Boka «Ikke si at du er redd» skrevde av Giuseppe Catozzella. Publisert i januar 2014 av Clanglacomo, Millan, Italia. Romanen presenterer meningsfulle spørsmål som Samia stiller faren om han frykter krig, og i et alvorlig svar sier han til Samia «Aldri si ikke at du er redd, lille Samia, ellers vil det du frykter vokse til å beseire deg) En roman om å kjempe og gjøre motstand for en drøm. En roman om krig og om en far som fryktet for barna sine av den, men til trosse for det ga han dem retten til å velge og støttet dem til slutten. «Ikke si at du er redd handler om hvor viktige drømmen er, for ei jente det meste ¨hunn ønsker er å løpe fritt. (En dag pappa, vil jeg bli den raskeste løperen i hele Mogadishu»

Etter å ha lest denne romanen var jeg interessert på å vite dybden av det forfatteren prøvde å si til oss. I denne analysen vil jeg prøve å svare på problemstillingen. Hvordan hovedperson «Samia» utviklet seg i løpet av romanen.  ved å se på synsvinkel, Hoved personskildringer og språket. Det er tre viktige ting som utviklet Samia og bygde teksten. Og hvilke litterære dominert forfatteren for å beskrive Samia, på en relevant og realistisk måte, for et voksene til å stille problemer og se nærmere på dem. Dette jeg interessent i hvordan forfatteren formidler et tema som kan være vanskelig og emosjonell kontroll.

I» IKKE SI AT DU ER REDD «Catozzella skrive en jeg-fortelling og være førstehåndsvitne til den unge jente som drømme om å løpe frihet, om umenneskelige transporten av flyktninger fra Somalias gjennom Sahara til Libya. Samia   fortelling byter mye, slik at følelser og hendelser blir mer troverdige og dynamiske. Eksempel «Jeg var ødelagt, jeg var ikke noe mer enn et minne om mag selv, ikke noe nærvær, en blek opphopning av spredte minner og bilder, s198 ka 26. Forfatter Catozzella sier, og svarer hvorfor Samia valget å skrive om henne. Jeg bestemte meg ikke for å skrive en roman, ikke si at du er redd, men måtte skrive den, En fortellerstil som styrer følelser fra ærlighet, vi lærer kampen, utfordringen og smerten, at ingenting står i veien foran viljen. Komposisjonen er bygget opp av førsteperson som fotografert en dynamisk, tragedie karakter i løpet av romanen.

Hovedpersonskildring «Samia» på dette tidspunktet er romanen opptatt av den sentrale karakterens. Catozzella bestemte seg for å starte romanen sin fra barndommen. «Vet du, aabe, noen ting vet man bare. Allerede før jeg kunne snakke ordentlig visste jeg at jeg en dag vil bli nummer en. jeg har visst det fra jeg var to år gammel» S.12 Bøkene lyktes med å følge kronologien i synkroniser med hendelser. Leseren føler at han vokser opp med Samia, og med alle hennes triste detaljer. Begge to ytre og indre for å skildre karakteren.   «Jeg begynte tro at jo, mer jeg oppnådde med å løpe, jo mer tapte jeg i livet.» Samia ble fotografert, den, vågale jenta som løper etter drømmen sin, midt i krig, konflikt og fattigdom. «Krigen skremte ikke oss, den var jo vår storesøster.» Hennes insistering på å gå videre, og vinne alle konkurranser. Deretter velge henne til å representer Somalia i OL208 i Beijing. Etter å ha returnert til Somalia fra Beijing, befant hun seg i den interne konflikten, og dødstrusselen fra Al – Shabab – gruppen, der heltinnen befant seg etter år i den møkketeste natten foran vennen sin Ali for å være en ung mann, og han ble en morder. Idet øyeblikket bestemte hun seg på å forlate det landet, som ikke hadde vært snill mot barna hennes.

Språket vart viktige et verktøy for hovedperson til å utvikle seg i hendelsesforløp i romanen. Etter hvert som sidene går, blir språket i romanen smertefullt. «Drakten jeg hadde på meg var brukt. Jeg løp dessuten i min egen trøye og i mine egne shorts. Svettebåndet var det jeg hadde fått av aabe. Somalia hadde ikke råd til mer «. Språket i romanen er ofte lange setninger. Dette bidro til å utdype dialogspråket mellom Samia og andre personligheter. Språket var nøkkelen som tok Samia vei fra, Mogadishu til Djibouti og deretter til OL i Beijing. Deretter OL i London2012. Det er Samia som sier, stemmen hennes blir hørt hvor i stedet for hennes heroiske engasjement på baksiden av OL- rennet ..Hun skulle ønske de applauderte for det var best.

Konklusjon kan vi si at Catozzella gjennom jevnt språk, og en sterk dialog Mellom smerte og liv, var han i stand til å dykke ned i Middelhavets dyp. Samia fortelle «jeg» reisen det er å krysse til Europa, krysse dødens båter. Språket som seilte oss til hykleriets og smuglerhandelens verdener, til å fremstille hovedpersonen, slik det kreves av Mohamed Farah, som forlot en Somalier i en alder av ti år for å bli mester i OL i England, hvor frihet. Samia prøvde å utvikle seg til den andre siden av seling mot Mhamed. Men reisen lærte henne stillhet og bønn. Heltinnen fant seg selv å bli dyttet inn i en mørk tunnel der hun fortsatte å løpe til hun fant en vei ut, men det virket uendelig. Hodans ord runget i ørene hennes, og minnet henne om faren som alltid oppfordret henne til å følge friheten som et instinkt, selv om det kostet ham livet i et av intervjuene sier Samia «Vi somalier ser ikke tilbake, vi går bare fremover.»

Kildehenvisning:

Intervju med grafisk romanillustratør Reinhard Kleist

Biografier (Nina Conga

Romanen «ikke si at du er redd» 2014

Furumo, M.m.fl.2015.Norsk for påbygging. Oslo, Aschehoug.