Havørnlandet

Lite unnslipper det skarpe blikket til luftens konge. Havørnen er Norges største rovfugl - som en lydløs majestet seiler den med vinden og pløyer luftrommet i sin utrettelige jakt etter føde.

Havørnen (haliaetus albicilla) er den største av Norges ørnearter, med et vingespenn målt til over 2,80 meter, kroppslengde på 1 meter og vekten på hannen er ca. 3.5 kg- 5.5 kg og hunnen er ca. 4.5 kg- 6.5 kg., altså hunnørnen er større enn hannen. Reirene ligger ofte på en hylle i en bratt fjellside, men også på lave knauser og i trær. En tid var havørnen truet av utryddelse, og mange steder i Norge hvor det før fantes havørnstammer er det ingen igjen. I dag er havørnen totalfredet og bestanden i ny fremvekst.

Norges største rovfugl

Ørnen lever først og fremst av fisk og sjøfugl, men spiser også åtsel som den finner på land. En stor del av fiskeføden består av død eller halvdød fisk som snappes i overflaten eller i fjæra. Havørnen er makelig anlagt og tar mat hvor den er lettest tilgjengelig. Den følger ofte fiskerne på havet for å plukke opp fiskeavfall som kastes overbord, og rapper fisk fra andre fugler, mest måker. Havørnen ses gjerne svevende høyt oppe på nesten urørlige vinger og kan skjelnes fra kongeørnen på halen som er kortere og noe tilspisset. Hvis du ser en måkeflokk er det ikke usannsynlig at du også kan få øye på en ørn oppe på himmelen på jakt etter mulig bytte. Populær blant måkene er ørnen tydeligvis ikke.

Hvis det flyr en ørn over en måkeflokk må du ikke bli overrasket om noen måker hiver seg på vingene og setter etter ørnen for å plage den etter beste evne. Havørnen lever i nært samspill med oteren, og hvor det er mye oter er det normalt også en god havørnbestand. Oteren fanger fisk på dyp hvor havørnen ikke kommer til. Vanligvis vil oteren spise de beste stykkene på fisken, og etterpå kan havørnen forsyne seg. Dette er sannsynligvis forklaringen hvis man finner rester av flyndre i et havørnreir. Flyndre er som kjent en fisk som lever på havbunnen.

Verdens største havørnområde

Av alle verdens havørner antar man at halvparten befinner seg i Norge. Halvparten av disse lever i Nordland fylke. Du finner derfor mye havørn langs kysten fra Helgeland og opp til Balangen, samt områder i Vesterålen, Hadsel og i indre del av Lofoten. Men aller mest havørn finner du i Saltenområdet. Bodø omtales med god grunn som "Havørnbyen", fordi kommunen er i en særstilling. De mange små øyene utenfor byen gir havørnen gode vekstvilkår. Er du heldig, kan du observere opptil 20-30 ørner på himmelen på en gang. Bodøs beboere er glad i havørnen sin og den er blitt et naturlig symbol for byen. På varme sommerdager er det ikke uvanlig å se ørnen seile over byen, og det finnes flere ørnestammer i kort avstand fra sentrum. Norges eneste havørnklubb

I Bodø finner du landets eneste havørnklubb - den holder til på Norsk Luftfartssenter. Alle som har sett en havørn kan stikke innom her og få medlemskort og diplom i denne spesielle klubben.

Havørnklubben jobber for bevaring av arten, blant annet ved å ivareta livsgrunnlaget til fuglen. Frivillige ildsjeler legger hvert år ned et stort arbeide for å registrere og merke ørn. Et viktig informasjonsarbeid er rettet mot barnehager og grunnskolen.

Den sterkestes lov

Et havørnpar legger normalt 1-2 egg. Ungene klekkes på våren når mattilgangen i havet er på sitt beste. Men dødeligheten er høy og som ellers i dyreriket er det den sterkestes lov som gjelder. Vanligvis vil bare én unge fra kullet overleve. Forskere tar gjerne vare på og klekker ut det egget som ble lagt sist, fordi det er som oftest det som ikke overlever. Dette gjør de i håp om å kunne øke ørnebestanden. Utover sommeren er havørnforeldrene på stadige turer til reiret med mat, dette er observert helt frem til november måned. Ungene er flyvedyktige etter 8-10 uker, men holder seg ved reiret til langt ut på høsten. Når det er tid for å lære å fly er det ikke uvanlig at foreldrene sulter dem en periode. Deretter begynner de å legge ut mat i større og større avstand fra reiret, for at ungene selv skal komme seg ut og hente den.

Kampen om territoriene

Overraskende nok er det ikke hannørnen som har størst dødelighet. Hunnørnen deltar mest aktivt i kampen om slektens videreføring. Det er faktisk ganske vanlig å observere to hunnørn som slåss om samme hann. Når havørnen er 6-7 år, er den kjønnsmoden og fullt voksen. Da har den også fullt utviklet den karakteristiske hvite halestjerten som mangler hos ungørnene. Det er registrert havørn med en alder på hele 17 år og det er ikke usannsynlig at den kan bli over 20 år. Havørnen er et sosialt dyr, og om vinteren kan man gjerne se 8-10 ørner som sitter samlet i flokk. Den store utbredelsen av ørn ved kysten har ført til at ungfugler må søke til nye steder for å finne reirplass, ofte mer utsatt for vær og vind. Flere reir er blitt bølgenes rov fordi de blir bygget ute på lave skjær. Håpet er at ørnen med tiden skal søke seg til områder hvor den tidligere levde. Kampen mot miljøgiftene

Norge er et av de land hvor havørnstammen nå tar seg kraftig opp igjen. Mange ørn er fanget i Salten og satt ut andre steder, i håp om at de skal danne nye levedyktige stammer. Selv i Skottland finnes rundt 100 havørn som er fraktet over med fly fra Norge. I deler av Europa er havørnen nærmest utryddet på grunn av miljøgifter i næringskjeden. I Sverige og Finland har man lenge lagt ut mat til havørn for å unngå at den tar til seg miljøgiftene. Dette har bidratt til at havørnen nå har fått en kraftig og gledelig fremvekst også i våre naboland.

Kongeørn

Med sitt vingespenn på 2 meter er kongeørnen vår nest største rovfugl; bare havørnen er større. Kongeørnen kjennes fra havørn på halen, som er lengre og tvert avskåret eller svak avrundet, og på vingeflatene, som ikke er så rektangulære. På nært hold ser man at nebbet er mindre og tarsen fjærkledt. Den har også veldig lange klør.

De voksne fuglene er ensfarget mørkebrune, bortsett fra gyllengul isse og nakke. De unge kongeørnene har hvit hale med et bredt, svartbrunt tverrbånd ytterst, og omtrent midt under hver vinge har de et hvitt felt. De hvite partiene blir stadig mindre etter hvert som fuglen nærmer seg kjønnsmodent stadium i femårsalderen. Kongeørnen flyr med rolige, tunge vingeslag eller seiler med ubevegelige vinger.

Når den seiler, holdes vingene over horisontalen, og de sprikende håndsvingfjærene peker noe opp og fremover. Under jakt gransker den gjerne terrenget i sveveflukt og slår ned på byttet fra lav høyde. På matseddelen står mellomstore pattedyr, særlig hare og rev, og fugler av størrelse opp til storfugl. Rester av reinkalver og lam finnes også i reirene, men da kongeørnen ofte tar åtsler, er det vanskelig å si om de har drept byttet selv. At den har tatt endel småfe, må likevel anses som sikkert.

Reiret bygges gjerne på en fjellavsats, men det legges også i bartrær i steilt lende. Som reirmateriale bruker kongeørnen grove kvister. Samme reir kan benyttes i en årrekke. De skittenhvite eggene - vanligvis to - klekkes etter ca. seks uker, og ungene blir i reiret i 10 - 11 uker. Ganske ofte dør den svakeste ungen av matmangel.

Kongeørnen hekker spredt over det meste av landet i fjelltrakter og iblant på øyer i kyststrøk. Den norske bestanden har trolig holdt seg stabil på ca. 700-1000 par siden fredningen i 1968. Anslag på 400-500 par fra 1970- og 80-årene er mer en underestimering enn at det har store svingninger og økning fram til i dag.

I de siste årene har ørnebestanden tatt seg opp her i Norge p.g.a. den hjelpen forskere og andre oppdrettere har gitt for å få avlet opp de ørnungene som ellers ville ha dødd ute i naturen.

Kilder:

Internett
Norsk Naturleksikon
Naturens Hva, Hvor og Hvorfor
Egne erfaringer