Innholdsfortegnelse

Forside
Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er Naturgass?
Hvordan virker egentlig et Gasskraftverk? Og Hvilke funksjoner har de forskjellige maskinene?
Kort om selve energiproduskjonen
Transport av gass
Gass i Norge
Avslutning
Kilder

Innledning

Norges energiforsyning er hovedsakelig basert på vannkraft, og til en viss grad forbrenning av kull. Tidligere var Norge nettoeksportør av energi/kraft. Imidlertid har kraftutbyggingen i Norge ikke holdt tritt med det økende behov, og mer utbygging av vannkraft er politisk kontroversielt dan vassdrag ødelegges og naturen raseres. Derimot har Norge store gassforekomster, særlig på norsk kontinentalsokkel som kan utnyttes til kraftproduksjon. Før gass vurderes som kraftkilde er det viktig å vurdere miljømessige konsekvenser og i særdeleshet grad av luftforurensing ved slike kraftverk. På denne bakgrunn har jeg valgt å skrive om fordeler og ulemper ved gasskraftutbygging.

Gasskraft utbygging er en relativt aktuell og spennende sak. For Norge har den stått sterkt i søkelyset de siste tre årene. Utvinningsprosessen er noe jeg vil vite mer om og ikke minst hvor fremtidsrettet den er. Gassforekomstene våre er store og kan på sikt erstatte alle kullkraftverkene vi har på Svalbard. Det har lenge vært diskutert rundt utbyggingen av diverse gasskraftverk. Jeg synes det er unødvendig at Norge skal være avhengig av utenlandsk kraft, spesielt da vi har egne ressurser. Har vi underskudd på kraft er det en selvfølge at vi produserer mer. Energi er det viktig å kunne være selvforsynt med.

Flere organisasjoner og samfunnsledd har vist sin tvil til de planlagte gasskraftverkene, flere utbygginger har til og med blitt stoppet pga. all motstanden. Hovedargumentet har vært at flere gasskraftverk vil føre til en stor økning i Co2 utslipp. Den velkjente Kyoto avtalen pålegger allerede Norge store innstramninger på miljøsiden, men ny teknolog og restaurering av gamle fabrikker kan føre til at et par gasskraftverk ikke fører til noen særlig økning. Jeg vil komme tilbake til mange av de poeng jeg har nevnt senere i oppgaven. Hva er Naturgass?

Naturgass er den gassen som blir til elektrisitet, det er den som driver et gasskraftverk. Naturgassen består av gasser som finnes i jordskorpen. Dens opprinnelse ligner litt på oljens, den ble dannet ved nedbrytning av planter dyr for mange millioner år siden, den går derfor under kategorien fossilt brensel. Naturgassen inneholder mye metan (80%), en gass som også finnes i mennesker, den inneholder også butan, etan, litt olje og nafta. I oljelommene finner man ofte partier som inneholder naturgass, men naturgassen finnes også i separate lommer eller brønner. I lommene har gassen vært utsatt for et kjempetrykk og en kjempe temperatur, noe som har vært avgjørende for gassens eksistens. Naturgassen inneholder derfor mye ren energi, men er likevel trygg, miljøvennlig og sikker, sammenlignet med olje. I Norge er leverandørene av gass firmaene Gasnor og Naturkraft. De er begge interesserte i å starte produksjon på Kårstø og Kolnes.

Det litt utydelige bildet på forrige side viser naturgassens oppbygning rent vitenskapelig (gassene den inneholder).

Gass er i det hele tatt en helt ideel energikilde, av alt fossilt brensel er det den beste til å utvinne elektrisk energi med. I tillegg utvikles det hele tiden nye og bedre teknikker som gjør energiutvinningen bedre og mer miljøvennlig.

Hvordan virker egentlig et gasskraftverk?

Jeg vil først få lov til å nevne at det finnes flere former for gasskraftverk. Prinsippene er selvfølgelig de samme, men omgjøringen til energi skjer ved hjelp mange maskiner. Det finnes to former for gasskraftverk: gassturbinverk, der brukes bare gassturbiner til utvinning av energi, kombiverk brukes både gassturbiner og dampturbiner. Kombiverkene er de som utnytter gass ressursen best. I fremtiden regner man med at utslippene fra gasskraftverkene kan være lik null, dette hvis alt utnyttes godt nok. Jeg vil nå forklare hvordan et gasskraftverk er oppbygd og hvordan gassen omgjøres til energi. Et gasskraftverk er et ganske komplisert raffineri. De mest vitale delene er gassturbinen, brennkammeret, generatoren og dampturbinen. Å utvinne energi fra gass på best måte er meget vanskelig, når jeg sier "best" mener jeg mest miljøvennlig og at ingen energi svinner unner utvinning.

Hvilken funksjoner har de forskjellige maskinene?

Naturgassen som suges opp fra eventuelle brønner under havet føres rett inn til et brennkammer i raffineriet. Denne gassen som siden omgjøres til elektrisk energi, trenger oksygen for å brenne, jo mer jo bedre. Brennkammeret kan egentlig sammenlignes litt med en vedovn. I brennkammeret komprimeres luften (oksygenet) før det blandes med naturgassen. Dette fører til at trykket blir vært høyt. Naturgassens avgasser er veldig lignende bensinens, det er rett og slett eksos. Forskjellen er at eksosen i gassturbinene holder en temperatur på 1200º C.

Fra brennkammeret videreføres eksosen til turbinen. Den varme eksosen holder fortsatt høyt trykk. Og den varme eksosgassen driver turbinen rundt, da overføres energi. Kompresjonen er den delen av gasskraftverket som komprimerer luften før den kommer i kontakt med naturgassen.

Generatoren virker som en vanlig sykkel eller bildynamo. Når den roterer omformes mekanisk energi til elektrisk energi. Det er den mekaniske energien i turbinen som driver generatoren og kompresjonen (den komprimerte luften og eksosen) som driver turbinen som igjen driver generatoren.

Kompressoren og generatoren behøver omtrent like mye mekanisk energi for å fungere. Det vil kort fortalt si at et gasskraftverk bruker mer energi en det produserer, men gassen er jo energien som skal omformes, og den har vi nok av. Derfor burde teknologiens utvikling sørge for at generatorene og turbinene blir mer lønnsomme. Virkningsgraden for turbinene og generatorene variere mellom 25-40%.

Når eksosen har passert igjennom turbinen har temperaturen sunket til ca. 500º C. Et forurensningsproblem i turbinverkene er at eksosen sendes ut i lufta etter å ha passert gjennom turbinen, da svinner noe energi rett ut i lufta. Et kombiverk derimot utnytter eksosen til å skape ytterligere energi ved å sende den til en dampturbin som produserer mer og er da mer miljøvennlig. Dampturbinen fungerer likt som den andre turbinen bare at den bruker eksosen eller dampen for å rotere. Eksosen komprimeres før den går inn i dampturbinen.

Etter å ha passert gjennom dampturbinen har eksosen en temperatur på ca. 50º og blir så kondensert (kjølt ned til veske blandet med annen damp) for så å bli sluppet ut, noen skadelige gasser blir sluppet ut i naturen. Dette kalles spillvarme.

Kort om selve energiproduksjonen

Gassturbinen suger ca. 500kg luft PR/sekund inn til en kompressor. Kompressoren øker trykket med mellom 15 og 30 ganger. Den komprimerte luften strømmer så inn i brennkammeret, der oksygenet tilsettes. Forbrenningen i brennkammeret er kontinuerlig i motsetning til en bilmotor der brenselet suppleres etter at det er forbrent. Forbrenningsproduktene (eksosen) forlater så brennkammeret for å trenge inn i en ny turbin. På sin reise til turbinen ekspanderer eksosen seg og temperatur og trykk synker. De avgassene som frigjør seg under ekspansjonen overføres til mekanisk energi ved turbinens aksel. Akselen driver turbinens kompressor og en generator som i tillegg produserer strøm.

Det som er igjen av eksosen som kommer ut fra turbinen inneholder mye varmeenergi, ved å la eksosen strømme gjennom en røykgasskjel slippes eksosen ut i lufta med en temp. på ca. 70ºC, d.v.s at luften rundt blir varmere (global oppheting).

Transport av gass!

Å transportere gass er et enormt prosjekt. Det kreves store gassledninger som går under havet, slik kan man transportere gass effektivt på kryss av grensene. Europa har et veldig godt undervannsnettverk når det gjelder transport av olje og gass.

Selv om gassledningene høres fine ut er de fryktelig dyre å legge, og produksjonskostnaden er ikke det eneste problemet. Hvis man vil transportere gass på tvers av land må man betale en slags tollavgift, de vil ha godtgjørelse for transport på sitt territorium. Selv om det er dyrt er det billigere enn å transportere med bil.

Gass i Norge

Helt siden 1970-tallet har Norge produsert gass, og vi er en ledende gassnasjon. Norge står for 15% av all gassproduksjon i Vest-Europa, noe som kan bli et mye høyere tall på ca. 40%.

All Norsk gass eksporteres, men hvis vi utvidet produksjonen kunne Norge forsørget seg selv med kraft. All Norsk gass blir utvunnet på plattformer.

Naturkraft og Gasnor har søkt om utvidet utbygging av gasskraftverk og har noen ganger fått tillatelse, men sterk folkeprotest har ofte ført til stans, politikerne har også satt stopper for mange av prosjektene.

Det er spesielt de to planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes som har vært kritisert. Grunnen til dette er at de er så store og kommer til å forurense så mye, men vil de egentlig det? De vil hvertfall slippe ut en del, ca. 2,1 millioner tonn Co2, dvs. en økning på ca. 5,6%. Det forskes stadig på hvordan man kan utnytte gassen best mulig, man kan eksempelvis bruke varmen som slippes ut i lufta til oppvarming av hus og lignende. Uansett er gass det mest miljøvennlige og erstattet man gass med kull kunne man utvunnet samme mengde energi og halvert Co2 utslippene.

Avslutning

Jeg synes oppgaven var interessant og skrive, jeg lærte også mye nytt som kan komme godt med senere. Det var egentlig ganske vanskelig og skrive så mange sider om en slik energi utvinningsprosess, for forståelig stoff var det ikke overflod av. Jeg synes det var greit å skrive om gasskraft fordi det er en så aktuell problemstilling for Norge i dag. Det klart det finnes mange problematiske sider ved et gasskraftverk, men samtidig er gevinstene større, noe jeg har forsøkt å belyse. På en annen side burde Norge spare på gassen og bruke den når verden mangler den, da vil vi tjene mer penger på den. Selv om dette med gasskraftverk er en faglig eller forretningsmessig avgjørelse, burde vi ta hensyn til folkets egen mening rundt spørsmålet.

Kilder