Barne- & Ungdomslitteratur

Jeg har hatt prosjekt om barne- og ungdomslitteratur. Vi skulle lese om barne- og ungdomslitteratur, ta notater fra emnet (finner du i Gullboka mi), og velge mellom to oppgaver. Jeg har valgt å gjøre den oppgaven som gikk ut på å velge en forfatter fra Norden og skrive om forfatterskapet hans/hennes. Vi skulle også lese en del bøker av en forfatter og anmelde en av bøkene. I tilegg vil jeg skrive litt om hver enkel bok og sammenligne litt. Med dette prosjektet vil jeg finne ut om det er noen sammenheng mellom bøkene når det gjelder budskapet og om det er andre likheter. Jeg har valgt å finne ut om Hilde Hagerup og hennes forfatterskap. Jeg har lest tre av hennes bøker: ”Bølgebiter”, ”Løvetannsang” og ”Ikke mat sjimpansene”. Hun har også skrevet ”Høyest Elsket”, men den fikk jeg dessverre ikke tid til å lese. Jeg har tenkt å anmelde ”Løvetannsang”.

 

Hilde Hagerup

• Hilde Børresen Hagerup er født 26.februar i 1976 i Tromsø
• Familien flyttet tidlig fra Tromsø til Viker utenfor Fredrikstad.
• Hun er datter av forfatteren Klaus Hagerup og barnebarn til dikteren Inger Hagerup.
• Hun viste i ung alder interesse for litteratur og begynte å skrive tidlig. Allerede som 14-åring gav hun ut sin første novelle.
• Da hun skulle begynne på videregående som 17-åring, flyttet hun til Wales for å gå på en internasjonal videregående skole.
• Deretter begynte hun å studere verdenshistorie ved University of London.
• I dag er hun bosatt i Oxford sammen med mann og ett barn.
• Hilde har hovedsakelig skrevet ungdomsbøker, men i 2005 kom hennes første voksenroman kalt ”Lysthuset”.

Bibliografi

1998: ”Bølgebiter”, ungdomsroman

2000: ”Høyest elsket”, ungdomsroman

2001: ”Agatha Christie”, en biografi for ungdom

2002: ”Løvetannsang”, ungdomsroman

2004: ”Ikke mat sjimpansene” (skrevet sammen med to andre forfattere, Rangfrid Trohaug og Charlotte Glaser Munch), ungdomsbok med flere noveller

2005: ”Lysthuset”, voksenroman

 

Priser

1998: Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for ”Bølgebiter”

2002: Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris for ”Løvetannsang”

2002: Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris for ”Løvetannsang”

2003: Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for ”Løvetannsang”

2006: Østfold energis hederspris for Lysthuset
2006: Sølvkysset (hollandsk pris) for Løvetannsang

 

Hilde Hagerup har det i genene. Hun kan skrive og hun er nemlig forfatter av tredje generasjon. Selv synes Hilde det er helt vilt at hun for lov til å sitte hele dagen og holde på med det kjekkeste hun hvet og at hun til og med får betalt for det. Hilde Hagerup tenker av og til på om hun skal bli avslørt. At det plutselig kommer noen og ber henne gjøre noe fornuftig. Men heldigvis er det ingen som har gjort det enda.

 

Hilde synes det er viktig å skrive om noe man vet noe om. Da hun gav ut sin første roman, ”Bølgebiter”, var hun bare 22 år. Hun følte ikke hun visste noe særlig om så mye. Derfor skrev hun om noe hun visste en del om. Oppvekst. Jenteoppvekst. Det hadde hun nettopp opplevd selv og det hadde vært voldsomt. Dette kommer til syne i bøkene hennes. Alle ungdomsbøkene utenom ”Høyest elsket”, handler om vennskap. Det ligger mye innen vennskap. Kjærlighet og hat. Savn av mennesker er også noe som går igjen. En av hovedpersonene har ofte en som stod henne nær, som går bort i løpet av boka.

 

Når jeg ser på disse temaene er det mange spørsmål som slår meg. Ofte skriver forfattere om egne opplevelser eller tanker, noe som også gjelder Hilde. Hun beskrev ungdommen sin som voldsom. Kanskje hun opplevde mye med vennskap? Det er bare en tanke jeg har siden hun er veldig flink til å beskrive vennskap, på godt og vondt og alt det innebærer. En annen ting jeg har tenkt på er om kanskje en som stod henne nær som har dødd da hun vokste opp. En hun savner intenst. Det er slik hun fremstiller savnet i bøkene sine: intenst. Kanskje det er Inger Hagerup hun savner? Kanskje savnet sitter som en liten klump i magen? Ikke vet jeg. Kanskje er temaene i bøkene uavhengige av barndom hennes. Uansett er Hagerup utrolig flink til å beskrive det og leve seg inn i hovedpersonens tanker og følelser.

 

En annen grunn til at Hilde skriver ungdomsbøker er at ungdommen er så voldsom intens i seg selv. Det mener hun bøker også må være. ”Jeg synes man skal lete etter de følelsene som sitter som små klumper i magen. Så skal man løfte dem opp og gjøre dem større og mer poetiske enn de egentlig er, og så skal man dikte en historie rundt dem, gjerne på en liten Toshiba laptop”, sier Hilde Hagerup. Det er jobben hennes. Hun tenker ofte at hun har sluppet billig fra det hele…

 

Problemstillling

Min problemstilling i dette prosjektet er å finne ut om det var noen temaer/tanker/ideer osv. som gikk igjen i bøkene til Hilde Hagerup. Det har jeg funnet svaret på nå. Som nevnt ovenfor, er vennskap et tema som går mye igjen. Alle bøkene utenom ”Høyest Elsket” handler om vennskap. Dette kommer nok av at Hilde ønsket å skrive om ungdomstiden som hun nettopp hadde vært igjennom, og hun ønsket å skrive om noe hun kunne. Vennskap kan hun tydeligvis noe om. Død og savn er også et tema som går igjen i både ”Bølgebiter”, ”Løvetannsang”, ”Høyest Elsket” og ”Ikke mat sjimpansene”. Hilde fremstiller som sagt et sterkt savn i mange av bøkene hennes. En annen ting som jeg ser går igjen er forteller måten. Hun har fått inspirasjon av den retrospektive teknikken, som brukes i teateret for å se tilbake på fortiden. I ”Bølgebiter”, ”Løvetannsang” og ”Høyest elsket” ser vi eksempler på dette. Inni mellom kommer små tilbakeblikk, som forteller litt om fortiden. Hilde Hagerup har også ofte et spørsmål, et uløst problem eller gåte, som leserne får svar på i slutten av boka. Løsningen forklares i små deler, som en kriminalhistorie, der man ser tilbake på små glimt fra fortiden. Gradvis får vi avslørt litt og litt og i slutten av boka får vi vite svaret. På denne måten blir boka litt spennende, selv om den ikke direkte er en spennende bok. Jeg likte veldig godt denne måten å fortelle på, men jeg tror for noen kan det være vanskelig å henge med i alle tilbakeblikkene.

 

Nå skal jeg ta for meg bøkene Hilde har skrevet:

 

Bølgebiter

Bølgebiter er en fin fortelling om å være bestevenn med den populære, i en ellers vanskelig tid. I Hilde Hagerups debut roman blir vi kjent med Anna. Hun har bollenese, musegrått hår, briller og tannregulering. Anna er ikke fornøyd med seg selv, men allikevel er det henne Emma har valgt som bestevenninne. Emma med de vakre bambi øynene og langt, lyst englehår. Jenta som alle vil være sammen med. De har vært bestevenner i hele barndommen, men på det siste året på barneskolen blir alt forandret. Fra kjærlighet til hat.

 

Etter sommerferien har Anna fått tannregulering og Emma har fått bh og kjæreste. Gradvis sklir de mer fra hverandre, og da Emma blir syk, slutter alle å interessere seg for Anna. Hun var godtatt som Emmas venn. Bare henne er ikke nok. Slik begynner mobbingen og en kamp om venner og baksnakking.Gjennom Anna forstår vi hvordan det er å være i skyggen av en annen.

 

En ny gutt, Peter, har også begynt i klassen deres den sommeren. Sammen med Anna blir han mobbet. Hver dag. Anna ser det, men gjør ikke noe. En dag skjer det noe forferdelig. Ingen liker Peter, eller bryr seg om han. Så skjer det verste som kunne ha skjedd. Peter går igjennom isen. Han blir borte. For alltid.

 

Dette er en veldig fin bok som jeg anbefaler på det varmeste. Spørsmål som vi under oss på underveis i boka er: ”Blir Anna og Emma noen gang venner igjen?” og ”Hvor ble det av Peter?”. I slutten av boka får vi svar på spørsmålene, men vil du finne de ut, får du lese boka selv!

 

Høyest elsket

Høyest elsket er Hilde Hagerups andre roman. Det er en flott fortelling om ungdomstiden og boka tar opp mange vanskelige temaer. Elisa husker ikke faren sin, som døde da hun var fire, og moren er psykisk syk og suicidal. Hun og moren har bodd i byen hos bestemoren, som er den eneste som har vist kjærlighet til Elisa. I byen trives hun ikke. Hun blir mobba og blir ofte fort sint i tillegg til at hun har en psykisk syk mor. Derfor blir hun kalt Gærne-Elisa.

 

Da bestemoren dør, etterlater hun et brev til det 14 år gamle barnebarnet hennes, med hint om hva som skjedde da hun var fire. Elisa husker ingen ting fra den tiden. Hun har fortrengt det. Brevet gjør at Elisa rømmer til gården på Bjerkebakk, der hun og foreldrene bodde før. Mens Elisa gjemmer seg der, husker hun sakte sin fortid i små glimt. Sakte men sikkert vinner hin sin barndom tilbake, og finner ut hva som egentlig skjedde da hun var fire år og faren døde. Samtidig finner hun også seg selv tilbake.

 

I denne romanen har Hilde brukt mye tilbakeblikk som driver hele historien fremover. Boka er mektig, og kan både anbefales for barn og voksne. (Denne boka rakk jeg dessverre ikke å lese, men etter å ha søkt en del på internett fant jeg ut hva den handlet om).

 

Ikke mat sjimpansene

Ikke mat sjimpansene er det første samarbeids prosjektet mellom Hilde Hagerup, Charlotte Glaser Munch og Rangfrid Trohaug. Alle de etablerte forfatterne har skrevet om hver sin person. Boka deles inn i tre deler, en for hver hovedperson. Boka kan også oppleves som tre forskjellige noveller, men på en annen måte hører den sammen. Alle skriver om tre jenter i ungdomsårene som har følelsen av å være alene. Hilde skriver om Cecilie som opplever at den engelske stesøsteren hennes rømmer. Ingen hvet hvor hun er, og det er en veldig vanskelig tid for familien. Det er i den tunge tiden Cecilie innser at stesøsteren hennes virkelig var veldig glad i henne, i motsetning til det Cecilie alltid hadde trodd før.

 

Charlotte skriver så sårt om den underlige følelsen en jente kan ha første gangen hun ligger med en gutt. Ada pleier å være den som henter øl og andre ting til de populære. Hun er den som er til overs. En spesiell kveld er det bare henne Endre har øynene for. Ingen andre. Det er denne kvelden det skjer. Ada ligger med noen for første gang. Hun er usikker, og tenker over en hver liten detalj som Endre gjør. Hun hvet ikke om hun skal fortelle om det hun ikke liker. Hun er usikker, og hun gjør det ikke.

 

Ragnfrid skriver om Kristin, både på bokmål og nynorsk. Kristin er sur, og føler seg utilpass ovenfor andre mennesker og omgivelsene. Hun skal på leir med speideren, og hun vil ikke snakke med noen, i hvert fall ikke Silje, som Kristin tror er perfekt. Kristin har noen traumer fra skogen fra hun var liten. Hun gruer seg veldig for å dra inn dit med de andre. Historien avsluttes med at Kristin åpner seg for første gang for et annet menneske. Hele natten ligger hun oppe og snakker med Silje om alt. Kristin og Silje blir bestevenner, og Kristin har fått et nytt syn på andre mennesker. ”Ikke mat sjimpansene” avsluttes med at Ada, Kristin og Cecilie går på samme fortau. De kjenner ikke hverandre og går i forskjellige retninger. Allikevel kjenner de hverandre på en måte, fordi alle tenker på det samme: framtiden. I løpet av boka lager alle forskjellige ”framtidsfilmer” om seg selv og slik de ønsker at framtiden skal bli.

 

Da jeg begynte å lese denne boka, lurte jeg fælt på hvorfor den het ”Ikke mat sjimpansene”. Det har jeg ikke helt funnet ut av enda. ”Ikke mat sjimpansene” nevnes midt inni historien i alle de tre novellene, men på forskjellige måter. Jeg vil si at på en måte henger det sammen, og på en annen måte ikke. Akkurat som slutten av denne boka. Denne boka var utrolig bra, og jeg anbefaler den til alle som vil se ungdomstida fra forskjellige sider.

 

Bokrapport

Som en del av dette prosjektet skulle vi skrive en bokrapport. Jeg valgte å skrive en bokrapport av den mest kjente og prisbelønte boka til Hilde Hagerup ”Løvetannsang”. Når jeg skal skrive denne bok rapporten, tar jeg utgangspunkt i de spørsmålene vi har fått utlevert når vi har skrevet bokrapporter før.

 

Løvetannsang

Boka heter ”Løvetannsang” og er skrevet av Hilde Hagerup i 2002 og utgitt på Aschehoug forlag.

 

Tema og en kort oppsummering av boka (uten å avsløre for mye)

Temaet i denne boka er vennskap på godt og vondt, sjalusi, savn og svik. Jeg husker at når vi har skrevet bokrapporter før, så har jeg alltid fått tilbakemelding om at handlingsreferatet har vært alt for langt. Derfor vil jeg denne gangen prøve å skrive det litt mindre og håper at det blir bedre nå.

 

Boka handler om Gerd Anette Larsen. Hun er tøff, og det er ingen som liker henne noe særlig. Gerd er rappkjefta og ikke spesielt flink eller hyggelig. Allikevel får vi en enorm sympati for henne når vi leser boka og hører hennes historie. Gerd har ikke så mye: En død far, en utbrent mor, en søster som synger hele tiden og en døende farmor som nærmest hater henne.

 

Igjennom hele boka ligger savnet av faren som en trykkende boble i Gerd. Nå og da får vi små tilbakeblikk om hvor mye faren betydde for Gerd,. Gerd var en ekte pappadalt. Han var den eneste som Gerd følte gav henne omsorg og kjærlighet. Faren druknet i sjøen, mens søsteren Siv, kom levende tilbake fra uværet på et plastlokk. Det var alltid Gerd han pleide å fiske med. Men ikke den dagen. Da var det Siv. Gerd skulle ønske det var hun som hadde vært med ham og fisket den dagen. Helt siden ulykken har Siv sunget hele tiden. Hun klarer ikke å stoppe. Det er ingen som hvet hvorfor. Det er henne alle synes mest synd på. Det var hun som kom flytende på et plastlokk den dagen faren forsvant.

 

Heldigvis har Gerd Kajsa, og de er bestevenner. De har vært det siden de var små. En dag flytter perfekte Maja inn i nærheten. Da begynner en hard kamp for Gerd. Vellykkede Maja med sin sølvgrå Mercedes prøver å ta Kajsa fra Gerd. Da blir det for mye for Gerd. Når man ikke har noe å tape er det greit å kunne sloss. ”Man har lov til å bli sint!” sier Hilde Hagerup. Gerd er sint. Hun sloss. For harde livet.

 

Det meste som skjer i boka mellom de tre jentene vil jeg skrive om under personer i boka, fordi hvis jeg skriver det her, blir handlings referatet altfor langt. Dessuten vil jeg ikke avsløre alt, som er noe av hovedpoenget bak boka. I slutten av boka får vi svar på hva som egentlig skjedde den dagen da faren til Gerd døde. Endelig forteller Siv om det, for i begynnelsen av boka var det ingen, utenom Siv, som visste hva som egentlig skjedde. Vi får også vite hvorfor Siv synger hele tiden. Vi kan også skjønne tanken bak bokas tittel, ”Løvetannsang”. Boka er bygget opp som en slags kriminalfortelling, slik at små opplysninger og detaljer blir fortalt litt etter litt. Det gjør boka litt spennende, slik at vi hele tiden vil lese lit mer. Nå skal jeg fortelle litt om hovedpersonene.

 

Hovedpersonene i boka

 

Gerd

Gerd Anette Larsen er råtøff og hard i klypa. Hun er ikke kristen, og sier det hun mener. Hun elsker å gjøre farlige ting, og har gjerne lyst å slå seg hardt en dag, slik at hun får et stort arr hun kan vise fram. Selv om bestevennen hennes ikke liker voldsomme ting, tvinger Gerd henne til å stå på rulleskøyter ned en stor bakke. Allikevel får vi en enorm sympati for henne når vi får innblikk i alle tankene hennes og det intense savnet etter faren hennes. Det er lett å forstå at hun har det vanskelig, noe som kommer til syne i handlingene hennes. Boka fortelles i jeg-person, og dermed får vi et godt innblikk i Gerds tanker og meninger.

 

Selv om Gerd er rappkjefta og sier det som faller henne inn der og da, opplever vi en annen side av henne. Når hun snakker om andre er hun ofte frekk og spydig, men i de små tilbakeblikkene om faren hennes, opplever vi en annen side av Gerd. Når hun beskriver faren blir hun mye mykere i ordbruket, og mer positiv i forhold til andre.

 

Faren til Gerd var den eneste som forstod henne ordentlig. Gerd savner ham intenst, som det ikke bli lagt skjul på i boka. Gerd var hans sjelevenn. Gerd forstår ikke hvorfor det ikke var henne som var med ham ut i båten den dagen. Hun er veldig sjalu på Siv av den grunn, men også av andre grunner. Siv er perfekt og alle liker henne. Det er motsatt med Gerd. I slutten av boka, er Gerd blitt en mer reflektert jente og litt voksnere. Hun har fått svar på sine spørsmål om faren og Siv og slår seg til ro med det.

 

Her kommer et lite utdrag fra boka, som jeg synes beskriver hvor beinhard Gerd kan være:

 

”- Spis. Kajsa klemmer leppene sammen og sperrer opp øya, og jeg ser at hun holder pusten, for hun blir rød i ansiktet, mye rødere enn hun blir når hun rødmer, og det driter jeg i. Hun rister hardt på hodet, hardt, hardt, til begge sider, men jeg tvinger det stilt med hendene mine, så hardt at det helt sikkert gjør vondt, for jeg er sterk i klypa. – Jo, spis! Senere tenkte jeg ofte på de lydene. Den lille kneppinga fra isen og maurene som knakk i kjeften hennes.”

 

Kajsa

Kajsa (Karen Maria) er Gerds bestevenn. I hvert fall av begynnelsen av boka. Kajsa kommer fra en kristen og ordentlig familie. Hun er snill og pliktoppfyllende. Hun liker å gjøre rolige ting, i motsetning til Gerd. Hun har langt lyst hår og ser alltid ren ut. Kajsa har fine rene klær, ofte med blonder på. I begynnelsen er det henne Maja liker best og vil bli venn med. I slutten av boka får vi se flere eksempler på at Kajsa ikke er så sukkersøt allikevel. Hun vil også være tøff, og skriver i dagboka at hun hater Gerd Anette Larsen. Etterpå får hele klassen vite det. Hun snakker også stygt til Gerd om farens død og om perfekte Siv foran alle.

 

Maja

Maja er den nye, perfekte innflytteren som skaper kaos mellom Gerd og Kajsa. Hun kommer fra byen og bruker sminke, og har gått på ungdomsklubb. Hun har store runde krøller, neglelakk og er mye voksnere og penere enn Gerd og Kajsa Hun har en tilsynelatende perfekt familie som flytter inn i et stort, nyoppussa hus. Familien hennes er kristen og hun har alltid pene klær. Faren har en sølvgrå Mercedes og moren er alltid hyggelig og baker boller. Maja er tilsynelatende perfekt, men hun kan være skikkelig frekk, og spiller et dobbelt spill ovenfor Gerd og Kajsa, som de ikke skjønner. Maja og Gerd starter en ”kamp” om å være den tøffeste, samtidig som de blir veldig gode venner, og dropper Kajsa helt. Da er det bare de to.

 

Hilde Hagerup pynter ikke på sannheten når hun forteller om hvordan jenter kan være mot hverandre. Ondskap i lange baner. Her er et annet utdrag fra boka, som viser litt av Maja sin onde side:

 

”Jeg satte meg opp. Maja stoppa. Årene lugga ikke lenger i vannskorpa, men vi bevegde oss ikke mye langsommere likevel, for vi fløt med strømmen. Maja løfta inn årene og la dem i midten av båten, og da hun hadde gjort det, så hun på meg.

– Det er ingen andre som liker deg, sa Maja.

– Visste du det?

Jeg prøvde å le. Jeg prøvde å late som jeg synes hun hadde sagt noe morsomt.

- Nå vil jeg se hvor faren din drukna.”

 

Forholdet mellom Gerd, Kajsa og Maja

Som du sikkert har skjønt, bytter Maja på hvem hun vil være med. Det er mye ondskap mellom de tre jentene, Hele tiden pågår det en kamp om å være den beste og den tøffeste. Helt i slutten av boka skjer det noe mellom de tre. Mer vil jeg ikke røpe…

 

Andre personer i boka

Nå skal jeg fortelle litt kort om de andre personene i boka.

 

Siv

Siv er vakker og perfekt, som Gerd er veldig misunnelig på. Hun har vakre øyne og det er mange som liker henne. Siden ulykken har Siv sunget hele tiden, spesielt på de plassene det passer minst. Ingen hvet hvorfor. Det virker som om hun er i sin egen verden, men at synginga allikevel er en viktig del av henne. En dag tok moren Siv med til legen for å finne ut hvorfor. Da nektet hun å synge. Det var bom stille.

 

Siv er alltid pliktoppfyllende og gjør alt moren sier. Hun gjør alle leksene og ekstra hjemme oppgaver. Hun gjør til og med Gerd sine oppgaver, når Gerd driter i det. Siv er kunstnerisk og elsker å sette sammen ting. Da Majas bror, Robin Andrè, ser henne for første gang, blir han helt betatt. Siv og Robin Andrè blir kjærester. Da virker det som om Siv blir mer og mer klar, og i slutten av boka får vi vite grunnen til at hun alltid synger, og hvorfor hun kom flytende på et blått plastlokk alene etter uværsdagen.

 

Moren til Gerd og Siv

Helt siden faren ble borte, har moren strevd med å få livet til å gå rundt. Moren er utslitt. Hun har store ringer under øynene og mange rynker i panna. Det tar på å jobbe hele tiden, og i tilegg ha dårlig råd. Hun prøver å ta seg av sine døtre så godt hun kan. Siv går greit, men det er mer vanskelig med Gerd. Gerd går alltid i mot henne og spør om allting. Hun er for sliten til å forklare ting. Orker ikke. Savnet tar opp alle hennes krefter.

 

Stedet der handlingen foregår

Stedet der handlingen foregår, kalles Englebukta. Det er på Sørlandet, og det er sommer. Måkeskrik og bølger som skulper inn mot stranda. Englebukta er et lite sted, som ligger ut ved kysten. Nesten alle som bor der er kristne og ordentlige. Om sommeren er stedet fylt av turister, men ellers skjer det ikke så mye der. Så skjedde ulykken, som skulle forandre livet til så mange. Stedet der handlingen foregår, er veldig sentralt i boka. Det var her faren forsvant. Utpå havet mellom alle skjærene og øyene. Havet er en viktig del ev Gerds oppvekst. Hun og faren fisket her til alle døgnets tider. Det var deres paradis. Boka avsluttes på en øy uti havet på jakt etter faren. Her hoper alle problemene og spørsmålene seg opp, og endelig får vi vite hva som hendte.

 

Min vurdering av boka

Jeg synes boka var veldig bra. Den er skrevet med et meget bra språk, som er friskt og lett. Historien er bygget opp som en kriminalfortelling, noe jeg synes gav en veldig positiv effekt. Man klarer ikke å skjønne alle elementene i historien med en gang. Små detaljer kan være viktige for å forstå helheten. Dette er en bok jeg vil anbefale til både barn og ungdom som ønsker en bok med et meningsfullt innhold. Det eneste lille minuset jeg ser, er at handlingen er litt langtrukken, og det kan være vanskelig å holde følge i alle tilbakeblikkene. Den kan være vanskelig å forstå hvis du ikke har lest så mye før, fordi den krever en del innsikt av leseren. Historien om Gerd er så bra at jeg vil uansett anbefale denne boka til alle og jeg gir den terningkast:

Arbeidsprosess

Til slutt vil jeg summere kort min arbeidsprosess:

- Jeg valgte først oppgave og forfatter

- Jeg leste igjennom basis stoffet i læreboka for å ha et grunnlag.

- Jeg søkte på internett om Hilde Hagerup.

- Samtidig leste jeg tre av hennes bøker

- Jeg samlet alt stoffet jeg hadde

- Jeg satt meg ned å skrev denne oppgaven

Til slutt vil jeg bare si at jeg håper du har hatt en god lesning med dette prosjektet, som jeg har lagt mye arbeid ned i. Jeg har lært veldig mye om Hilde Hagerup og hennes forfatterskap i tillegg til og kost meg med å lese og skrive om hennes arbeid!

 

 

Kilder:

http://www.dagbladet.no/kultur/2004/12/02/416291.html, www.barnebok.no, www.aschoug.no,

www.dagbladet.no/kultur/2003/01/15/358727.html, www.stud.alt.hist.no/~sbppette/
lovetannsang/Personkarakteristikk.htm,

http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/
lesestafetten/formidlere/lovetannsang.htm

 http://www.ski.vgs.no/klasser/1b-0203-norsk/bokanm-julier.htm

http://www.nrk.no/litteratur/forfattere/668472.html,

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2590742.html,

http://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Hagerup,

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/347545.html

http://ostfold.kulturnett.no/default.asp?itemID=3476, og http://www.barnebok.no/middle.asp?page_id=1028&puel_id=1193,

 

(Som du ser har jeg brukt en god del kilder, men jeg ville finne ut mest mulig om Hilde Hagerup, og jeg synes at det var litt vanskelig å skrive en bokrapport om Løvetannsang, så jeg ville lese andre bokanmeldelser om denne romanen for å få litt inspirasjon og komme i gang. Håper det går greit.)