Innhold

Handlingsreferat fra hovedboken

Temaer

Sjanger & Form

Henning Mankell

Bøkene

Kilder

 

Bokreferat fra hovedboken Hening Mankell Den hvite løvinnen

 

Prolog Sør-Afrika. 1918

Tre menn i alderen 19-22 satt den 21. april 1918 på en kafé i Johannesburg. Werner van der Merwe, Henning Klopper og Hans du Pleiss jobbet alle i jernbanen i Sør-Afrika. Alle tre var boere. De hatet engelskmenn og sa ting som ”En god engelskmann er en død engelskmann”. De likte heller ikke at det var så mange innfødte i Sør-Afrika.

 

De tre følte seg lei av og være tråkket på og tenkte lenge på å lage et forbund. Det ble dannet 5. juni 1918. Det ble kalt ”det unge Sør-Afrika”. Etter en stund byttet det navn til ”Broderbond”.

 

30 år senere hadde de stor makt i Sør-Afrika og mange mektige personer var medlemmer der. 72 år senere er alle de tre som dannet forbundet døde.

 

Kap 1

Eiendomsmegleren Louise Åkerblom hun hadde et hus igjen den dagen, men først skulle hun handle. Huset hun skulle til lå mellom Krageholm og Vollsjö. Etter å ha kjørt en stund innså hun at hun hadde kjørt feil og stanset for å spørre om veien.

 

Hun banket på et hus for å spørre om veien, ingen svarte og hun bestemte seg får å droppe hele greia og heller dra hjem. Da hun snudde seg stod det en mann bak henne. Han trakk fram en pistol og hun ble skutt den 24. april 1992

 

Kap 2

Wallander har hatt en dårlig dag 27 april. Han får vite at faren skal gifte seg med en som er 30 år yngre en faren som er 80 år. Humøret ble ikke bedre da han kom hjem og så at noen hadde brutt seg inn i leiligheten hans og stjålet stereo anlegget hans, cd-spilleren, alle platene, Tv-en, klokker og et kamera.

 

Neste dag på kontoret kom det en mann inn på kontoret hans for å melde sin kone savnet. Han het Robert Åkerblom, hans kones navn var Louise Åkerblom. Hun hadde vært savnet siden fredag. Etter noen prosedyrespørsmål skjønte Wallander at det var noe uvanlig med denne forsvinningen. De hadde 2 barn og var kristne. Wallander følte seg nesten sikker på at kvinnen var død.

 

Kap 3

Wallander hadde forhørt seg litt rundt i butikker i nærheten av jobben hennes. Hun hadde vært på et bakeri rett før hun kjørte for å selge huset. Damen hun skulle selge huset for ringte tilbake da hun ikke hadde dukket opp.

 

De fikk vei beskrivelse og letemannskap dro ut for å prøve å finne henne. De fant flere bremsespor på veien til huset men de fant ingen Louise. Man begynte å innse att hun var død, selv mannen hennes trodde hun var død.

 

Kap 4

For å finne ut mer om Louise fikk Wallander lov av mannen til å gå gjennom de private eiendelene til Louise. I nederste skrivebordskuff fant Wallander et par håndjern, ekte håndjern.

 

Da Wallander spurte mannen hennes hvor de kom fra svarte han at han ikke viste det, men Wallander så noen tegn på at han løy. Dette gjorde Wallander mistenksom.

 

Det ble også holdt en pressekonferanse for å offentliggjøre forsvinningen i håp om at noen hadde sett henne.

 

Mens Wallander lette rundt i eiendelene hennes ble han opp ringt om at det var en kraftig eksplosjon i ett av husene i nærheten av der de hadde lett etter Louise.

 

Når brannen etter eksplosjonen hadde begynt å dø ut fant en av politihundene en finger fra en svart mann.

 

Sitat Wallander: ”En ting er i alle fall sikkert”, sa han. ”Dette er ikke en finger som tilhører Louise Åkerblom”.

 

Kap 5

Wallander fikk om at de hadde funnet en bil i en dam i nærheten av huset som eksploderte. Det var Louises bil.

 

I restene etter brannen hadde man funnet deler av en avansert radio sender og en sjelden pistol fra Sør-Afrika.

 

Wallander avhørte en pastor Tureson og fikk han vite at en mann hadde forfulgt Louise med kjærlighetserklæringer 3 måneder før hun forsvant. Mannens navn var Stig Gustavson.

 

Kap 6

Peter Hanson er en ikke lovlydig borger som fikk et oppdrag av sjefen sin Morell om å skaffe fire vannpumper. Han dro ut for å skaffe de men kommer over ett kvinnelik i en av brønnene. Han ble redd og kjørte bort. Han klarte å krasje, og i den forbindelse kom han i kontakt med politiet og fortalte da hvor han fant liket. Det viste seg at liket var Louise.  Hun var drept, skutt en gang i hodet. Peter fortalte det til Morell som han varslet pressen for å tjene litt penger.

 

Etter lang presse konferanse ringte politiet til søsteren til Stig Gustavson og fant ut at han kom hjem fra Las Palmas dagen etter.

 

Kap 7

Stig Gustavson skal pågripes I Malmö når han kommer fra København. Han ble tatt til avhør, han virket overasket over pågripelsen. Stig viste seg å ha et veldig sikkert alibi for kvelden Louise ble drept. Statsadvokaten sa at de ikke kunne arrestere han.

 

Politiet skjønte ingen ting. Louise var ikke blitt voldtatt heller holdt fanget. Alfred Hanson var arving av huset som eksploderte. Radiosenderen kan komme fra Russland. Hanson hadde leid ut eiendommen til en fra Stockholm, han sa han het Norstrøm, men Hanson trodde han løy.

 

Kap 8

Mannen fra Transkei

Soveto 8 april 1992.  Stewart Timbane kom til Victor Mabasha og han sa han var boer.

 

Han fikk en konvolutt med penger og et kart og fikk beskjed om å møte Jan Kleyn på en avkjøring til Johannesburg. Han åpnet konvolutten nedenfra fordi han var redd for at det var en brevbombe. Det var 2 år siden han hadde møtt Klein. Han tok med 2 kniver og en pistol. Mabasha var Sør-Afrikas beste leiemorder. Mabasha ble hentet på det avtalte stedet og ble kjørt til utenfor Pretoria i Hammanskraal.

 

Han skulle drepe en viktig person. Mer fikk han ikke vite, men han trodde det var president Klein

 

Mabasha fikk beskjed om at han får 1000 000 rand 300 000 på forskudd, at han skal reise til Europa med fly. Først til St. Petersburg deretter med tog til finland og så med båt til Sverige.  Tilslutt dro han til Sør-Afrika, han fikk et pass der det sto at han var fra Zimbabwe og het Ben Travis.

 

Mandag 20. april var ”Ben Travis” i Sverige.

 

Kap 9

President de Klerk var på camp sør for Botswana. Presidenten hadde fått beskjed om at Mabasha hadde vært i Johannesburg og hatt med seg store penger derfra.

 

Kap 10

Mabasha hadde bodd i gåren der Louise hadde banket på for å spørre om veien. Han prøvde å tenke at det var en drøm, at damen som stod utenfor huset aldri hadde blitt drept. Louise hadde blitt skutt.

 

Han hadde funnet en radiosender på loftet. Han fikk en av KGBs forbedrete Remington 375 HH. Han fikk dessuten en melding om at han ikke fikk vite hvem han skulle drepe før i siste liten. Han fikk en luftetur med bil en gang om dagen.

 

Mabasha hadde flere ganger i det siste hatt lyst til å drepe Konovalenko, som hadde drept Louise. Mabasha hadde begynt å slåss med Konovalenko. I kampen hadde han kuttet av seg den ene fingeren og slått Konovalenko i hodet med en tom whiskyflaske. Han tok bilen og kjørte avgåre i full fart og holdt på å krasje med en svensk politibil. En god stund etter dro også Konovalenko. Han satt på en detonator i 3 timer.

 

Kap 11

Konovalenko dro til Stockholm for å finne Mabasha og drepe han. Han ringte og bestilte en ny leiemorder. Deretter utlovet han en dusør på Mabasha. Han ble funnet på en bar. For å skaffe pengene til dusøren hadde Konovalenko ranet en bank og drept en politimann.

 

Kap 12

Mabasha tenkte tilbake på barndommen sin og det første mennesket han drepte.

 

Han var på rømmen og trengte penger, så han ranet en butikk, ekspeditøren fikk hjertestans og døde av sjokket.

 

Etter å ha kjørt en stund kom han til Stockholm.

 

Kap 13

Tre svarte maskerte menn stormet in i en restaurant i Pinetown med automatvåpen og løsnet 300 hundre skudd og drepte ni personer. Senere ble disse tre ”henrettet”, de ble lagt i en bil og bilen ble trillet utenfor et stup og ned i havet.

 

Kap 14

Heerden hadde blitt lagt inn på sykehus på Brenthurst Clinic, for en opperasjon i prostatakjertelen. Dagen før opperasjonen snek Jan Klein seg inn på sykehuset og skjøt han. Klein la igjen et sjakalskinn.

 

Kap 15

Wallander hadde fått vite om politimannen som var skutt i Stockholm. Han var skutt på samme måte som Louise og han ga beskjed om at kulene skulle sammenlignes. Dagen etter var han i Stockholm og gikk til den baren der det hadde vært et angrep og spurte om noen hadde sett en svart mann som manglet en finger på den venstre hånden. Mannen han spurte hadde ikke sett en mann med en avhogd finger, men han fikk vite at en mann ved navnet Konovalenko hadde vært og spurt om det samme.

 

Kap 16

Wallander hadde dratt for å avhøre Rykoff og Tanja. Han spurte om de kjente en person ved navnet Konovalenko og han merket at de ble nervøse da han spurte. Tanja åpnet et vindu som det senere viste seg å være et tegn for å advare Konovalenko som var nede på parkeringsplassen.

 

Da politiet senere kom for å arrestere dem hadde de rømt fra leiligheten.

 

Kap 17

President de Klerk leide inn Georg Scheepers til å etterforske mordet på van Heerden.

 

Kap 18

Mabasha kidnappet Wallander og spurte han hvor Konovalenko var. Wallander viste ikke hvor Konovalenko var. Mabasha hadde sagt at han het Goli. Så ble de angrepet av en ukjent person. Wallander klarte å rømme og tok med seg datteren sin tilbake til Ystad, der han møtte Goli (Mabasha).

 

Kap 19

I dette kapitlet ser man ser tilbake til Jan Kleins barndom og hans kjærlighet til en kvinne med navnet Miranda.

 

Man får også vite hvem den nye leiemorderen er, en mann ved navnet Sikosi Tsiki. Han visste ikke selv at det var Nelson Mandela han skulle drepe.

 

Kap 20

Wallander hadde tatt med seg Mabasha på en biltur og noen av hans kollegaer hadde sett det. Wallander forklarte at det var datterens gamle kjæreste. Wallander var nødt til å holde Mabasha skjult i leiligheten hans.

 

Kap 21

Wallander måtte få Mabasha ut av landet så de bestemte seg for å lage et falskt pass til Mabasha.

 

Rykoff og Jan Kleyn planla hvordan Nelson Mandela skulle drepes 12. juni. Konovalenko har sagt til Jan Kleyn at Mabasha er død og han prøvde derfor å finne på en plan for å drepe han før Jan Kleyn skjønner at han løy.

 

Kap 22

Wallander og Mabasha ble angrepet, Rykoff og Konovalenko stakk av med Mabasha til en skytebane, men Wallander fulgte etter. Mabasha blir skutt på skyte banen av Konovalenko, Rykoff blir også skutt og drept. Konovalenko stakk av ned til stranden. Wallander følger etter og begge forsvant sporløst.

 

Kap 23

De Klerks etterforsker Georg Scheepers traff den hvite løvinnen. Den hvite løvinnen var en albino hunnløve. Løvinnen hadde kommet mot han, kona og sjåføren, men de hadde klart å stikke av i en Jeep. Scheepers hadde senere klart å åpne en diskett som kom fra Heerden. Der stod det at det skulle utføres et attentat mot Nelson Mandela i den nærmeste fremtid.

 

Kap 24

Wallander måtte flykte og må bo hos en gammel venn en stund, Wallander fikk han til å ringe datteren og si at han hadde det bra. I avisen stod det at både Wallander og Konovalenko var etterlyst.

 

Tania dro til politistasjonen for å anmelde et innbrudd i bilen men i virkeligheten var hun der for å finne ut hvor Linda og faren til Wallander var.

 

Kap 25

Wallander ringte til Svedberg for å få møte han.

 

Svedberg fortalte om damen som hadde anmeldt bilinnbruddet, og etter hvert som de snakket skjønte Wallander at dette ikke hadde vært sant og han skjønte at det var Tania som hadde vært der.

 

Han ba om politibeskytelse for datteren. Mens de hadde vakt foran huset så politiet at det brant i nærheten. De dro for å sjekke det. Da de kom tilbake så alt normalt ut og det var ikke før på morgenen man ble mistenkelige og gikk inn i huset. Der fant de faren til Wallander bundet, og han hadde teip foran munnen

 

Kap 26

Linda lå kjelleren og hun var lenket med kjetting rundt bena da Konovalenko kom ned. Han klippet av håret hennes og tok et smykke hun hadde rundt halsen. Han puttet det i en konvolutt og sendte det til Wallander og faren hans. De fikk også beskjed om å ikke kontakte politiet og at de ville få en ny beskjed innen 12 timer.

 

Kap 27

Svedberg hadde funnet en lighter i lommen til Rykoff, lighteren var fra en ICA butikk i Tommelia. En ansatt hadde visstnok sett Rykoff og viste hvor han hadde holdt til. Svedberg dro til stedet og fikk bekreftet at det var her Rykoff hadde bodd. Konovalenko var der fortsatt og Linda var der fortsatt.

 

Konovalenko tok kontakt og sa at de skulle møtes kl 7 morgenen etter.

 

Kap 28

Han sto utenfor og stirret på Miranda. En dag hadde han kommet og ringt på. Det var Scheepers som kom for å fortelle at Jan Kleyn skulle utføre et attentat mot Nelson Mandela.

 

Scheepers fortalte dette til president de Klerk, som sa: ”Jan Kleyn skal arresteres i morgen”. Uten at de viste det var det en av de gamle tjenerne som overhørte samtalen og varslet Jan Kleyn.

 

Kap 29

Tania bestemte seg for å hjelpe Linda med å rømme. Linda klarte å rømme, men da Konovalenko fant ut at det var Tania sin skyld, dukket han ansiktet hennes i kokende vann.  Deretter skjøt han henne i begge bena, deretter i begge armene og tilslutt i hjertet.

 

Da Wallander kom for møte Konovalenko var de allerede dratt. Wallander fikk beskjed om å dra hjem for å sove litt. Han dro til faren for å få litt søvn. Der fikk han en overraskelse.  Linda hadde klart å komme seg hjem til faren til Wallander.

 

Kap 30

Wallander dro til Konovalenkos gamle hus der han fant en telefonkatalog der adressen Hemmansvägen 14 var skrevet med blyant. Han dro dit og fant til sin store overraskelse Konovalenko. Konovalenko så Wallander og prøvde å stikke av i en bil. Wallander kjørte etter i sin egen bil, han skjøt mot Konovalenkos bil og klarte å punktere det ene dekket. Konovalenko mistet kontrollen og kjørte inn i en betongvegg. Bilen hans tok fyr og Konovalenko var endelig død.

 

Kompanjongen hans Sikosi Tsiki hadde fått beskjed om at han skulle dra til Sør-Afrika hvis det oppstod en krisesituasjon. Der ville han få nærmere instrukser om det planlagte attentatet.

 

Kap 31

Pågripelsen av Jan Kleyn hadde gått helt fint. De hadde funnet en liten svart notisblokk på stedet. Under avhøret nevnte Scheepers flere datoer og steder og Scheepers så at Kleyn begynte å svette og skjelve så smått. Scheepers fikk et brev om at attentatmannen het Victor Mabasha og var en svart mann.

 

Kap 32

I villaen der Konovalenko hadde vært fant de noen brev, noen pass og en hel del svenske og amerikanske penger.

 

De etterlyste kompanjongen til Konovalenko men han unnslapp. Sikosi Tsiki kom fram til Hamanskraal. Han lurte fortsatt på hvem han skulle drepe.

 

Wallander skrev en rapport til Sør-Afrika om at den forrige leiemorderen Victor Mabasha var død og at den nye leiemorderen Sikosi Tsiki var på vei til Sør-Afrika. Faksen skulle først sendes til Stockholm for så å bli sendt videre til Sør-Afrika. Men den siste siden der det stod at Mabasha var død og at den nye leiemorderen het Sikosi Tsiki ble aldri sendt på grunn av en slurvet vikar som hadde ansvaret for faksen i Stockholm.

 

Kap 33

Jan Kleyn dro til Miranda og Matilda og så at det kom en svart mann ut av huset. Han ble rasende, og da Miranda ba han om å gå slo han henne i ansiktet av all kraft.  Han løftet henne opp og slengte henne ned i sofaen. Da hun sa at de aldri skulle sees igjen, tok han et askebeger av glass og kastet det mot hodet hennes. Hun klarte å dukke unna, men da han kastet det igjen fant Matilda funnet en pistol og skjøt han i brystet. De ringte til Scheepers og ba om hjelp, og han og kollegaen fikk det til å se ut som et selvmord.

 

Uten å vite at Viktor Mabasha var død utlovet de en dusør på 50 000 rand for Mabasha.

 

Kap 34

Wallander blire sykmeldt, men han var på jobben allikevel da det kom en mann og sa at han hadde sett Sikosi Tsiki. Han hadde et svakt signalement og Wallander ringte til Stockholm for å  si det. Samtidig ble det nevnt at faksen de sendte bare var på en side, og det gikk fort opp for Wallander at politiet i Sør-Afrika ikke visste at Mabasha var død. Datoen var11 juni, dagen før det planlagte attentatet. Wallander sendte en ny faks, med det var brudd på linjen mellom Stockholm og Sør-Afrika mellom 12 og 22. Kl 00:19 12. juni fikk Scheepers og Borstlap vite om attentatet mot Nelson Mandela skulle ta plass samme dag.

 

Kap 35

12 juni i Kappstaden. Sikosi Tsiki klatret opp baksiden av den 350 meter høye fjelltoppen ”Signal Hill”. Borstlap gikk oppover Signal Hill for å sjekke om det var noen der, men han kom aldri helt på toppen fordi han mente at ingen kunne treffe noen fra den distansen. Han fikk sterk kritikk og alle løp oppover der i full fart.

 

Sikosi Tsiki skulle skyte så fort han fikk sjansen. Han hadde han i siktet og han skulle til å skyte. Han trykket på avtrekkeren men rett før kulen hadde rukket å forlate løpet ble han forstyrret og rykket til. En av de politimennene kastet en stein som gjorde at han ikke en gang traff den stadion Nelson Mandela holdt talen sin. Sikosi Tsiki ble arrestert.

 

Temaer

Vi har ulike temaer i boken som for eksempel far sønn forholdet og typen makabre mord.

 

Wallander og faren hans har ikke noe særlig bra forhold til hverandre. De krangler mye og kommer ofte opp i helt unødvendig diskusjoner om den minste ting.

 

I den første boken jeg leste om Kurt Wallander var far sønn forholdet på et tidspunkt så dårlig at de ikke hilste hvis de traff hverandre på gata. Den største grunnen til denne perioden med hat og forakt for hverandre var fordi faren til Wallander først solgte barndomshjemmet til Wallander. Deretter hadde han hjulpet til med å pakke ut tingene til faren i det nye huset for å prøve å komme over at han var så sur. Dette var en dårlig idé, da Wallander klarte å knuse en tallerken hadde det klikket for faren og han hadde skjelt han ut og bedt Wallander om å gå.

 

Spesielt i den første boka jeg leste (pyramiden) oppstod det ofte slike krangler, men selv om de ofte kranglet dro Wallander over til faren for å spille kort og holde han med selskap. Men ikke overraskende startet dette også ofte små krangler om f. eks hvem som skyller hvem penger.

 

Utover i den andre boka (Den hvite løvinnen) bedrer forholdet deres seg betraktelig. Spesielt etter episoden der Konovalenko hadde kidnappet datteren til Wallander, Linda. Kidnappingen førte til at Wallander og faren måtte holde sammen og trøste hverandre gjennom den tunge tiden.

 

Et annet tema som ofte kommer opp er mange av de groteske og makabre mordene som skildres i boka. Jeg vil gjerne referere til et spesielt som skjedde i Hovedboka (Den hvite løvinnen) der en av Konovalenkos egne hadde forrådt han. Jeg kjente selv kvalmen komme da mordet ble beskrevet.

 

Konovalenko hadde kokt opp vann og helt det i vasken med proppen i. Etterpå hadde han tatt hodet til kvinnen som hadde forrådt han, Tania, mens hun levde, og holdt det nede i det kokende vannet i flere sekunder omgangen. Nesten helt til du ikke kunne kjenne igjen at det var ett ansikt.

 

Vannet hadde skiftet til en blodrød farge.

 

Senere hadde Konovalenko skutt Tania gjennom begge føttene, og deretter gjennom begge hendene for så et avsluttende nådestøt rett i hjertet. Ren tortur med andre ord.

 

Noe lignende denne setningen har jeg lest flere ganger i bøkene: Han/hun gikk bort fra funnstedet for å kaste opp.

 

Wallander er ikke akkurat den politimannen som gjør arbeidet sitt helt etter læreboka. Den vanligste feilen han pleier å gjøre er å følge etter mistenkte uten å ringe etter forsterkninger.

 

Han følger magefølelsen sin nesten hele tiden. Han har begått relativt alvorlige forbrytelser fordi han fulgte magefølelsen sin. Eksempler på dette er at han har truet flere av kollegaene sine med våpen nærmest i en sinnsforvirret forstand.

 

En annen ting han har gjort er å prøve å forfalske ett pass til en av Sør-Afrikas topp leiemordere. Men tro det eller ei, det var ikke fordi han mente at han var en fare for familien og fedrelandet, men fordi han trodde han var uskyldig og at han kom til å bli satt i fengsel eller bli skutt av Konovalenko i Sverige. Som oftest har han rett og dette var ikke noe unntak, men han kom aldri så langt at han fikk leiemorderen ut av Sverige. Ganske så riktig ble han skutt av Konovalenko rett før han skulle dra ut av landet.

 

Sjanger og form

Realisme betyr: ”En form for litteratur som søker å fremstille eller representere en ytre virkelighet i verket. Realistisk litteratur vil fokusere på tingene, dvs på den sansbare, ytre verden fordatteren inngår i”. (Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget 1998)

 

Om modernisme heter det blant annet: ”Ellers er det en sterk tendens i retning av at det eksperimenteres med perspektivbruk og beskrivelsene av personenes indre liv”. Og videre står det: ” I mye moderne prosa blir den tradisjonelle kronlogiske historien brutt opp”. (Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget 1998).

 

Krimromanen hører til i den realistiske romantradisjonen. Handlingen er realistisk, det vil si at det ikke skjer noe i romanen som ikke kunne ha skjedd i virkeligheten. Den foregår ofte i en by som virkelig finnes, og ofte nevnes det historiske eller politiske ting som virkelig har skjedd. Her er det med personer som den Sørafrikanske presidenten de Klerk, Nelson Mandela er også med. På en måte er det Nelson Mandela som boka ”handler” om og på en annen måte er han den som er med minst med i hele boken. Det er som regel ingen fantasifulle ting som ufoer eller troll i en krimroman. Det som skjer, kunne godt ha skjedd med hvem som helst.

 

Det er ingen synlig forteller i krimromaner/disse bøkene. Historien blir fortalt av en usynlig forteller som vet alt som skjer og som kan se inn i tankene på en eller flere av personene, men som ikke røper hva som skal skje videre. En sånn fortellerform er også vanlig i realistiske romaner.

 

I mange krimromaner er det fokus på psykologien til morderen. Her for eksempel har morderen vært Kommunist og tidligere KGB mann, han dreper flere ganger gjennom boka med rene henrettelser, et skudd rett i pannen. Dette kan kanskje ha noe med at han med hans bakgrunn. Det kan man kanskje si er et modernistisk trekk ved sjangeren. Men den er likevel mest realistisk, selv om særlig den ene boka ikke er kronologisk i historien.

 

Henning Mankell

Henning Mankell er født 3. februar 1948 i Stockholm, men han vokste opp i Härjedalen.

 

Hans bosted for øyeblikket er Maputo i Mocambique og Göteborg. Han er forfatter, dramatiker og regissør. Han har alltid ønsket å bo i Afrika og flere av bøkene har noe med Afrika å gjøre. De to bøkene jeg har lest angående forfatterskapet har begge en innblanding med Afrika. Dro til Afrika for første gang i en alder av 22 år. å gjøre. Begge to antyder det mer eller mindre i overskriften. Den første boken kom i 1973 og het Bergsprängaren.

 

Henning Mankell selv beskriver Kurt Wallander slik: han er skilt, han har en trøblete voksen datter, og et dårlig forhold til sin far. Han drikker for mye kaffe og alkohol og er bekymret for vekten. Han har også en ganske spesiell søvnrytme, legger seg i sent og står opp i 5,6-tiden frivillig, hver dag. Og den lille tiden han sover, sover han som oftest dårlig og våkner mye.

 

Mankell sier selv at han ikke liker Wallander, at han og Wallander ikke hadde kommet så bra overens.

 

Moren til Mankell dro fra han da han var så liten han ikke husker henne. Han traff henne en gang senere i livet da han var 15. Han sier selv at han ikke savnet henne da hun døde. Mankell var mer en pappa gutt og elsket faren sin høyt.

 

Grunnen til at jeg valgte Henning Mankell som forfatter er at jeg har lest en av bøkene hans før da vi hadde en bok oppgave i ekstra norsktimene mine. Boken var så spennende at jeg knapt kunne legge den fra meg og da moren min sa at episoder fra bøkene gikk hver søndag ble jeg nesten sittende klistret til tv-skjermen på søndag og mandags kveldene.

 

Bøkene

Bøkene jeg har lest heter Pyramiden og Den hvite løvinne. Grunnen til at jeg valgte disse bøkene er at begge to er filmatisert. Ikke bare for å få se filmen å ta masse informasjon derfra men for å se om filmen lever opp til forhåpningene dine etter å ha jobbet så veldig mye med disse bøkene og Wallander. Jeg fant kun den ene filmen, den var fin men tre/femtedeler av boken var ikke med. Som skrevet tidligere, er boken delt opp i fem småhistorier, men kun to av disse fem er med i filmen.

 

Den hvite løvinnen er egentlig en ganske ”vanlig” krimroman. Der det er en historie og handling.

 

I Pyramiden derimot er det 5 småhistorier der boken har fått navnet sitt fra den siste og lengste av de 5 småhistoriene. Som går fra det første mordet Wallander oppklarte og utover til den alderen man møter han i, i de fleste av bøkene med Kurt Wallander i hovedrollen.. Så det har ikke vært helt enkelt å finne likheter og forskjeller i de to bøkene, men jeg har prøvd så gått jeg kan.

 

Mest i Den hvite løvinnen men også noe i pyramiden, man er inne i tankene til alle men man er sjelden inne i tankene til morderen, men man får av og til hvite hva de føler og oppfatter, men nesten aldri dype indre tanker. Som hvorfor han drepte hun og han og nøyaktig hvorfor han gjorde det.

 

I begge bøkene er det en type parallell handling. I den hvite løvinnen møtes aldri historiene helt men personer fra en historie dukker opp i en annen som for eksempel i Den hvite løvinnen der Kurt Wallander aldri møter skurken Jan Kleyn som sendte både Konovalenko og Mabasha til Sverige, men de dukker opp i begge handlingene.

 

I pyramiden dukker han som var i Kurt Wallanders naboleilighet i første historie opp i den siste historie. Så begge bøkene har en form for parallelle handlinger.

 

 

Kilder

”Pyramiden”

”Den hvite løvinnen”

www.henningmankell.se

books.guardien.co.uk/departments/crime/story/

www.wikipedia.no

www.daria.no

Willy Dahl stil og struktur, Eide Forlag

Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget 1998