Innholdsfortegnelse

 

Innholdsfortegnelse
Forord
Henrik Ibsen
Ibsens skrive teknikk
Gildet på solhaug
Brand
Gjengangere
Kildehenvisning

Forord

 

Nå er jeg endelig klar til å starte på denne særoppgaven. Etter mye frem og tilbake har jeg klarte jeg til slutt å bestemme meg for å skrive om Henrik Ibsen. Ibsen ble valgt som emne fordi han er en kjent person som jeg følte at jeg ikke visste så mye om fra før. Jeg håper derfor at jeg lærer en del om Henrik Ibsen mens jeg holder på med denne oppgaven.

 

Jeg har bestemt meg for å lese tre bøker under min studie av Henrik Ibsen, en fra hver av periodene.

 

Første bok som jeg tar for meg er Gildet på solhaug, som er fra den nasjonalromantiske delen av hans forfatterskap. Deretter vil jeg se nærmere på Brand og Gjengangere.

 

Nå gjenstår vel egentlig bare å ønske meg selv lykke til med arbeidet, og håpe på et best mulig resultat.

Henrik Ibsen

 

Yrke:
Forfatter

 

Bosted:
Skien, Grimstad, Christiania og diverse byer i Italia.

 

Henrik Ibsen ble født i Skien i Telemark fylke 20.mars 1828. Ibsen levde et noenlunde godt og normalt liv helt til han var 6 år gammel, da fikk hans far Knud Ibsen som var kjøpmann økonomiske problemer. Og i siste halvår av 1834 måtte han pantsette og selge nesten alt han eide.

 

I tillegg til farens ruin kom også en annen skandale som rammet Ibsen hardt i barndommen. Det gikk nemlig et utbredt rykte om at faren til Henrik Ibsen ikke var Knud Ibsen men derimot Thormod Knudsen. Henrik fikk høre dette ryktet som barn og trodde på det. Dette medførte videre at han mistet all respekt for sin far. Et interessant poeng er at Ibsens vanskelige barndom dukker opp i mange av hans verker senere.

 

Etter at Ibsen var blitt konfirmert ble han sendt til Grimstad. Her skulle han jobbe som apoteklærling, hans store drøm var nemlig å bli lege. I løpet av de tre årene Ibsen bodde i Grimstad fikk han ikke en eneste jevnaldrende venn, og han fikk heller ikke noen kontakt med den familien han bodde hos. Man kan dermed si at han levde et ganske enslig liv.

 

I 1846 når Ibsen var 18 år gammel fikk han et barn med en tjenestepike. Dette var noe som i samtiden skjemte ut både Ibsen og tjenestepiken. Tjenestepiken ble sendt hjem, mens Ibsen ble dømt til å betale barnebidrag til barnet.

 

Høsten 1851 mottok Ibsen et tilbud fra Ole Bull om jobb i Bergens norske theater. Bull som nettopp hadde grunnlagt teateret ba Ibsen om å komme dit å assistere teatret som dramatisk forfatter.

 

Høsten 1857 dro Ibsen til Oslo for å overta stillingen som artistisk direktør for Christiania norske teater, og her ble han helt frem til 1862.

 

I 1858 giftet Ibsen seg med Suzannah Thoresen, og et år senere fikk de et barn sammen. Ingen av de to siste jobbene som Ibsen hadde hatt hadde vært noe særlig godt betalt, og dette medførte at han hadde problemer med å forsørge familien.

 

Fra og med 1863 begynte ting å gå bedre. Ibsen hadde flere ganger søkt regjeringen om reisebidrag, og nå fikk han penger både fra regjeringen og fra Bjørnstjerne Bjørnson til å reise utenlands. Våren 1864 dro han sørover til Italia. Dette ble innledningen til et utenlandsopphold som med korte avbrudd i 1874, 1885 og 1890 skulle komme til å strekke seg over hele 27 år.

 

Mange hevder at Ibsen hadde sin definitive gjennombruddstid  i 1870-årene, da han begynte å skrive samfunnsdramaer. Han gav her ut flere bøker, blant annet Samfundets støtter(1877) og Et dukkehjem(1879). Sistnevnte skuespill vakte voldsomme diskusjoner og ble også brukt som programskrift for kvinnesaken.

 

I løpet av Ibsens 56 år lange karriere som dikter utgav han i alt 26 verker og 11 enkeltdikt.

 

Ibsen levde et langt liv og døde en stille død en vårdag 23. Mai 1906. 

 

 

 

Bibliografi:
• Catilina (drama) 1850                               Nasjonaldramaer
• Kjæmpehøjen (drama) 1850
• Sancthansnatten (drama) 1852
• Gildet paa Solhoug (drama) 1855                 
• Fru Inger til Østeraad (drama) 1857
• Olaf Liljekrans (drama) 1857
• Hærmændene paa Helgeland (drama) 1858
• Kjærlighedens Komedie (drama) 1862
• Kongs-Emnerne (drama) 1864

 

• Brand (drama) 1866                                 Idedramaer
• Peer Gynt (drama) 1867
• De unges Forbund (drama) 1869
• Digte (lyrikk) 1871
• Kejser og Galilæer (drama) 1873

 

• Samfundets støtter (drama) 1877                 Samtidsdramaer
• Et dukkehjem (drama) 1879
• Gengangere (drama) 1881
• En Folkefiende (drama) 1882
• Vildanden (drama) 1884
• Rosmersholm (drama) 1886                       

 

• Fruen fra havet (drama) 1888
• Hedda Gabler (drama) 1890
• Bygmester Solness (drama) 1892
• Lille Eyolf (drama) 1894
• John Gabriel Borkman (drama) 1896
• Når vi døde vågner (drama) 1899

Ibsens stil

 

Den retrospektive teknikken

 

Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt den retrospektive teknikken. Han fører oss inn i et tilsynelatende perfekt hjem der alt ser ut til å være i orden. Men snart aner vi at noe er i veien. De fleste dramaene er slik at en del av historien de forteller, allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes på scenen før teppet faller. Fortidens hemmeligheter blir gradvis avdekket for tilskueren. Den perfekte overflaten er bygget på løgner og bedrag.

De forskjellige periodene

 

Om man ser på de forskjellige verkene som Ibsen har skrevet kan man tydelig dele disse inn i forskjellige perioder.

 

Når Ibsen begynte sin forfatter karriere i 1850 skrev han hovedsakelig nasjonaldramaer(1850-1864).

 

I neste periode gikk Ibsen over til å skrive idedramaer(1866-1873)

 

I den siste perioden som Ibsen skrev under som forfatter skrev han samtidsdramaer(1877-1884).

 

På forrige side kan du se en oversikt over når de forskjellige verkene kom ut og hvilken periode de tilhørte.

 

 

 

Gildet på Solhaug

 

Handlingsreferat av Gildet på Solhaug

 

Hovedpersonen i dette dramaet er Margit. Hun er ei fattig jente fra bondesamfunnet, som har giftet seg med Bengt Gautesøn, den mektige mannen på Solhaug. Knut Gjæsling som er kongens fogd, vil gifte seg med Signe som er søstera til Margit. Selv om han kommer fra en rikmannsslekt får han beskjed om å vente fordi han er kjent for å leve vilt og ustyrlig.

 

Margit føler seg bundet til ekteskapet. Signe kommer springende inn , hun sier at han har opplevd noe spesielt og at hun er sikker på at Gudmund kommer. Da hun kommer inn ser hun at Margit ikke er så glad og spør henne om hva hun ville ha gjort dersom en rik frier kom å fridde til henne. Margit svarer at ingen rikdom kan lokke henne, hun er rik nok med seg selv. Det er nå gått syv år siden Gudmund reiste fra gården der Margit vokste opp. Men han er nå kommet hjem fra Frankrike hvor han var med på å forhandle frem ekteskapet mellom den norske kongen og en fransk prinsesse. Han har forandret utseende siden forrige gang han var hjemme, og dessuten er han nå rik og har mange krigere. Margit er nå litt bekymret og tar imot Gudmund på en kald måte. Gudmund får en følelse av at Margit har forandret seg. Gudmund hadde håpet at når han kom til Solhaug ville han finne venner som han kunne stole på. Etter en stund vil Gudmund dra fra Solhaug, men Margit ber han om å bli. Signe, søstera til Margit er glad over besøket fra Gudmund og de to finner fort tonen og flørter med hverandre.

 

Andre del av boken begynner med at Gjæsling som er kongens fogd blir bedt om å fange Gudmund. Men Gjæsling vil ikke fange han nå av hensyn til Margit og hans egne sjanser til å få Signe. Signe føler seg bundet av kjærligheten som Gudmund har vekket til live hos henne. Gudmund vil fortelle dette til Margit. Margit finner ut om Gudmund og Signe, og drar med seg Signe for å snakke. Samtidig kommer Gjæsling for å snakke med Gudmund. Signe og Gudmund må reise fra Solhaug. Deretter oppstår det mange misforståelser. Signe forteller at det er en som har fridd til henne. Margit regner med at det er Knut Gjæsling. Margit skriker når misforståelsen blir oppklart, hun frykter det som kommer. Gudmund skjønner at han og Signe må flykte så fort som mulig. Gjestene arrangerer en stevkamp mellom Margit og Gudmund. Margit prøver å redde seg selv ved å kapre Gudmund. Det hele ender med at Gudmund synger an sang til Margit som skulle fortelle henne at han aldri ville elske henne. Margit på sin side synger tilbake en sang om ulykkelig kjærlighet, og faller om. Margit er nå fortvilet, hun tror at alt håp er ute. Og hun leker med tanken på å forgifte Bengt med en giftflaske som hun har lurt fra Gudmund. Bengt forteller Margit om hvor heldig hun var som giftet seg med han før Gudmund kom inn i bildet. Hadde Margit vært gift med Gudmund så hadde hun ikke vært fru på Solhaug. Det virker som om penger og makt er det eneste som betyr noe for Bengt. Dette bli for mye for Margit, og hun tar nå frem giftflasken. Hun heller det i koppen til Bengt, men han får aldri sjansen til å drikke det fordi en kar kommer og forteller at Knut Gjæsland og hans væpnede tropp er på vei. Det hele ender med at Bengt blir drept av Knut Gjæsland. Margit gir sin velsignelse til Gudmund og Signe. Gudmund får den gledelige nyheten om at han ikke er fredløs mer, og at det hele var en misforståelse. Dermed kan man si at det hele til slutt ender godt. 

 

Brand

 

Handlingsreferat av Brand

 

Brand er utdannet prest. Han er av småkårsfolk fra en bygd på Vestlandet, men moren har i stor gjerrighet spart opp en formue. Han skal jobbe som prest i en menighet nær hjembygden. En dag får han høre om at en mann har drept de små barna sine. Han ville ikke at de skulle sulte i hel. For å vise mannen frelsesveien drar Brand over fjorden enda det er store bølger på sjøen. Agnes og Einar som er kjærester har ment at livet skulle leves som dans på roser. Nå når Agnes ser hvor stort mot Brand har, går hun fra Einar og vender seg til Brand. Brand setter som krav at hun må være villig til å kjempe for alt og alltid ha ideale fordringer for øye, selv om det skulle ende i døden.

 

De to får en sønn, men han er sykelig. Huset de bor i er kaldt og trekkfullt, og plassert opp imot isbreveggen. Her er Brand ved en korsvei. Han velger å ikke gi opp kallet sitt og flytte, om enn konsekvensen blir at de mister barnet. Barnet dør og Agnes blir knust av sorgen. Hun gjemmer på barnets klær som et kjært minne, men Brand bestemmer at hun skal gi hvert eneste plagg til Gerd. En tid etter dør Agnes. Moren til Brand ligger for døden. Hun har gjort han til arving, men Brand vil ikke ta imot en krone, før moren lar pengene vike plass for hunger etter frelse. Moren klarer ikke å skifte sinn, og dør uten å ha kommet til enighet med sønnen. Brand bygger en kirke for pengene han arvet. Denne kirka er et gigantisk byggverk til ære for Gud, men da kirken skal innvies rettes oppmerksomheten bort fra selve tanken bak kirken og over til Brand, byggverket og presteskapet. Brand reagerer med å kaste nøkkelen i elva. Han får med seg folkemengden opp på fjellet for å tjene Herren der hvor bare himmelen danner rammen rundt iskatedralen. Men fogden ser på dette som svært truende. Han lyger at fisken står i fjorden, og menneskemassen får annet å tenke på enn det himmelske. Brand blir igjen alene på fjellet. Her treffer han den døde Agnes i menneskeskikkelse. Hun maner ham til å vende om, begynne på nytt og gi opp fordringen "intet eller alt". Brand nekter, selv om han lengter etter livets sommerdager. I det skikkelsen forsvinner sier den: "Dø. Deg har verden ikke bruk for." Senere møter han den gale Gerd. Hun jakter på hauker med rifle, og vil tilbe Brand som frelser. Nå blir Brand plutselig forandret. Han tiner opp, gråter, kneler og roper etter Jesus. Brand har aldri kunnet ta imot Jesus som frelser. Med ett trekker Gerd av, hauken faller og utløser et snøras. I det Gerd og Brand blir begravd, roper Brand ut spørsmålet: "gjelder ei et frelsens fnugg i mannevil- jens qvantum satis - ?(tilstrekkelig mengde mannevilje)". "Han er deus caritatis! (han er den altomfattende, kjærlighetens Gud.)"

Gjengangere

Handlingsreferat av Gjengangere

 

Helene gifter seg med løytnant Alving som senere blir kaptein og kammerherre. Dette ekteskapet ble til etter råd fra Helenes mor. Alving var tidligere kjent for sine utskeielser både med alkohol og med prostituerte, og heller ikke etter at han har giftet seg slutter han med dette. Helene er regelrett sjokkert over Alvings oppførsel, og etter bare et år i ekteskapet rømmer hun til sin gode venn pastor Manders. Pastor Mandres på sin side er redd for å lage en skandale. Han ber derfor Helene om å gå tilbake til ekteskapet med Alving. Helene tar dette rådet til følge og drar tilbake til deres hjem hvor hun nå gjør alt hun kan for å holde mannens rykte så plettfritt som mulig. Etter tre år i ekteskapet får de sønnen Osvald. Da Osvald er 4 år gammel får gården en ny tjenestejente, hun heter Johanne.

 

Selv om kaptein Alving nå blir kammerherre gjør han ikke slutt på sitt vellystige liv, og det er nær ved å bli en stor skandale Johanne etter tre år som tjenestejente blir gravid. Alving løser denne floken ved å betale snekker Jacob Engstrand for å ta på seg farskapet. Engstrand på sin side klarer å lure pastor Manders til å få sitt farskap dokumentert i kirkeboken. Dette fører til at Johanne slutter å jobbe for Alving og heller flytter i lag med snekker Engstrand. Engstrand som både er alkoholisert og ikke riktig god i hode, har ingenting imot å selge sin kone til lystne sjømenn når anledningen byr seg.

 

På grunn av Alvings utskeielser med Johanne får fru Alving et overtak. Hun bestemmer seg for å holde sønnen Osvald unna faren og benytter overtaket til å sende den syv år gamle sønnen på kostskole i utlandet.

 

Fru Alving føler også et visst ansvar overfor Johannes datter Regine, og tar derfor senere Regine til seg. Moren Johanne dør i ung alder og når Osvald er 16 år dør kammerherre Alving av syfilis. Alving hadde da vært gift med Helene i 19 år. Når Alving er død begynner Osvald sin karriere som kunstner i Roma og Paris, mens Regine etter hvert overtar sin mors tidligere rolle som tjenestepike i Alvings hjem. Helene bestemmer seg for å bruke de pengene som hun arvet etter Alving til å bygge et barnehjem. Pastor Manders hjelper henne og tar på seg ansvaret som forretningsfører.

Kilder

 

Internett:

 

http://library.thinkquest.org/18802/noribsen.htm
http://www.ibsen.net/skole_fodt_til_kunstner_no.htm
http://ibsen.net/skole_dikteren_oversikt_en.htm
http://www.ibsen.net/skole_oppvekst_no.htm

 

Bøker:

 

Norsk litteratur i tusen år, Cappelen 1996
Gildet på solhaug
Brand
Gjengangere