Jødene har vært et forhatt folkeslag i århundrer. Hvorfor? Det sies at det var jødene som drepte Frelseren Kristus. Under 2. verdenskrig merket jødene denne fordommen sterkt. En av Hitlers mål var å utrydde jødene, han gjorde noe som vi ofte i dag kaller ”Holocaust”. Ironisk nok var det en jøde med navnet Erik Jan Hanussen (tidligere Herschel Steinschneider) som lærte Hitler å ”hypnotisere” publikum. Det var som han lærte Hitler til å svinge en klokke frem å tilbake å si ”Join the dark side”. Hanussen kjente Hitler personlig men utela at han selv var jøde. ”Hanussen var en mester i å skape illusjoner hos publikum, piske opp stemningen, få folk til å tro og se hva han ønsket, som illusjonist og tankeleser fra scenen.” Han hadde med andre ord en fantastisk retorikk, og etter som Hanussen lærte Hitler dette, fikk også Hitler en enestående retorikk. Legg merke til kroppsspråket og hans måter å uttale seg på. Jødene har også vært forhatt i lang tid på grunn av at jødene var de første som tok renter av lån. Fordi de ofte tok altfor høye renter, ble folkeslaget kalt ågerkarlene. De har også provosert verden ved å si at ”jødene er Guds utvalgte”, dette kan høres utenfor synagogen i Oslo når de daglige ritualene gjennomføres. Store høytalere roper ut sitt budskap ut i nabolaget på Hebraisk, det hellige språket. Når vi snakker om jødenes undertrykkelse må vi huske på at jødene ikke er det eneste folkeslaget som har hatt en sørgelig historie. Du har blant andre armenerne som ble utryddet av tyrkerne og sigøynerne som har blitt forfulgt gjennom århundrer. De kristne er ikke de eneste som står bak jødenes elendigheter, man må også huske på at muslimene har vært minst like aktive med utrydningen av jødene. Muslimene har en nokså ortodoks form for tro, og er derfor intolerante ovenfor andre religioner.

Jødene har etter min mening vært veldig flinke til å få resten av verden til å fokusere på deres elendighet. Kanskje jødene syntes så synd på seg selv at de syntes de hadde rett til å totalt utestenge palestinerne og gi dem null innflytelse på et stykke jord som før 1948 hadde vært deres i århundrer? Kanskje de ville ”ta igjen på resten av verden”?

Før jødedommens oppstandelse i Israel, var ikke religionen i denne regionen monoteistisk, men polyteistisk. Da israelittene (det var selvfølgelig ikke et land som het Israel da) var i begynnelsen av denne monoteistiske perioden, ble de tatt til fange av egypterne og ble brukt som slaver. De klarte å rømme derifra med hjelp fra Moses som ba Gud om hjelp, Gud hjalp dem ved å terrorisere egypterne helt til de lot israelittene slippe fra slaveriet, de kunne gå tilbake til det landet Abraham hadde blitt tildelt i fra Gud som frie menn og kvinner.

I det nye testamentet inneholder det hellige skrifter om Jesus, siden jødene ikke tror på at Jesus har levd i tidligere tider, men at Massias (som han heter på hebraisk) skal komme i senere tider å ”gjenopprette et jødisk kongedømme og skape fred på Jorden”, derfor bruker de ikke det nye testamentet, men det gamle testamentet samt Toraen og Talmud.

Abraham blir han kalt, jødenes stamfar. Han var mannen bak den første formen av monoteisme. Han fikk et kall fra Gud som fortalte at han skulle begi seg på en reise som omsider førte til det landet Gud hadde lovet ham. Abraham fikk to sønner, den førstefødte het Ismael. Ismael regnes som beduinenes stamfar, og siden han var Abrahams førstefødte, tilhører egentlig landet muslimene siden beduinene tror på en veldig forenklet form for Islam. Her kommer enda en hake. Siden Ismael ble født av den egyptiske slavinnen Hagar, regnes Ismael som den uekte sønnen til Abraham. Konen til Abraham befalte at Abraham skulle jage vekk Hagar og Ismael fra landet etter at Ismael hadde ”drevet gjøn” med Isak. Isak var Abrahams andrefødte og sistefødte. Sara ville ikke at den uekte sønnen, Ismael, skulle arve Abrahams land. Ismael ble forvist fra landet og skulle i senere tider opprette et svært krigersk og ærekjært folkeslag, de arabiske og muslimske beduinene. Ismael døde som 137-åring. Isak derimot ble født av Sara da Abraham var passert 100 år. Siden Sara var konen til Abraham regnes Isak som den ekte sønnen. Med andre ord tilhørte Israel Isak etter Abrahams død. Utrolig nok innhentet ikke døden Abraham før han var 175 år gammel. Ifølge Det Gamle testamentet ble Abraham gravlagt i Makpela-hulen øst for Mamre som nå heter Hebron (kart finner du bakerst i oppgaven). Isak som ble hele 180 år, fikk tvillingene Esau og Jakob med konen Rebekka, Esau var den førstefødte før Jakob, men det var fra Jakobs sønn jødene fikk religionsnavnet sitt. Jakob og den ene av de to konene hans, Lea, fikk sin fjerde sønn som de kalte Juda. Jødedom heter på engelsk Judaism, sønnen Juda tok avstand fra kristendommen og kalles derfor stamfaren av Judastammen.

Monoteisme var ukjent for resten av verdens religioner, det var vanlig med flere guder, for eksempel de to andre store verdensreligionene Buddhisme og Hinduisme. De har mange forskjellige guder, men som oftest innen religion er det vanlig med en eller flere hovedguder. Jeg leste i en bok for en stund siden, der stod det at ”alle tror på en Gud, men de har tolket Ham annerledes”. Alle har egentlig kun et mål etter livet, å komme til Herren, du har for eksempel Nirvana i Buddhismen, Himmelen i Kristendom og Jødedom og mange andre former for ultimate, religiøse mål i andre religioner.

De ortodokse mener at Gud viste seg for Moses for rundt 3200 år siden på det hellige Sinaifjellet og gav han Loven, eller på hebraisk Toraen. Denne hendelsen la grunnlaget for jødedom og alle retningene innenfor den. Hvis du lurer på hvorfor Talmud ikke ble gitt til Moses samtidig, er svaret at Talmud ikke var blitt skrevet ned ennå, men måtte vente 700 år, helt til 500 år f.kr., før den ble skrevet ned. Ordet Talmud betyr egentlig ”den muntlige overforingen”. Talmud ble også levert fra Gud på Sinaifjellet, men skulle overleveres muntlig fra generasjon til generasjon.  Talmud inneholder to deler, Halakha og Haggada. Halakha fungerer som en forklarer av Toraen mens Haggada inneholder fortellinger, dikt, ordtak, myter og legender. Grunnen til at Talmud ble skrevet ned var som tidligere nevnt i oppgaven, at jødene var svært upopulære blant andre folkeslag. Det oppstod derfor ofte krig og uenigheter mellom de forskjellige partene. Jødene ble etter tider et så splittet folkeslag at de var i fred med å miste kunnskapen som Talmud inneholdt. Talmud er på en måte en bruksanvisning for Toraen, den forklarer og kommenterer Toraen.

Toraen derimot kalles ”grunnlaget for jødenes religion”. Det sies at Moses skrev ned alle reglene for den jødiske tilværelsen under møtet med Gud. Toraen er noe av det viktigste innenfor jødedommen. Den store boken som inneholder de 613 hellige lovene, ligger ofte i glasskap i Synagogen. Den står på Hebraisk og inngår i blant andre seremonien Bar mitsva og Bat Mitsvah der ungdommen beviser sin visdom ved å lese på hebraisk fra Toraen. Denne seremonien blir holdt når alderen har nådd et viktig punkt, på begynnelsen av et voksent liv. Seremonien blir holdt på en gutts 13-årsdag og en jentes 12-årsdag, begivenheten fungerer som en jødisk konfirmasjon.

Jødedommen – Ulike retninger, tradisjoner og lignende.

I jødedommen har man tre hovedretninger, de ortodokse (inkluderer også de ultraortodokse og de moderne ortodokse), hasidistene (den mystiske retningen) og den liberale retningen (inkluderer reformjødedommen og de konservative jødene)

De ortodokse, ultraortodokse og moderne ortodokse jødene er kort sagt jøder som er mer tradisjonelle og lovlydige ovenfor Toraen. Den ortodokse jødedommen ble først en egen retning i 1807. Ordet ”ortodoks” betyr rett lære. Denne retningen er den vanligste i Israel, den største delen av ortodoks jødedom praktiseres i Israel. De ortodokse fokuserer på at hverdagen skal være så tradisjonell som mulig, de har for eksempel sine gudstjenester på det hellige språket, hebraisk. De ultraortodokse er enda mer ekstrem i sin tro. Alt skal skje med godkjennelse fra Toraen. Dette skal også skje innenfor den ortodokse retningen. De er også strengere ovenfor behandlinger av det feminine kjønn. De mener at kvinnens oppgave skal være å passe barnet og pleie hjemmet. Mannens oppgave er derimot å studere Toraen samt å befinne seg i synagogen tre ganger daglig for å be. De ortodokse, ultraortodokse og moderne ortodokse kan derfor kategoriseres som den ekstreme retningen innen jødedommen.

Hasidismen er den mystiske retningen innen jødedommen. Denne retningen ble en egen retning innen jødedommen et sted midt på 1800-tallet. De som tilhører den hasidistiske retningen er lett gjenkjennelig på gaten, de går ofte med langt skjegg samt en sort flosshatt. De holder stort sett til i USA og i Øst-Europa, og praktiserer sin retning der. Siden hasidistene tok avstand til rabbinerne, fikk hasidistene kjenne sterk motstand fra de ortodokse. Mannen bak hasidismen het Baal Sjem Tov (het tidligere Israel Ben Elieser), Baal Sjem Tov betyr ”mesteren med det gode navnet”, han levde blant de fattige bøndene i Ukraina fra ca. 1700 til 1760. Tov eide en svært god karisma og klarte å omdøpe tusener av fattige bønder til sin retning innen jødedommen. Retningen spredde seg fort blant bøndene. Den hasidistiske retningen ble mystisk på grunn av at de kunne betydningen av konsonantene JHWH, betydningen bak kombinasjonen er blandet. Den betyr ”Herren”, ”Jeg er den jeg er” og lignende. Baal Sjem Tov ville at mennesket skulle forstå at det var kjærligheten som var viktigst, ikke kunnskapen. Etter lange år med motstand fra de resterende jødene begynte den hasidistiske retningen å føle medgang, de ble mer og mer akseptert av jødene.

Den liberale retningen inkluderer to former for en mindre tradisjonell jødedom, nemlig den konservative og reformjødedommen. Siden de forente stater ikke eier kultur, ligner de konservative jødene deretter. De er ikke like opptatt av å opprettholde ritualene og tradisjonene innen den gjennomsnittlige jødiske hverdagen som de ortodokse jødene. Man kan kalle dem de revolusjonerende jødene på grunn av sitt moderne syn på jødedommen. Selv om de har et nokså slapt forhold til jødedommen, opprettholder de noen tradisjoner som blant andre at de lar sine sønner omskjæres, de holder noen seremonier som Bar Mitsva og Bat Mitsvah. Zacharias Frankel (1801-1875) het mannen bak de konservative jødene. Han kom fra Tyskland. De konservative jødene fokuserer også på en mer sosial retning innen jødedommen, likt reformjødene.

Reformjødene har en enda mer ekstrem retning innen jødedommen. Hvis du kaller det konservative konseptet revolusjonerende, må du kalle denne retningen enda mer revolusjonerende. Denne retningen oppettholder færre ritualer og tradisjoner enn de konservative. Retningen ser de hellige skrifter på som råd, ikke lover. Den reforme retningen oppsto på 1800-tallet i USA. ”De refome jødene ønsker og forene jødiske tradisjoner og moderne kultur” De har bevisst forlatt de rabbinske lover og tradisjoner og legger mer vekt på de hellige skriftene. De bruker også folkespråket (som i dette tilfellet er amerikansk) under gudstjenester og andre ritualer og andre religiøse sammenhenger.

Jødedommen – Fester, høytider og helligdager

Navnet ”Sabbat” er hebraisk og betyr ”å hvile”. Sabbaten ligner veldig på kristendommens fridag på søndagene, dette skyldes at kristendommen har sine røtter fra jødedommen. Men de kistenes fridag og den jødiske sabbaten har også mange ulike trekk, sabbaten blir i motsetning fra kristendommen holdt på lørdagene. For jødene er lørdagen den syvende dagen i uken, og siden Gud hvilte på den syvende dagen etter han hadde begynt på med sitt lille prosjekt, ”å lage verdenen”, ba Gud menneskene og dyrene å ta fri den syvende dagen i uken. Hvorfor jødene gjennom århundrer har feiret sabbaten er usikker. Man regner med at helligdagen kommer fra Babylonernes shapattu, som også ble feiret på den syvende dagen i uken. Ordet shapattu betyr ”den onde dag”. Synagogen spiller også en liten rolle under sabbaten, de jødiske familiene går ofte til synagogen før sabbatmåltidene. Fra klokken 00.00 til 24.00 på sabbaten er det en viktig regel som for all del ikke må brytes, det er nemlig ikke lov til å skape noe nytt under disse 24 timene.

Pesach heter jødenes eldste høytid på hebraisk. Ordet betyr ”å gå forbi” samt ”beskyttelse”. Navnet kommer fra da Gud begikk mord på alle de førstefødte og dyrene, for at Gud ikke skulle drepe Israelittene, ba Ham dem om å smøre blod fra et nyslaktet lam like over inngangsdøren, da Gud så merkene ”gikk han forbi” hjemmene. Festivalen holdes til takk for at Moses ledet Israelittene trygt fra slaveriet hos egypterne. Festivalen begynner etter soloppgang den 14. dagen den første måneden av det jødiske år, Nisan (mars/april), til solnedgang åtte dager senere. De som lever under den ortodokse retningen, spiser under festivalen brød uten gjær. De gjør dette fordi da jødene flyktet fra Egypterne, hadde de ikke tid nok til å la brødet heve.

Sjavout er også festival, denne feires på grunn av at Moses fikk de ti bud på Sinai-fjellet. Ordet Sjavout er hebraisk og ligner på den kristne pinsen. Ros Hashana er i likhet med de andre festival- og seremoninavn, på hebraisk. Navnet betyr ”begynnelsen på et nytt år”. Festivalen feires den første og andre dagen av den første jødiske måneden Tishri (september eller oktober).

Jom Kippur (på hebraisk yom hakippurim) er det vi på norsk kaller forsoningsdagen. Dagen skal fungere som en bot- og fastedag. Seremonien holdes den 10. dagen av måneden Tishri, og er jødenes helligste helligdag. Dette er dagen du skal be om forlatelse for dine synder til Gud. ”Gud tilgir de som angrer oppriktig”.

Kun få dager etter Jom Kippur, holdes festen Sukkot. Sukkot kaller vi på norsk for løvhyttefesten, med andre ord, du lager løvhytter under denne seremonien. Dette er en fest for frihet og glede. Altså en glad fest.

Hanukka feires åtte dager fra datoen 25. dagen av den jødiske måneden Kislev. Festen holdes fordi da jødene i år 164 f.kr. renset tempelet etter at jødene hadde fått tilbake det hellige stedet som da var blitt vannhelliggjort av den syriske kongen Antiochus IV Epiphanes. Jødene fylte lysestakene tilstreklig med olje for en dag. Utrolig nok brant lysene i åtte dager.

Purim er også en fest, ikke langt så hellig som de andre tidligere nevnte seremoniene og helligdagene, men festen blir feiret allikevel. Festen fungerer som et jødisk karneval der både barn og voksne kler seg ut som historiske figurer.

Geografisk utbredelse

I Norge finnes det i følge jødisk dame i telefonen om lag 1400 jøder i Norge. I verdensbasis finnes det omtrent 14 millioner jøder.