Herman - En sammenlikning av bok og film
INNHOLD
FRA BOK TIL FILM / Likheter og ulikheter
Jeg valgte denne oppgaven, fordi jeg umiddelbart fant den interessant. Jeg er veldig glad i å lese, og har tidligere lest en bok av Lars Saabye Christensen, som jeg likte veldig godt. Jeg synes han er en svært god forfatter, som skriver spennende og bruker gode virkemidler. Jeg synes selve oppgaven med å sammenlikne bok og film, samt analysering, var utrolig engasjerende og kreativ, og jeg har kost meg under prosessen.
- Hvordan belyser Lars Saabye Christensen et barns problemer i hverdagen?
- Virker historien troverdig?
Lars Saabye Christensen er født 21.september 1953 i Oslo. Han vokste opp i et trygt borgerlig miljø på Skillebekk. Faren var arkitekt og moren hjemmeværende husmor. I tillegg hadde han en bror. Ut i fra etternavnet skjønner vi at det må være danske aner i familien, og ganske riktig er faren dansk mens moren er norsk. Lars Saabye Christensen har faktisk beholdt sitt danske statsborgerskap og kunne slik sett betraktes som en dansk forfatter som skriver på norsk. Grunnskolen gikk han på Uranienborg skole i Oslo. Så gikk han videre på realskolen på Vestheim skole. Her var han forfatter in spe der han skrev i skoleavisa Vill Vest for å gjøre inntrykk på jentene. Han likte forfattere som Jan Erik Vold og Georg Johannesen. Deretter fortsatte han med 3 år på Berg gymnas. Etter gymnaset studerte han ved Universitetet i Oslo. Han kjenner derfor Skillebekk/Frogner strøket ut og inn, og bruker dette ofte som miljøbakgrunn for sine romanpersoner.
Debuten kom i 1976 med ’’Historien om Gly’’. De neste seks årene skriver han 3 diktsamlinger: ’’kamelen i mitt hjerte’’ (1978), ’’Jaktmarker’’ (1979), ’’Paraply’’ (1982). I tillegg kom han med 3 romaner: ’’Amatøren’’ (1977), ’’Billettene’’ (1980) og ’’Jokeren’’ (1981). Han er nå bosatt på Sortland med sin egen familie, men reiser ofte til Oslo. Gjennombruddet kom med ’’Beatles’’ (1984) og i 1988 kommer Saabye sin andre store suksess ’’Herman’’.
Boka starter med en fargesprakende høstdag i Frognerparken på starten av 60-tallet. Der møter vi hovedpersonen, 11 åringen Herman Fulkt. Herman bor sammen med moren og faren i en leilighet på Oslo’s vestkant. Moren jobber i en kolonialbutikk og faren er kranfører. Familien er en ordentlig kjernefamilie, med godt samhold og humor. Herman virker som en helt normal gutt med et helt vanlig liv, helt til den dagen moren ber han om å gå til frisøren. Frisøren Tjukken oppdager at håret til Herman sakte detter av. Herman og moren drar så til legen, og får vite at Herman har en hårsykdom. Legen opplyser også at det kan skyldes nervøsitet eller stress, og da innrømmer Herman at han ikke har så lyst til å være med faren opp i heisekrana.
Herman blir plaget på skolen på grunn av hårsykdommen, og han nekter å ta av seg luen. Håret fortsetter å falle av, og Herman blir veldig deprimert. Han begynner å skulke fra skolen, og når han er på skolen, synes alle plutselig veldig synd på han. Han får mange bekymringer, noe som ikke er helt vanlig for en 11-åring. Og hva med Ruby med det røde håret, som han egentlig er så forelsket i? Alt blir galt, og på toppen av det hele dør bestefaren på julaften. Og bestefar var hans beste venn. Herman blir da helt fra seg, og han rister juletreet så all pynten faller av.
Gjennom handlinga i boka forandrer Herman seg. I begynnelsen er han svært lei seg, og vil ikke godta seg selv. Men det kommer et vendepunkt. Herman er Herman, og ingen andre. Boka slutter med 17. mai, og Herman løper ut barhodet.
Herman: 11 år, enebarn og oppvokst på Frogner. Han er ingen ’’endimensjonal’’ person. Han har både sympatiske og usympatiske trekk. Han er forsiktig og glad av natur, men dessverre alt for ung til så mange bekymringer. Av og til skulker han skolen for å rusle i Frognerparken. Kanskje er det bekymringene som fører til Hermans hårtap. Herman er en sammensatt person, svært dynamisk.
Moren: Jobber på Jacobsens kolonialbutikk. Hun er veldig snill, humoristisk og leken person. Hun er flink verbalt, og hun og Herman har mye moro sammen. I filmen er hun pen og går pent kledd, til tross for en ikke alt for god økonomi.
Faren: han er kranfører, og har flere arbeidskamerater som han ofte fester med. Han har en overdrevet trang til å vaske seg, spesielt før hvert måltid. Han virker som en urolig person, men veldig glad i Herman.
Bestefar: Bestefar er Hermans beste venn. Rollen hans er statisk. Han ligger i en himmelseng og er døende. Men han er en klok mann, full av erfaringer og visdom. Herman ser opp til han og bestefar er kanskje den personen han beundrer aller mest. Han har vært med i krigen og satt en gang i fengsel i Tyrkia.
Ruby: Går i klassen til Herman, og er veldig forelsket i ham. Hun har et stort, rødt, krøllete hår, som noen påstår det er fem fuglereder i. Hun opptrer som en god støtte for Herman når han blir mobbet.
Pappen, Tønnes og Egget: Dette er lærerne til Herman, og er av den gamle skolen. Pekestokken blir mye brukt som maktdemonstrasjon. Tønne blir rasende på Herman, fordi han ikke vil ta av seg luen, og han river til og med av dusken. Og gym lærer Egget kaller han for en pinglete jente, fordi han ikke vil henge i sleng tauene og klatre i ribbeveggen. Men etter de har mottatt beskjeden fra moren, om Hermans hårsykdom, blir de overdrevent snille.
Glenn, Karsten og Bjørnar: De tøffe guttene i klassen, som mobber Herman. De finner ofte på rampe streker, og noen av dem vil de ha Herman til å utføre. Som for eksempel å kaste stein på vinduet eller ’’ringepiggen’’. Men etter de får vite om hårsykdommen til Herman, blir de også unormalt greie mot ham.
Panten: En alkoholiker som bor i leiligheten under Herman. Panten er en mann som kommer fra Sverige, og han gjør ikke annet enn å drikke. Men det sies at han tidligere jobbet for det danske kongehus. Her ble han sparket, fordi han var forelsket i en av prinsessene som var på besøk. Herman kommer noen ganger på besøk til panten, og kjøper blant annet juleøl til ham.
- Hvorfor mister Herman håret? Hva skyldes hårtapet?
Når Herman er hos legen får han vite at han har en hårsykdom, og at det kan skyldes nervøsitet eller stress. Og da innrømmer Herman at han ikke har så lyst til å klatre opp i heisekrana. Men Herman engster seg for flere ting, og kanskje er hårsykdommen et resultat av dette.
Foreldrene krangler:
’’Og han kan høre foreldrenes stemmer i stuen, som om en radio står altfor høyt på, med et program han ikke liker. Han lytter, men vil ikke høre. Og alle de andre lydene er borte nå, bare foreldrenes stemmer er der, høye og vonde. Ikke snakk mer, tenker Herman. Nå må de ikke si mer’’.
Ved å lese dette, skjønner vi at Herman misliker dette sterkt. Kranglen starter fordi faren kommer hjem med et juletre som ikke er betalt. Vi forstår av replikkene at juletreet er stjålet.
Farens høye alkoholforbruk:
Faren til Herman er glad i å feste, og det virker som han ofte er ute på byen med kompisene. En gang kommer han ikke hjem før dage etterpå, og moren er ikke synlig opprørt. – Hun sier bare ’’Han kommer når han tør’’. Ved å lese mellom linjene skjønner vi at dette er noe som skjer ofte. Hvis hun ikke hadde opplevd dette før, ville hun vært fra seg av engstelse. Herman på sin side gikk stille og rolig til farens arbeidsplass, der han fant faren liggende på en benk. Det var også noen kompiser til stedet. Faren skvetter da han ser sønnen, og lurer på hva som bringer han dit. – Jeg vil opp i heisekrana, sier Herman. For oss lesere blir vi ganske overrasket over at Herman plutselig vil opp i heisekrana, noe vi vet han er veldig redd for. Det kan hende at Herman til og med bruker dette som en unnskyldning, bare for å ha en grunn til oppsøke faren.
Overdrevent hygiene:
Faren vasker seg overdrevent mye, og før hvert måltid tar han en grundig kroppsvask. Vi som lesere kan ikke annet enn å undre oss over om dette kan ha en sammenheng med nervøsitet eller stress. Og da er det ikke utenkelig at Herman sin sykdom skyldes arv og miljø. Hvis vi går litt dypere inn i teksten, legger vi merke til at faren er en urolig og rastløs person. Dette er noe som kan påvirke Herman.
Forfatter Saabye Christensen har en egen evne til å gjenskape atmosfæren og tidsbildet fra 1960- årene. Ved hjelp av stiltone og språklige virkemidler formidler han et ekte uttrykk for tiden og miljøet. Ved hjelp av detaljer som gatenavn, bymerker og statuer skaper han presise gjengivelser av bymiljøet.
Annerledeshet
Temaet har definitivt noe å gjøre med det å være annerledes, det å skille seg ut fra de andre. På den tida hvor Herman ble skrevet, var det tydeligvis ingen ideell situasjon å være skallet. Det forstår vi, ikke bare ved å se på Herman, men også på elevene i klassen. Han selv tok det veldig ille opp, og nektet å ta av seg lua. Han gikk på skolen med den, og ville ikke ta den av i skoletimene, noe som gjorde lærer Tønne rasende. Også hjemme beholdt han lua på, til og med da han sov. Vi merker også at elevene tar dette ille opp. De mobber Herman mer enn før, og sier at han har måne. Enkelte elever prøver å dra av han lua, og ta fra han kammen, som de mener Herman ikke har bruk for lenger.
Redsel:
Det er ikke bare hårtapet som bekymrer Herman. Han er engstelig for det uforutsigbare. Slik som foreldrenes krangler, farens alkoholforbruk, en syk bestefar og Ruby som er veldig forelsket i ham. Herman er redd for høyder, og han misliker farens stadige tilbud om å klatre opp i heisekranen. Han er redd for Glenn, Karsten og Bjørnar, de tøffeste guttene i klassen, som mobber han. Det er pga. disse personene Herman ikke tør å innrømme at han faktisk liker Ruby.
Å godta seg selv:
Herman er veldig lei seg pga. hårtapet, og hvordan det forandrer utsende hans. Han har problemer med å godta sykdommen. Han vil ikke skille seg ut fra de andre, og blir fortvilet hver gang han oppdager hårløse flekker på hodet. Han sparer på alt håret han finner, og putter det i en eske. Planen er å lime dette på igjen.
- Hvordan det er å være annerledes.
- Hvordan et barn takler problemer og sykdom.
- Hvordan folk viser medfølelse
Han vil ha oss lesere til å tenke og forstå at det er mange ting som ikke er synlig at vi mennesker (barn) kan streve med.
Dynamikken mellom det komiske og det tragiske gir teksten en indre spenning, som den trenger for å bli interessant for leseren. Bilde gjør at vi kjenner oss igjen i spenningsfeltet mellom lek og alvor, mellom sorg og glede, og mellom det utrygge og det trygge. Disse kontrastene utgjør noe av drivkraften i fortellingen.
Kontraster, metaforer, sammenlikninger, hyperbol, litot, allusjon, perso, paradoks, paralleller og frampek er virkemidler som utfyller leseropplevelsen:
Kontraster:
- Rubys store hårmanke er en kontrast til hermans hårløse hode.
- Pantens tidligere liv på slottet, sammenliknet med hans nåværende liv.
Metaforer:
- ’’Nesen er en kongle’’. Ved å bruke dette virkemidlet, å sammenlikne nesen til Herman med en kongle, ser vi for oss en stor, bred og hoven/porete nese. Noe som forsterker synsbilde når Ruby påstår at han ser syk ut.
- ”Han er et pinnsvin nesten uten pinner.” forfatteren får oss til å forstå at Herman føler seg ganske ubeskytter og forsvarsløs når håret detter av ham.
Sammenlikninger:
- ’’Tønnes ører blir røde og blafrer som to flyndrer’’. Med dette skjønner vi at Tønne ikke liker seg i denne situasjonen, og føler seg sterkt utilpass.
Hyperbol (overdrivelse):
- Sånn passe, sier Herman, og dusken er så tung at han nesten mister balansen.
Litot (underdrivelse):
- Hun bokser ham i magen, men det ser ikke ut til å gjøre særlig vondt, omtrent som å kræsje med en sommerfugl.
Allusjon, Perso og paradoks:
- …..Gud er en lystig fyr”. Bestefar prøver å forstå hvorfor Gud tok bestemor i fra ham, da hun snublet i en rennestein da de løp over Rådhusplassen i mai 1949 for å rekke Nesoddbåten. Bestefar forteller Hermann at det var på den samme plassen han traff sin utkårede mange år tidligere – og det var fordi han kom for sent til båten. Da måtte han vente på neste båt som het Flaskebekk og der befant bestemor seg. Det ironiske ved det hele er at båten sank i det indiske hav i 1949 – men alle overlevde. Allusjon fordi Gud er Bibelsk. Perso fordi noe abstrakt blir gitt menneskelige egenskaper. Bestefars utsagn er også et paradoks – selvmotsigende.
Paralleller:
- Det er høst og de fine bladene faller av og dør. Hermann sitt fine hår starter også å falle av.
Frampek:
- Ruby spør tidlig i historien om han er syk. Herman nekter, men Ruby framholder at han må være syk som spiser blader.
FRA BOK TIL FILM / Likheter og ulikheter
Ulik start:
Bok
Formen er kronologisk og delt opp i 3 deler: Høst, vinter og vår. Formen er fast, humoristisk og språket er autentisk.
Film
Filmen begynner med det som er slutten av boka. Det er vår og 17. mai, og Herman sitter skallet og snakker med sin avdøde bestefar. Så går vi tilbake i tid, noe som kalles retrospektiv teknikk. Etter samtalen med bestefaren, går filmen tilbake til høsten, med Herman i Frognerparken, slik som boka starter. Etterpå følger filmen boka med noen unntak. Vi kan kalle filmens form en sirkelkomposisjon.
Innholdet:
Bok
Jeg finner boka svert sjarmerende fordi den er velskrevet og nøye oppbygd. Forfatteren får fram så mange gode poeng ved å bruke mange virkemidler. Saabye Christensen lager en god personskildring av Herman og de andre impliserte, og vi blir godt kjent med dem. Herman er en kjempe søt gutt, som man virkelig blir glad i.
Film
I filmen blir vi imidlertid ikke like godt kjent med Herman som person. Her blir det liggende en mye større ukjent del av Herman. Sykdommen til Herman blir lenge en gåte, og vi kan ledes til å tro at han har fått kreft. Man får ikke like godt tak på alle de fine nyansene i filmen, som det vi gjør i boka. Likevel framstår filmen på god høyde med boka.
Hermans forhold til bestefar:
Bok
I boka har Herman et veldig nært forhold til sin bestefar, og han besøker han ofte. Vi får følelsen av at bestefar er Hermans beste venn, og de har mye og prate om. Forfatteren klarer å skape et helt fantastisk og solid bånd mellom disse to.
Film
I filmen besøker Herman bestefar bare en gang, og den andre gangen er han død.
Damen med maur i bena:
Bok
I boka er hun en skummel skikkelse som pirrer nysgjerrigheten til leseren.
Film
Denne rollefiguren er ikke med i filmen.
Medfølelse:
Bok
I boken kommer det veldig tydelig fram at Herman hater all medfølelsen han får på skolen, både av lærere og medelever. De blir overdrevet snille med ham, og påtar seg ofte skylda for noe han har gjort. Lærerne forventer ikke at han har gjort leksene sine, og Herman føler seg oversett – og det er kanskje det aller verste.
Film
I filmen ser vi ikke så mye til dette, annet enn at Herman tar for seg lærer Tønne, og ramser opp leksa si uoppfordret.
Stemningsskapende:
Bok
I boka vektlegger forfatteren sanseinntrykkene. Han er en mester i å bruke syn, hørsel, luktesansen og følelsene for å gjøre det levende for leseren. Slik de naturlige replikkene er med på å skape levende personer, slik er sanseinntrykkene med på å levendegjøre miljøet.
Film
Siden filmens korte spilletid vanskeliggjør det å skape samme stemningsbilder, tar den for seg mer av det visuelle. Gode skuespillere og fine retromatrialer levendegjør miljøet, slik at vi får en sterk følelse av å være til stede i Oslo på 1960-tallet. Gode fargebilder gjør filmen inntagende. Den skaper varme og positivitet selv om noe av innholdet er alvorlig og trist.
- Hvordan belyser Lars Saabye Christensen et barns problemer i hverdagen?
- Virker historien troverdig?
- Svar 1) Forfatteren belyser hovedpersonen sine problemer på en svært elegant måte. Han får oss lesere til å engasjere oss, og utvide vår horisont. Mange av problemene Herman slet med, er ting jeg ellers ikke ville tenkt så mye på. Forfatteren tar oss med på en følelsesmessig reise. Og vi må lese mellom linjene, da han ikke røper alt. For historien handler om så mye mer enn en 11 åring som mister håret.
- Svar 2) Ja, historien virker troverdig. Spesielt når jeg ikke kan la være å håpe på at det skal gå godt for Herman videre i livet. Da kan man si at forfatteren har lykkes i å skape en troverdig historie og karakter.
Både boken og filmen vil jeg anbefale på det varmeste. Det er en nydelig historie som man blir berørt av. Herman går igjennom en erkjennelsesprosess: ’’Herman er Herman, og ingen andre’’.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst