Hai
En særoppgave om hai.
Skrevet i 7. klasse.
Innhold
1. Haiens utvikling fram til i dag
2. Hvordan fungerer haien fysisk
3.1 Noen såkalte farlige haier (sitat)
Jeg valgte dette evne fordi jeg ikke kom på noe annet og fordi jeg har litt interesse for hai.
Haien er spennende og mystisk. Jeg har skrevet om haiens utvikling fram til i dag, hvordan den fungerer fysisk, litt om farlige haier, litt om angrepsmetoder, hvithai og en haivits til slutt.
Det var ikke lett å finne mye stoff om hai på internett. Jeg fant mest informasjon i leksikon og faktabøker.
1. Haiens utvikling fram til i dag
”Det finnes en skapning som har overlevd millioner av år med utvikling uten å forandres. Som ikke har følelser, som ikke styres av logikk. Den lever for å drepe. En hjerneløs drapsmaskin, som vil angripe og tilintetgjøre alt den kommer over. Det er som om Gud skapte djevelen og ga han en haikjeft.”
Fra innledningen til filmen Haisommer.
De eldste haiene vi kjenner til stammer fra devon (geologisk periode 408-362 millioner år tilbake). Det var urhaiene. Disse hadde ikke utviklet virvellegeme.
Mange av de primitive haiartene er kjent fra yngre paleozoikum (248-545 millioner år siden) og eldre mesozoikum (65-248 millioner år siden). Disse hadde en kraftig pigg på ryggen, kvastformede finner og totakkete tenner.
Haiene slik vi kjenner de i dag, dukket opp mot midten av mesozoikum. De første moderne haiene hadde tenner på opptil 15cm og kroppen var antagelig over 20 meter lang.
2. Hvordan fungerer haien fysisk
De fleste haier har 5, noen 6 eller 7 gjellebuer med hver sin åpning på hver side av hodet og munnen på undersiden av hodet.
Tennene sitter i flere rader bak hverandre. Etter hvert som tennene på første rad slites vekk, rykker de bakerste tennene fram.
Hos haier som spiser fisk og lignende er det utviklet gripetenner. Hos dem som spiser muslinger, er det knusetenner som er brolegging på kjevene.
Tarmkanalen er kort om med en spiralfold, slik at hulrommet er formet som en vindeltrapp og fordøyelses- og oppsugningsoverflaten økes.
Haier er kjent for å angripe mennesker av og til, men de fleste artene småfisk og virvelløse dyr. Noen få foretrekker større fisk og andre haiarter (for eksempel den voksne hvithaien). Noen spiser til og med sjøfugl, for eksempel tigerhaien og blåhaien.
Haier har utviklet mange spisemekanismer for å takle alle utfordringene fra deres varierte kost. Den løse strukturen på kjevene gjør at de greier å få fram den øvre kjeven. Med mange forskjellige tenner og den spesielle kjeven ført til andre spiseteknikker enn rivingen som man ofte ser på film. De kan også suge opp mat fra havbunnen for så å knuse og male den. De planktonspisende artene som
Revehaier bruker halen til å slå fiskestimer i svime. Så spiser de dem. Saghai og sagfisk har utviklet sverdlignende snuter som fisken bruker for å svimeslå mindre fisker og andre skapninger.
De fleste nålevende haier føder få, høyt utviklede, levende unger, men noen legger også egg. Mange lurte tidligere om haiene føder levende unger eller legger egg. Hos mange arter ser det ut som om haiene føder levende unger, i og med at man kan se ungene komme ut av moren.
Men man vet nå at egget får ligge lenge nok i livmoren lenge, og at det ikke klekkes før ungen er på vei ut av moren. Andre haiarter legger egg som driver rundt i havet eller fester seg på havbunnen, og som så klekkes etter en tid. Helt fra haiene blir født må de holde seg i bevegelse, de har ingen svømmeblære og vil synke til bunnen vist de ikke svømmer. Der ville de fleste arter drukne, i og med at de heller ikke har gjellelokk som kan drive oksygenrikt vann inn gjennom gjellene. Det finnes arter som kan ligge på bunnen, og arter som sover i huler om natten, men disse er unntakene.
Når haiene går til angrep sirkler de fleste rundt byttet. Hvithaien derimot går bestemt til verks og angriper byttet direkte. De fleste som har blitt angrepet og overlevd sier at de ikke merker haien før de kjennere kjevene bite i kroppen. De fleste haioffere er surfere. Et menneske som paddler på et brett ligner på en sel eller en havskilpadde sett under i fra, som er haiens naturlige bytte dyr. Hvithaien svelger mange av sine små byttedyr hele, men med de større byttene tar den først en smaks prøve. Den svømmer mot offeret med åpen kjeft, biter tak i en stor kjøttbit og river den løs med å riste hode fra side til side. Knokler og sener blir revet over. Hvis haien liker smaken, kommer den tilbake etter mer. Vist den ikke liker smaken svømmer den bort, og byttet dør ofte av sjokk eller blodtap.
3.1 Noen såkalte farlige haier (sitat)
|
<bilde> |
Makohai (Mako, Blue Pointer) |
|
<bilde> |
Sykepleierhai (Nurse Shark, Grey Nurse) |
|
<bilde> |
Hvit-tippet korallrevhai (Hvite Tip Reef Shark) |
|
<bilde> |
Svart-tippet korallrevhai (Black Tip Reef Shark) |
|
<bilde> |
Oksehodehai (Bull Shark) |
|
<bilde> |
Blåhai (Blue Shark) |
|
<bilde> |
|
|
<bilde> |
Tigerhai (Tiger Shark) |
|
<bilde> |
Hvithai (White Shark, Great White Shark)) |
1. Svøm, surf eller dykk sammen med andre. Ikke fjern deg for langt vekk fra hjelp.
2. Hold deg ute av vannet ved soloppgang og solnedgang, mange haiarter søker inn mot land for å finne føde på denne tiden.
3. Ikke gå ut i vannet hvis du har åpne sår eller blør. Haier kan merke blod og kroppsvæsker i svært små konsentrasjoner.
4. Unngå steder med uklart vann, som områder nære elveutløp (spesielt etter mye regn), havner, kanaler eller brådype steder. Dette er områder hvor haier gjerne holder til.
5. Ikke ha på deg badeklær med sterke fargekontraster, eller skinnende smykker. Haier ser fargekontraster svært bra.
6. Ikke plask for mye i vannet og hold kjæledyr som svømmer plaskende ute av vannet. Det er kjent at haier kan tiltrekkes av slik aktivitet.
7. Ikke gå ut i vannet hvis du kjenner til at det er hai i nærheten, og forlat vannet raskt og rolig hvis en hai blir observert. Du må aldri utfordre eller plage en hai, selv om den er liten.
8. Hold øye med oppførselen til fisker og skilpadder. Hvis de starter å oppføre seg unormalt: Gå ut av vannet, en hai kan være i nærheten.
9. Ta harpunert fisk ut av vannet eller tau dem etter deg i trygg avstand. Ikke svøm nær folk som fisker eller harpunerer fisk. Hold deg unna døde dyr i vannet.
10. Svøm og surf på steder hvor det er livvakter, og følg deres råd.
(Fra State of Hawaii's Division of Aquatic Resources of the Department of Land and Natural Resources)
Surfer drept av hai
Surferen boltret seg i havet da han ble angrepet av en eller to store haier. Angrepet skjedde på den australske vestkysten, i nærheten av en av landets mest berømte surfesteder, Margaret River, sør for byen Perth. Angrepet skjedde på den australske vestkysten, i nærheten av en av landets mest berømte surfesteder, Margaret River, sør for byen Perth lørdag 29. april. Mannen i 20-åra fikk store skader i beina og på overkroppen. Han døde på stranda før medisinsk hjelp nådde fram til han, melder AP. Surferens identitet er ikke kjent, men han skal være fra Perth.
«Stor som en bil»
Surferen ble dratt ut av vatnet av to tenåringer som var på stranda. De skal ha fortalt at haien var stor som en bil. Andre fortalte at de så to haier, og at de kunne være så lange som fem meter. Øyenvitne mener det kan dreie seg om en stor hvithai – haien med de taggete tennene – som regnes for å være meget farlig. Fiskemyndighetene i Vest-Australia undersøker om det var en eller to haier son angrep. Det ser ut som om det kan ha vært to dyr, sa en talsmann for fiskerimyndighetene.
Flest angrep i USA
Det første dokumenterte hai – angrepet i Australia skjedde i 1791. I de mer en 200 åra som har gått siden, kjenner man til 625 haiangrep – 187 dødelige. De fleste gangene hai angriper mennesker skjer det imidlertid i Nord-Amerika. 63 prosent av fjorårets angrep fant sted i Nord-Amerika. Farligst er det utenfor Floridas hvite strender. 31 av 36 angrep skjedde der.
Bekjempet hai med surfebrett
En surfer i Sydney havnet lørdag 17. april i nærkamp med en hai. Han vant, og så surfet han mot land. Surferen som er engelsk og heter Simon Letch, satt på brettet i cirka 30 meter fra Bronte Beach da haien kom imot han. Surfebrettet var det eneste han hadde til beskyttelse. Letch la seg bakover og dyttet surfebrettet mot munnen til haien, som beit seg fast to ganger, før den slapp taket.
Surferen padlet alt han kunne mot stranda. – Jeg ventet på en bølge i 10-15 sekunder men det føltes som en evighet, forteller Letch. Men da han kom på land var haiskrekkken fort over. For 30 minutter og et nytt surfebrett seinere, trosset han advarsler og surfet videre. - Han tok det veldig bra, synes badevakta Aaron Graham, som så på hendelsen. Haien antas å ha vært to meter lang.
Kjørte med hai bitt fast i beinet
En Wobbegonghai satt fast i beinet til Luke mens han kjørte til sjukehuset. Luke Tresoglavic svømte 300 meter til land, gikk til bilen og kjørte etter hjelp med en hai hengende fast på foten. - Jeg bare innså at jeg måtte svømme slik, sier Luke. Haien var bare 60 centimeter lang, men har sylskarpe tenner. 22-åringen snorklet ved Caves Beach ved Newcastle nord for Sydney i Australia tirsdag 10.4.2004
- Så fort jeg kom i land prøvde noen å hjelpe meg, men jeg fikk den ikke av. Den var fast, så jeg kom meg inn i bilen og kjøre til klubbhuset. Heldigvis visste de hva de skulle gjøre, sier luke. Badevakta Michael Jones trodde ikke sine egne øyne da 22-åringen kom på land. Livvakta tømte ferskvann på haien som døde senere. Jones mener Luke var heldig som greide å svømme med krabaten hengende fast i foten. Men Luke holdt motet oppe hele tida. – Det var jo en humoristisk side ved det hele, sier han. Han hadde tross alt flaks. En Wobbegong hai er kjent for å ha kort lunte, skarpe tenner og kan bli tre meter lang.
Hvithaien, som kalles menneskeeterhai, lever i alle hav med varmt vann og er den haien som er mest nevnt i menneskeangrep.
Så godt som alle vesener i havet er byttet for hvithaien jo større, jo bedre. Den lever først og fremst av sjøpattedyr, noe den er alene om blant haiene, men tar også fisk. For det meste jakter hvithaien alene, men flere haier kan lokkes av blodet til et dødt bytte. Det finnes ikke tall for hvor mye en hai spiser om dagen. Mengden mat avhenges av haien størrelse, den tilgjengelig føde og vanntemperaturen. Jo varmere vann, jo mer må haien spise. Man antar at hvithaien spiser når den får sjanse, uavhengig om den har spist et stort måltid tidligere. Når den har spist mye, klarer den seg lenge (en måned eller lengre) uten å spise noe mer. Hvithaien har som alle haier, utviklet god luktesans. Den er hvithaiens viktigste organ når den leter etter et bytte. Luktesansen er konsentrert til snuten, der det er tusenvis av små porer. Luktsenteret i hjernen, som tolker hva haien lukter, er dobbelt så stort som resten av hjernen. Den gode luktesansen gjør at haien kan lukte ytterst lite mengde blod oppløst i vann. Hvithaien har også elektrofølsomt sanseorgan som kan spore spenningsforandring på en milliondels volt, og det er mindre enn de elektriske impulsene i et dyrs nervetråder.
Mange av haiene som har angrepet mennesket er hvithaier. Dette har man kunnet bekrefte ved hjelp av tannmerker på angrepne båter.
Hvithaien er svært ettertraktet av sportsfiskere. Det betraktes å være stor bedrift ved å få opp en hvithai. Hvithaien kjennes på den høye, trekantede ryggfinnen og halefinnen som ser ut som en månesigd. Hvithaiene drepes for sportens skyld og ikke for kjøttet. Det smaker nemmelig ikke godt, siden urinen drar direkte gjennom musklene på sin vei ut av huden. Det er mange historier og myter om den. Om hvithaien i stillehavsområdene ble det sagt at det finnes en veldig stor hvithai, en haigud, som hersker i havet. Av og til kommer den opp til overflaten for å vise seg for menneskene. Det er veldig lite man vet om hvithaien. Prøvene som har vært gjort for å forbedre kunnskapen om den har vært mislykket, fordi hvithaien er sjelden og i stadig bevegelse. Det har heller ikke lykkes å fange den for å studere den.
Vitenskapsmenn tror at haien skifter vane når den når en viss alder og vekt. Det ser ut som hvithaien som har vokst opp og levd i de øvre vannlagene, gir plutselig opp sine områder og forsvinner ned i dypet for bestandig. Det er mulig at hvithaien kan skifte kjønn hann til hunn når den kommer til en viss størrelse. Man vet ikke hvorfor det er slik, men det er mulig at det er naturens måte å holde arten i live. En stor og frisk fisk har større muligheter til å føde friske unger enn en mindre, mer svakelig. Sikkert er det at flesteparten av hvithaier som er fanget er hunner sikkert er det også, at haien er et spennende og fascinerende dyr med mange biologiske tilpasninger.
Bildet er tatt når jeg besøkte akvariet i Bergen 6. mai.2005.
Haivits
Det er bedre at du spiser haien enn at haien spiser deg.
Hva har jeg gjort? Jeg har søkt etter informasjon på internett og lest om hai i leksikon og fakta bøker om dyr. Det har vært interessant og arbeide med denne oppgaven fordi haien er et spennende tema.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst