Narkotikakriminalitet hos ungdom

I denne teksten skal jeg skrive om narkotikakriminalitet hos ungdommer i Norge. Jeg har valgt kompetansemålet “Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer”. Ut i fra kompetansemålet har jeg laget problemstillingene “Hva er narkotikakriminalitet”, “Hvordan kan vi forebygge narkotikakriminalitet”, og “Hva slags straff risikerer en ungdom å få dersom de blir tatt med cannabis?”.

For å svare på problemstillingen skal jeg skrive om narkotikakriminalitet hos ungdommer i Norge, hvilken former for kriminalitet det er, hvordan forebygge kriminalitet, hvordan rettsstaten fungerer og straffereaksjoner. 

Ulike former for kriminalitet

Kriminalitet betegner handlinger som er forbudt ved lov. Alle straffbare handlinger heter lovbrudd. Handlinger kan bli kriminalisert og avkriminalisert. Hva som blir oppfattet som kriminelt varierer gjennom historie og samfunn. 

Norsk strafferett skiller mellom forbrytelser og forseelser. Forbrytelser er grove lovbrudd som f.eks. voldtekt, ran og drap. Forseelser er mindre alvorlige lovbrudd som f.eks. promillekjøring og brudd på fartsgrense. I 2017 var det 318 617 anmeldte lovbrudd i følge Statistisk Sentralbyrå.

Vi deler inn forbrytelsene i kategorier, altså vinningskriminalitet, økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet, skadeverk, legemsvold- og sedelighetsforbrytelser, organisert kriminalitet og menneskehandel. Kategoriene kan lett gli inn i hverandre, f.eks. en person kan stjele for å få penger til å kjøpe narkotika. Kriminalitet er knyttet til annen kriminalitet.

Hva er narkotikakriminalitet

Narkotika er ulovlige stoffer som står på narkotikalisten som er skrevet i henhold til legemiddelloven. De mest kjente stoffene som står på den er kokain, cannabis og heroin. Det er ulovlig å ha omtrent noe som helst kontakt med disse stoffene. Derfor vil narkotikakriminaliteten bety kriminelle handlinger som f.eks. å selge, frakte, eie og bruke narkotika. 

En dom fra lovdata viser at en 56 år gammel kvinne hadde begått fem grove tyverier, alle på offentlig sted for å finansiere sitt eget rusmisbruk. Vi ser at kvinnen begår kriminelle handlinger for å “vinne” mer narkotika, altså vinningskriminalitet. «Narkotikakriminalitet er i dag en av de største lovbruddsgruppene i alle kriminalstatistikkene, og utgjør i dag 15 prosent av alle anmeldte forbrytelser og 38 prosent av alle oppklarte forbrytelser.» skrev Reid Jone Stene fra Statistisk Sentralbyrå i 2003. Dette vil si at narkotikakriminalitet er stor grunn til at mange andre kriminelle ting skjer.

Hvordan forebygge kriminalitet

Tenk på folk som kommer til å bryte loven og folk som aktivt bryter loven. Hvordan kan vi stoppe folk fra å begynne å bryte den? Hvordan kan vi stoppe folk fra å fortsette å bryte den? 

Den samfunnsmessige forklaringsmodellen mener at årsaken til kriminalitet er sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet. Derfor må forskjellene i samfunnet utjevnes. Vi begynner med unge og ungdom. De får gode oppvekstvilkår gjennom skole, helsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, og om nødvendig gjennom barnevernet og politiet. Det er bevist gjennom statistikk og forskning at vanskelig barndom og ungdom er ofte grunn til at folk tyr til kriminelle handlinger.

De mest synlige straffemetodene er fengsel og bøter, de er også de mest viktige straffemetodene for å forebygge kriminalitet. De har en individualpreventiv- og en allmennpreventiv virkning på folk som vurderer å utføre kriminelle handlinger og folk som har utført kriminelle handlinger. Individualpreventiv virkning er når vi straffer en person for å stoppe dem i å gjøre flere lovbrudd eller gjenta lovbruddet. Allmennpreventiv virkning er når en person er klar over straffene lovbrudd kan påføre og lar være å f.eks. rane banken fordi de er redde for disse straffene.

I tilfellet med narkotika fungerer ikke fengsel like bra fordi personer som er rusavhengig sliter med avhengigheten sin og er derfor villig til å gjøre kriminelle handlinger for å fortsette rusen sin. Derfor trenger de å bli å få hjelp og bli rehabilitert sånn at de ikke lenger har sterkt behov for denne rusen og kan få hjelp med å finne positive ting til å fylle tomrommet. Poenget med straffemetodene er ikke at folk skal få det vondt og bli disiplinert til å lyde, til og med bøter viser hensyn til personens økonomiske situasjon, det er domstolen sin jobb å finne en passende straff som vil gjøre at borgeren ikke bryter samfunnets normer og kan bidra istedenfor. Det er meningen at det skal ende godt for begge parter.

Derfor består forebygging av rusmisbruk av tilgjengelighetsreduksjon og etterspørselreduksjon! De mest betydelige forebyggende tiltakene er de regulatoriske virkemidlene i alkoholpolitikken. Altså omsetningsreglene for salg og servering av alkohol, alkoholavgiftene, reklameforbud mot alkohol, reguleringen av salg av legemidler og forbud mot bruk av narkotika. 

Tilgjengelighetsreduksjonen av narkotika dreier seg om tiltak for å redusere produksjon, innførsel og omsetning. Disse tiltakene trenger et internasjonalt samarbeid. Etterspørselreduksjonen handler om å informere folk om rusmisbruk og gi folk bedre alternativer til rus. De bruker holdnings- og informasjonskampanjer og forebyggingsprogrammer som offentlige og frivillige institusjoner og organisasjoner har. Kommunalt arbeid for rusforebygging innebærer bl.a gjennom forvaltning av alkoholloven og å tilby barn og unge rusfrie aktiviteter og møteplasser.

En del av rusmiddelforebygging består av å forebygge at rusmiddelavhengige i rehabiliteringssituasjon faller tilbake. For å klare dette har vi bl.a tiltak for å motivere til behandling, behandling og vi prøver å bidra til sosial inkludering ved hjelp av f.eks. organiserte selvhjelpsgrupper av andre rusavhengige.

Hvordan fungerer rettsstaten

Rettsstaten sin jobb er å skape trygghet og forutsigbarhet i samfunnet. Stortinget vedtar lover som medlemmene av det norske samfunnet må følge. Hvis en bryter lovene blir en straffet. Hvis en følger dem kan en ikke bli straffet. 

I rettsstaten har alle rett til å få saken sin opp for domstolen. Ingen skal bli satt i fengsel eller få straff uten å få en forsvarer og blitt dømt av en domstol.

Domstolene i rettsstaten er uavhengige av andre politiske myndigheter. Altså stortinget eller regjeringen har ikke makt over domstolene, men de er en likeverdig trio som avhenger av hverandre. 

Straffereaksjoner

I Norge kan du kan bli straffet med bot, ubetinget- og betinget fengsel, narkotikaprogram, ungdomsstraff, samfunnsstraff, forvaring, tap av rettigheter, strafferettslige særreaksjoner, tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg.

En mann på 41 år ble dømt for å ha kjøpt til sammen ca. 100 gram hasj og marihuana, samt oppbevaring og bruk. De straffbare handlingene skjedde i en periode i livet hans der han var blitt oppsagt i forbindelse med nedbemanning på arbeidsplassen. Da var livet hans påvirket av utskeielser og rus. Dommen hans ble 38 timer samfunnsstraff istedenfor 40 dager i fengsel. 

I denne dommen har de henvist til legemiddelloven paragraf §24 og §31, og straffeloven paragraf §231. Grunnen til at dommen ble slik er at det ble lagt vekt på rehabiliteringshensyn.

Dette er en lettere dom ettersom mannen ikke utførte en grov narkotikaforbrytelse. Jeg tror hensikten med dommen er å få mannen tilbake på bena sine fortest mulig. En del av  forebygging av rusmisbruk er å sikre at rusmisbrukere ikke har tilbakefall og ettersom mannen har ikke en historie med rusmisbruk så er det ikke særlig sannsynlig at han får det hvis livet hans kommer på sporene igjen. Jeg tror at det er derfor de valgte 38 timer samfunnsstraff istedenfor 40 dager fengsel, fordi fengsel kan ha en ødeleggende effekt som setter livet enda mer tilbake istedenfor en rehabiliterende effekt for han.

Dersom en ungdom blir tatt av politiet med 10 gram hasj og har ingen tidligere møter med politiet så må politiet fremdeles bevise at ungdommen har brukt hasj og kjøpt det. Jeg har funnet frem Straffeloven §162, legemiddelloven §24 og riksadvokaten sine retningslinjer som er relevante for narkotikakriminalitet for ungdom.

Med henhold til Straffeloven §162 er det ulovlig å tilvirke, innføre, erverve (kjøp), oppbevare, sende eller overdra cannabis. Denne loven er ikke tatt i bruk i dommen nevnt tidligere, det er muligens fordi lovbruddet allerede blir “svart på” i legemiddelloven §24.

Med henhold til Legemiddelloven §24 er bruk og besittelse av cannabis straffbart i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder. Her vil en vanligvis få en bot og prikk på rullebladet. I dommen blir det ikke nevnt bot og prikk, men fengselsstraff var vurdert.

Riksadvokaten har retningslinjer som setter en grense på 15 gram hasj for forelegg. Altså hvis personen ikke har mer enn 15 gram hasj kan de betale et pengebeløp til staten som straff. Forelegget som blir gitt blir som sagt gitt med hensyn til personens økonomiske situasjon. Hvis personen blir tatt i lovbruddet flere ganger kan de bli satt i fengsel. Riksadvokaten anbefaler frivillig ruskontrakt dersom personen er 15-18 år gammel. Fordi den dømte hadde ca. 100 gram hasj gjelder ikke riksadvokatens retningslinjer for han og den ble ikke brukt i dommen hans.

Når en ungdom blir tatt for brudd på narkotikalovgivningen får de tilbud om frivillig ruskontrakt istedenfor vanlig straffeforfølgelse. Ruskontrakten innebærer oppfølging der de har samtaler og må avlegge jevnlige urinprøver hos kvalifiserte helsepersonell. Hvis personen bryter kontrakten må de ble straffeforfulgt på vanlig måte. Hvis de fullfører kontrakten som normalt varer 6-12 måneder, så får de påtaleunnlatelse, altså de slipper i praksis straff. Det er positive og negative oppfatninger av ruskontrakten. Det positive er at ungdommene kan fortelle venner og de de omringes at de ikke kan ruse seg pga de er under oppfølging der de må avgi urinprøver. Urinprøvene kan oppleves som ufrivillig, invaderende og urimelig kontrollerende. Derfor er det viktig at ungdommene signerer frivillig og ikke blir presset.

Avslutning

Jeg skal nå svare på de tre problemstillingene mine, “Hva er narkotikakriminalitet”, “Hvordan kan vi forebygge narkotikakriminalitet”, “Hva slags straff risikerer en ungdom å få dersom de blir tatt med cannabis?”.

Narkotikakriminalitet vil si kriminelle handlinger som å selge, frakte, eie og bruke narkotika. Narkotika er ulovlige stoffer som står på narkotikalisten som er skrevet i henhold til legemiddelloven. De mest kjente stoffene som står på listen er kokain, cannabis og heroin. 

Forebygging av rusmisbruk består av tilgjengelighetsreduksjon og etterspørselreduksjon. Noen av de viktigste forebyggende tiltakene er omsetningsreglene for salg og servering av alkohol, alkoholavgiftene, reklameforbud mot alkohol, regulering av salg av legemidler og forbud mot bruk av narkotika. Rusmisbrukere blir oppmuntret til å få behandling og ungdommer som har blitt tatt for brudd på narkotikalovgivningen får tilbud om frivillig ruskontrakt istedenfor straffeforfølgelse, dette er for å forebygge tilbakefall hos rusmisbrukere og hjelpe dem få livene på rett spor. 

En ungdom som blir tatt i bruk og besittelse av cannabis for første gang vil få en prikk på rullebladet og de må betale et forelegg som tar hensyn til deres økonomiske situasjon. I Norge kan bruk av cannabis gjøre at en ikke blir ansett som edruelig og dermed kan personen ikke få førerkort. Konsekvensene vil bli mer alvorlige dersom ungdommen fortsetter med lovbrudd. 

Men dersom denne ungdommen, da de først ble tatt, valgte å signere en frivillig ruskontrakt og holdt kontrakten slipper de å bli straffet for lovbruddet sitt. Målet med kontrakten er å sjekke med urinprøver, flere ganger på et par måneder at ungdommen ikke ruser seg. Dette er et forebyggende tiltak for at ungdommen ikke skal fortsette med rusmisbruk.

Kilder:

Statistisk Sentral Byrå, 2018 Antall anmeldte lovbrudd, lest 18 November 2018

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda

Frode Sulland og John Christian Elden, 2018, Forbrytelse, lest 18 November 2018

https://snl.no/forbrytelse

Inga Berntsen Rudi, 2017, Forebygging av kriminalitet, lest 18 November 2018 https://ndla.no/subjects/subject:3/topic:1:55163/topic:1:171433/resource:1:60783

Haraldsen M, Ryssevik J. (2013). Samfunnsfag (Utgave 3). Skien : Aschehoug. Rettsstat side 92

Reid Jone Stene, 2003, Narkotika statistikk, lest 18 November 2018

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/narkotika-kontroll-og-bruk

Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen, Lovgivning Cannabis, lest 18 November 2018

https://normalnorge.no/lovgivning/

Regjeringen, Rusforebygging, sist oppdatert 26.06.2013, lest 14 April 2019.

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/psykisk-helse/innsikt/forebygging/id439358/

Marianne Inez Larsen og Yvonne Larsen, Flinkiser og “drop outs”, sist oppdatert 06.2015, lest 14 April 2019.

http://www.rustelefonen.no/wp-content/uploads/2015/06/Web_Korus_Frivillig-ruskontrakt.pdf

Lovdata, dommer, utgitt 19.12.2018, lest 14 April 2019.

https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2018-67004?q=cannabis

Lovdata, dommer, utgitt 29.05.2018, lest 14 April 2019.

https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2017-185888?q=rusmisbruk