: 7 alt2: 3 alt3: 2 alt1: 4 alt2: 8 alt3: 4 annet: 1romantikk

 

Spørsmål 2 Alt1: 2 alt2: 8 alt1: 4 alt2: 11

 

Spørsmål3: alt1: 9 alt2: 1 alt1: 13 alt2: 2

 

Spørsmål4: alt1: 6 alt2: 2 alt4: 1 alt7: 1 alt1: 8 alt3: 2 alt4: 3 alt5: 1 alt7: 1

 

To av de spurde visste svaret. en av de spurde visste svaret.

 

 

Konklusjon og svar på problemstilling

 

· Film er ”levende bilder”. Det vil si at bilder blir vist regelmessig og rask etter hverandre ( 24 bilder/sek )

 

· Filmen har utviklet seg fra å være i svart – hvitt til farger.

 

Før var det enkler filmer med lite film- teknologi, virkemidler og effekter.

 

I den nyere tid har ny teknologi, virkemidler og effekter oppstått som har forbedret filmens kvalitet kraftig.

 

· Vi har sjangere som: actoin - ungdom

 

comedie - ungdom/ voksne

 

drama - voksne

 

· Virkemidler:

 

Lyd og musikk

 

Lys

 

Farge

 

Kostyme, skuespillere og dekor

 

tid

 

klipping

 

Disse virkemidlene blir brukt for å lage bildekomposisjon slik at filmen blir mest mulig virkelig eller god.

 

Svar på hypotese

 

Vi fikk svar på Hypetesen, og vi fant ut at gutter og jenter ser ca. like mye på action og spenningsfilm og romantikk og komedie.

Det gyldne tiåret

 

På 1930- tallet ble det satset stort på lydfilmen. Etter 1930 hadde de fleste amerikanske kinoene hadde fått installert lydanlegg. Da utviklingen av filmlyd var relativt ny ble det lagt mer vekt på utviklingen av lyd enn å utvikle filmstiler. Siden kameraene i seg selv lagde mye støy måtte det utvikles nye metoder for lydisolering. Etter en stund var det allerede utviklet mer stillegående kameraer og mikrofoner.

 

Hva betydde lyden for filmen?

 

En viktig del ved lyd var at regissørene nå hadde lettere for å uttrykke seg gjennom film. Nå kunne skuespillerne kommunisere med hverandre. Lyd åpnet også opp for en ny sjanger: musikalen. Musikaler som Swing Time med Fred Astaire ble svært populære.

 

Fargefilm:

 

Utviklingen av fargefilm begynte på 30- tallet. Prosessen som skapte fargefilm fram til tidlig på 70- tallet ble kalt Technicolor. To av de mest klassiske filmene i Amerikas historie ble produsert med Technicolor på 30- tallet; nemlig Trollmannen fra Oz og Tatt av vinden. Technocolor- film var dyr og krevde mye lys så en del regissører fortsatte med svart- hvitfilm. Nye og bedre måter å filme svart- hvitt som for eksempel dybdefokus ble utviklet og ga filmene mer kvalitet.. Klassikeren Citizen Kane av Orson Wells var en banebryter på dette området.

I krig og fred

 

Gjennom 30- tallet fram til 40- tallet hadde den Amerikanske filmindustrien vokst seg stor og mektig. 40- tallet var preget av krig og konflikter rundt hele verden og dette påvirket også filmindustrien på flere måter. Flere krigsfilmer ble produsert, enten dramaer eller dokumentarer. Mange filmer ble produsert for å motivere amerikanske soldater. Av gode filmer produsert dette tiåret bør vel en av filmhistoriens beste filmer, Casablanca, nevnes. Til tross for krig som et aktuelt tema, ble det produsert en del ”lykkelige” filmer og musikaler. Dette fordi folk gjerne ville glemme krigen og alt den førte med seg. I Italia vokste en ny filmsjanger, neorealismen, fram. Den var opptatt av å filme ”mannen i gata” og det realistiske livet i Italia, og bar preg av mangel på skikkelig filmutstyr. I motsetning til Hollywood fikk en ikke alltid løsningen servert på et fat.

 

En avtale om import og eksport av film mellom Storbritannia og USA førte til at også britisk film avanserte seg og USA fikk et møte med Alfred Hitchock. I de første etterkrigsårene fikk filmindustrien seg en støkk da flere fremtredende personer ble anklaget for å ha konspirert med kommunistene. Personer som Walt Disney, Orson Wells og Kathatrine Hepburn havnet på svartelisten over mistenkte.

Et nytt publikum

 

Den velferd og framgang som det amerikanske samfunnet hadde på 50- tallet satte også sine spor i filmindustrien. Ungdommen ville ha et oppgjør med den litt gammeldagse filmindustrien og fikk svar i form av symboler på opprør som James Dean og Marlon Brando. Sensuelle kvinnelige skuespillere som Marilyn Monroe og Ava Gardner slo også igjennom.

 

Ettersom ungdommen ble en større og større del av publikum ved kinoer ble det rettet blikk mot en mer ungdomsorientert filmindustri. I tillegg til ”opprørerne” kom ”rock’n’roll- ere” som Elvis Priestly med kjappe rytmer som fenget det stadig økende ungdomsmarkedet. I tillegg til et mer krevende publikum måtte også filmindustrien kjempe mot en annen kjempe som reiste seg: nemlig fjernsynet. Hollywood og andre sentre for filmproduksjon måtte finne på stadig nye ting for å holde fast på publikummet. Det ble prøvd ut nye filmformater som 3D, men få av disse formatene overlevde særlig lenge. Budsjettene for en vanlig film økte også.

 

I Frankrike på slutten av 50- tallet vokste en bevegelse av unge regissører fram. De ble kalt New Wave og filmet lavbudsjettsfilmer rundt omkring i Paris.

 

Et viktig trekk ved 50-tallets filmer er dristigheten blant regissørene. Tabuer som voldtekt, utroskap og homoseksualitet ble i stadig større grad festet til skjermen, ofte tilslørt av andre elementer i filmene. 50- tallet var også et tiår for science fiction og skrekkfilmer/grøssere.

---

 

Kildehenvisning:

 

Bøker:

 

- Film; historie, kunst, industri av Kaare Schmidt utgitt ved Gyldendal Forlag 1995

 

 

Internett:

 

- www.filmsite.org

 

- http://home.sol.no/~svelland/film/