Henrik Wergeland ble født i Kristiansand 17 juni. 1808, han bodde der til han var 9 år gammel, Deretter måtte han flytte til Eidsvoll, dette stedet fikk etter hvert mye å si for Henrik, det var blant Eidsvolls bønder at han følte seg hjemme. Faren hans, Nicolai var prest og en av Eidsvollsmennene, han var med på å lage grunnloven. Når Henrik han var 11 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å gå på skole, og når han ble13 fikk han trykket sin første fortelling i Morgenbladet. Wergeland ble oppdratt etter Rousseaus prinsipper, og fikk anledning til å spørre om alt det han lurte på. Rousseau mente at menneskene hadde blitt ødelagt av kultur og sivilasjon. Denne oppfatningen kom til å prege de romantiske kunstnerne. De begynte å søke tilbake til det "naturlige".

Senere begynte han etter hvert å studere teologi, for det var prest han egentlig ville bli. Men han hadde et handikapp, for på vitnemålet som ha fikk i 1829 stod det at han hadde vært preget av " Ungdommens lettsindighet". Han var en veldig aktiv medlem av det sosiale livet i Kristiania, hans studentliv var preget av fyll og fester. Det er sagt at det på den tiden var to typer kvinner, de som man forlovet seg med og de som man forlystet seg med. Wergelands problem var vel mye at han ikke eide diskresjon og ikke greide å la være å provosere.

Han ble stadig stilt for retten for sine mange uttalelser. Alt dette tok på Wergelands økonomi og ble et stort problem da han i 1838 ble forlovet med Amalie Sophie Bekkevold. For å kunne finansiere et ekteskap, ble han nødt til å akseptere en lønnet stilling hos kong Karl Johan. Dette var den svenske kongen som i 1814 hadde overtatt makten i Norge. Dette var stikk i strid med Wergelands revolusjonære politikk om et fritt Norge. Han mistet mange av sine tidligere støttespillere og ble etter hvert svært isolert.

Wergeland var opptatt av folkeopplysning og han startet mange folkebiblioteker rundt om i Norge. Han kjempet også en hard kamp for å få fjernet paragrafen om at jøder ikke har adgang til Norge, selv om denne loven ikke ble fjernet før 6 år etter hans død, var det mye pga hans innsats at den ble fjernet såpass tidlig. Den dag i dag legger jødene i Norge ned en krans ved hans grav 17. mai.

17. maifeiring med barnetoget er også Wergelands fortjeneste, det var han som startet denne tradisjonen som vi har i dag. Den kjente sangen "Vi er en nasjon vi med" er det han som har skrevet.

Wergeland var opptatt av fornorsking og hans forslag til skriftspråk er det som vi i dag kjenner som bokmål. han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Han skrev i alle sjangere, fra lyrikk og dramatikk til fagbøker. Få diktere har beskrevet naturen og kjærligheten så levende som Wergeland.

Det var under studietiden han ble kjent med Welhaven, som etter hvert skulle bli han bitre fiende. Stridens kjerne gjaldt ikke språket selv om det kunne se sånn ut, men spørsmålet om hva man kunne tillate seg og ikke tillate seg innenfor litteraturen. Welhaven mente at å dikte var en kontinuerlig modningsprosess. Først kom ideen så lot man den utvikle seg og så til sist kunne man skrive ned det ferdige diktet. Wergeland trodde på geniet, hvis mennesket hadde inspirasjon måtte det skrives ned øyeblikkelig! Og så var diktet ferdig. Formen kom noe i bakgrunnen. Wergeland var ikke tilhenger av noen regler i litteraturen. Wergeland og hans tilhengere "Patriotene" havnet ofte i slagsmål med Wellhaven og "Intelligenspartiet", under deres diskusjoner.

Men etter hendelsen under premieren av Campbellerne (Den hjemkomne sønn) i 1838 ble det ikke utkjempet flere offentlige feider mellom Wergeland og Welhaven. Begge konsentrerte seg om egen litteratur. Noen år senere døde Henrik Wergeland i 1845. Etter dette nevnte Welhaven sjelden feidene. Om han angret eller fremdeles var forbitret på Wergeland er ikke godt å si. Wergeland ble ikke så gammel før han døde bare 37 år, men han satte tydelige spor, han ble blant annet sett på som et politisk geni.

Oversikt over viktige verker
- DIGTE, FØRSTE RING, 1829
- SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
- SPANIOLEN, 1833
- DIGTE, ANNEN RING, 1833
- BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
- CAMPBELLERNE, 1838
- POESIER, 1838
- JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
- SVALEN, 1841
- NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
- JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
- JØDEN, 1842
- DEN ENGELSKE LODS, 1844
- JØDINDEN, 1844
- MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
- HASSELNØDDER, 1845