1. Hvilke landskapsregioner har vi i Aust-Agder?

- Øverst oppe på høyfjellet ved Hovden finner vi fjellbygdene.

- I Setesdalen og i Åmli er det dalbygder.

- Langs lavlandet er skogsbygdene.

- Mellom kysten og skogsbygdene har vi slettelandskapet  og alle bykommunene.

- Kystlandskapet grenser mot havet og er karakteristisk for sørlandet.

 

 

2. Gi en kort karakteristikk av hver landskapsregion

• Fjellbygder: Disse områdene har vært blitt brukt til fangs og fiske helt fra tidlig steinalder. Jorda er ofte bratt og skrinn, beitelandskapet består av einerbakker og bjørkefelt.  Nå brukes heiene mest til sommerbeite for sau og villrein. Derfor er det et stort problem at områdene gror igjen, men nå satses det på å gjenåpne landskapet og sette de gamle setersbygningene i stand. Man finner mange sjeldene planter, sopp og innsekter i disse heiene. Denne flor-og faunaen er avhengig av at sauene beiter der, derfor er det viktig å oppretholde denne tradisjonen.
  
  <bilde>
  
  
  
  
• Dalbygder: Dalbygdene har en fjord eller elv i dalbunnen og jordbruket oppover langs dalsidene. Øverst er det mer steinete jord og denne delen blir benytta som sommerfjøs. Her er gresskledde lier, store bjørker og einerbusker spredt utover. Mellom eiendommene er det steingjerder og her er et veldig variert og spesielt planteliv, som er i ferd meg å gå tapt, fordi tallet på beitedyr reduseres. Områder som tidligere har vært beiteområder blir stadig plantet igjen med gran. Før ble det hentet dyrefôr fra utmarka, mens dyra beita på de frodige engene nærmere gården, dette kalles kulturbeite. Her er frodige granlier som går over i bjørkeskog mot toppen. Det er også furu, dunbjørk, osp, gråor, selje og rogn her.
  
  <bilde>
  

 

• Skogsbygder: Skogsbygdene har næringsfattig jord som egner seg best til gras og produksjon av grovfôr. Skogene består mest av gran og furu. Og skogsdriften har satt sitt preg på disse bygdene, og den har alltid vært en viktig ressurs.
  
  <bilde>
  

 

• Slettelandskapet: Dette landskapet rommer de største og beste jordbruksarealene. Det er også her det er størst befolkning. Dette blir en konflikt, som gjør at man må legge veier og annen bebyggelse over mindre fruktbare områder. Her ligger den marine grensa, som varierer fra 50-55 moh. Til 90 moh. Her finner vi samtlige norske treslag, tom. de som stiller veldig høye krav til varme og jordsmonn. Bekkene snor seg som et bølgende bånd gjennom dette landskapet, og de er hjemsted for mange småkryp som blant annet ørreten lever av. Dette er ideelle bekker for ørreten å yngle i, derfor er det viktig å bevare disse bekkene og unngå inngrep som skader det viktige bioligiske mangfollet som finnes her.
  
  <bilde>
  

 

• Kystlandskapet: Dette landskapet er preget av små jordlapper mellom knausene. Det er et gunstig klima med mange soldager. Nå har de fleste småbrukene blitt omgjort til ferieboliger så den plassen som er igjen er viktig å holde åpen, for å ta vare på plante og dyrelivet her. Langs kysten finner man strandegner, her gror kortvokst saltsiv og saltstarr. Lenger opp mot rullesteinene finnes strandreddik og strandkvann. Langs kysten finner man frodige lauskoger, med bjørk, svartor, osp og lengre inn i landet, eik. Man kan også se spor etter kystlyngheier langs kysten og innover i landet.
  
  <bilde>
  
  
  
  <bilde>
  

 

3. Hvordan ligger Aust-Agder an når det gjelder nedbygging av kystlinjen og hvordan har utviklingen vært i fylket de siste 20 årene?

 

 

Siden nesten 80 % av Aust-Agders befolkning bor langs kysten er det store inngrep i kystlandskapet i vår region. Dette skaper konflikt mellom menneskelige behov og til naturressurser og naturtyper.

 

Hele 10,8 prosent av befolkninga i Aust-Agder bor i 100-metersbeltet langs sjøen. Per 31.12.05 fantes det også konsesjon for 34 forskjellige oppdrettsannlegg langs kysten i Aust-Agder.

 

Oppføring og utvidelse av bygninger beslaglegger stadig mer areal i kystsonen. Tilrettelegging for utvidet eller endret bruk forsterker privatiseringsgraden for hver enhet, og fører til at allmennheten fortrenges i større grad enn før. Det samme gjør tilhørende anlegg som brygger, plattinger, flaggstenger, sjøbuer, trapper og permanente grillanretninger.

 

4. Hva er inngrepsfrie områder? Hvor stor del av fylket vårt og av din kommune er inngrepsfritt?

 

Aust-Agder har et totalt areal på omtrent 9184 kvadratkilometer. Inngrepsfri natur utgjør 29 prosent, eller 2693 kvadratkilometer, av dette. Av det totale arealet i Gjerstad utgjør 5-10 % og 1-2 % i Risør.

Inngrepsfrie områder i Aust-Agder

 

5. Hvor mange nasjonalparker har vi i Norge? Hvilken nasjonalpark er vår nærmeste? Når er parken opprettet, og hvor stor er den?

 

Norge har 37 nasjonalparker. Den som er nærmest oss er Hardangervidda nasjonalpark.

 

Hardangervidda:

Hardangervidda er vår nærmeste nasjonalpark. Hardangervidda er også Norges største nasjonalpark og representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Hardangervidda har et areal på 3422 km², nasjonalparken brer seg utover fylkene Buskerud, Hordaland og Telemark. Nasjonalparken ble opprettet i 1981.

Kart over Hardangervidda nasjonalpark.

 

Hardangervidda er Nord Europas største høyfjellsplatå. Området er viktig for de største villreinflokkene i Europa. Det er også et paradis for andre dyr og planter slik som: fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske dyr og planter.

 

 

Den fredede fjellreven

 

Villrein

 

6. Hva slags naturpark finner du i Arendal, Tvedestrand og Risør?

 

Den naturparken vi finner i Arendal, Tvedestrand og Risør er skjærgårdspark. Skjærgårdsparken strekker seg fra Tvedestrand i øst til Lindesnes i vest- en nesten sammenhengende naturpark frigitt til friluftsliv og ferieglede året rundt. Mange av områdene er tilgjengelige fra land og kan nås med bil, mens andre må en i båt for å kunne besøke.

 

Fra Blindleia i Lillesand.

 

7. Kulturminneloven:

 

Lovens formål:

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskaplig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

 

Def. Av kulturminner: Med kulturminner menes alle spor eter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

 

Automatisk fredede kulturminner:

Kulturminner fra oldtid og middelalder er automatisk fredet. Eks: Boplasser, huler, heller med spor etter folk. Spor etter åkerbruk av all slag. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som helleristninger,                                                                                      

Runeinnskrifter, og helle malinger.

 

§ 13: vern, finnerlønn: Ingen må skade løse kulturminner. Finner av løse kulturminner plikter snarest mulig å melde til vedkommende politimyndighet på stedet eller til vedkommende myndighet etter loven her.

Departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn som dels likt mellom finner og grunneier. Er funnet av sølv eller gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tilegg som ikke må være under 10 % av metallverdien.

 

8.Naturvernloven:

 

§ 1: Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen.

 

Naturvernsreservat: Et naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes, eller fredes for bestemte formål.

 

Naturminner: Geologiske, botaniske og zoologiske som har historisk eller vitenskapelig interesse.

 

9) UNECO

-  Hvor mange minner har Tsjekkia med?

- Gi en liten presentasjon av Cesky Krumlov.

- Hvor mange,- og hvilke har Norge?

 

o      Tsjekkia har med 12 minner på UNESCOs verdensarvliste.

o      Cesky Krumlov

Cesky Krumlov ble bygd på 1200-tallet. Den er et godt eksempel på en liten Europeisk middelalderlandsby. Landsbyen har i dag 15000 innbyggere. Og den står på UNESCOs verdensarvliste. Cesky Krumlov er Tsjekkias nest største turist attraksjon.

 

o      Norge

Norge har 7 natur- og kulturminner på UNESCOs verdensarvliste. Disse er Bryggen i Bergen, Urnes Stavkirke, Gruvelandsbyen på Røros, Struvenesmeridianen og Helleristningene i Alta, Vegaøyan på nordlandskysten, Geiranger og Nærøyfjorden.

Urnes stavkirke ved Sognefjorden i Sogn og Fjordane.