Forord

Da vi først begynte på denne særoppgaven, synes jeg Roald Dahl hørtes ut som en interessant forfatter. Men så ombestemte jeg meg, og ønsket å fordype meg i J.R.R.Tolkien i stedet. Det er noe jeg ikke angrer på! Det var først etter at Peter Jackson laget en film-triologi av Ringenes Herre at Tolkien virkelig har slått igjennom. Jeg ble så fascinert av film-triologien, at å velge Tolkien i fordypning ble bare naturlig. Det første jeg vill finne ut om var:

1) Hva var det som inspirerte J.R.R.Tolkien til å skrive disse fantasifulle historiene?

2) Hvor fikk han ideene sine fra?

3) Hvordan var livet til J.R.R.Tolkien?                                     

4) Hvor mange og hvilke bøker har J.R.R.Tolkien skrevet i løpet av sitt liv?

Problemstillingen var ikke vanskelig å finne ut av, for med hjelp av Internett og biblioteker fant jeg all den informasjonen jeg trengte. Arbeidet har for det meste gått veldig greit, men noen ganger har det vært litt hektisk. Tolkien har skrevet mange bøker, men jeg valgte å lese de to bøkene som Tolkien er mest kjent for: Ringenes Herre, alle tre utgavene, og Hobbiten.

Tolkien skrev Hobbiten for å glede barna sine, men selv om Hobbiten var beregnet som en barnebok, kan voksne lese den med minst like stor glede. Bøkene var skrevet på 50-tallet, men fantasien er den samme i dag. Noe som er grunnen til hvorfor Tolkien har vært en like populær forfatter igjennom årene. Når du først begynner å lese ett kapittel, er det så spennende at du bare fortsetter å lese, mens timene bare går. Dette viser at Tolkien ikke bare skrev for karrieren, men for å glede leserne.

Fakta om forfatteren J.R.R.Tolkien

John Ronald Reul Tolkien (1892-1973), ble født i Bloemfontien i Sør-Afrika 3.januar. Faren hans jobbet som bestyrer i en bank for å skaffe seg en egen karriere. Klimaet var imidlertid tøft i Sør-Afrika, pga. av tørke og Ronalds dårlige helse dro Ronald sammen med moren og lillebroren Hilary til England i 1894. Der bosatte de seg i byen Sarehole som ligger utenfor Birmingham. Etter et par måneder i England hadde helsen til Ronald bedret seg betraktelig, men da kom den sørgelige meldingen om at faren hadde fått giktfeber. I november 1895 døde faren til Ronald, Arthur Tolkien, og etterlot seg en ung kvinne med to små barn.

Barndommen

Ronald hadde, tross farens tidlige død, noen lykkelige tidlige år. Han lærte å lese når han var fire og likte det meget godt. Spesielt det å lese eventyr om drager og bøker om cowboyer og indianere var spennende og engasjerende. En av favorittfortellingene til Ronald var en av Andrew Langs samlinger av eventyr for barn. Historien om Sigurd Fåvnesbane gav Ronald inspirasjon til selv å skrive om drager. I en alder av syv hadde han allerede begynt å tenke ut ulike historier.

I år 1900 begynte han på det anerkjente ”King Edwards School” der han fremdeles gikk da hans mor døde av sukkersyke i 1904. Hun hadde konvertert til katolismen et par år tidligere og flyttet, blant annet pga. sterke krangler med familien ved konverteringen og dertil inndragelse av økonomisk støtte, med barna til Edgbaston ved Birmingham. Her gikk Ronald og broren på klosterskole, men for Ronald som hadde gått på ”King Edwards” falt ikke dette heldig ut. En kort periode tok moren han ut av klosterskolen og underviste han selv, men høsten 1903 fikk Ronald et stipend som gjorde at han igjen kunne begynne på ”King Edwards”.

Ronald fortsatte å gå på skole i flere år og studerte klassiske språk og angelsaksisk. I tillegg brukte han mye tid på vitenskapen rundt ord og ordbruk og studiene rundt dette er sannsynligvis bakgrunnen for de språkene han selv har konstruert. Gleden over å lære disse språkene og sin tidlig modne personlighet var noe som fulgte Ronald gjennom livet. Det var kanskje de noe ulykkelige og harde barndomsår som gjorde sitt til dannelsen av disse interessene og personligheten. Hans sterke religiøse tilknytning til katolismen bunner også kanskje ut i morens død, som Ronald mente var familiens skyld. Dette førte til at han nærmest betraktet moren sin som martyr av religionen.

College

I 1911 begynte Ronald på ”Exeter College i Oxford”, der han gikk ut med toppkarakter i 1915. Det var dessuten på dette college Ronald lærte seg finsk, noe som fikk innflytelse på de språkene han selv konstruerte. Han giftet seg også noen år senere, nærmere bestemt 22. mars 1916, med Edith Bratt som han hadde kjent i flere år.

Under første verdenskrig var Ronald involvert en kort periode, men under skyttergravskrigene i Frankrike opplevde han at to av hans tidligere skolevenner ble drept, mens han slapp levende unna. Etter ca. 4 måneder ved fronten pådro han seg skyttergravsfeber og ble sendt tilbake til England der han begynte å skrive på Silmarillon. Til å begynne med het den riktignok ikke det, men ” The Book of Lost Tales” – boken han brukte for å sette sine språkkonstruksjoner i en større sammenheng. Det var også i denne perioden Ronald og Edith fikk sin første sønn som ble døpt John Francis Reul.

Det sies, i følge Humphrey Carpenter sin biografi om Tolkien, at Tolkien trodde det han skrev var sannheten, da han skrev Silmarillon. Selv om han ikke trodde på alver, dverger og de skikkelsene han beskrev, men håpet at fortellingene var en bevisstgjøring av en dypere sannhet.

Ronald var i to år ansatt i redaksjonen til ”New English Dictionary”, men i 1920 begynte som docent i engelsk ved Universitetet i Leeds. Her ble han i noen år og i 1924 ble han professor i angelsaksisk. Her jobbet Tolkien i 20 år før han gikk videre til en meget høyt ansett jobb som professor på Merton Collage i Oxford. Dette var regnet for å være et av de beste stedene for å studere engelsk i Oxford og i England.

Utgivelser

Ronald fortsatte å skrive ved siden av arbeidet sitt. I 1922 gav han ut ”A middle English Vocabulary” og i 1925 kom ”Sir Gawain an the Green Knight”. Så den 21.september 1937 ble boken ”Hobbiten” utgitt. Denne boken skrev han mest for å glede barna sine, det var med bakgrunn i denne boken og ønske om en oppfølger fra mange hold som dannet grunnlaget for boken vi alle kjenner som Ringenes Herre(Lord of the Rings).

Ronald var i bunn og grunn en relativt vanlig engelskmann. Normal kroppsbygning og like lang som de fleste. Han foretrakk å gå med flanellsbukser og Tweedjakke. Han og familien drog ikke mye på ferie, men ferierte i perioder i engelske badebyer. Ronald var en av naturens mann og trivdes bedre med å gå i lange turer i skog og mark. Vennekretsen hans var ikke spesielt stor, men inneholdt kolleger, elever og andre forfattere. Blant de mest kjente vennene hans kan vi nevne C.S.Lewis, som blant annet har skrevet eventyrboken om Narnia.

Suksessen

På denne tiden hadde Hobbiten allerede rukket å bli en suksess. Ronalds forelegger, Stanley Unwin, oppmuntret Ronald til å skrive fortsettelsen til boken. Silmarillon hadde blitt et selvstendig verk og fra den og Hobbiten ble Ringenes Herre til. Ulike problemer, blant annet 2. Verdenskrig og at problemer med å få en rød tråd i historien, gjorde sitt til at Ringenes Herre ikke ble ferdig å klar til publisering før 1954. Da ble den første boken utgitt og i løpet av et år var alle tre bøkene utgitt. Dette var ”Ringenes brorskap, ”To Tårn” og ”Atter en Konge”.

Bøkene ble først utgitt i England, men i løpet av 1955 kom de også til USA. Her ble suksessen etter hvert et faktum og i løpet av kort tid ble de trykket i nye utgaver. Selv om boken var en suksess fikk den en blandet mottakelse av kritikerne. Noen mente den var brilliant og andre var mer eller mindre uberørte og syntes boka var ganske så uinteressant. Den virkelige eksplosjonen i salget kom derfor først på 60-tallet. Da ble den amerikanske pocketutgaven solgt i over 3 millioner eksemplarer og ulike kultforeninger rundt Tolkien og hans verk ble dannet. Denne fremveksten har fortsatt og man antar at boken i dag har solgt over 100 millioner eksemplarer på nesten 30 språk.

Tolkien ble i løpet av 60-tallet en verdensberømt forfatter. Beundrere og fans over hele verden skrek etter mer og i USA ble det laget en tegnefilm av bok 1 i Ringenes Herre, ”Ringenes brorskap”. Denne ble laget av Ralph Baksi og ble den gang slaktet av kritikerne. Han benyttet blant annet en teknikk der scener med vanlige mennesker ble omgjort til delvis tegnet film. Dette var som sagt ingen suksess og Baksi fikk ingen tilbud om å lage en oppfølger.

Pensjonisten

Berømmelsen gikk ikke til hodet på Ronald. Han gikk av med pensjon i 1959 og levde et stille og rolig liv som pensjonist. Han og kona Edith flyttet fra Oxford til kystbyen Bournemouth i 1968 på grunn av Ediths dårlige helse og to år senere, og i november 1971, døde hun.

Da Edith døde ønsket Ronald seg tilbake til en leilighet ved siden av Universitetet. Han fikk flere ærestitler og fra andre universiteter over hele verden. Størst pris satte han nok på æresdoktoratet fra Oxford og for tildelingen av ”The Order of the British Empire” av dronning Elisabeth.

Helsen til Ronald ble imidlertid dårligere og den 18.september 1973 døde J.R.R.Tolkien- 81 år gammel.

Dette var en trist dag over hele verden og fans og beundrere var i sorg i lengre tid. Man trøstet seg imidlertid med minnet om mannen med den unike fantasien og de fantastiske fortelleregenskapene.

Hobbiten

Bilbo Lommelun er en Hobbit som lever et behagelig og sindig liv i hobbithullet sitt under Bakken. Men en dag dukker trollmannen Gandalv opp, sammen med tretten dverger, og vil ha ham med på eventyr. Dvergenes plan er å røve den veldige skatten som voktes av Smaug den skrekkelige, en svær og ytterst farlig drage. Bilbo blir bare motstrebende med på skattejakten, men til sist overrasker han til og med seg selv med på sin rådsnarhet og sine ferdigheter som innbruddstyv.

Bilbo Lommelun er en hobbit som helst vil bli hjemme der det er koselig og varmt. Han har ingen ambisjoner, ingen lengsel etter ære eller eventyr. Han er bare en helt vanlig hobbit. (En hobbit er en liten skapning som er mellom seks og tolv desimeter høy og har hårete føtter.) En dag Bilbo sitter der og røyker sin pipe blir han forstyrret av en gammel mann med undrelige klær. Det er Gandalv, en snill trollmann i forkledning. Gandalv synes Bilbo skal gi seg ut på et eventyr, men Bilbo vil helst ikke, selv om han føler seg fristet. Han ber trollmannen om å komme tilbake neste dag og drikke litt te. Egentlig vil han bare bli kvitt ham.

Neste dag ringer det på døren, men i stedet for Gandalv står det en masse dverger der. De finner seg til rette og ber om å få mat og drikke og er så mange og så krevende at stakkars Bilbo ikke vet helt hva han skal gjøre. Da kommer Gandalv. Det er han som har stelt i stand alt sammen. Han har risset inn et tegn på Bilbos ytterdør. Tegnet betyr at den som bor der tilbyr sine tjenester som innbruddstyv, og dvergene har stort sett behov for en slik person, for de vil få tilbake en skatt som er blitt stjålet fra dem og som voktes av den onde dragen Smaug. Dverger er bastante og tette, og mye kraftigere enn hobbiter, og Bilbo blir redd. Når de begynner å synge sine sanger om fjellene, om sin historie og om gull, blir Bilbo likevel en tanke rastløs. Alt høres så spennende ut. Men han tenker at de får holde på med sine eventyr, det er ikke noe for ham. Og Bilbo sovner.

Når han våkner neste morgen, går det opp for ham at dvergene forventer at han skal bli med dem; de venter på ham ved vertshuset. Den grønne dragen. Han har ikke noe valg. Han må bli med dem. Tretten dverger, Bilbo og Gandalv drar av sted, mot det fjerne Ensomhetsfjellet, der den fryktede Smaug bor og møter hele tiden farlige ting. En gang bli de nesten spist opp av et troll, men reddes i siste øyeblikk av morgensolen. Troll er mørkets og nattens vesen, og morgengryet forvandler dem til stein. Neste gang får de hjelp av noen alver og Elrond, som vokter Det siste trygge hus på reisen i Kløvendal. Enda farligere ting venter dem. Onde vetter, som kalles orker, angriper dem og ville drept dem hvis ikke Gandalv hadde klart å få makt over dem.

Mens Bilbo er på flukt fra disse grusomme vesenene finner han tilfeldigvis en spesiell ring som eies av en fæl, slimete skapning med navnet Gollum. Gollum prøver å drepe Bilbo for å få tilbake ringen, men Bilbo oppdager at han blir usynlig når han tar på seg ringen. Flere farer venter. Når Bilbo og følget hans vandrer videre mot Ensomhetsfjellet, blir de angrepet av de ville ulvene som samarbeider med orkene. Bilbo og vennene hans kjemper modig, men tvinges til å søke ly høyt oppe i trærne. De blir reddet av ørner som løfter dem opp og flyr dem til et trygt sted.

Senere passerer de gjennom mørke skoger og blir angrepet igjen, denne gangen av kjempeedderkopper Bilbo kjemper tappert, og i løpet av reisen viser han at han har blitt modigere og mer moden. Dvergenes respekt for ham øker, noe som var Gandalvs hensikt helt fra begynnelsen av, da han sørget for at Bilbo havnet i dette eventyret.

Flere kamper med en drage, flere tilfeller der de blir tatt til fange og flykter. Når dragen Smaug flyr gjennom luften og spytter ild, blir han skutt ned av en dyktig bueskytter som klarer å treffe ham midt på hans eneste sårbare punkt som er blitt avslørt for bueskytteren av en vis gammel fugl. Deretter viser Bilbo sin karakterstyrke ved å megle fred mellom de to gruppene med gode skapninger som begynner å bli uvenner og truer med å bekjempe hverandre. De to partene slår seg sammen for å kjempe mot en voldsom hær av onde flaggermus, vetter og ville ulver. Skatten tas tilbake og Bilbo får en mengde gulv og sølv i belønning.

Men nå vil han hjem til sitt elskede Hobbitun. Bilbo vender tilbake i siste liten for å forhindre at huset hans og alt som er i det blir solgt. Han har vært borte så lenge at alle har trodd at han var død. Bilbo hviler ut, men fortsetter ikke med sitt gamle liv. Han er forandret, og de andre hobbitene merker det. Bilbo beholder ringen, skriver poesi og tilbringer tid med slekt og venner. Alt er fryd og gammen.   

Sentrale personer

Bilbo Lommelun var en meget velstående hobbit, og folk anså ham for å være en meget respektabel hobbit. Bilbo var veldig sky over `digerfolket`, som de fleste hobbiter. Hobbiter er et lite folk, omtrent halvparten så høye som oss, og mindre enn de skjeggete dvergene. Bilbo kler seg oftest i klare farger, som grønt og gult. Han går ikke med sko fordi føttene hans har naturlig læraktige såler og tykt, varmt, brunt hår som likner det han har på hodet (og som er krøllete). Han har lange, flinke, brune fingre, et godmodig ansikt og ler ofte dypt og fyldig (særlig etter middag, som Bilbo spiser to ganger om dagen så sant han kan). Bilbo har en god egenskap og kan stille og raskt forsvinne når svære, dumme folk som digerfolket kommer. Noe som Bilbo kan høre en fjerdingsmil unna.

Gandalv ser ut som en gammel mann med stokk, men han er egentlig en snill trollmann. Han er kledd i en høy, spiss, blå hatt, en lang grå kappe og et sølvskjerf. Langt hvitt skjegg hadde han, og buskete bryn som stakk frem under hattebremmen, og enorme svarte støvler.

Gollum var et lite, slimete vesen. Han var like mørk som mørket selv, bortsett fra to store, runde, bleke øyne i det smale ansiktet. Bilbo fant ham dypt nede i Tåkefjellene ved det mørke vannet. Han hadde en liten båt, og han rodde ganske stille omkring på sjøen. Bred og dyp og isende kald. Han padlet i vei med de store føttene sine som hang utover kanten, men ikke så mye som en krusning laget han. Gjennom de bleke, lampeliknende øynene sine var han på utkikk etter blinde fisker, som han fanget med de lange fingrene sine så raskt som lynet.

Ringenes Herre

Ringenes Herre er en fantasi-triologi som består av de tre bøkene: Ringenes brorskap, To Tårn, og Atter en Konge. Handlingen foregår i det tredje tideverv i Midgard. I Midgard bor det alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, samt en mengde andre, mer eller mindre mystiske skapninger. Triologien er en saga om en noe motvillig gruppe av halter som skal redde verden fra det verste onde. Ringenes Herre er en oppfølger til boken `Hobbiten`. I Hobbiten finner Bilbo en magisk usynlighetsring og i en alder av 33 år får Frodo Baggins ringen av sin onkel Bilbo. Frodo lærer etter hvert at ringen har kraft nok til å kontrollere en hel verden og korrumpere eieren. Ringen ble i sin tid smidd av Mørkets Herre og den er tvers gjennom ond. En allianse av alver, dverger, mennesker og hobbiter dannes for å ødelegge ringen. Mot dem står Sauron og hans svarte riddere. Et følge på ni, setter ut fra Kløvendal. Det blir en farefull ferd som til slutt fører inn i hjertet av Mordor, riket til Mørkets Herre.

Tre ringer for alvene under det blå;

sju for dvergene i saler av sten;

ni for menn som all kjødets gang må gå;

Men for Mørkets Herre en eneste en

i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.

En Ring skal samle dem, en Ring finne dem,

en Ring betvinge dem og i mørket binde dem

i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.

Det har gått seksti år siden Bilbo kom hjem fra sine fantastiske eventyr. Han bestemmer seg for å holde en fødselsdagsfest, hans 111 fødselsdag. Og fetteren til Bilbo, Frodo, har bursdag på samme dag. Frodo blir 30 år, og det er da n hobbit blir myndig. Under feiringen meddeler Bilbo at han har tenkt til å forlate Hobsyssel for å se steder han bare har hørt og lest om. Han gir presanger til sine gamle venner og slektninger og setter så plutselig på seg den magiske ringen og forsvinner, for så ett år senere å vise seg i huset. Bilbo overleverer alt, unntatt ringen, til sin yngre fetter Frodo, men overtales av Gandalv til også å la ringen inngå i arven. Bilbo blir merkelig nok sint og aggressiv når Gandalv foreslår dette. Ringen er faktisk en Maktens ring, og på grunn av den skjer det viktige ting i den større verden. De gode, Det lyse folket, har problemer med de mørke fiendene.

Gandalv overtaler Frodo til å dra av sted med ringen, sammen med de tre andre hobbiter, Munti, Pippin, og Sam. De er nølende, men må gjøre det for å redde vennene sine, som vil være i fare dersom ringen blir funnet. De skrekkinngytende svarte rytterne fra Mordor, lykkes nesten i å fange og drepe de små heltene, som får hjelp av en som heter Aragorn.

De når frem til dalen Kløvendal og Elronds rådforsamling, der det besluttes at ringen skal ødelegges. Det eneste stedet hvor det er mulig å ødelegge ringen, er Dommedagsberg i Mordor, og for å nå dit må de foreta en lang og farlig reise. Sauron, Mordors fyrste, beseirer alle han ser, og vil ha ringen for å bli allmektig. Frodo og de tre andre hobbitene drar av gårde, fulgt av en gruppe med blant annet dvergen Gimli, alven Legolas, Aragorn og Boromir. Boromir er kriger og fyrste over Minas Tirith, et av områdene som holder stand med mørket.

De ledes av Gandalv til Morias gruver, der trollmannen blir angrepet av en ond ånd, en balrog, og forsvinner ned i noe som ser ut som en avgrunn. Det skjer flere grusomme ting før selskapet kommer frem til Lothlorien og får kraft til å fortsette takket være den vakre alvedronningen Galadriel. Gruppen splittes ved fossen Rauros, og Gollum er nå etter dem fordi han vil ha tilbake ringen. Munti og Pippin holder sammen, Legolas, Gimli og Aragorn er i en annen gruppe, og Sam og Frodo er for seg selv.

Ringens kraft griper inn igjen og gjør Boromir sint, akkurat som den gjorde med Bilbo i begynnelsen av historien. Boromir jager Frodo og får nesten tak i ham. Men orkene (vettene) går til angrep og Boromir blir seg selv igjen. Han bekjemper dem med stor dyktighet, helt til det blir for mange og de dreper ham. Før det har han imidlertidig reddet livet til Munti og Pippin. Deretter møtte de et snakkende tre, klarer å unnslippe udyrene igjen og møte en tidligere god trollmann som er blitt forført av det onde. Og ferden går videre.

Gandalv kommer inn i historien igjen, edlere og sterkere etter sin strid med den onde ånden. Han rir på en vakker hest og leder Aragorn, Gimli og Legolas til kong Theodens sal i Rohan. En ond rådgiver som heter Ormtunge blir beseiret, og kongen blir fridd fra en trolldom som noen har kastet på ham. De gode kreftene forenes, og en voldsom trefning finner et sted i Hornburg. Her seirer lyset. Det ser ut som den store striden snart er over, men den gang ei. De betvingende skapningene som kalles ringskrømt gjenstår, i tillegg til forskjellige festninger, Edderkoppasset og det store slaget om ringen.

Etter hvert som de modige hobbitene kjemper videre, blir ringen stadig tyngre og får stadig større tiltrekningskraft. Frodo blir såret i striden og tas til fange av orkene. Tidevannet snur, men i feil retning. Områder blir okkupert og koalisjoner inngått av de ondes hærer, og hvis ikke hjelpen når frem i tide, vil verden bli inntatt av mørket. Da dukker Rohans styrker opp. Og med hjelp av Aragorn og hans sjøfolk vinner de striden.

Frodo og Sam har endelig nådd til Dommedags berg der ringen kan ødelegges. Men ringens kraft og Frodos viljesvakhet etter alle anstrengelsene, gjør det nesten umulig for ham å skilles fra den. Gollum, som har fulgt dem begge helt hit, går til angrep for å få tak i ringen og napper den fra Frodo. Frodos finger følger med. Gal og desperat mister Gollum balansen og faller ned i ilden nedenfor. Han er borte for alltid, og det samme er ringen. Når ringen blir ødelagt er det slutt på Mordors og mørkets makt. Hele jorden skjelver, mørke skyer tetner på himmelen og Gandalv kommer på en kjempestor ørn for å hjelpe Frodo og Sam.

Frodo og Sam blir behandlet som helter. Alle sammen klarer å komme seg hjem igjen, og de blir hilst velkommen som helter, og feiret med fester. Men det slutter ikke her. Vel hjemme igjen, oppdager hobbitene at en røverbande under ledelse av Boss har tatt makten over nesten hel området. Lotho, en samvittighetsløs hobbit, har solgt hobbitland for å tjene penger, og har brutt mot alle fine tradisjoner og regle. Hobbitene har også forandret seg, og overalt treffer man på de skitne og rå røverne. Frodo og Sam er imidlertid annerledes nå og har sett og gjort så mye at de våger å stå opp for seg selv og andre.

Etter harde kamper og krangler konfronterer de en røverhøvding, som viser seg å være en ond trollmann som de har støtt på tidligere, og som har Ormtunge bak seg. Frodo er nå for trett til å vinne denne siste striden, men røverlederen havner i krangel og til slutt går Hobsyssel tilbake til noe som ligner gamle tiders lykke og ro. Frodo blir en slags einstøing. Krigsskaden hans verker, og han har fått nok av eventyr. Han hjelper den gamle Bilbo, som er med i slutten av historien, med å skrive ned alt i ettertiden.

Men en dag kaller Frodo til seg Sam og rir av sted mot Gråhavnene. Der får han selskap av en meget gammel Bilbo, og sammen seiler de vestover. Fartøyet forsvinner ut i den regntunge kvelden, og Sam står trist, men forståelsesfull og ser på at vennene forsvinner bort. Da rulles forhenget av sølvglass bort for et kort øyeblikk, slik at Sam får et glimt av et deilig land som ligner noe fra et drømmesyn. Den fjerde alder begynner og den gamle Sam vender hjem igjen.

Sentrale personer

Frodo Lommelun var fetter til Bilbo Lommelun, og han hadde derfor fått ringen i sin arv. I Kløvendal tok han på seg byrden med å ødelegge ringen. Denne byrden var stor for Frodo, og byrden ble bare verre dess nærmere Dommedags juv han kom. Frodo levde mye for seg selv, men han hadde rikelig med venner. Der i blant Pippin, Munti og Sam, som Frodo pleide å gå lange turer med. Frodo bar sverdet Brodd som han hadde tatt fra gravhaugen, og brynjen bar han i skjul(Brynjen fikk Frodo av Bilbo).

Gandalv ser ut som en gammel mann med stokk, men han er egentlig en snill trollmann. Han er kledd i en høy, spiss, blå hatt, en lang grå kappe og et sølvskjerf. Langt hvitt skjegg hadde han, og buskete bryn som stakk frem under hattebremmen, og enorme svarte støvler. Gandalv bar alvesverdet Glamdring, maken til Orkrist som hvilte på Thorins bryst under Ensomhetsfjellet. Hans lange hvite hår, det flommende sølvskjegget og de brede skuldrene gjorde at Gandalv så ut som en konge fra et gammelt sagn.

Vidvandre var en underlig, værbitt mann. Han hadde høye støvler av smidig lær som satt godt på ham; men godt brukt var de, og dessuten oversmurt med søle. Han hadde en kappe av tungt, mørkegrønt stoff trukket godt rundt seg, flekket av mange reiser. Og ei hette som skygget for ansiktet hans, men det glimtet i øynene hans. Vidvandre er en av vandrerfolket – ferdamenn. Han kan ofte være borte i en måned eller et år, og så dukker han opp igjen. Hans egentlige navn var Aragorn.

Boromir var en høyvokst mann med et vakkert og edelt ansikt; mørkhåret var han og gråøyd, og blikket var stolt og barskt. Han var kledd i en kappe og støvler, som til ferd på hesteryggen. Kledningen var av kostbart stoff og kappen foret med skinn, men alt var flekket etter lang tids reise. Han hadde en halsring av sølv, prydet med en enkelt hvit stein; lokkene nådde han til skuldrene. I et skulderbelte bar han et stort horn med munnstykke av sølv som hvilte over knærne.

Legolas var en alv, kledd i brunt og grønt. Kledningen var uten pryd, annet enn et belte av blader, smidd i sølv. Legolas hadde bue og kogger, og en lang, hvit kniv i beltet. Ansiktet var fagert og ungt og fryktløst; og strålte av fryd. Øynene var klare og skarpe, og stemmen lik musikk; over pannen var det visdom og i hendene styrke. Tanke og viten var i hans blikk, som hos en som har lært mangt av det årene bringer med seg. Det klare ansiktet var glatt og uten en plett, og det var stjernelys i de klare øynene.

Gimli var en dverg, han bar åpent en kort ringbrynje, for dverger tar lett på byrder; i beltet hadde han ei bredbladet øks. Han hadde et betydningsfullt utseende, og var strålende kledd. Skjegget hans var oransje, tvedelt og meget langt. Sølvbelte hadde han, og rundt nakken hang et kjede i sølv og diamanter.

Elrond var en alv med et ansikt uten alder, verken ungt eller gammelt; skjønt det stod skrevet der minner om mange ting, både glade og sørgelige. Håret hans var mørkt som skumringenes skygger, og om hodet bar han en ring av sølv. Øynene var grå som en klar aftenstund, og det skinte et lys i dem som liknet stjerner. Ærverdig så han ut, som en konge kronet med mange vintere, og likevel i sin manndomskraft, som en kriger på høyden av sin styrke. Han var Kløvendals herre, og mektig blant både alver og menn.

Kilder:

Internett:

- www.arda.jodal.no

- www.dagbladet.no

- www.ringenesherre.no

Biblioteker:

- Haugesund folkebibliotek

- Tysvær folkebibliotek               

- Skolebiblioteket +Hjemmeleksikon

Bøker jeg har lest:

- Hobbiten

- Ringenes Herre (alle tre utgavene)