Internetts oppbyggning
Omfattende oppgave om Internett. Dessverre så mangler bildene og illustrasjonene fra den opprinnelige oppgaven.
Karakter: 6
Sammendrag
Internett er kommet for å bli. Det er vanskelig å stoppe utviklingen innenfor Internett siden folk har endret sine vaner og tilpasset seg de tjenester som tilbys. Det er mange brukere av Internett og det blir stadig flere. Tiden som folk disponerer der øker. Bedrifter har allerede sett potensialet og markedsfører seg på Internett. Mulighetene og bruken vil øke ettersom flere folk får kunnskap om Internett.
Det ble diskutert om butikkene vil overleve, og man kan vel si at med denne generasjonens vaner vil den det. Det er usikkert hvilke vaner generasjonene i fremtiden vil ha. Kanskje har de andre ønsker om hvordan de vil disponere sin tid. Det kan også være at leveringstiden fra varen blir bestilt til den blir levert kortes ned.
Teknologien vil alltid forbedres. Brukeren krever at overføringshastigheten skal øke, at datamaskinen skal jobbe hurtigere osv. Det er slik at når det finnes en teknologi som er bedre enn den gamle, vil brukerne kjøpe den nye teknologien. Dette blir også en motivasjonsfaktor for at produsentene alltid vil finne en teknologi som er bedre.
Som tidligere nevnt er Internett stappfull av informasjon. Dette gjør det uryddig, men nå har vi søkemotorer som samler linker til den informasjonen man leter etter. Etter som årene går vil søkemotorene bli mer avansert, som da gjør det mulig å få den eksakte informasjon man leter etter.
Surfere får mer kunnskap om Internett. Dette muliggjør en spredning av sikre, pålitelige og brukervennlige sider.
Forhåpentligvis vil Internett få en organisasjon som prøver å få stopp av alle kriminelle informasjonskilder på Internett.
Innhold:
Kap 1. Forord
1.1 Forord
Kap 2. Innledning
2.1 Innledning
2.1.1 Arpanet
2.1.2 De fire først nodene (1969)
Kap 3. Teknologien
3.1. Analoge og digitale signaler
3.2. HTML-koder
3.3. Uttrykk og ordforklaringer fra Internett
3.3.1 Arpanet
3.3.2 Domene
3.3.3 E-postaddresse
3.3.4 FTP
3.3.5 HTML
3.3.6 HTTP
3.3.7 IP-addresse
3.3.8 IRC
3.3.9 ISDN
3.3.10 Nettleser
3.3.11 TCP/IP
3.3.12 URL
3.3.13 WWW
3.3.14 Økning av sites på www
3.3.15 Viktige årstall
Kap 4. Varer og tjenester på Internett
4.1. Markedsføring
4.2. Kjøp og salg
4.3. Eksempel
4.4. Fordeler og ulemper med Internetthandel
4.5. Er det riktig å ha ”leger på Internett”?
Kap 5. Informasjon
5.1. Internett og informasjon
5.2. Formidling av informasjon
5.3. Informasjon og tilgjengelighet
5.4. Feilinformasjon
Kap 6. Kilder
6.1. Kilder
Kap 1
1.1 Forord
Jeg valgte å skrive om Internett fordi jeg har sett potensialet som er der, og jeg ønsket å se på aktuelle temaer forbundet med det.
Da jeg skulle begynne å skrive, viste det seg at emnet Internett strakk seg over mange aktuelle temaer.
For at ikke oppgaven skulle omfatte for mange temaer, måtte jeg velge vekk noen problemstillinger som jeg synes var interessante. Arbeidet har innebært en del surfing på Internett, for å kunne utdype viktige temaer som er relevant i oppgaven. Mye av informasjonen som ligger på Internett er ikke 100% pålitelig, så det ble en jakt etter å finne politelige kilder.
Jeg har sett hvordan Internett er blitt en ny og stor markedsplass. Det har også vært interessant å lese litteraturen om hvordan Internett vil være i fremtiden. Dette ble litt for mye ”science/fiction” for denne oppgaven.
Kap 2. Innledning
2.1
Internett blir regnet som relativ ny teknologi, men det startet for over 40-år siden. Det begynte på 60-tallet da datamaskinteknologien var på et lavt nivå. Her var det USA som konstruerte det første nettverket mellom de forskjellige statene, for raskest mulig å informere om en eventuell atomkrig. Frykten for at Sovjet skulle ødelegge det amerikanske kommunikasjonslinjene var stor. Hvordan skulle USA kunne kommunisere hvis det utbrøt atomkrig? Dette fikk USA til å skape et nettverk som ikke var avhengig av en hovedkjerne. Dette ble kalt Arpanet.
2.1.1 Arpanet
Arpanet som var den nye kommunikasjonssveien som strekte seg fra by til by og igjennom statene i USA, ble opprettet i 1969. Det amerikanerne hadde laget her hadde ikke en kjerne, så selv om en datamaskin ble satt ut av spill, ville informasjonen velge en annen rute frem til mottakeren.
(bilde mangler)
Dette er en illustrasjon over hvordan Arpanet var oppbygd. Datamaskinene viser oss hovedsetene for Arpanet i hver stat, og de røde linjene symboliserer kabler som ble strukket til vært hovedsete.
For å kunne ødelegge Arpanet måtte man gå grundig til verks og ødelegge hver eneste maskin i nettverket. En annen måte ville være å legge ut et virus, noe som man ikke hadde kunnskap om på den tiden.
Etter hvert avtok den kalde krigen, og noen år senere ble Arpanet sin hensikt mer eller mindre borte. Nå ble Arpanet brukt til e-post og nyhetsgrupper (newsgroup), noe forskerne som hadde bygd opp dette nettverket var lite begeistret for. Universitet og utdanningsmiljø tok i bruk av Arpanet, til å sende e-post, diskutere, fortelle om hobbyer og laste over programvarer til hverandre.
Det ble satt i gang flere forskningsprogrammer slik at man kunne ha nettverk til sjøs og til mobile enheter. Disse ble kalt Satnet og Prnet. Ethernet var et tredje program der de så på overføringshastigheten til en nettverksoppkobling.
(bilde mangler)
I 1973 slo Arpanet seg sammen med disse tre andre store nettverkene, Satnet, Prnet og Ethernet. Dette ble til det vi i dag kjenner som Internett, men det var ikke før 1994 World Wide Web (WWW) kom.
Etter hvert vokste mengden av informasjon på Internett, og det ble behov for en oppdeling av all informasjonen. Det ble laget et system med en egen forkortelse for hvilke organisasjon/land informasjonen kom fra.
Her ser vi at USAs adresser slutter med en trebokstavsnavn.
com kommersiell
edu undervisning
gov statlig
mil militær
net nettverksadministrasjon
org privat organisasjon
Eksempel for oppbyggingen er: http://www.mtv.com/
Mens i resten av verden er det bare laget tobokstavsnavn.
no norge
se sverige
nl nederland
osv.....
2.1.2 De fire første nettverksnodene i desember 1969
Kort tid etter bestemte ARPA seg for å støtte et stort prosjekt i USA.
Nodene eller knutepunktene i nettverket skulle bestå superraske datamaskiner. Dette var veldig dyre maskiner som virkelig var nødvendig i et stort og solid nettverk for forskning og utvikling. Disse planene ble kjent i 1967. Høsten 1969 var den første av de fire maskinene installert i UCLA. I desember 1969 var alle de fire supermaskinene satt opp, og det var da fire maskiner tilkoblet det uferdige nettverket som den gang het Arpanet.
De fire datamaskinene kunne sende data i egne veldig raske linjer.
Takket være Arpanet kunne vitenskapsmenn og forskere dele hverandres data og programmer selv om de befant seg på ulike steder. Dette var veldig bra fordi datamaskiner var veldig dyre på denne tiden. I 1970 var det tretten datamaskiner som var tilkoblet, og i 1972 var det 31 maskiner som var koblet til nettverket, og det viste seg at antallet bare økte og økte. I 1977 var det 111 datamaskiner og ti år senere var det nesten 30.000 datamaskiner i nettverket.
Dette viste hvor fort antallet økte. I dag er det over 20 millioner maskiner som er tilkoblet Internett og flere blir det hver dag. I tillegg kommer alle pc`er i hjemmene og i bedriftene som kobler seg opp og surfer på Internett eller WWW. Der er flere hundre millioner pc`er som gjør dette i dag. De vi har på skolen vår er blant disse. Hjemmesidene til Jeriko Skole ligger på en datamaskin som er koblet opp til internett hele tiden. På denne maskinen ligger også hjemmesidene til mange andre skoler.
Kap 3. Teknologien
3.1 Analoge og digitale signaler
Overføring av data kan gjøres vet hjelp av analoge signaler eller digitale signaler.
Før brukte man for det meste analoge signaler, og mange husstander gjør det ennå. I senere tid har man gått over til mer bruk av digitale signaler. Forskjellen mellom analoge og digitale signaler er stor, og utviklingen har gått enormt fort på dette området.
(bilde mangler)
Analoge signaler sender i hovedsak lydsignaler i form av strømvibrasjoner. Dette er en forbedret versjon av det leketøyet man laget når man var små. Da man tok to metallbokser og festet en stram hyssing mellom dem, og vi kunne høre stemmen til en venn vibrere i metallboksen.
Måten man har klart å gjøre det mulig å surfe på Internett er å ”oversette ” de analoge signalene til digitale signaler. Dette gjør man via et modem. Men ved bruk av analoge signaler blir overføringshastigheten redusert, på grunn av prosessen det tar å ”oversette” signalene.
(bilde mangler)
(Bildet er skrevet med dansk tekst)
Med digitale signaler (ISDN) er overførings hastigheten usedvanlig mye bedre. Signalene blir ikke oversatt, men man sender dem direkte fra en pc til mottaker pc.
Denne digitaliseringen er et stort gjennombrudd for teleselskapene. Det er de som har muliggjort Internett for allmennheten. Brukerne kan sende bilder, lyd, programvarer og annet over nettet. Noe av det nyeste innenfor overføring av data over Internett er bredbånd og kabelnett. Begge bruker digital overføring og har enda hurtigere overførings hastighet enn ISDN. Bredbånd og kabelnett er også på stor vei inn i allmenhetens hjem.
3.2 HTML-koder
HTML-koder er et språk som hele World Wide Web er bygd opp av. Det er dette språket som gir oss mulighet til å surfe igjennom Internett. Dette språket kan kun leses av nettlesere som Internett Utforsker, Netscape osv…
HTML står for HyperText Markup Language.For at alle nettlesere skal kunne lese dette språket har det blitt utviklet et standardspråk som er laget av World Wide Web Consortium.
3.3 Uttrykk og ordforklaringer fra Internett
3.3.1 Arpanet
Står for: Advanced Research Project Agency Network
Forklaring: Det som i dag er Internett
3.3.2 Domenenavn
Forklaring: Er bestemte navn som man kan kalle adressen.
Eksempel: Er at man velger plass på en server med navnet ”Laksevåg gymnas”, og får adressen ”http://www.laksevaaggymnas.no”
3.3.3 E-postadresse
Forklaring: Er en adresse som man kan sende post eller motta post med.Eksempel: Viss navnet er ”Laksevåg gymnas” kunne e-postadressen vært ”[email protected]”. ”Laksegym”- ville vært en forkortelse for at adressen ikke skulle bli for lang, mens ” hordaland.kommune” hadde fortalt oss hvilke server dette hadde tatt sted i.
3.3.4 FTP
Står for:File transfer protocol
Forklaring: Er en nettverkstjeneste som gjør det mulig å hente og lagre filer på andre servere. Men man må ha tilgang til denne serveren for å kunne legge ut filer der. Det er på denne måten man legger ut filer som gjør det mulig for andre å se en hjemmeside.
3.3.5 HTML
Står for:Hyper Text Markup Language
Forklaring: Html er koder som gjør det mulig å se en hjemmeside. Det er disse kodene som sier om det skal være et bilde der, eller tekst, eller om man skal legge en link i teksten osv…
3.3.6 HTTP
Står for: Hyper Text Transfer Protocole
Forklaring: Dette er måten WWW dokumentene overføres fra WWW-serveren til WWW-nettleseren.
Eksempel: http://www.kvasir.no
3.3.7 IP-Adresse
Forklaring: Alle maskiner som kobles opp mot Internett har sin egen IP-
adresse. Denne adressen identifiserer at det er akkurat din pc som er koblet opp mot nettet.
Eksempel: ”129.177.30.3”, som ligger registrert inn i din pc.
3.3.8 IRC
Står for: Internet Relay Chat
Forklaring: Er et system som gjør det mulig å snakke med mennesker rundt i hele verden.
Eksempel: Snakkerom, http://chat.no/
3.3.9 ISDN
Forklaring: Brukes til å koble opp til Internett. Det er ISDN-linje som transporterer data fra sender til mottaker.
Modem
Forklaring: Oversetter analoge signaler til digitale signaler, og brukes til transport av data over Internett.
3.3.10 Nettleser
Forklaring: Dette er programmet som gjør det mulig å lese og oversette html- koder, slik at man kan surfe på nettet.
Eksempel: Internett Utforsker, Netscape osv…
3.3.11 TCP/IP
I 1972 ble det holdt en konferanse i Washington D.C. Konferansen ble kalt
The First International in Computer Communications.
Der var det folk fra Canada, Frankrike, Japan, Norge, Sverige, Storbritannia og USA. Alle var enige om at det var viktig og skape felles språk, som andre maskiner kunne snakke med hverandre på, selv om selve maskintypen og operativsystemet var annerledes. Dette var noe som var spesielt med Arpanet i forhold til andre nettverk.
Måten nettverket ble bygget på gjorde så det ble lett å lage det større, så allerede i 1970 åra strekte Arpanet seg fra Hawaii til Norge.
ARPA sitt språk ble først kjent som NTP som stod for Network Transfer Protocol, men etter hvert ble en mer avansert nettverksprotokoll kalt TCP/IP, som står for Transmision Control Protocol/Internett Protocol og ble tatt i bruk 1.januar 1983. Det er denne som brukes på Internett den dag i dag. De fleste datanett i bedrifter bruker også dette språket mellom pc’er og vertsmaskiner. Når jeg sitter hjemme og sender mail, oversetter maskinen det jeg skriver på tastaturet til TCP/IP slik at internett og maskinene forstår det jeg har skrevet.
3.3.12 URL
Står for: Uniform Resource Locator
Forklaring: URL er et annet navn på Internett adresse navnet.
Eksempel: http://www.yahoo.com/ , http://www.altavista.com/
3.3.13 WorldWideWeb
World Wide Web er den delen av Internett som det er lettes å bruke.
World Wide Web, eller WWW eller WEB som mange sier, er den grafiske delen av Internett og er et såkalt hypertekstsystem. WWW har ikke så lang historie som f.eks Usenet. WWW kom først i 1991 da Tim Berners - Lee lanserte html formatet, som er et programmeringsspråk for å lage internettsider. Han begynte å jobbe med formatet allerede i 1989. Dette formatet jobbet han med i 3 år da andre tok over. I dag benyttes WWW i store mengder på Internett og det er der man finner store deler informasjon på nettet.
Med WWW får man også bilder i tillegg til tekst, og man kan også putte inn film og lyd i dokumenter som brukerne kan aktivere ved og trykke på tekst som er uthevet. For den oss vanlige bruker av WWW består selve ”surfingen” av trykk-og-finn. Vi legger heller ikke spesielt merke til hvor vi er, fordi man blir bare kastet fra maskin til maskin når man trykker på nye steder på en Web-side. ”Html” (Hyper Text Markup Language) formatet er laget spesielt for dette. WWW bruker formatet. Html består av ganske enkle koder slik at folk som ikke er så veldig flinke på nettet også raskt skulle lære seg og lage en web side. I dag kan de fleste programmer lagre sidene i HTML-format og dermed kan de legges rett ut på Internett.
Det virker nesten slik når du begynner å klikke deg gjennom internett. Du kommer til en side med en ny link og klikker deg videre. Du vet som regel ikke hvor du havner. Det er lett å komme hjem igjen ved å trykke på Home-knappen. Da kan du velge en ny ”bølge å surfe på”.
3.3.14 Økning av maskiner med WWW :
Dato Sites | Dato Sites | Dato Sites
----- ---------- + ----- ---------- + ----- ----------
06/93 130 | 04/97 1,002,512 | 10/98 3,358,969
09/93 204 | 05/97 1,044,163 | 11/98 3,518,158
10/93 228 | 06/97 1,117,255 | 12/98 3,689,227
12/93 623 | 07/97 1,203,096 | 01/99 4,062,280
06/94 2,738 | 08/97 1,269,800 | 02/99 4,301,512
12/94 10,022 | 09/97 1,364,714 | 03/99 4,389,131
06/95 23,500 | 10/97 1,466,906 | 04/99 5,040,663
01/96 100,000 | 11/97 1,553,998 | 05/99 5,414,325
06/96 252,000 | 12/97 1,681,868 | 06/99 6,177,453
07/96 299,403 | 01/98 1,834,710 | 07/99 6,598,697
08/96 342,081 | 02/98 1,920,933 | 08/99 7,078,194
09/96 397,281 | 03/98 2,084,473 | 09/99 7,370,929
10/96 462,047 | 04/98 2,215,195 | 10/99 8,115,828
11/96 525,906 | 05/98 2,308,502 | 11/99 8,844,573
12/96 603,367 | 06/98 2,410,067 | 12/99 9,560,866
01/97 646,162 | 07/98 2,594,622 |
02/97 739,688 | 08/98 2,807,588 |
03/97 883,149 | 09/98 3,156,324 |
Ut i fra denne tabellen som vi fant på internett, ser vi at antall maskiner som det finnes informasjon på som vi kan gå inn på bare blir flere og flere.
På neste side vises tabellen i et diagram. Da er det enda lettere å se hvor raskt maskiner blir koblet til nettet.
3.3.15 Viktige årstall
1956: ARPA blir opprettet.
1969: Den første nettverksnoden i Arpanet blir satt opp og tatt i bruk.
1971: 23 maskiner tilkoblet Arpanet.
1973: Nettverkene Arpanet, Satnet og prnet slår seg sammen og danner Internett.
1973: De første internasjonale forbindelsen fra Arpanet til Norge og England.
1979: Usenet blir til. Første forbindelsene mellom Duke University i North Carolina og University of North Carolina at Chapel Hill.
1977: 111 datamaskiner tilkoblet Arpanet.
1983: Arpanet tar i bruk TCP/IP protokollen.
1986: NSFNET setter opp sine fem sentre for superdatamskiner.
1989: Tim Berners-Lee lager World Wide Web formatet.
1992: World Wide Web blir lansert av Tim Bersnes Lee.
1995: Nesten 10 000 000 datamaskiner er tilkoblet internett.
Kap 4. Varer og tjenester på Internett
Dagens moderne mennesker ønsker mer fritid. Derfor krever de at det blir brukt minst mulig tid på daglige gjøremål. Internett tilbyr tjenester som kan bidra til dette. Her kan man blant annet kjøpe og selge varer og tjenester.
Vi kan i dag se tendensene av et digitalisert samfunn. Tilgangen og bruken av Internett er blitt mer og mer vanlig. Det er slik at man etter hvert kan utføre de fleste tjenester via Internett. Mobiltelefonen bidrar også til en digitalisering av samfunnet. Teknologien har dratt oss så langt at vi kan få Internett på mobiltelefonen.
4.1 Markedsføring
I begynnelsen ble Internett brukt som et kommunikasjonsmiddel der man blant annet sendte e-post, dokumenter og lignende. I dag er Internettsidene skapt med et inferno av reklamer, der man prøver å markedsføre varer og tjenester. Å reklamere på Internett er en type markedsføring som blir stadig mer brukt. Det er interessant å se nærmere på hvilken alternativer man har.
E-post markedsføring er ofte brukt. Her kreves det at markedsfører har personlig informasjon om mottakeren og da spesielt kjenner til e-post adressen. Markedsfører bruker forskjellige virkemidler for å innhente denne informasjonen. Konkurranser der man må registrere nødvendige opplysninger for å delta er et slikt virkemiddel. Når man legger igjen personlige data om seg selv på Internett, blir disse registrert i en database. Slik personlig informasjon blir kategorisert i bestemte grupper. Denne informasjonen kan bli solgt til andre markedsførere som ønsker å nå spesielle målgrupper med sine varer og tjenester.
Det er mange som ikke ønsker å få reklame e-post. Det finnes enkelte programmer som gjør det mulig å blokkere uønsket e-post. Fremdeles er det andre markedsførere som får tak i de personlige opplysningene og benytter seg av det.
På enkelte Internett sider åpner det seg automatisk opp nye Internett sider, disse sidene kalles ”Pop-up windows”. Dette er ofte reklame for andre nettsider eller noen som ønsker å selge deg en tjeneste. For brukeren er dette et irritasjons moment fordi det åpnes mange uønskede sider som opptar overføringskapasiteten fra Internett.
Mange bedrifter velger å markedsføre seg på Internett ved hjelp av bedriftens hjemmeside. Dette har liten effekt dersom det er få som besøker siden. Det er derfor viktig å reklamere med sin logo på andre Internettsider som er mye besøkt. Man kan også reklamere gjennom vanlige medier som tv, radio og aviser.
(bilde mangler)
Det er flere grunner til at bedrifter markedsføres på Internett. Hovedårsakene er at det er billig å markedsføre bedriften der, og at man har potensialet til å nå en stor kundegruppe.
Det er flere bedrifter som overvurderer effekten av Internett markedsføring. Hvis man har en hjemmeside, er det viktig at det er treff på siden. For at dette skal skje, markedsfører bedriften sin side gjerne gjennom andre medier. Dette kan fort bli dyrt. Hjemmesiden må også se imøtekommende ut. Men hvis den er for ”fansy” og med for mange bilder og andre filer som tar tid å laste ned, velger brukeren å gå vekk fra siden før den er ferdig nedlastet. Det koster en del penger å få laget en god og brukervennlig side.
4.2 Kjøp og salg
Når man skal kjøpe en vare eller en tjeneste på Internett, stilles det en del krav. Først må man registrere seg som kunde, der man må fylle inn personlige data som navn, adresse, telefon, visa-nummer osv. Man vil også få utdelt et brukernavn og passord som skal brukes for pålogging til tjenestegivers databaser/nettsider. Denne prosessen er viktig og detaljert gjennomgått for at det ikke skal være mulig å innhente informasjonen av andre enn tjenestegiver/mottaker. Når bedriften har registrert kunden og gjennomført kredittkort transaksjonen, vil kunden motta varen eller kunne ta utbytte av tjenesten.
Bedriftene leverer varene gjennom posten, bringer den på døren til kunden eller lar kunden selv hente den.
(bilde mangler)
Det er ikke alle bedrifter som leverer varer og tjenester overalt. Det skilles hovedsakelig mellom lokale og globale leverandører. Lokale varer og tjenester har ofte kort holdbarhet, dette kan være varer som pizza eller diverse andre matvarer. Det er også varer og tjenester som må benyttes på en bestemt plass. Dette kan være kinobilletter, flybilletter osv.
Varer og tjenester levert globalt er ofte bruksgjenstander. Dette er for eksempel cd-er, klær, programvarer osv. En av de mest utnyttede tjenestene i dag er nett-bank tjenester. Man kan også handle aksjer. Oslo børs er blitt digitalisert og om ikke lenge vil de aller fleste transaksjoner foregå over internett. Det blir da billigere for brukeren å handle aksjer fordi kurtasjen går ned.
4.3 Eksempel
Internett tilbyr mange tjenester, som er utrolig brukervennlig og frigjør deg fra masse slit og lignende. Her vil jeg vise hva Kredittkassen har å tilby av netttjenester, dette er et utdrag fra hjemmesiden deres.
Våre Internettjenester
K-Nettbank tilbyr et bredt spekter av tjenester som kan utføres på nettet, og spekteret utvides stadig. Med K-Nettbank kan du gå i banken når det passer deg, og hente ut oversikter over konti og porteføljer hele døgnet. Nedenfor finner du en oversikt over noen av de tjenestene som er tilgjengelige i K-Nettbank.
|
K-Nett Betaling |
K-Nett Verdipapirtjenester |
|
K-Nett Betaling er K-Banks tjeneste for regningsbetaling på Internett. Her kan du registrere regningene dine på forfallsdato og sende dem til betaling. I tillegg til at dette er en enkel og rask måte å betale regninger på, får du god oversikt over kontiene dine. |
Denne tjenesten egner seg for kunder som er aktive i verdipapirmarkedet og som ønsker å være løpende oppdatert om beholdning på egne VPS-konti eller depotkonti på utenlandske verdipapirer. |
|
K-Nett Fondshandel |
Min Oversikt |
|
K-Nett Fondshandel gir deg mulighet til å tegne og innløse fondsandeler til lavere provisjoner. I tillegg kan du som kunde få oppdatert oversikt over egne plasseringer i K-Fondene. Det koster ingenting å registrere seg som bruker av K-Nett Fondshandel. |
Denne tjenesten gir deg totaloversikt over ditt engasjement i K-Bank, og direkte tilgang til de øvrige nettjenestene. Du får tilgang til denne tjenesten når du registrerer deg som bruker av en av de andre tjenestene. |
|
K-Nett Aksjehandel |
Lån på nett |
|
Med K-Nett Aksjehandel blir du din egen aksjemegler. Du kan kjøpe og selge aksjer via Internett, samt få oversikt over porteføljen din. Videre kan du som kunde av K-Nett Aksjehandel få lånefinansiert dine aksjekjøp (CM kreditt). |
Boliglån på nett |
Denne siden er hentet fra:
http://www.kreditkassen.no/bli_frame.html
Her ser man et spekter av reklame, og det skal mye til for at man ikke har fått med seg at det er K-nett som tilbyr disse tjenestene. Man ser også at de har et bredt godt utvalg av tjenester som man kan utnytte seg av. Informasjonen man får er ganske innholdsrik og enkel å forstå.
4.4 Fordeler og ulemper med Internetthandel
Varer som bestilles gjennom Internett blir ofte bestilt direkte fra produsenten. Dermed slipper man fordyrende mellomledd slik som en grossist er. Prisen blir mye lavere. Et problem på Internett er at man ikke kan prøve eller se varen før den blir kjøpt. Det er derfor mange som prøver ut varen i den lokale butikken for siden å bestille den over Internett. Dermed vil ikke butikkene få noe salg men blir bare som et ”utstillings-vindu” for kjøperen. En kan da stille seg spørsmålet: Vil butikker slik som de er i dag forsvinne?
Mange kjøpere ønsker å få varen med en gang de har prøvd den, og ikke vente noen dager etter å ha bestilt den på Internett. Ekspeditøren har kunnskaper rundt varen som blir solgt. Denne servicen er en del av prisen man betaler for varen i butikken. Det er mange kjøpere som ønsker å få denne servicen når de kjøper varen.
Produsenter som selger merkevarer over Internett leverer også disse varene til butikkene for videre salg. Det er ikke riktig at butikkene skal ha oppgaven for produsenten med å vise frem varene uten at de får salget. Når butikken ikke får solgt varene vil den gå konkurs. Det kan da bli slik at produsenten betaler butikkene for å vise frem varene. Eller at produsenten selv vil ha utstillingsbutikker for sine produkter der butikkene kan bestille varen for kjøperen gjennom Internett.
Internett er brukervennlig i den forstand at man kan kjøpe stort sett alle varer fra pc-en. Ellers må man gå fra butikk til butikk der hver butikk er spesialisert på sine varer.
I Norge er befolkningen spredt og tilgjengeligheten av varer er ikke like stor alle steder. På Internett kan man etter hvert bestille alle mulige varer. Dermed blir Internett en distriktsvennlig tjeneste. Folk i hele Norge kan få tilsendt varer til en rimelig pris. Internettvarer sendes med posten.
En kjøpt vare på Internett betales ved hjelp av kredittkort. Denne transaksjonen skjer umiddelbart. Det er ikke alltid garantert at varen blir levert til kjøperen. Kjøperen kan heller ikke være sikker på å få riktig vare eller at varen er i kvalitetsmessig stand. I butikker i Norge gjelder kjøpsloven dersom varen har mangler. På Internett gjelder kjøpsloven når varen er bestilt fra en produsent eller leverandør i Norge. Problemet for mange kjøpere er at varer kjøpt i utlandet ikke dekkes av den norske kjøpsloven.
Når varen betales, etterlater man seg kredittkortnummeret på Internett. Nummeret kan bli misbrukt av useriøse aktører. Dersom disse aktørene kjenner kredittkortnummeret, kan de handle varer ved hjelp av denne informasjonen over Internett. Spørsmålet om sikkerhet er alltid sentral når man gir fra seg slike opplysninger om seg selv. Selv om kortet blir misbrukt vil ikke alltid kredittkortselskapet erstatte tapt beløp. Hvert kredittkortselskap har egne regler for slike situasjoner. Visa har følgende regler:
Ved bruk av SET vil både butikk og kortholder bli utstyrt med digitale sertifikater - en programvare. Butikkene får sine gjennom avtale med VISA og kortholder gjennom sin bankforbindelse. Sertifikatene sørger for at;
1. All informasjon som utveksles mellom kortholder og nettbutikken holdes hemmelig for utenforstående.
2. Man kan autentisere/identifisere alle involverte parter i handelen. Man vet hvem butikken er og man vet hvem kortholder er.
3. Kortholder blir belastet for godkjent beløp.
4. VISA garanterer for riktig oppgjør til nettbutikkene.
http://www.visa.no/visa/ehandel/netthandel/
Det brukes mange ressurser på at det skal være sikkert å kjøpe de varer og tjenester som tilbys over Internett. Den moderne ”raneren” bruker pc-en som sitt verktøy og gjennomfører ”innbruddet” ved hjelp av Internett. Dette er en kriminell handling på lik linje med et hvilket som helst annet tyveri.
4.5 Er det riktig å ha ”leger på Internett”?
(bilde mangler)
”Leger på Internett” er et prosjekt som skal redusere sykehuskøene i Norge. Denne tjenesten er levert av velutdannede leger. Det finnes mye informasjon om sykdommer på Internett. Det er vanskelig å finne den informasjonen man trenger siden mengden av informasjon er blitt så stor. Det er nå muligheter for å sende e-post til en lege som vurderer sykdommen. Denne tjenesten er for hvem som helst, og er et bra tilbud for personer som har tilgang til Internett. Målet med denne ordningen er at sykehus køene skal reduseres.
Det finnes mange slike tjenester som tar vekk den fysiske kontakten mellom menneskene. Kravet til effektivitet og at løsningene skal være så enkle som mulig gjør at man lett glemmer det menneskelige aspektet. På den andre siden kan denne type tjenester føre til at tid blir frigjort til mer sosial omgang.
Jeg velger i denne oppgaven å ikke gå grundigere inn på temaet som omhandler at Internett skaper a-sosiale holdninger.
Kap 5. Informasjon
5.1 Internett og informasjon
Hva er informasjon?
Det er vanskelig å definere begrepet informasjon. I vanlig språkbruk forstår man informasjon som meningsinnholdet, budskapet, tanken og ideen i en meddelelse. I en teknisk versjon kan man si at informasjon er tilnærmet alt som kan brytes ned i digitale bits.
Bit står for "Binary digit", og er et siffer i et binært tallsystem. En bit er enten null (0) eller en (1). Enhver form for digital informasjon kan representeres med bits. En byte består av 8 bits. Ved å gi hver bokstav og hvert tegn en koding (tallverdi) i det binære tallsystemet, kan man representere tekst med en byte pr. bokstav. Setter man sammen mange bytes etter hverandre, får man en fil. Først på dette stadiet kan man begynne å prate om meningsfylt informasjon.
(bilde mangler)
Et meningsinnhold kan representeres på mange forskjellige måter. For eksempel kan "bilen er rød" representeres gjennom tekst eller gjennom et fotografi. Måler man informasjonsmengden i bits, kan fotografiet av den røde bilen være hundre tusen ganger mer informasjon enn setningen: "Bilen er rød". Gjennom fotografiet får man tilleggsinformasjon om hvilket bilmerke det er, omgivelsene rundt og andre detaljer. I enkelte sammenhenger kan denne "tilleggsinformasjonen" være nyttig og i andre sammenhenger være unyttig.
På Internett er det store mengder informasjon. På samme måte er det mye som er nyttig eller unyttig informasjon. Det er sender og mottaker av informasjonen som avgjør dette.
5.2 Formidling av informasjon
Informasjon formidles gjennom flere forskjellige typer media. Dette kan være tv, radio, aviser, bøker, blader og Internett. Informasjonen som blir gitt kan være av typen nyheter, vitenskap og forskning, reklame osv.
På Internett må man søke aktivt etter den informasjonen man ønsker. Informasjonsmengden er ofte stor og det er vanskelig å sortere ut den informasjonen man trenger. Dette kan sammenliknes med eksempelet: "bilen er rød". Senderen av informasjonen ønsker å sende ut mye informasjon, tilsvarende informasjonsmengden fotografiet ga. Den enkelte mottaker trenger ofte bare en liten del av informasjonen, som for eksempel om at bilen er rød eller at det er en Opel.
(bilde mangler)
Figuren ovenfor viser et eksempel der sender gir ut mye informasjon og mottaker må selv sortere ut ønsket informasjon.
Informasjonen på Internett er enorm. Eksempelet over er vist i en enkel målestokk. Dette kunne vært illustrert med en mye større informasjonsmengde. For eksempel når en skal skrive en oppgave om et bestemt tema. Først samler man inn informasjonen ved hjelp av Internett og lagrer den på harddisken. Senere bearbeides informasjonen, slik at den kan brukes i oppgaven. Informasjonen er ofte i tekst format eller et format som passer i oppgaven (bildeformat). Dermed kan man klippe ut og lime inn deler av informasjonen i en tekst og legge til ny informasjon slik at meningsinnholdet får et nytt innhold.
Når man bruker Internett som informasjonskilde er mye av informasjonen samlet på et sted. En trenger ikke å bruke så mye tid på å lete etter og å få tilsendt den informasjonen man trenger. Internett har hatt store konsekvenser for forskningen. Det finnes databaser som har samlet forskningsresultater fra universiteter og høyskoler. Mange av databasene tar ikke betalt for denne tjenesten. Dermed er det lettere å få tilgjengelighet til forskningsmateriale.
En av disse databasene er NBER som står for National Bureau Of Research. NBER er privat, ikke-profitabel og er en uavhengig forskningsorganisasjon som ønsker å fremme en større forståelse for hvordan økonomien virker (adresse: http://www.nber.org/ ). Der finner man litteratur innenfor økonomisk forskning.
Enkelte universitet og høyskoler i Norge har også begynt å legge ut en del forskningsresultater på Internett. Her finner man informasjon om enkelte forskere og hvilket arbeid de har gjort. Det blir lettere å finne frem til personer som jobber innenfor samme forskningsfelt ved å bruke Internett. På denne måten opprettes det en kommunikasjon mellom to eller flere forskere eller forskningsgrupper.
5.3 Informasjon og tilgjengelighet
(bilde mangler)
Tidligere i oppgaven ble det nevnt noen av tjenestene man kan få via Internett. En datamaskin er redskapet som blir brukt. Stadig flere mennesker innser hvor nyttig det er å kunne bruke en datamaskin, og ikke minst kunne håndtere Internett. Det er et krav at barn på barneskolenivå skal lære seg data på skolen. Barna får på denne måten også viktig kunnskap om hvordan de skal bruke Internett. Tilgjengeligheten på Internett har økt betraktelig. Mange har datamaskin med tilgang på Internett hjemme.
På Internett kan det være en del informasjon som ikke passer for barn og ungdom. Dette kan være informasjon om hvordan man skal røyke hasj, lage hjemmebrent og andre ”små” kriminelle handlinger. En annen type informasjon kan være informasjon som fremmer rasisme, rituelle seremonier der man ofrer dyr eller mennesker, politisk propaganda som undertrykker menneskerettighetene osv. Et eksempel på en slik side er: http://www.stormfront.org/. Dette er siden til en organisasjon som ønsker å undertrykke fargede mennesker. De vil at den hvite rase skal være overlegen. For å fremme hatet mot fargede brukes virkemidler som dette sitatet:
"Rape was an insurrectionary act. It delighted me that I was defying and trampling upon the white man’s law upon his system of values and that I was defiling his women"
Eldridge Clever, former Black Panther leader on why he raped white women.
Slike sider er dessverre lett å finne. De skal skape rasistiske holdninger eller få folk til å utføre rasistiske handlinger. Det finnes også sider som gir informasjon om hvordan man skal gjennomføre en kriminell handling. Det er vanskelig å kontrollere slik informasjon, og å fjerne den fra Internett. Det er bare i det landet serveren ligger, at de bestemte lovene gjelder. Slik at i land/stater der man for eksempel har fri hasj, kan ikke loven nekte personer fra å legge ut informasjon om dette. Selv i land der loven kan stoppe slik informasjon, og politiet klarer dette, er det ikke vanskelig å få lagt ut informasjonen på en annen server. Personer, organisasjoner eller firmaer er blitt dømt for slik kriminalitet eller pålagt å fjerne ulovlig informasjon.
I en avisartikkel i Dagbladet står det:
”En fransk dommer pålegger det amerikanske internettselskapet å nekte franske surfere tilgang til nazi-nettsteder.
Hvis ikke risikerer selskapet dagbøter på over 100.000 kroner.
(…)Rettssaken er en målestokk på hvor langt en stat er villig til å gå for å regulere borgeres frihet på nettet.
(…)Siden dommen i mai har Yahoo! stengt tilgangen til nazi-auksjoner gjennom den franske portalen, men det er fremdeles mulig å komme inn på dem via den internasjonale portalen.”
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/11/20/228827.html
Dette er et eksempel på at myndighetene i Frankrike prøver å stanse nettsider med ulovlig informasjon. Dette er ikke nok. Franskmenn har fortsatt mulighet til å komme seg inn på nazisider uten problemer. Det finnes mange søkemotorer på Internett, og Yahoo! er bare en av dem. Dette er en begynnelse på en lang prosess. Det er lite sannsynlig at myndighetene vil vinne denne kampen. En av grunnene er at Internett er bygd opp på den måten som den er (nevnt tidligere i oppgaven). Hvis personer/organisasjoner som legger ut ulovlig informasjon blir stoppet, finner de bare en ny adresse for å spre informasjonen. Det er viktig at det blir satt fokus på dette, slik at foresatte er klar over mulighetene som finnes på Internett og kan kontrollere noe av virksomheten barna driver med.
Det er mye av informasjonen man finner på Internett som har positiv virkning. Det er mange forskjellige nyhetsbyrå på Internett, dermed får man et mer fyldig bilde av nyhetene. I en krigssituasjon bruker militæret media for å få sympati for den måten de driver konflikten på. I Burma tok det militære regime over makten og innførte diktatur.
Valget som ble gjennomført ble annullert og vinneren Aung San Suu Kyi ble satt i arrest. Det finnes Internettsider som gir informasjon om utviklingen i Burma. Med slik informasjonen kan det internasjonale samfunnet øve press mot Burma for at de skal innføre demokrati. En av disse sidene er: http://www.freeburmacoalition.org/frames/home.htm.
Dermed får man informasjon om undertrykkelse av mennesker som man gjerne ikke ville fått uten Internett. Et tv-team ville kanskje ikke fått kommet inn i landet for å dokumentere overgrep mot andre mennesker. Eller enda verre ville vært at tv-teamet eller omverden kanskje ikke ville hørt om nyheten engang.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/11/20/228827.html
http://www.freeburmacoalition.org/frames/home.htm
http://www.djh.dk/graazoner/index.html
5.4 Feilinformasjon
På Internett finner man informasjon om alt mulig. Det er ikke alltid like lett å skille ut informasjon som er feil. Sidene kan ofte ha et tilsynelatende seriøst utseende og kan dermed virke pålitelig. Denne feilinformasjonen kan oppstå av ulike grunner. En av dem er at folk bruker informasjon fra et medium, men feiltolker informasjonen. Dermed kommer det ut feil eller ufullstendig informasjon. Dette kan være gjort bevisst eller ubevisst. Uansett så kan det være vanskelig å vite eller kontrollere om den siden man er på er pålitelig. Man kan kontrollere det ved å sjekke andre kilder, men ofte må man selv avgjøre troverdigheten til kildene.
På siden: http://www.2600.com/hacked_pages kan man se eksempler på Internettsider som er blitt ”hacket” og innholdet på siden er blitt endret. Man finner her både den originale siden og den ”falske” siden. Denne siden er mer eller mindre en skryte side. Den viser at det er mulig å endre innholdet til en hvilken som helst side. På denne måten utfører folk en kriminell handling. Dette kan få store konsekvenser for både enkelt personer og organisasjoner.
På enkelte Internettsider går det lang tid mellom hver gang de blir oppdatert eller kontrollert. Det kan da gå lang tid før en forfalsket side blir oppdaget.
På Internett finner man mange skremmende sider. Å spre falsk informasjon eller vri på sannheten er blitt gjort i lang tid. Man kan bruke virkemidler som aviser, flygeblader, møter, osv. Gjennom slike kanaler kommer informasjonen bare frem til enkelt personer/grupper. På Internett kan alle med Internett få/søke slik Informasjon. På denne måten kan ulovlige organisasjoner nå frem til andre organisasjon eller personer som driver innenfor samme virksomhet. Politiet/myndighetene vil også få informasjon om dette. Det er dermed ikke sagt at det blir lettere for politiet å avsløre ulovlige organisasjoner. Det blir heller et spørsmål om hvor politiet skal bruke sine ressurser. Som tidligere nevnt er det en enorm mengde av informasjon på Internett og det er vanskelig å finne ut hvilken informasjon som er riktig.
http://www.djh.dk/graazoner/index.html
http://www.itea.ntnu.no/desk/seminar/seminar9-h00.html
http://www.nr.no/gem/prosjekter/inin-v/definisjoner.html
Kap 6. Kilder
6.2 Kilder:
|
Kap 2. |
|
|
http://www.funet.fi/index/FUNET/history/internet/en/arpanet.html 28.10.01 | |
|
Kap 3. |
|
|
http://home.hia.no/~kgrostol/hs/html/html_k/html_k.html 28.10.01 | |
|
Kap 4. |
|
|
http://www.datatilsynet.no/ 28.10.01 | |
|
http://www.nettdoktor.no/q&a/ 28.10.01 | |
|
Kap 5. |
|
|
|
http://www.itea.ntnu.no/desk/seminar/seminar9-h00.html 28.10.01 |
|
|
http://www.nr.no/gem/prosjekter/inin-v/definisjoner.html 28.10.01 |
|
|
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/11/20/228827.html 28.10.01 |
|
|
|
|
|
http://www.stormfront.org/ 28.10.01 |
|
|
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst