Ordet hormoner kommer av det greske hormoain som betyr «sette igang». Det er nettopp det disse kjemiske stoffene gjør: De setter igang en regulering av livsprosessene i kroppen. Ordets opprinnelige betydning peker hen på den oppgaven hormonene har, nemlig å påvirke hastigheten og intensiteten av allerede tilstedeværende biokjemiske prosesser. Hormoner er sekreter som avgis av en kjertel eller vev og som tjener til å styre vekst eller utvikling i annet kroppsvev. Læren om hormoner kalles endokrinologi. Hormoner er signalstoffer som setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre. Ubalanse i hormonsystemet medfører ofte alvorlige fysiske eller psykiske lidelser. Hormoner forekommer hos både mennesker, dyr og planter. De har vært mest studert hos virveldyr og frøplanter, men ser også ut til å spille en viktig rolle hos laverestående organismer.

 

Det endokrine system

 

Det endokrine systemet består av alle de ulike organene og de forskjellige vevene som er med på å produsere de kjemiske stoffene som kalles hormoner. Felles for de endokrine organene er at de hver for seg produserer et sekret (hormon) til bruk et annet sted i kroppen. Hormonene transporteres ved at de blir sluppet direkte inn i blodårene. Hormonene som disse organene produserer, er med på å regulere og styre mange kroppsfunksjoner som f. eks vekst, utvikling, og en rekke andre funksjoner som er nødvendig for at organismen skal kunne fungere.

 

Resptorer Ñ Insulinsekresjon

 

 

Hormonene som produseres hos et menneske, blir som sagt fraktet rundt med blodet. De enkelte hormonene har gjerne sine spesielle cellevev eller organer som de påvirker. Det er mulig fordi cellene i de ulike organene har reseptorer på celleoverflaten som gjør at de bare kan binde seg til seg bestemte hormoner, og dermed blir de bare påvirket av dem. En reseptor på en celle kan til dels sammenlignes med en puslespillbrikke, som i likhet bare kan feste seg til visse brikker. Leverceller binder seg for eksempel til insulin og adrenalin, mens mange andre hormoner passerer forbi. Når et hormon først er bundet til en celle, kan flere ting skje, avhengig av hva slags hormon det dreier seg om:

 

-En del hormoner får enkelte enzymer i cellene til å bli mer aktive. Måten det skjer på er svært avansert, og mye er fortsatt uklart. Når enzymene blir mer aktive, går reaksjonene de katalyserer raskere. Hormonet insulin aktiverer for eksempel et enzym som får glukosemolekyler til å binde seg sammen til lagringsstoffet glykogen i levercellene.

 

-Andre hormoner kan trenge inn i cellene og binde seg til et reseptormolekyl i cytoplasmaet. Hormon-reseptor - forbindelsen påvirker så genene i kjernen slik at det produseres flere(eller færre) enzymer av en bestemt type. Slik mener mann kjønnshormonene virker. Det tar atskillig lengre tid å produsere helt nye enzymer enn å aktivere enzymer som allerede er til stede.

 

-Noen hormoner påvirker også plasmamembranen slik at den lettere slipper gjennom spesielle stoffer. Insulin gjør det lettere for glukose å komme inn i cellene.

 

Hypofysen

 

 

Hypofysen er en bønneformet kjertel som ligger under hjernen. Den består av en fremlapp og en baklapp. I fremlappen produseres flere hormoner. Deriblant veksthormonet. Fremlappen styrer også hormonproduksjonen i de andre kjertlene. Hele hypofysen styres igjen av hypothalamus, menneskets nervesenter. Hypothalamys får informasjon om kroppens behov fra ulike sanser og hormonproduserende kjertler. Hvis det f.eks. er for høy saltkonsentrasjon i blodet, registreres dette av sanseceller i blodårene som så sender beskjed til hypothalamys. Dette fører til at hypofysen skiller ut mindre ADH-hormon, mer vann blir sugd tilbake fra nyrene, og blodet blir tynnet ut. Baklappen er er et lagringsted for enkelte hormoner som dannes i hypothalamus. Disse hormonene styrer i første rekke urindannelse og fødselsarbeid. Når det er behov for disse hormonene frigjøres de fra baklappen. Kvinnen har en rytmisk hormonproduksjon (se bildet), og et resultat av dette er menstruasjonssyklusen. Mannen har en mye jevnere produksjon av hormoner.

 

Feedback mekanismer

 

De forskjellige hormoner foreligger oftest i svært små mengder. En typisk mengde kjønnshormon for et menneske måles i tusendels gram. Selv små endringer i mengde og sammensetning av hormoner har store konsekvenser og det er derfor viktig at dannelse og utskillelse av hormoner styres av prosesser som trenger nøye overvåking og raffinerte styringssystemer. Eksempelvis er testosteron nødvendig for mannens fruktbarhet, men testosteron øker også kjønnsdriften, hårveksten og aggresiviteten. Hvilken mekanisme er det som hindrer testiklene i å pøse ut testosteron i mengder som vil gjøre normale menn til "neandertalere"? Dette problemet løses ved utviklingen av såkalte styringssløyfer der et f.eks kjønnshormon påvirker hypofysen til å produsere signalstoffer som igjen påvirker dannelsen av nytt kjønnshormon. Slike sløyfer er satt sammen av mange komponenter som reagerer med hverandre og med mange muligheter for tilbakemelding, feedback, i de forskjellige deler. Styringssløyfen lar seg også påvirke utenfra f.eks av lys, temperatur, tilgang på føde o.s.v.

 

Disse styringssløyfene kan imidlertid forstyrres. I styringssløyfen som regulerer mannens testosteron inngår det kvinnelige hormonet østrogen. Sløyfen virker slik at forhøyede østrogenverdier vil bremse testosterondannelsen. Økende østrogenmengder hos mannen gir derfor en selvforsterkende negativ effekt. Fra forsøk vet man at store fysiologiske endringer, som utvikling av bryster, kan inntreffe selv ved beskjedne økninger i mannens fra før av lave østrogen nivå. Et annet eksempel er hvordan kroppen klarer å holde blodsukkeret på konstant nivå. Insulin gjør cellemembranen mer gjennomtrengelig som igjen fører til at glukose går fra blodet og inn i celler. Glukagon og adrenalin virker på motsatt måte av insulin. Disse hormonene gjør at konsentrasjonen av glukose i blodet øker. Dette er viktig når en skal gjøre noe som krever ekstra energi. Da gjør hormonene glukose mer tilgjengelig for musklene. Disse hormonene balanserer altså hverandre. Dette kalles en feedback mekanisme. Man kan sammenligne en feedback mekansime med gassen og bremsen på en bil. Det er mye lettere å regulere farten ved bruk av to komponenter, enn ved bruk av en.

 

Kjønnshormonenes virkninger

 

Det mannlige kjønnshormonet, testosteron, produseres i testiklene og har mange virkninger. Det er blant annet nødvendig for normal utvikling av sædceller. Det er også nødvendig for utviklingen av dypere stemme, mannlig kroppsfasong og skjeggvekst. Sammen med andre faktorer påvirker det også seksuelle lyster og behov. I puberteten øker produksjonen av testosteron. Denne økningen styres av andre hormoner, som blir produsert i hypofysen, og ført med blodet til testiklene. Østrogen er en stor gruppe kvinnelige kjønnshormoner. Hormonene er med på å gi kvinnen de kvinnelige kjønnskarakterer under puberteten og er med i reguleringen av menstrasjons-syklusen. Hormonet er også med på å starte produksjonen av melk i kvinnens bryster, under graviditet. I tillegg regulerer østrogen en rekke andre viktige prosesser i k

vinnekroppen. Aktiviteteten i de kvinnelige kjønnsorganene reguleres av flere hormoner. Utforskingen av disse har gjort det mulig å hjelpe kvinner som ønsker å få barn. Denne forskningen har også gjort det mulig å fremstille P-piller som hindrer kvinnen i å få barn. I eggstokken løsner eggene, i gjennomsnitt ett hver 28. Dag, fra puberteten til 40-50-årsalderen. Kvinner er altså befruktningsdyktige mange ganger i året, i motsetning til mange andre pattedyr, der paringen skjer på bestemte tider av året.

 

Kjempevekst (se bilde) skyldes overproduksjon av veksthormoner under barndommen og puberteten. Grunnen til overproduksjonen er kreft i hypofysen. Dersom kreftsvulsten ikke blir behandlet, dør vanligvis vedkommende kort tid etter å ha nådd voksen alder. Armene og beina vokser seg spesielt store, noe som kan gi seg utslag i høyder opp mot 2,4 meter. Når du ser en slik kjempe kan det ofte være naturlig å tro at dette mennesket må være kjempesterkt. Faktisk er det motsatte som er tilfelle. Folk som lider av kjempevekst har svake muskler.

 

 

 

Fosterstadiet

 

Fosteret utvikler på et meget tidlig tidspunkt hormonelle organer. Fosteret påvirkes samtidig av morens hormoner, men innvirkningen hennes tar gradvis av, inntil fosteret har en selvstendig hormonell "enhet". Sammensetningen av hormoner i morens blodbane er ikke lik med fosterets, og enkelte mekanismer beskytter fosteret mot morens hormoner. Det er vist at morkaken trekker effektivt ut mannlige kjønnshormon fra morens og fosterets blodbaner. Fosteret beskyttes samtidig mot det kvinnelige kjønnshormon (østrogen) ved dannelse av forholdsvis store mengder såkalt E4, en østrogenforbindelse som viser seg å ikke ha noen målbar østrogen effekt. E4 vil binde seg til østrogen reseptorene og dermed hindre andre hormoner i å gjøre sin virkning. Fosteret er spesiellt sårbart i visse perioder. Det er naturlig å tenke seg at disse periodene er de tidspunkt der viktige vevstyper eller organer dannes. En må anta at tilstedeværelsen av selv små mengder hormonellt aktivt stoff vil kunne ha en negativ effekt på fosterets utvikling dersom stoffet passerer morkaken og ikke omdannes gjennom stoffskiftet eller på en annen måte forhindres fra å utøve sin virkning.

 

Hormonhermere

 

Hormonhermere (også kalt endokrine modulatorer) er naturlige og syntetiske kjemiske forbindelser som har evnen til å påvirke en organismes hormonsystem. Dette kan hormonhermeren gjøre både direkte og indirekte. Den kan reagere med cellenes reseptorer og gi den hormonelle effekten (direkte effekt), den kan også reagere med reseptoren uten å gi effekt. I så fall blir reseptoren blokkert og de andre hormonene hindres i å utøve sin virkning. Det er denne effekten som ligger bak bruken av kjente endokrint aktive stoffer som f.eks. tamoxifen i bekjempelsen av brystkreft. Hormonhermeren kan også utøve sin effekt ved at den påvirker elementene som inngår i hormonenes styringssløyfer.

 

Mennesker og dyr påvirkes også av naturlige hormoner og hormonhermere gjennom føden. Disse kommer fra organer fra andre dyr og fra visse sopp og planter, og flere av dem er kjente som meget potente. Mennesket har altid vært utsatt for denne type hormonhermere, og har derfor (sannsynligvis) utviklet mekanismer for å dempe effektene som kan oppstå på denne måten. Det kan likevel ikke utelukkes at negative effekter kan finne sted. Den pågående trend bort fra kjøttvarer i kosten har medført en økning i forbruket av andre varetypeer som melk og soya. Begge disse har østrogen virkning.

 

Doping

 

(Ñ Ben Johnson, Seoul 1988)

 

 

Anabole steroider er kunstig framstilte hormoner som ligner det mannlige kjønnshormonet testosteron. «Fortrinnet» ved å bruke anabole steroider, er at de stimulerer protein-oppbyggningen i musklene. Dette gir en såkalt anabol effekt som øker muskelmassen, som igjen gir økt styrke og utholdenhet. Anabole steroider ble først fremstilt til bruk i medisinsk behandling, men etterhvert fikk flere og flere idrettsutøvere øynene opp for denne «snarveien til suksess». De første som brukte disse preparatene var vektløftere og kroppsbyggere. I den senere tid har løpere og andre utøvere tatt stoffene i bruk i mindre doser. Den ulovlige bruken av dopingmidler som skaffet enkelte idrettsutøvere konkurransefortrinn fremfor andre, har vakt stor debatt siden 1960. På denne tiden begynte antallet brukere av dopingpreparater å øke dramatisk.

 

Samtidig som antallet misbrukere økte, vokste samtidig behovet for å få iverksatt dopingkontroller. Først i 1968 ble det innført tester som påviste misbruk av enkelte dopingmidler. Likevel ble ikke dopingmidler forbudt før 1974 da man hadde utviklet en mer pålitelig kontrollmetode. I dag har man utviklet tester som kan påvise uhyre små mengder anabole steroider i blodet, selv en tid etter at de ble brukt. Hvor stor virkning disse hormonene har på kroppens yteevne, er omstridt. Ved langvarig misbruk av steroider kan menn miste potensen og bli sterile. Hos kvinner er det vanlig med tiltagende hårvekst, endring av stemmeleiet og menstruasjonssyklusen. Økt aggressiv oppførsel er også vanlig hos begge kjønn.

 

Lovverk og myndighet

 

I Norge regulerer enkelte lover undersøkelsene en produsent eller importør må legge fram før et produkt kan selges lovlig. Produktets eventulle giftige virkning for reproduksjon er i blant de egenskaper det skal gjøres rede for. Dessverre har ikke produsent/importør en selvstendig plikt til å underlegge stoffet gransking, kun plikt til å legge fram opplysninger hvis disse er tilgjenglige. Forskritftens nytteverdi når det gjelder å avdekke eventuelle hormonhermere er derfor sterkt begrenset.

 

Forskrift om helsefaremerking av produkter sier at alle stoffer som kan forventes å ha samme virkning som stoff som allerede er definert som hormonhermende også skal defineres slik. Imidlertid inneholder produktregisterets stoffliste kun visse blyforbindelser som anses å være skadelig for reproduksjonen. Av denne grunn faller de organiske hormonhermerene utenfor.

 

Hormonproduserende kjertler

<bilde>

<bilde>