Innhold:

Biografi

Bibliografi

Bokreferat

Bokanmeldelse

 

 

Joanne Kathleen Rowling - Biografi:

 

Oppvekst:

Joanne Kathleen Rowling (JKR) er født 31. juli 1965 i bygda Chipping Sodbury i nærleiken av Bristol, England. Etter nesten 2 år fekk ho ei syster, Di. Familien budde i Chipping Sodbury, som er grunnen til at JKR likar rare namn på stadar, fram til ho blei 9 år, då dei flytta til ei lita landsbygd i nærleiken av Chepstow, Sør Wales. I denne bygda ligg det eit fjell med eit slott på toppen, som kan vere grunnen til at ho fekk ideen om korleis Hogwarts er ut.

 

I barndommen likte JKR at nokon las for ho, og det gjorde mora gjerne for ho. For ho likte veldig godt å lese. Og det tok ikkje lang tid før faren las mykje han og. Bestefedrane til JKR betydde mykje for ho i oppveksten. Ernie eigde eit supermarknad, og der fekk JKR og systera leike etter stengetid. Stantley, hennes andre bestefar, var ein draumar, og hadde eit stort problem med å skilje verkelegheit frå fantasi.

JKR fekk mellomnamnet hennes, Kathleen, frå den eine bestemora hennes, som ho forguda. Den andre bestemora hennes var utruleg glad i hundar, og kan likne på Aunt Marge, Harrys ”tante” som vi møter i 3. boka.

 

JKR hadde fleire dyr i oppveksten. To hundar ved namn Thumper og Misty, to marsvin og mange tropefiskar. Fiskane var ein stor hobby då, og ho likar framleis desse fiskane.

 

Foreldra til JKR er begge oppvekse på bya, og dei møtte kvarandre for første gong på toget frå Kings Cross stasjon i London til ein skule i Skottland, og det var kjærleik med første blikk. Dei gifta seg då dei var 19, og fekk JKR då dei var 20.

 

 

Det at foreldra var frå bya, var grunnen til at dei flytta til ei mindre bygd då JKR var 9 år. Familien budde då i eit lite ved sida av kyrkja då dei budde i Wales. Huset var opphavleg det gamle skulehuset i bygda. JKR har alltid likt kyrkjegardar, sidan dei er, i følgje ho, så fine namne kjelder.

 

I nærleiken av huset låg det ei elv, der JKR likte veldig godt å gå på oppdagningsferd mellom rullesteinane.

 

Skuletida:

De første skulen JKR gjekk på, låg i utkanten av Bristol. Dette var ein så kalla open skule, og ho likte seg veldig godt der. Den andre skulen låg i Tutshill. Der elevane blei plassert etter kor flinke dei var. JKR blei plassert med dei ”dumme” etter berre ein lita samtale med læraren hennes. JKR likte då ikkje denne læraren, og læraren likte ikkje JKR heller. Denne personen er grunnlaget for eliksir læraren på Hogwarts, Severus Snape.

 

JKR likte seg godt på Secondary School, som ho byrja på då ho var 11 år. Der likte ho engelsklæraren sin veldig godt, og det er den einaste læraren ho framleis har kontakt med.

 

Siste året på denne skulen blei ho kjent med Sean Harris, som etter kvart blei hennes beste ven. Han hadde ein turkis Ford Anglia, som betydde fridom for JKR. Sean liknar veldig mykje på Ron Weasley. Og bilen måtte og vere med, så den fløyg Harry og Ron til Hogwarts andre året.

 

JKR hata praktiske fag som sløyd, fordi ho ikkje fekk det til. Ho var og elendig i alle typar sport, sjølv om ho likte gym. Ho hata hockey meir enn alt innan sport, men ho likte dans og symjing. JKR kunne heller ikkje fordra skuleuniformene dei måtte gå med. Brun og gul, noko ho ikkje brukar lengre.

 

Bokfrelst barndom:

JKR har alltid ynskja å bli forfattar, og allereie då ho var 6 år skreiv ho si første bok. Den handla om ein kanin som heit Kanin og det same heit boka og. Den gongen trudde ho at boka kom til å bli utgjeve, noko ho i seinare tid ikkje har trudd på lengre. Ho meiner at ho var arrogant og innbilsk i barndommen.

 

JKR bekymra seg mykje i barndommen, men pleidde å framstå som sjølvsikker for folk. Då ho var i 11-12 års alderen, kunne ho minne om Hermione Granger, ein av Harrys venar. Fordi ho følgje alltid at ho måtte prestere noko. Ho var utruleg glad for at ho hadde venar i tenåra, for då fekk mora diagnosen Multipel Sklerose, og då hadde ho nokon som kunne støtte ho.

 

Som lita elska ho å lese Noddy bøkene av Richard Scarry, med mora hennes. Og då ho var 8 las ho Silkesvarten, og rundt denne tida las ho og Småfrøkner av Louisa May Alcott. Sjølv om yndlingsboka var The Little White Horse av Elizabeth Goudge, noko som har hatt innverknad på Harry Potter bøkene. Den fekk blant anna JKR til å ramse opp all maten dei eter på Hogwarts.

 

Då ho var 11-12 år las ho Stolthet og Fordom av Jane Austen. JKR las, og les framleis alt ho kjem over. Ho les til og med bakpå toalettpapirposane om det ikkje er noko anna å lese når ho er på toalettet.

 

No les JKR helst romanar og biografiar, og den forfattaren som har hatt størst innverknad på ho var Jessica Mitford, som skreiv boka Hons and Rebels, som JKR las for første gong då ho var 14 år. Mitford blei JKRs store idol, sidan ho rømte heime frå og kjempa i den spanske borgarkrigen. Noko JKR syns var utruleg modig gjort. JKRs første dotter blei oppkalla etter denne forfattaren, Jessica.

 

Teater har og hatt ein stor betyding for JKR. Særleg Kong Lear og Vintereventyret av Shakespeare. Ho likar og kino, og yndlingsskodespelarane hennes er Michael Caine og Dustin Hoffmann.

 

Karrieren:

Etter at JKR var ferdig med skulen, byrja ho å studere språk på Exeter universitetet, og eit av desse åra var ho i Paris, der ho undervisa i engelsk. Å byrje på eit universitet blei eit stort sjokk for JKR, for dei fleste var ikkje som ho, men til slutt fant ho venar som var som ho. JKR studerte språk, fordi foreldra hennes meinte at ho ville ha lettare for å få seg jobb seinare, men det har ho seinare angra på.

 

Etter at JKR var ferdig på universitetet gjorde ho noko enno ikkje har forstått kvifor ho gjorde. Ho gjekk eit to språkeleg sekretærkurs. Ho meiner framleis at ho ikkje passar som sekretær den dag i dag. Men det kom ein god ting utav dette kurset då, ho lærte seg å skrive på maskin. Dette har vore nyttig i forbindelse med å skrive bøker

 

Då ho var ferdig med dette kurset fett JKR seg ein jobb i Amnesty Internasjonal som vitskapeleg assistent. Der jobba ho med menneskerettane i den fransk talande delen av Afrika. Der var det representantar frå over 100 nasjonar i verda, og ho syns det var ein triveleg plass å jobbe på.

 

Då ho dreiv på med dette arbeidet budde ho i lag med fleire andre, og følte for å kome seg vekk. Så i lunsjpausar og ting som det, gjekk ho på pubar, kafear og ting som det, og satt der og skreiv. Det var fordi ho ikkje ville at folk skulle vite kva ho dreiv på med. Og det var helst dei lokale kafeane ho vitja. Det var slik livet med å skrive på kafear byrja for JKR.

 

Harry Potter:

JKR sin kjæraste flytta til Manchester etter ein stund, og ville at ho og skulle flytte etter. Så etter at ho hadde vore oppe hos han ein helg, for å sjå etter leilegheit, satt ho på toget frå Manchester til London. Då dukka det ein liten gut opp i hovudet hennes. Denne guten gjekk mot ho mellom seteradane. Som ein usynleg skikkelse som berre ho kunne sjå.

 

JKR hadde aldri følt ein slik spenning og begeistring før, og ho viste med ein gong at dette kom til å bli noko som kom til å bli kjempe morosamt å skrive om. Ho viste ikkje om det kom til å bli ei barnebok, for det einaste ho hadde i hovudet var denne guten, Harry Potter. Seinare på tog turen dukka og Ron, Nearley Headless Nick, Hagrid og Peeves opp. Men for første gong hadde ikkje JKR med seg penn og papir for å skrive på, så ho måtte konsentrere seg for seg om ideen for at den ikkje skulle forsvinne igjen. Dette viste seg å vere ein god ide med mange detaljar som velta innover ho.

 

Det første JKR konsentrerte seg om, var korleis Hogwarts School of Whitchcraft and Wizardry skulle vere. Det skulle vere ein plass som det var stor orden på, men det var og enorme farar der. Med barn som hadde evnar som gjekk over lærarane. Og staden måtte vere på ein avsidesliggande plass, og det tok ikkje lang tid før JKR fann ut at Hogwarts skulle ligge i Skottland.

 

Når ho var heime igjen, byrja ho å skrive ned alle detaljane i ei lita, billig notisblokk. Ho skreiv ei liste over faga ved skulen, som blei til slutt 7 stykkar. Så var det figurane sin tid, og så namna på dei, etter som dei passa til eit namn. Det største spørsmålet var kven Harry var, kvifor han var der, og kvifor foreldra hans var døde. Ho viste og at det kom til å bli 7 bøker i alt.

 

Det tok JKR heile 5 år å planlegge serien, og bestemme handliga for kvar av dei 7 bøkene, så ho kan vite når folk kjem og forsvinnar. Ho syns det føltes som om ho hadde mødt gamle venar. Ein av yndlingsfigurane hennes er Remus Lupin. Som er ein varulv. Han skal vise barn at vaksne og kan vere sjuke og ha eit eller fleire problem.

 

JKR har nesten fullstendige livshistorier på figurane hennes. Ho kan dessverre ikkje putte inn alle desse i bøkene, for då ville dei ha blitt større enn leksikon. Men ho prøver å få plass til den informasjonen vi trenger for å kunne forstå kven personane er, og korleis Harry kan sjå på dei.

 

Sirius Black er eit bra eksempel her. JKR har laga ein heil barndom til han, og denne har blitt avslørt litt av fleire gongar, mest i Føniksordenen, den 5. boka. JKR meiner at lesarane ikkje trenger å vite bakgrunnen på alle karakterane, men ho meiner at ho sjølv treng det, sidan det er ho som styrar karakterane rundt om i bøkene.

 

Trollmannssporten Quidditch blei funnen opp på ein morosam måte, syns JKR. Ho hadde ein kjempe stor krangel med kjærasten ho budde i lag med i Manchester, så ho styrta ut av huset og gjekk på den lokale puben. Der fann ho opp Quidditch.

 

Portugal:

Då JKR budde i Manchester jobba ho for handelskammeret der, men ho mista jobben nokre veker etter at ho hadde fått den. Ho byrja på universitetet der, men likte seg ikkje der. På denne tida døde og mora, og like etter var det nokon som braut seg inn i huset hennes. Der alle minna om mora blei tatt. Etter dette ville ho vekk frå Manchester, og hadde fantasiar om å undervise i utlandet. Ho tek med seg manuskriptet til Harry Potter bøkene og reiser til Oporto, Portugal. Der underviser ho for elevar frå 8 til 62 år. Dei fleste er tenåringar, men det er og nokre fortettingsfolk og husmødrer der.

 

Etter berre 6 månader i Portugal møter JKR mannen ho kjem til å gifte seg med. Han var journalist. Dei giftar seg, og får Jessica som er JKRs lykkelegaste augeblikk i hennes liv. På denne tida gjer ho og ferdig 3 av dei første kapitla i Harry Potter og De Vises Stein, og resten av det ho har skrive er berre kladd.

 

Det tek ikkje lang tid før JKR finn ut at ekteskapet hennes ikkje kjem til å fungere, så ho tek med seg Jessica tilbake til Storbritannia. Ho drar til systera si i Edinburgh for å vere der i jula, og føler at ho har det veldig bra der. Ho vil at Jessica skal vokse opp der, og ikkje i London, så ho flyttar dertil og får seg gode venar og føler at livet går veldig bra.

 

Ho vil fortsette med å undervise, men ho treng kompetanse i form av eit års pedagogisk seminar. På same tidspunkt finn ho ut av vist ho ikkje blir ferdig med den første boka no, kjem det aldri til å bli noko av det.

 

Kvar dag gjekk ho tur i parken med Jessica i vogna, og så snart ho sovna, drog JKR til ein kafé og skreiv. Heldigvis hadde svogeren hennes nettopp opna ein eigen kafé, Nicolson’s, der betjeninga lit henne sitje så lengje ho ville. Den første boka blei ferdig her.

 

Strevet med utgivinga:

JKR reinskreiv manuset til Harry Potter og De Vises Stein på ein manuell skrivemaskin. Ho hadde lese ein plass at den maksimale lengda på ei barnebok var på ca. 40 000 ord, og hennes var på heile 90 000. Ho blei skremt av dette, og prøvde difor å skrive boka med enkel linjeavstand, men det fungerte ikkje, så ho fekk det i retur og fekk beskjed om å skrive det med dobbel.

 

Ho sneik seg ofte inn på skulen der ho tok pedagogikk-kurs for å bruke pc-ane der. Som oftast skreiv ho med Jessica liggande med ein eller anna leike ved føttane hennes. Ho var livredd for at nokon skulle oppdage at ho brukte desse maskinane til andre ting enn utdanninga hennes.

 

Den første agenten som fekk JKR sitt manuskript tilsendt, sendte det heile i retur. Det same skjedde med det same forlaget ho sendte det til og. Så ho sendte manuset til enno ein agent, Christopher Little. Han likte manuset, og sendte eit brev til JKR om det. Som ho seier er det finaste brevet ho nokon gong har fått. Han hjelpte henne med å finne eit forlag, og det tok eit helt år før Bloomsbury til slutt sa ja. Etter å ha fått Jessica var dette utvilsamt det lykkelegaste augeblikket i livet hennes.

 

Eitt år seinare, i juli 1997, blei boka utgjeve. Så den dagen boka kom ut, gjekk ho rundt med eit eksemplar av boka under armen. Det var heilt spesielt for JKR å sjå boka hennes i ein bokhandlar for første gong. Ho fekk lyst til å ta ut eit eksemplar og signere det. Men ho turte ikkje å gjere det, ettersom ho ikkje hadde nokon kort eller noko som kunne bevise at det var ho. Dei første orda Jessica lærte seg var ”Harry” og ”Potter”. Og dei pleidde ho å rope ut i bokhandlarar, noko som førte til ein del morosame situasjonar.

 

Forlaget ho gav boka ut med, Bloomsbury, var veldig oppmuntrande og overraska då boka solte så godt som det gjorde. Etter ikkje så lenge kjøpte det amerikanske forlaget Scholastic rettane til den første boka til meir pengar enn nokon hadde førestilt seg. Ho blei utruleg sjokka av merksamheita boka fekk. Og når ho underviste på deltid og skreiv Harry Potter og Mysteriekammeret resten av tida følte ho seg lamma av merksamheita.

 

Eit nytt liv:

Det var ikkje lett for JKR å velje at ho skulle bli forfattar på heiltid. Ho hadde dottera Jessica å tenkje på, og så var det heller ingen som viste om dette kom til å vere noko som varte, eller berre gjekk over etter nokre månader. JKR tenkte at ho truleg ville klare å halde ut med dei pengane ho fekk for første boka i to år til som forfattar på heiltid, men ho ville sette lærarkarrieren sin på spill då.

 

Etter ein stund fekk JKR Smarties-prisen, og då byrja salet for alvor å auke, og ho fekk sin første royalty sjekk. Ho hadde ikkje rekna med å få nokre inntekter på den første boka, så ho blei ganske stolt når ho fekk vite kor mykje ho hadde klart å få for den. Men ein god start var det då ikkje, for ho fekk eit problem med å gjere ferdig den 2. boka. For den 2. boka er historisk sett den vanskelegaste boka å skrive. Men ho klarte å levere boka til avtalt frist, men det blei heile 6 veker med ein lang finpuss av den.

 

Harry Potter og Mysteriekammeret gjekk nesten rett på bestsellar listene, noko JKR sjølv syns var heilt utruleg. Alt dette skjedde utruleg fort, men det einaste JKR brydde seg om var at ho hadde skrive ei bok som ho var stolt av.

 

Harry Potter og Fangen fra Azkaban var enno eit sjokk for ho. No sto barn og vaksne i kø utan for bokhandlarane for å kjøpe boka hennes. Men ho syns det kunne vere litt for mykje av det gode. Ho hadde i alle fall ikkje rekna med post frå fan og bilete i avisene. Og når ting stormar som verst med bøkene hennes, tenkjar ho at både barn og vaksne les boka hennes. Og dei likar det dei les.

 

Å ha fleire millionar fans rundt om i verda tek jo på, og for JKR. Ho var jo overlykkeleg over at ho hadde nok pengar til å leve som forfattar på heiltid, men ho kunne gjerne ha bytta nokre av pengane mot å få tid og ro til å skrive. Og når 4. boka, Ildbegeret, kom ut var det utruleg stort press. Det var plakatar og reklame over alt. Ho møtte til og med press frå seg sjølv.

Av og til har ho lurt på om det var verdt det.

 

No til dags er JKR lykkeleg, forelska og gift med ein skotsk lege, Neil Murray. I 2003 fekk dei ein don, David. Både Jessica, David og Neil har fått den 5. boka tilegna seg. Desse personane gjer JKRs liv magisk. Draumen om å kunne skrive på heiltid er oppfylt. JKR meiner at livet hennes er blitt perfekt.

 

Då den 6. boka, Harry Potter and the Half-Blood Prince, kom ut 16. juli 2005 var det hysteri rundt om i heile verda. Folk sto i kø for å få kjøpt seg eit eksemplar, om natta. 00:00 GMT (altså 01:00 her) blei bokhandlarar opna, og folk storma inn. Folk hadde kledd seg ut, og nokre plassar rundt om i verda, til og med i Noreg, hadde bokhandlarane stelt i stand eit ”party” for dei som kom der om natta. Med mange ting som dei kunne bli underhaldt med. I tillegg blei det satt salgsrekord på denne boka. På det første døgnet blei det selt heile 6.9 millionar eksemplar.

 

Kjelder:

http://www.thedailyprophet.org/rowling/

http://www.thedailyprophet.org/archive/?id=984

 

Bibliografi:

 

Harry Potter and the Philosopher's Stone:

Kom ut:

 - Storbritannia: 26. juni 1997

 - USA: 1. september 1998

 - Norge: 1999

Norsk: Harry Potter og De Vises Stein

Film: Høsten 2001

 

Harry Potter and the Chamber of Secrets:

Kom ut:

 - Storbritannia og USA: 2. juli 1998

 - Norge: Våren 2000

Norsk: Harry Potter og Mysteriekammeret

Film: Høsten 2002

 

Harry Potter and the Prisoner of Azkaban:

Kom ut:

 - Storbritannia: 8. juli 1999

 - USA: 8. september 1999

 - Norge: Høsten 2000

Norsk: Harry Potter og Fangen fra Azkaban

Film: Sommeren 2004

 

Harry Potter and the Goblet of Fire:

Kom ut:

 - Storbritannia og USA: 8. juli 2000

 - Norge: 2001

Norsk: Harry Potter og Ildbegeret

Film: Høsten 2005

 

Fantastic Beasts and where to find them:

År: 2001

Norsk: Fabeldyr og hvor de er å finne. Under psevdonymet Salmander Fisle.

Annen info: Dette er en av skolebøkene Harry og gjengen bruker gjennom bøkene. Derfor psevdonymet Salmander Fisle.

 

Quidditch Through the Ages:

År: 2001

Norsk: Rumpeldunk gjennom tidene. Under psevdonymet Kennilworthy Whisp.

Annen info: Dette er en bok som er lagd for fans skal få noen av skolebøkene de bruker i Harry potter og. Derfor psevdonymet Kennilworthy Whisp. 

 

Harry Potter and the Order of the Phoenix:

År:

 - Hele verden: 2003

Norsk: Harry Potter og Føniksordenen.

Film: Kommer trolig 31.07.07

 

Harry Potter and the Half-Blood Prince:

Kom ut:

 - Engelsk: 16.07.2005

 - Norsk: 19.11.2005

Norsk: Harry Potter og Halvblodsprinsen.

 

Harry Potter and the Deathy Hallows:

Denne boken er ikke kommet ut enda. Forhåpentligvis vil den komme en gang i løpet av 2007. Vi fikk vite tittelen 21.12.2006.

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Potter

 

Bokreferat fra Harry Potter og De Vises Stein:

Harry Potter og De Vises Stein er den første boken i en serie på syv bøker om trollmannen Harry Potter. Første boken handler om Harrys første år på Galtvort og tiden før han får vite at han er en trollmann.

 

Det hele starter med at Harry blir lagt på trappen til Dursleyene som er hans eneste gjenlevende familie, av rektor Dumbledore, Hagrid og Professor McGonnagall. Foreldrene til Harry, Lily og James Potter, ble drept av tidenes sterkeste mørketrollmann, Lord Voldemort. Da Lord Voldemort skulle drepe Harry, slo formelen feil, og den slo tilbake til den som kastet den, altså Lord Voldemort, og han forsvant på ett vis. Ingen vet helt hvor han ble av.

 

Vi møter Harry igjen nesten 10 år seinere enn han ble lagt på trappen til Dursleyene. Han er nesten blitt 11 år nå, og bor fremdeles hos tanten, onkelen og fetteren hans. Den dagen vi møter han igjen, er det hans fetter, Dudley Dursleys bursdag. Foreldrene til Dudley tar alltid han og en venn av han med seg i en fornøyelsespark når han har bursdag. Og Harry må bli igjen hos en gammen, surrete dame ved navn fru Figg. Hun elsker katter, og hver gang Harry er der må han se bilder og høre på at hun forteller om alle kattene hun har hatt. Men ikke i år. Fru Figg har blitt syk denne dagen, og kan derfor ikke passe på Harry. Dursleyene finner ikke ut hva de skal gjøre med Harry, så de tar han med til Dyreparken de skal i.

Og slik går det. Harry blir med til London Zoo. De går fredfullt rundt i parken, helt til de kommer inn i Reptilhuset. Der finner Dudley og Piers, Dudleys venn, den største slangen i huset. En Boa Constrictor fra Brasil. Den ville ikke røre på seg, så de gikk der fra. Harry ble stående igjen, og den rørte på seg. Den begynte og å snakke, til Harrys store forbauselse. Dette merket jo Dudley og Piers. De kommer begge løpende mot han, og skubber han over ende. Og til alles forskrekkelse forsvinner glassruten, og de to vennene faller inn til slangen, som er på vei utav buret, og ut i det fri. Ingen forsto hva som hadde hendt, ikke Harry selv en gang. Ikke da, hvert fall.

 

En gang uti sommerferien begynner det å komme brev til Harry, med ukjente avsendere. Men Vernon Dursley, Harrys onkel, brenner alle. Til slutt kommer det så mange at de flykter fra huset. Først til ett hotell, og så til en liten hytte ute på ett skjær. Det er storm der, og Vernon håper og tror at ingen vil klare å komme seg ut der, men der tok han feil. Litt over midtnatt, natt til 31. juli, Harrys 11 års dag, blir døren på hytten brutalt revet opp. Og inn kommer en kjempe. Kjempens navn er Rubeus Hagrid.

 

Han forteller Harry at han er en trollmann, noe Harry ikke tror på med en gang. Han drar med seg Harry til Diagon Alley, som er den største plassen for hekser og trollmenn i Storbritannia de kan handle på. Hagrid forteller og at Harry er berømt, på grunn av at han fikk Lord Voldemort til å forsvinne da Voldemort angrep han da Harry var liten. Han møter i tillegg andre personer som han vil møte seinere i boken, eller i en av de andre bøkene.

 

Harry sier farvel til Hagrid, og drar tilbake til Dursleyene da han hadde fått det han trengte for å begynne på Hogwarts. Han blir der nesten en måned, før han, utrolig nok, får sitte på med Dursleyene til London. Der de skal fjerne en grisehale fra Dudley som Hagrid gav han etter at Vernon hadde sagt at han nektet å betale for at en gammel tulling skulle lære Harry magi. Noe han ikke trengte å gjøre heller, for Lily og James Potter hadde allerede sørget for penger. Veldig mange penger før de ble drept av Lord Voldemort.

 

Harry kommer seg til King Cross i London, og der forlater Vernon, Petunia og Dudley han. Harry blir stående aleine en liten stund utenfor bygningen, før han bestemmer seg for å gå inn, å se om han finner toget han skal ta til Hogwarts. For han vet ikke helt hvor toget skal gå fra, ettersom det går fra plattform 9 ¾, noe han tror ikke er en ekte plattform. Han spør en forbipasserende vakt, som ikke har peiling på hva Hogwarts er eller hvor plattform 9 ¾ er. Til slutt går vakten, og mumler noe om bortkasting av andres tid. Men til slutt kommer redningen. En familie på fire rødhårete gutter, en rødhåret jente og moren deres passerer de. Og tilfeldigvis nevner denne jenten plattform 9 ¾, og de fire guttene hadde en lik koffert som han, og den eldste av guttene hadde og en ugle. Så Harry fulgte etter disse menneskene. Etter å ha sett tre av guttene løpe mot en av stolpene mellom plattform 9 og 10, så spør Harry moren til guttene, og hun forteller hva han skal gjøre. Han løper mot stolpen, og vips står han og ser på ett rødt damplokomotiv som står på plattform 9 ¾. Han får hjelp av to av de rødhårete guttene med å få kofferten og uglen Hedwig inn på toget, etter mange mislykkede forsøk. Fred og George Weasley het guttene. De to fikk helt sjokk da de skjønte at den personen de hadde hjulpet med å bære kofferten inn på toget.

 

Harry begynte å dra på kofferten og ugleburet bakover i toget, og fant til slutt en ledig kupé helt bakerst. Fra der han satt kunne han se Weasley familien som sa farvel til hverandre. Yngste jenten skulle vist ikke på Hogwarts enda, så hun sto og gren fordi hun ikke fikk være med. Da toget har begynt å kjøre, får Harry besøk av den yngste av guttene, Ron Weasley. Ron fikk kanskje enda mer sjokk enn brødrene da han fant ut at Harry var Harry Potter. Han som overvant mørkets herre.

 

De to har mange diskusjoner på tog turen. Om veldig mye forskjellig. Ron lærer Harry om Quidditch og andre magiske ting som Harry ikke har peiling på. En jente kommer og banker på døren da de nesten var fremme, og spør om de har sett en padde. Neville Longbottom hadde mistet sin. Hermione Granger heter denne jenten.

 

De kommer frem til Hogsmead stasjon seint på kvelden, og Hagrid viser 1. klassingene gjennom litt av en skog og ned til vannkanten, der det står mange små trebåter. For første gang i sitt liv får de nye elevene se Hogwarts borgen. Ett enormt syn for alle de nye. Over sjøen bærer det, og opp gjennom fjellet. Helt til de kommer til hovedinngangen, der de blir møtt av Professor McGonnagall som fører de til ett lite rom ved siden av Inngangshallen. Der inn kommer alle Hogwarts spøkelsene da McGonnagall forlot rommet.

 

De blir hentet litt seinere, og ført inn i Storsalen, der alle de eldre elevene sitter. Og valget skal begynne. Det er en gammel hatt som skal velge hvilket hus de nye elevene skal komme i. Gryffindor? Rawenclaw? Hugglepuff? Eller kanskje Slytherin? Det vet ingen før de får hatten på seg. Noen fikk raskt vite hvilket hus de kom i, mens andre hadde hatten på i flere minutter. Harry var blant de som hadde hatten på lenge. For hatten ville plassere han i Slytherin og det ville ikke han. Til slutt bestemte hatten seg, og plasserte Harry i Gryffindor sammen med Ron, Hermione, Neville og noen andre.

 

Det skjedde ikke stort de første dagene, men når de fra Gryffindor skulle begynne med flytrening, var det sammen med Slytherin. Og i Slytherin går Draco Malfoy, som ble Harrys største fiende på Hogwarts fra dag en av. Neville, som er utrolig klumsete av seg, klarer å få sopelimen hans til å lette, før han fikk signal om det. Sopelimen førte han langt opp i luften, og rundt tårn på borgen og ting som det. Til slutt klarer han å komme seg av den. Madam Hooch, flyge læreren, tar med seg Neville opp til sykestuen. Da de to var gått, fant Malfoy Nevilles Remembrall, som skulle få han til p huske ting han hadde glemt. Malfoy tok den opp, og lettet fra bakken. Harry, som alltid skal spille helt, tar sin sopelime og flyr etter Malfoy. Til slutt kaster Malfoy kulen fra seg, og flyr ned. Harry flyr etter, og stopper ikke langt fra Professor McGonnagall sitt kontor vindu, der han fikk tak i kulen. Hun ser jo dette, og ikke lenge etter at han har landet kommer hun ut og ber han følge etter henne. Harry tror da at han skal bli utvist, helt til de stopper utenfor ett klasserom, og Professor McGonnagall henter Oliver Wood, lagkapteinen for Gryffindors Quidditch lag. McGonnagall vil ha Harry som Seeker på huslaget til Gryffindor. Som Seeker på ett Quidditch lag har Harry i oppgave om å finne The Golden Snitch, som er verdt 150 poeng, og når det blir funnet, så er kampen over. Som første på 100 år blir han tatt inn på huslaget som 1. klassing. 

 

 

Malfoy trodde jo at Harry kom til å bli utvist fra Hogwarts, noe han tar veldig feil i, da han ser Harry til middag seinere på dagen. Han spør hvorfor Harry fortsatt sitter det, og Harry forklarer. Malfoy blir missunelig, og utfordrer Harry til en duell midt på natten. I Troférommet møtes de to til midtnattsduell. Eller de skulle det, trodde Harry og Ron. De møter først på Hermione Granger, som ikke skal ha de til å gå, før de kommer ut av Gryffindors oppholdsrom. Men guttene går, og Hermione følger etter. Utenfor portrettet som skjuler oppholdsrommet møter de Neville, som igjen har vært på sykestuen. Hermione har planer om å forlate guttene, og ta med seg Neville inn i Gryffindor stuen, men da hun snur seg, ser hun at portrettet som vokter oppholdsrommet, er tomt. Den trinne damen, som det blir kaldt, har forsvunnet på besøk hos noen andre bilder. Så da blir Hermione og Neville med Harry og Ron til Troférommet. De kommer frem litt før 24:00, og merker at Malfoy ikke er kommet enda. Og han kommer ikke heller. For litt over midtnatt hører de en kjent stemme. Den tilhørte Filch, vaktmesteren på Hogwarts, som snakket til katten sin, Mrs. Norris. Malfoy hadde vist sagt til han at noen kom til å være i Troférommet ved midtnatt. Som hevn på at Harry kom inn på Quidditch laget.

 

De fire begynner å løpe, i motsatt retning av Filch og Norris. For ikke å bli oppdaget. De løper og løper, helt til de kommer til en låst dør, og ikke helt vet hvor de er. Hermione åpner døren med en døråpningsformel, og inn går de. De blir ikke der lenge før de oppdager at det var den forbudte døren i 4. etasje. Der inne får de fire sitt første møte med hunden med de tre hodene. De kommer seg raskt ut av rommet bak døren i 4. etasje, og tilbake til Gryffindor sitt oppholdsrom. Der forlater Hermione guttene, og går tilbake til sengen sin. Det samme gjør de tre guttene.

 

Harry og Ron møter på Malfoy dagen etter, som er overrasket over at de ikke ble utvist den natten. Og de to guttene diskuterte hva som kunne være under en luke hunden med de tre hodene voktet. Hermione og Neville virket ikke interessert i hva den voktet. Bare de slapp å komme i nærheten av den igjen, var de glade.

 

Noen dager seinere får Harry en pakke levert ved frokostbordet. Med 7 ugler, pluss en som bærer ett brev. Harry åpner brevet først, og inni der står det at det er hans nye sopelime. En Nimbus 2000. Og han skal møte Wood på Quidditch banen seinere på kvelden. Harry og Ron bestemmer seg for å gå opp på sovesalen for å pakke den ut. På veien møter de selvfølgelig på Malfoy, som drar sopelimen ut av hendene på Harry. Og tilfeldigvis kommer Flitwick, læreren i formler, forbi. Malfoy sier noe om at Harry har fått tilsendt en sopelime, noe Flitwick vet allerede en del om, og ber Malfoy gi den tilbake til Harry.

 

Seinere på kvelden møter Harry Wood på Quidditch banen, og han forteller Harry om alle de nødvendige reglene. Hva de forskjellige spillerne er, og hva de har i oppgave. Og til slutt trener de litt ved å kaste golfballer til hverandre.

 

Halloween. Harry, Ron og de andre fra Gryffindor er samlet i formelrommet til Professor Flitwick, og de blir del inn i par, for å øve på Wingardium Leviosa-formelen, som får ting til å sveve. Ron klarer selvfølgelig å komme med Hermione, noe han ikke blir særlig glad for. Og hun klarer det på første forsøk, noe som irriterer Ron veldig. For etter timen går han og baksnakker henne, og det viser seg til slutt at hun går bak han.

 

Seinere på kvelden er det Halloween party. Noe som går stille for seg, helt til Professor Quirrell kommer inn og skrier at det er ett troll i Fangekjelleren. Det blir fort panikk, men til slutt klarer Dumbledore å få kontroll over alle sammen. Han beordrer Prefektene til å ta med seg sine elever opp til oppholdsrommet sitt. Percy, Ron sin eldre bror, klarer å få med seg alle fra Gryffindor, bortsett fra Harry og Ron, som har andre ting å tenke på. Hermione dukket ikke opp i timene etter at Ron hadde sagt så mye stygt om henne. De to guttene bestemmer seg for å gå og finne henne. Noe som viser seg å være ganske vanskelig. Etter som de først møter på trollet, og klarer å låse det inne på den doen Hermione sitter på. De må inn der, og kjemper mot trollet, før de klarer å befri Hermione, og trollet blir slått i svime. Dette får jo selvfølgelig oppmerksomhet fra lærerne, og de kommer stormende inn på doen. McGonnagall krever en forklaring, og Hermione står og lyger henne rett opp i trynet. At det var hun som gikk og leitet etter trollet selv, og ville trolig vært død vist ikke Harry og Ron hadde kommet og reddet henne.

 

Etter denne hendelsen ble Harry og Ron plutselig til tre. For Hermione ville være med de, noe de to guttene syns var greit.

 

En gang ut i november, spiller Harry sin første Quidditch kamp. Mot Slytherin. Og Gryffindor vant, etter at Harry hadde klart å få tak i The Golden Snitch.

 

Etter kampen går Harry, Ron og Hermione ned for å besøke Hagrid. Han forteller til de om Fluffy, og holder på å fortelle hva den skjuler, men da finner han ut at det ikke er særlig smart. Ettersom elevene ikke skal vite hva som er der, egentlig. Så han jagde de på dør. Men før det klarer han å nevne at en Nicolas Flamel innblandet og. Hagrid vil heller ikke høre på teorien om at de tre tror at Snape vil stjele det som er der inne.

 

Julen kom, og borgen begynte å bli veldig tom. Harry og Ron ville bli på Hogwarts, men Hermione reiste hjem. De to guttene fikk beskjed om å finne mer ut om Nicolas Flamel mens hun var vekke. Noe de ikke klarte helt bra. For det ble ikke gjort stort frem til julaften.

 

På 1. juledag våkner guttene med pressanger ved sengekanten. Der det blant annet er en usynlighetskappe, fra en ukjent avsender. Der det står at den hadde tilhørt James, Harrys far, da han levde.

 

Da natten faller på finner Harry ut at han har lyst til å prøve den. Så han bestemmer seg for å gå på biblioteket, for å se om han kommer inn på avdelingen som elever vanligvis ikke får gå inn på. Han kommer seg inn der, og finner en bok. Men da han åpner den, begynner boken å hyle. Han slenger den fra seg, og klarer å velte lykten han har tatt med seg. Ute ved inngangen til biblioteket møter han på Snape og Filch. Men heldigvis for Harry er han usynlig, så han klarer å snike seg forbi de to, og begynner å løpe i en retning. Til slutt kommer han seg inn på ett rom, og drar av seg kappen. Der inne står det ett speil. Harry stiller seg opp foran det, og ser plutselig at foreldrene hans, og resten av slektingene han aldri har møtt før står der. Inni speilet. Han skjønner ikke helt hva som foregår, men blir sittende der en god stund.

 

Dagen etter forteller han dette til Ron. Han vil og bli med. Så neste natt går de to guttene på oppdagelsesferd i borgen, og finner til slutt rommet med speilet i. Harry ser seg selv med foreldrene, og håper at Ron vil se de han og. Men han ser bare de to da de står ved siden av hverandre, men da han stilte seg opp aleine foran speilet, så han seg selv som Topptillitsmann og kaptein for Gryffindor sitt Quidditch lag. Til slutt begynner de å krangle om hvem som skal se, og det endre med at de går tilbake til sovesalen, og legger seg.

 

Neste natt går Harry igjen opp til rommet med speilet i. Denne gang aleine. Han sitter der lenge og vell, helt til en stemme bryter stillheten. Denne tilhører Dumbledore. Harry skjønner ikke helt hvordan han har kommet seg inn der, men bryr seg ikke. De to snakker litt om det Harry ser i speilet. Dumbledore råder Harry til å gå tilbake til sengen sin, og sier at han ikke må leite mer etter speilet. Det kom til å bli flyttet dagen etter.

 

Etter jul kommer alle som har vært på ferie tilbake til skolen, og den starter igjen. Hermione blir litt skuffet da Harry og Ron sa at de ikke hadde funnet ut noe mer om hvem Nicolas Flamel var.

 

Noen dager etter at skolen starter igjen, får Harry og de andre på Gryffindor sitt Quidditch lag beskjed om at det er Snape som skal dømme kampen. Noe ingen av de 7 spillerne på laget er noe særlig glad for. Så etter treningen sitter Harry og diskuterer med Hermione og Ron, da Neville kommer dettende inn portretthullet. Ingen skjønte helt hvordan han hadde kommet seg inn der, ettersom noen hadde tatt en beinlåsforbannelse på beina hans. Og denne noen viste seg å være Malfoy. Hermione hjelper straks Neville med å si motforbannelsen. Harry gir Neville den siste sjokoladefrosken han har igjen fra jul. Og der inneholder det ett trollmannskort av Albus Dumbledore, rektoren på Hogwarts. Der står det at han var en god venn av Nicolas Flamel. Og da løsner det for Hermione. Hun finner en stor bok som hun har lest på sengen, og blar opp. Endelig finner de ut hvem han er, og får sine teorier om hva hunden skjuler.

 

De besøker Hagrid nok en gang, som ikke vil slippe de inn. Men det finner de raskt utav hvorfor. Han har ett drageegg der inne. Til slutt får de komme inn, og fortalt han om det de vet om Nicolas Flamel. Hagrid, som sa at de ikke burde finne ut mer om hva det var, klarer å få de til å ikke si noe til noen andre. Og heller ingen ting om drageegget.

 

Noen dager etter kommer uglen til Harry, Hedvig, med en beskjed fra Hagrid om at egget klekkes. Ron vil skulke unna første time for å få sett det, men Hermione blir ikke med på det, så de går bort til han i friminuttet. Da går de bort, og får se en halv utklekket drage. En norsk kamrygg får de vite at den er. Og Hagrid har bestemt at den skal hete Norbert. Så de neste dagene går ut på å hjelpe Hagrid med dragen. Helt til Malfoy får snusen i at Hagrid har en drage der, via ett brev Ron har klart å miste fra sin bror Charlie som jobber med drager i Romania. Så de bestemmer seg for å få den opp på det høyeste tårnet på borgen, og la noen venner av Charlie som skal ned til han ta den med seg da de kommer forbi. Og slik går det til. Harry og Hermione tar med seg usynlighetskappen til Harry og henter Norbert hos Hagrid en kveld, og drar kassen med dragen oppi. Dette går helt som planlagt, helt til de er på vei ned fra tårnet igjen, og møter på Filch ved enden av trappen. Han har allerede tatt Malfoy som skulle ut å stoppe Harry og Hermione, og Neville som hadde overhørt at Malfoy sa at han skulle stoppe de til vennene sine. De blir tatt med til McGonnagall, som er veldig skuffet over de. Hun tar 50 poeng fra Gryffindor fra de hver av de tre. Og de får arrest.

 

Noen dager seinere skal Harry, Hermione, Neville og Malfoy ha arresten sin. Sammen med Hagrid, ute i den forbudte skogen. Der deler de seg. Harry og Hermione går med Hagrid og Neville og Malfoy går med Hagrid sin hund, Fang. De skal leite etter en skadd enhjørning. Eller flere. For det er noe inni skogen som ikke burde være slik som det er. Etter en stund møter de på en kentaur, Ronan, og like etter kommer det en til, Bane. Harry, Hermione og Hagrid fortsetter inn i skogen, men ikke lenge etter ser de noen gnister som stikker opp ikke så langt fra der de er. Hagrid ber Hermione og Harry stå i ro der de er, og går for å undersøke. Da han kommer tilbake finner har han med seg Malfoy og Neville. Det viste seg at Malfoy skulle skremme Neville litt og skubbet han bak, og da fyrte Neville opp gnister.

 

Hagrid bestemmer seg for å skifte på gruppene, og lar Harry gå med Malfoy og Fang. De tre er ikke kommet særlig langt bort da noe kommer inn i en lysning like foran de. En skikkelse i svart kappe suste over lysningen, og mot noe dødt noe. Noe som var skinnende sølv og vakkert. En enhjørning. Skikkelsen som hadde fløyet inn i lysningen bøyde seg over det døde dyret og drakk. Malfoy løp hylende vekk, og skikkelsen fikk øye på de to studentene. Men i samme øyeblikk som denne skikkelsen skulle kaste seg over Harry, kom en annen kentaur, og reddet han. Firenze, som denne het, tok Harry på ryggen og brakte han tilbake til Hagrid og de andre. Bane og Ronan er skuffet over Firenze, siden han er en kentaur, og skal ikke la mennesker sitte på ryggen sin.

 

Hagrid får elevene trygt tilbake til borgen, og der sitter Ron og venter på Hermione, Harry og Neville. Sistnevnte går straks og legger seg, mens Harry, Ron og Hermione blir sittende våken for å diskutere det som skjedde i skogen. Da han går og legger seg en gang ut på morgenkvisten, finner han usynlighetskappen liggende på sengen.

 

Noen dager seinere finner de tre det smart å kontakte Dumbledore. Noe som virker veldig vanskelig. Og i følge McGonnagall er han reist til London. Så Harry, Ron og Hermione finner ut at de skal redde De Vises Stein, som Fluffy vokter. For de tror at Snape skal ta den til Lord Voldemort den natten. Noe de har delvis rett i.

 

De venter til natten faller på, og da går de. Først blir de stoppet av Neville, men litt ufrivillig kaster Hermione en full kroppslåsforbannelse på han. Og de går, under Harrys usynlighetskappe. Da de kommer til den forbudte døren i 4. etasje, hører de musikk innen fra. Noe sier de at Snape har vært der før. For det eneste som roer Fluffy er musikk. De drar av seg kappen, og går bort til luken. Harry hopper først ned, tett etterfulgt av Ron, for så at Hermione kommer.

 

Da de kommer ned, starter allerede første problem. Det er blitt plassert ut en plante som slynger seg rundt den som kommer borti den. Hermione har heldigvis fulgt med i Urtelogi timene, og klarer å få guttene som har satt seg fast, løs.

 

Neste hinder møtte de allerede innen for en dør. Der det var noen sopelimer, og en haug med nøkler. De fant til slutt ut at de skulle finne den riktige nøkkelen, for så å kunne låse opp døren. Til slutt klarer de dette og, og kommer seg trygt gjennom.

 

Så kommer de til ett stort rom. Med mange sjakkbrikker i. Forvokste sjakkbrikker. Altså, om å gjøre og komme seg til andre siden, som brikker i kjempesjakkspillet. Dette kan Ron, og fører an. Til slutt må han la seg bli slått av hesten han sitter på, og havner bevisstløs på gulvet. Harry går mot kongen, og vinner. Hermione og Harry lar Ron ligge der. I neste rom ligger ett svimeslått bergtroll, så de går bare videre. Da de kommer til neste rom står det syv flasker på ett bord, og ett ark der det står noe på. Dette skjønner ikke Harry seg noe på, men Hermione har logisk sans, og klarer å løse gåten. Til slutt kommer hun frem til at det er bare nok til en person å komme videre. Så Harry bestemmer seg for å gå videre, og sender Hermione tilbake. Harry ber henne om å ta med seg Ron opp, og sende Hedwig til Dumbledore, for å be han om å komme ned der. Hermione går først tilbake, før Harry går frem.

 

Det som møter han der, var noe han ikke helt hadde forventet. Quirrell som står og studerer speilet som Harry hadde sett foreldrene sine i rett etter jul. Han som hadde vært sikker på at det var Snape som skulle stjele steinen. Nede i dette rommet blir det en den snakking mellom de to. Til slutt tar Quirrell av seg turbanen. På andre siden av hodet hans kommer det et hodet til. Som tilhører Lord Voldemort. Han befaler Quirrell til å ta Harry, som har på mystisk vis hadde fått den i lommen. Quirrell prøver å ta Harry, men han har fått beskyttelse fra moren da hun ble drept, så Quirrell klarer ikke å ta på Harry. Hendene og alt han bruker ved å prøve å ta Harry med brenner opp. Til slutt er Quirrell brent opp, og Voldemort flykter. Harry blir liggende.

 

Noen dager seinere våkner han opp på sykestuen, med Dumbledore stående over seg. De to diskuterer en god del om hva som skjedde der nede og så videre. Etter Dumbledore kommer Hagrid inn med en bok til han. Rettere sagt ett album, med bilder av foreldrene til Harry i.

 

Noen dager etter det igjen kommer han ut fra sykestuen, for det er siste skoledag, og han kommer seg til avslutningsfesten. Der blir han møtt av glade folk fra Gryffindor. Og Hermione og Ron. Storsalen var pyntet i grønt og sølv, som ett bevis på at Slytherin hadde vunnet hus cupen for 7. gang på rad. Men Dumbledore hadde enda noen poeng på lager. Først 50 til Ron, så 50 til Hermione, 60 til Harry og til slutt 10 poeng til Neville. Noe som gjorde at Gryffindor vant hus cupen, og fargene ble skiftet.

 

Dagen etter var det tid for å reise fra Hogwarts. Harry gledet seg ikke stort til å tilbringe hele sommerferien med Dursleyene. På King Cross stasjon sa han farvel til Ron og Hermione, og fulgte etter onkelen som sto der og ventet på han.

 

 

Bokanmeldelse av Harry Potter og De Vises Stein:

Jeg mener at Harry Potter og De Vises Stein er en bra bok. En bra begynnelse på en veldig bra serie. Vi får vite en del om Harrys liv, men ikke alt. Bare nok til å undre oss over hvem denne personen egentlig er. Hva som skjer videre i bøkene, lage oss teorier og så videre.

 

Selve boken er morsom, spennende og skrevet på en fantastisk måte, som bare må få leserne til å elske boken. Det er som magi. Mange tusener har blitt fortryllet av magien fra denne boken, og det har skapt fans over hele verden.

 

Første gang jeg leste boken ble jeg litt skremt, på grunn av Voldemort på slutten. Han var nifs. Men det var noe ved slutten som fikk meg til å lese de andre bøkene og. Jeg har aldri angret på at jeg startet å lese bøkene første gang.

 

Jeg mener personlig at denne boken, og de som følger etter, er best på engelsk, ettersom det er en engelsk forfatter som har skrevet den, og det er hennes ord. Navnene på engelsk er i tillegg mye bedre enn de Torstein Bugge Høverstad har oversatt til norsk.