INNHOLDSBETEGNELSE

• Generell historikk                                                                             
• Hva skjedde med avisene som ikke fulgte NS?               
• Hvilke illegale aviser fantes?                                       
• Hva skrev de?                                          
• Hva er forskjellene da og nå?                            
• Kilder       

GENERELL HISTORIKK:

Illegale aviser holdt liv i håpet om et fritt Norge under andre verdenskrig. Samtidlig som det kunne bety en sikker død for dem som produserte dem.

Under okkupasjonstiden i Norge kom det ut om lag 250 forskjellige illegale aviser, eller – uten sammenligning ellers – like mange som hadde vært legale 9. april. Noen var små, noen var «store» illegale aviser med et opplag på flere tusen eksemplarer. Leserkretsen var stor, avisene gikk fra hånd til hånd. Avisene var som regel uanselige å se til, med dårlig trykk. Men det viktigste av alt de erstattet fri presse og var meget viktig del av motstandsbevegelsen.

 

Den første illegale avisen i det okkuperte Norge kom ut mai 1940 i Bergen. Fra mai 1940 klarte avisene å publisere et nytt eksemplar hver tredje uke frem til mai 1945.

 

Det første året av okkupasjonen fantes det bare noen få illegale aviser. Da radioapparatene ble beslaglagt i 1941, og da de faglige tillitsmennene skutt og drept i for forbindelse med unntakstilstanden i Oslo i september samme år, ble det illegale arbeidet organisert bedre.

 

Etter hvert gav flere grupper innenfor folket, og enkeltpersoner, ut enkle, stensilerte illegale aviser. Tusenvis av de kvinner og menn som skrev, trykket og distribuerte avisene, ble arrestert. Men nye kvinner og menn overtok, og tyskerne og naziene klarte aldri å stoppe den illegale pressen.

 

Fra 1942 innførte tyskerne dødsstraff for å «besitte eller distribuere» illegale publikasjoner. Av dem som arbeidet med illegal presse ble bortimot mellom 3000 og 4000 arrestert, og 62 henrettet. Til sammen døde 212 illegale skribenter enten ved henrettelse eller i fangenskap i tyske leirer.

HVA SKJEDDE MED AVISENE SOM IKKE FØLGTE NS?

Da krigen startet opp hadde Norge om lag 260 aviser fordelt rundt i landet. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn. Før krigens utspring var det nettopp dette som preget pressebildet, stor avistetthet og politisk bredde.

 

Andre verdenskrig endret det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satt i gang en nyordning for de norske avisene, som i særlig grad fikk negative konsekvenser for avisene som støttet Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti (NKP). Alle NKP-aviser ble raskt stanset, og senere ble også de aller fleste arbeiderpartiavisene stanset også. Også store deler av Høyres og Bondepartiets aviser ble stanset, samt Venstres aviser. Det som ble betydelig for det framtidlige avisbildet var at mens venstresidens aviser ble stanset ved krigens begynnelse, ble de fleste borgerlige avisene stanset mot krigens slutt.

 

Pressedirektoratet som tidligere hadde som hovedjobb å nyordne avisene i Norge fikk i 1942 tillatelse til å legge ned aviser, samt erstatte redaktør og andre ansatte i avisen og innsette nye medarbeidere. Dette gjorde at man kunne lettere styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte dermed akseptere og få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller bli lagt ned. Det var kun noen få aviser som også fikk lov til å legge ned frivillig.

Denne nyordningen gav flere utslag. Aviser som fikk tvangsinnsatt NS-redaktør var blant annet Aftenposten, Varden, Bergens Tidene og Morgenavisen. Aftenposten ble utsatt for den kanskje sterkeste grad av sensur ettersom dette var landets største avis ved andre verdenskrigs start. Direktoratet fikk ytterligere fullmakt til å stanse aviser i 1943.

Mens direktoratet skulle jobbe med organiseringen av avisene sørget «Presseabteilung» med å forsyne avisene med stoff i tråd med hva okkupasjonsmakten selv tenkte. Slik manipulerte de hele synet i Norge under krigen. I 1943 var tallet over antall aviser kommet ned i 118, 142 aviser mindre enn før. Opplaget økte sterkt hos de fremdeles fikk lov å gi ut aviser, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Avisene økte i inntekter, og da krigen ble slutt kom den store debatten om avisenes lojalitet.

HVILKE ILLEGALE AVISER FANTES?

Trolig så mange som 300 illegale aviser ble utgitt i kortere eller lengre tidsperioder i forskjellige deler av landet under andre verdenskrig.

 

BULLETINEN:

Bulletinen ble hjemmefrontledelsens «offisielle» organ. Den fungerte i praksis særlig det siste krigsåret som talerør først for den sivile motstandsledelse, deretter for den samlede Hjemmefrontens Ledelse. Avisen hadde egentlig ikke noe navn, og det var først fra november 1944 den formelt tok navnet Bulletinen. Den var den eneste av avisene i Oslo med tilknytning til den sivile motstandsledelse som overlevde «pressekrakket» i Oslo februar 1944. Totalt kom det ut ca. 150 utgaver av Bulletinen frem til frigjøringen i 1945.

FRIHETEN:

Friheten ble etablert som illegal avis i oktober 1941 og ble utgitt som ukeavis fram til 1944. Deretter kom den ut sjeldnere inntil frekvensen sted mot krigens slutt. Trolig skal avisen ha blitt trykt opp i til sammen to millioner eksemplarer under andre verdenskrig, med ett opplag på vel 20 000 på høsten i 1944.

 

KVINNEFRONTEN:
Kvinnefronten var en av de mange illegale avisene som ble utgitt av Norges Kommunistiske Parti (NKP) under andre verdenskrig. Den var også en av de NKP-avisene Inger Hagerup skrev for. Hun skrev også for Friheten. Redaktør for avisen var Kirsten Hansteen, som senere ble Norges første kvinnelige minister.

 

ALT FOR NORGE:
Alt for Norge var uten tvil den største illegale avisen, regnet ut fra opplag og spredning. Flesteparten av opplaget gikk til Oslo og Østfold, men på grunn av tyske arrestasjoner måtte produksjonen opphøre. Alt for Norge kom deretter ut med uregelmessig frekvens, men også økende, fra begynnelsen av 1944 og fram til frigjøringen. Oslo- og landsutgaven utkom med i alt 540 nummer i minst 1,5 millioner eksemplarer. I senere tid skiftet den navn til London-Nytt før den byttet navn igjen til, Ja vi elsker.

HVA SKREV DE?

De første illegale avisene kom sommeren 1940, med kommentarer, dikt og appeller. Etter at radioen ble inndratt i 1941 så kunne ikke lenger nyhetene fra BBCs radiosendinger i London videreføres til Norge. Dette resulterte i at de illegale avisene ofte brakte videre meldinger fra BBCs radiosendinger. De illegale avisene brakte også videre meldinger fra London-regjeringen og paroler i holdningskampen.

Det viktigste med de illegale avisene var ar de ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene i de avisene som fikk lov å komme ut og som var sensurert av okkupasjonsmakten.

Som tidligere nevnt ble det ofte publisert motiverende dikt i de illegale avisene. Vanlige bidragsytere var Nordahl Grieg og Arnulf Øverland.

 

HVA ER FORSKJELLENE NÅ OG DA?

Den største forskjellen fra den gangens aviser og nå dagens aviser teknologien. Som man ser på bildene over her er det store forskjeller på hvordan trykkingen foregikk. Før var det mer nærkontakt og menneskelig arbeid, nå er det maskinene som styrer så å si alt selv.

Nå finnes det utallige aviser som også distribueres som nettaviser, og en av de store forskjellene fra andre verdenskrig er som sagt teknologien. Datamaskinen har åpnet for mange muligheter i avisen og nesten alt gjøres via moderne teknologi.

En annen ting er layouten og utseendet. Nå liker vi å bruke store bilder og alt skal være så ryddig og pent på forsiden. En stor sak, og noen få små er ganske vanlig oppsett. Men under krigen var det sjeldent bilder, og kun tegninger. Og forsiden? Ja den var dekket av tettpakket tekst.

 

En annen viktig forskjell er; ytringsfriheten. Nå i dag kan nærmest hvem som helst skrive hva man vil, når som helst og hvor som helst. Det er ingen som kan nekte deg og skrive hva enn du ønsker å måtte si.

 

KILDER

LITTERATUR:

§        Aust-Agder museumet utstilling om andre verdenskrig

§        ”De trykte illegale avisene” av diverse forfattere – Falken Forlag A.s 1988

§        ”Også vi når det blir krevet” av Paul Engstad – Tiden Norge Forlag 1985

 

INTERNET:

§        www.aust-agder.museum.no

§        www.caplex.no

§        www.friheten.no

§        www.norgeslexi.no

§        www.uit.no  

§        www.wikipedia.org