Innhold
Kap. 1
1.1 Forord
1.2 Innledning

Kap.2 Historie
2.1 Utviklingen av datamaskinen
2.2 "Nusse"
2.3 Utviklingen av dagens pc
2.4 Verdens første datanerd

Kap.3 Internett blir til
3.1 De første pionerer
3.2 Arpanet
3.3 TCP/IP Protokollen
3.4 Word Wide Web
3.5 Netscape og Internett Explorer

Kap.4 Dagens Internett
4.1 Hastighet og kapasitet
4.2 Noen tjenester
4.3 Trådløs kommunikasjon
4.4 VOD
4.5 Avslutning

Kap.1

1.1 Forord

Grunnen til at jeg har valgt Internett som emne er min egen nysgjerrighet rundt dette mediet. Jeg har også tenkt på en videre utdanning innen data og da kan dette kan være et lurt valg. Hverdagen vår er veldig preget av Internett og data slik at det kan være greit å få litt innblikk i dette. Jeg vil skrive noe om historien bak, utviklingen fram til i dag og hvordan dette kommunikasjonssystemet fungerer, og noe om framtiden.
Bare for 10 år siden var det få som trudde at dette mediet skulle bli vanlig blant folk. I dag har de fleste av oss vært i kontakt med en pc som er koblet opp til Internett. Norge var faktisk det første europeiske landet som ble oppkoblet til det første nettet.
Mediet blir brukt av både voksne og ungdom, men de unge dominerer nok i bruken av datamaskiner.
Jeg går på skole, og merker selv hvor nyttig Internett er som hjelpemiddel til skolearbeidet. Jeg bruker det også for å finne all annen type informasjon. Men det er mye på Internett som er tilgjengelig, både legale og illegale sider. Internett er et medium uten redaktør, slik at alle har tilgang til å legge ut det de vil på sine hjemmesider.

1.2 Innledning

Da Bell oppfant telefonen måtte det også strekkes telefonlinjer. Lite ante han om hva telefonlinjene skulle kunne brukes til i fremtiden. I dag overføres tall, bilder, film og mengder av data gjennom telefonnettet. Internett er et relativt nytt medium, det har 10 års jubileum i år, men det startet faktisk for over 40 år siden. Det begynte på 60-tallet som en del av den kalde krigen mellom USA og Sovjet. Frykten for at Sovjet skulle ødelegge kommunikasjonslinjene i USA var stor, og det resulterte i at forskere planla et nytt nettverk som skulle sikre kommunikasjon i tilfelle atomkrig. Det første nettet ble kalt Arpanet og ble etablert i 1969. Forskerne laget det slik at hvert ledd var uavhengig av en kommandosentral, slik at selv om en enhet ble ødelagt så kom innformasjonen fram gjennom de andre leddene.
Etter hvert avtok den kalde krigen, slik at Arpanet ble brukt til sivile formål. Arpanet ble da brukt til e-post og nyhetsgrupper av universiteter og forskningsmiljøer. De begynte også å bruke nettet til diskusjoner, hobbyer, og laste ned programvare fra hverandre. Dette var fjernt ifra dets opprinnelige hensikt.
I denne oppgaven vil jeg fortelle litt om datamaskinens utvikling fram til dagens pc. Jeg vil å skrive noe om de personer og deres arbeid med å utvikle Internett slik vi kjenner det i dag. Det er uendelig mye man kan fortelle om dette mediet, og derfor har jeg forsøkt å ta med de viktigske hovedpunktene om hvordan nettet fungerer. Jeg har unnlatt å bruke for mye tekniske utrykk slik at det skal være lett forståelig for leseren.


Kap.2 Historie

2.1 Utviklingen av datamaskinen
7 August 1944 ble en datamaskin kalt for "MARK 1" lansert av IBM. Den var gigantisk og veide flere tonn. Den kunne lagre 72 tall, og foreta 3 addisjoner eller subtraksjoner på 1 sekund. Multiplikasjoner tok 6 sekunder, mens det å regne ut en logaritme tok over 1 minutt. Det var en kombinasjon av elektronikk og mekanikk som styrte denne maskinen. Bare 2 år senere kom verdens første elektroniske datamaskin som ble kalt for "ENIAC" (Electronic Numerical Integrator and Calculator). På en ingeniørhøyskole i Pennsylvania ble denne utviklet. Denne maskinen inneholdt 18.000 vakumrør, 70.000 motstandere, 10.000 kondensatorer og 6000 brytere. Den var 30 meter lang, 3 meter høy og 1 meter dyp. ENIAC kunne utføre 5000 regneoperasjoner i sekundet. Den veide 30 tonn og dekket et areal på 160 kvadratmeter. Ingen av disse maskinene hadde minne for å lagre egne instruksjonsprogrammer og var derfor tidkrevende å bruke.
I dag har NASA en maskin som kan foreta opptil 6,4 milliarder utregninger i sekundet. Hvis den hadde blitt bygget i 1946 ville den ha dekket et areal tilsvarende 224 fotballbaner. Med den samme utviklingen som i dag, vil den få plass i en kakeboks om 25 år.
Det var heller ikke i tankene på forskerne at datamaskiner skulle ha noen lang levetid. De første maskinene med minne ble derfor programmert med de to siste sifrene i et årstall. Derfor fikk vi de problemene med overgangen til et nytt århundre som vi nettopp hadde, også kalt for "milleniumsbomben".

Eniac

2.2 "Nusse"
Det var ikke bare i Amerika at utviklingen av datamaskiner foregikk. Den første elektroniske datamaskinen i Norge ble lansert i 1955, og fikk navnet "NUSSE"(Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk). Dermed var det skapt et datamiljø i Norge også, selv om denne maskinen var mer til reparasjon enn i funksjon.
Utviklingen av de første datamaskinene var ment til militære formål og til forskningsmiljøer. Markedet ble større fra 1950, og flere selskaper dukket opp. Det ble nå satset på å levere maskiner til kommersielt bruk som næringsliv og offentlig forvaltning.

2.3 Utviklingen av dagens pc
IBM var en av de største aktørene i utviklingen videre mot dagens pc. I 1964 hadde de 65% av datamarkedet i konkurranse med andre selskaper. Nå var maskinene blitt elektroniske, og med programvare til forskjellig type bruk. Et av problemene var at hver enkelt datamaskin bare kunne utføre en spesifikk jobb. Skulle den brukes til noe annet, måtte man bygge om hele maskinen
I starten av 1960 årene utviklet IBM maskiner etter "legoprinsippet" slik at man kunne oppgradere dem bit for bit. IBM vokste og hadde en markedsandel på 75% i 1970.
Dataindustrien vokste til en storindustri i 1960 årene, og et av de store datamiljøene ble til i Silicon Valley. Der ble det forsket på mikroteknologi, og det ble starten på en ny generasjon datamaskiner, nemlig PC, (Personlig computer). Enkelte forskere så for seg at vanlige hjem kunne ha nytte av en pc. Utviklingen gikk raskt, og det var mange aktører på markedet.
Mikroprosessoren ble oppfunnet i 1971, og nå gjaldt det å kombinere integrerte kretser med minneteknologien slik at maskinene ble mindre og hurtigere, men også billigere å produsere. Den første pc-en kom fra IBM i 1981 med muligheter for spill og tekstbehandling. Deres forskning gikk hovedsakelig ut på å lage en pc, og de var lite med på utviklingen av programmer, operativsystemer og mikroprosessorer.
Dette skulle de tape markedsandeler på. Det dukket opp en annen mann som overtok hele verdensmarkedet etter hvert, nemmelig Bill Gates.

Dagens pc
2.4 Verdens første datanerd
Bill Gates ble født i 1955 og hans skolegang var minimal. Han hadde stor interesse for datamaskiner, og drev på med programvareutvikling. I 1975 dannet han selskapet Microsoft som viste seg å bli en suksess.
Samtidig som pc-en ble lansert av IBM i 1981 startet Bill Gates med Windows-prosjektet, og i 1983 kom Windows 3.0.
IBM tapte marked, og da Bill Gates lanserte Windows-95 var standarden for dagens pc satt, og IBM satt ut av spill.
Microsoft ble hovedleverandør av programvare, operativsystem og mikroprosessorer. Hjemmemarkedet tok helt av, og datamaskinene ble enkle å bruke. Prisene gikk også ned slik at folk hadde råd til å kjøpe seg pc.
Internett er kommet for å bli, både for private folk, næringsliv og det offentlige. Men jeg vil først skrive litt om Internetts utvikling før jeg går inn på dagens Internett.

Kap.3 Internett blir til
Internett er et nettverk av nettverk som kan sende, motta og finne "pakker" av informasjon som sendes verden over med lysets hastighet. Når man samler i sammen telefon, fjernsyn, radio og datamaskin i en pakke, og samtidig gjør den billig og enkel å bruke. Da har man Internett.
Internett er i dag med på å forandre verden. Det forandrer de sosiale strukturer, konkurranseforholdene for bedrifter og den nasjonale og globale økonomien.

3.1 De første pionerer

J.C.R. Licklider er en av dem som var med på å skape Internett. Han ble ansatt ved ARPA som står for Advanced Research Projects Agency i 1962. Dette var et forskningsprogram som var etablert av forsvaret. I løpet av 2 år forandret han datamaskinen til å simulere interaktivt med mennesket. Hensikten til Licklider var å skape en dialog mellom datamaskiner og mennesker.
En annen som var med på utviklingen var Donald Watts Davis. Han drev på med noe han kalte for "pakkesvitsjing". Ideen gikk ut på å bygge et nettverk som om det var et fiskenett. Meningen var at all informasjon skulle komme fram uansett vei den tok.
"Pakkesvitsjing" betyr at all informasjon deles opp i mindre pakker, og sendes via ulike linjer til en server. Derfra blir pakkene sendt mot bestemmelsesstedet, og der blir satt sammen igjen til den opprinnelige informasjonen.
Dette var en revolusjon. Dette innebar at det var ingen kjerne, og om noen ledd sviktet så fant pakkene en annen rute selv om det ble en stor omvei.

3.2 Arpanet

Det første nettverket ble kalt for Arpanet som var utviklet av Arpa som betyr Advanced Research Projects Agency. I 1970 var de 4 første sentrene i nettet fullt operativt. Flere koblet seg opp og i 1974 var det 111 sentre oppkoblet. Norge ble koblet opp til nettet i 1972. Dette nettverket var militært, og etter hvert som universiteter og forskningsmiljøer koblet seg opp bestemte de militære myndigheter seg for å lage sitt eget nettverk. Arpanet ble sivilt i 1983.
I 1980 årene ble det utviklet nye nettverk som koblet seg opp til Arpanet, og i 1989 ble det kalt for Internett. Det var da et nett av nettverk og maskiner. To år senere ble Internett åpnet for kommersielt bruk slik vi kjenner det i dag.

3.3 TCP/IP Protokollen
I begynnelsen var det televerkene som dominerte, og formidlet kommunikasjonen med sine dataprogrammer eller "protokoller". Et av problemene var at det ikke fantes noe fellesspråk mellom ulike datamaskiner og nettverk.
Dataindustrien sto ikke på sidelinjen, og startet dermed utviklingen av det som i kalles en TCP/IP protokoll som betyr, Transmission Control Protocol/Internet Protocol. Dette programmet ble da lansert som et fellesspråk for all kommunikasjon i 1981.
TCP er den delen som deler opp dataen, og setter dem sammen igjen. IP er den delen som angir datamaskinadressen. Sender man en e-post melding blir den delt opp i flere pakker med samme adresse. Den går da ulike veier i nettverket og blir satt sammen av TCP-delen når den er framme på riktig IP- adresse.

3.4 Word Wide Web
Fram til 1993 var det veldig vanskelig å lete etter informasjon på nettet. Det var som å gå inn på et stort bibliotek og åpne hver enkelt bok før man fant det man var ute etter. Når man fant fram måtte man ta med hele boken, og ikke bare avsnitt eller kapitler. Det hele ble uoversiktlig og anstrengende. Dette skulle en mann som heter Tim Berners Lee forandre på.
Han ville gjøre det slik at man bare kunne klikke seg fram etter informasjon. Dette ble et språk som kalles for HTML og betyr Hyper Text Markup Language. Uthevet tekst og symboler i dokumenter kunne man bare klikke på, og kun den informasjonen man var ute etter kom fram. Dette gjorde alt lettere og man kunne "surfe" fra sted til sted.
Tim Berners Lees hyper-linking språk førte til at Internett utviklet seg fra å være ukjent terreng til å bli et verdensomspennende nettverk av informasjon.

3.5 Netscape og Explorer
Tim Berners Lee gjorde Internett brukervennlig. Men Marc Andreessen og Jim Clark skulle gjøre Internett lett tilgjengelig for hele verden. Marc Andreessen jobbet i Silicon Valley som programmerer. Jim Clark var med i et firma som drev på med 3-dimmersjonal grafikk. I 1994 sendte han en e-post til Marc Andreessen om en anmodning til samarbeid.

De ville gjøre Internett enda enklere å bruke slik at flere ville koble seg opp til nettet.
Deres planer var å lage en nettleser som kunne brukes til å sjekke aksjekurser, utføre transaksjoner, lese aviser fra hele verden, finne informasjon, og mye annet. Nettleseren måtte kunne brukes på alle typer datautstyr. Den måtte også være standardisert, kjent, og tilgjengelig for alle brukere.
I 1994 ble Netscape lansert, og året etter var Netscape børsnotert. Internett vokste og tok helt av.
Bill Gates så på Netscape som en stor trussel mot sitt firma. Han gikk derfor til motangrep for ikke å bli forbigått. Noen måneder senere kom Internett Explorer på markedet og Microsoft var med på banen.
I dag er det disse to nettleserne vi kjenner best, og som dominerer markedet.

Kap.4 Dagens Internett

I år har pc-en 20 års jubileum og utbredelsen har vært stor. Internett har i løpet av de siste årene blitt et medium som mer enn halvparten av det norske folk bruker jevnlig. Nordmenn er verdens nest ivrigste internettbrukere, bare Finland er foran oss. Cirka 50% av norske husstander er koblet opp til nettet. Vi ligger på verdenstoppen når det gjelder bruk av isdn-linjer. Hele 25% av den norske lokaltaksttrafikken gjennom Telenor er til Internett.
Nå er det oppkobling til tv-kabelen som øker. Vi ønsker enda raskere kommunikasjon og gjennom kabelen får vi høyhastighets tilkobling. PC-en er i tilegg i ferd med å smelte sammen med mobiltelefonen. Dermed blir Internett tilgjengelig og anvendelig overalt. Nå ser vi en sammensmelting mellom ulike apparater, nettverk, tjenester og ulike markeder. Dette er satsingsområdet i dag.
Fellesbegrepet på Internett eller verdensvevens tjenester er kommunikasjon. Man kan velge mellom forskjellig typer kommunikasjon. Det finnes en rekke med tjenester på Internett. Man kan lese gjennom millioner av www-sider, sende e-post, bruke video, chatte, være med i konferanser, rollespill eller diskutere i nyhetsgrupper, og masse annet. Jeg skal belyse litt nærmere noe av det man kan gjøre på nettet.

4.1 Hastighet og kapasitet
Kjernen i kommunikasjonsrevulosjonen er at hastighet og kapasitet bare øker og øker. Mikroprosessoren og bredbånd er drivkraften i vår digitale tidsalder.
På 70-tallet kunne mikroprosessoren håndtere en million instruksjoner per sekund. I dag klarer den å behandle over 1000 millioner instruksjoner per sekund. Informasjonsveien som tidligere gikk gjennom telefonselskapenes kobbertråder hadde store begrensninger. Det var liten båndbredde og behovet for større kapasitet har ført til at vi i dag har bredbånd. Nå håndteres mengder av informasjon på et øyeblikk. I dag har vi trådløse nett med digitalisert radiosamband i form av mobiltelefoner. I Europa kalles det for GSM-nettet. En annen mulighet er satellittkommunikasjon. Det er mange som kan koble seg opp gjennom TV-kabelselskaper som leverer høyhastighets-Internett. Det finnes også fiberoptiske kabler som kan formidle 1 milliard bits per sekund mot de tradisjonelle kobbertrådene som kan overføre 6 millioner bits per sekund.
Utviklingen innen datateknologien gjør at vi kan komprimere den digitale informasjonen ned til cirka en tredjedel. Dette gjør også sitt til at overføringen går mye raskere. Gjennom dagens telenett er det mulig å laste ned en film på 3 minutter, men om kort tid vil tiden være redusert til 1 sekund. Det foregår nå en stor satsing på utbygging av bredbånd slik at alle nordmenn skal få tilgang.
Båndbredde uttrykker overføringskapasiteten, dvs. datastrømmen per tidsenhet i et system. Inndelingsmåten for båndbredde er smalbånd med kapasitet opp til 64 kbit/s, mellombånd fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s, og bredbånd med kapasitet over 2 Mbit/s. Dette er i samme rekkefølge, analog linje, ISDN linje og kabeloppkobling.

4.2 Noen tjenester
Internett er i hovedsak et kommunikasjons- og informasjonsverktøy. I teorien er alle tjenestene på Internett multimedia tjenester. Det vil si at innholdet er både tekst, bilder, filmer og lyd. Hovedtjenestene på nettet inkluderer:

Verdensveven (World Wide Web)

Elektronisk Post (e-mail)

Diskusjonsgrupper (nyhetsgrupper og postlister)

Pratelinjer (chat)

E-mail eller elektronisk post er en tjeneste som alle benytter seg av. Man har et navn og en postkasse på harddisken der man kan utveksle meldinger og dokumenter med andre. Outlook express er et program på maskinen som tar seg avden elektroniske posten, men det går også fint å opprette en e-mail adresse på nettet med eget passord. Hotmail er en populær plass på nettet der mange oppretter en adresse og postkasse.
Den negative siden med e-mail er risikoen for å få virus som kan forårsake store ødeleggelser på harddisken. Virus kommer da fra en avsender og sprer seg videre via adresseboken som regel. Det kan lønne seg å være forsiktig med å åpne vedlegg som følger med en e-mail.
IRC som betyr Internet Relay Chat er chatprogram på nettet som mest brukes av ungdom. Denne tjenesten gjør det mulig å prate med andre ved hjelp av tastaturet. Programmet ble opprinnelig laget av forskere for å utveksle informasjon, men nå brukes det av svært mange som en hobby. Der kan man snakke med folk fra hele verden
MP3 er en forkortelse for MPEG Layer 3. Dette er en metode for komprimering av lydfiler med minimalt tap av lydkvalitet. MPEG står for Moving Picture Expert Group, som har utarbeidet en rekke standarder for komprimering.
Napster var inntil nylig et nedlastningsprogram for musikk og svært populær blant folk. Der kunne man søke etter sin favoritt, laste ned musikken i mp3 format og senere brenne det inn på en cd. Slik fikk man en ferdig cd uten å betale for den. På grunn av strid om opphavsrett til musikken ble Napster stengt av myndighetene i Amerika.
Det finnes en rekke steder der det musikken er gratis, men man kan og kjøpe musikk som man kan laste ned til sin pc. Ved hjelp av avspillere som Real Player og Real Jukbox som lastes ned fra nettet, kan man spille av lydfiler, se videofiler eller nyheter på direkten.
E-handel, eller elektronisk handel og banktjenester har tatt helt av på nettet. Dette er et stort og viktig område som omfatter alle former for transaksjoner og forretningsvirksomhet på nettet. E-handel skjer mellom bedrifter, det er auksjoner, elektronisk forbrukerhandel og en rekke banktjenester.
Konsekvensene av at bank og forsikringsbransjen i stadig større grad tar i bruk e-handel, er at forbrukeren må overta mange av bankansattes arbeidsoppgaver.
E-handel vil redusere kostnadene i flere ledd i næringslivet. Det er også billigere for en vanlig forbruker å kjøpe varer på nettet fordi man handler direkte av importør eller grossist.

I USA er netthandelen størst, og årsaken kan være at europeere kvier seg for å oppgi kredittkortnummeret. Det er fortsatt en risiko for å bli lurt vist man oppgir nummeret, andre kan spore det opp og benytte seg av det. Det jobbes mye med sikkerhet for handel på nett, men i Norge er det mest vanlig å betale postoppkrav eller med giro for varene.

I år lanseres e-fakturaen slik at forbrukeren kan motta alle sine fakturaer i nettbanken uavhengig av hvilken bank avsenderen har.
Årsrapporten fra Norges bank viser at nettbank kunder har økt fra 600 000 i februar 2000, til 1 000 000 i februar 2001.
Nyhetsgrupper kalles news groups eller bare news. Det finnes flere10 000 nyhetsgrupper spredt over hele verden. Det fungerer som en oppslagstavle der alle kan delta. Dette er rene diskusjonsgrupper hvor folk møtes, og alt mellom himmel og jord diskuteres. De fleste nyhetsgruppene er samlet i en struktur som kalles Usenet, men mange er etablert utenfor denne strukturen. Usenet har mange pekere til forskjellige temaer, og det er også mulighet for å ta opp et tema selv, som du vil prate med andre om. Det kan være ting som politikk, hobbyer av forskjellige slag, og mye annet som måtte interessere.

4.3 Trådløs kommunikasjon
UMTS som betyr Universal Mobile Telecommunications System, er et nytt system for mobiltelefoni. Dette er 3. generasjons teknologi for mobilkommunikasjon, og etterfølger til GSM. Det blir laget spesielt med tanke på høyhastighetsdata og multimedietjenester. Kommersiell drift er rett rundt hjørnet, slik at sammensmeltingen av Internett og mobiltelefon blir en realitet. Systemet er laget slik at man betaler en fast sum per måned alt ettersom hvor stor båndbredde man ønsker.
Det betyr at man har tilgang til en rekke Internett-tjenester, når som helst og hvor som helst. Man kan surfe på web, se video, sende og motta e-post og mange andre tjenester. Det systemet er ikke bare egnet til underholdning og annen nytte, men også i jobbsammenheng.

4.4 VOD
VOD er forkortelse for Video on demand. Dette er en teknologi som gjør det mulig å se TV-programmer, filmer eller nyheter på det tidspunktet som passer best for brukeren. Med dagens TV-system er man nødt til å vente på at program skal sendes. Når Internett og tv integreres kan brukeren hente fram en meny på tv eller pc med oversikt over tilgjengelige filmer. Det betyr at man kan styre selv når man vil se nyheter, filmer og annet mot en eventuell betaling. Dette systemet er avhengig av digital-tv som er under utbygging nå.

4.5 Avslutning
Internett tilbyr mange muligheter, spesielt når det gjelder informasjonstilgang over hele verden. Det er en rask og billig kommunikasjon på tvers av landegrensene. Man kan knytte sosiale bånd, og dessuten fins det en mengde muligheter for underholdning til mennesker i uansett alder. Flere og flere tar i buk dette mediet og utviklingen går i en rasende fart.
Men Internett er anarkistisk, det er enda ikke ett fullstendig lovverk som kan regulere det som fins på nettet. Dette medfører til misbruk som gir økonomisk utbytte for ulovligheter. Når rettsynet er forskjellig i ulike land er det nok en vanskelig oppgave å få til en felles løsning på dette problemet.
Uansett de negative sidene med Internett, så veier de positive sidene mer. Jeg vil tro at utviklingen videre vil gjøre Internett enda tryggere og sikrere for brukerne.

KILDER:

http://www.hjemmenett.no/apps/pbcs.dll/oversikt?Kategori=DATA

http://www.merete.com/cool

http://www.museumsnett.no

http://www.philosophy.no/info_htm/Historie.htm

ITavisen.no | Hovedsiden

PCWorld.no http://www.est.hio.no/evu/webdesign/tekn_bakgrunn.htm

http://www.uib.no/aasland/UNINETT.html

http://odin.dep.no/nhd/norsk/p10001865/index-b-n-a.html

Internettet. Oppfinnelser i det 20. århundre
FLACHS APS 1997
Danmark

Den forunderlige reisen gjennom datahistorien.
Arild Haraldsen
Tano Aschehoug 1999
Norge
Internett.
Geir Maribu
Tapir Forlag 1998
Norge