Innhold

- Sentrale fakta

- Retninger

- Bosettelse

- Høytider og fester

- Jødeforfølgelse

- Hellige skrifter

- Gud og mennesket

- Overgangsriter

 

Sentrale fakta om jødedommen:

De Ortodokse mener at Gud viste seg for Moses for rundt 3200 år siden på det hellige Sinaifjellet og gav han Loven, eller på hebraisk kalt Toraen. Denne hendelsen la grunnlaget for jødedommen og alle retninger innenfor den. Jødedommen oppstod for ca. 3000 år siden, og har sitt utspring i fra Midtøsten.

 

En jøde er en person som er født av en jødisk mor og som ikke har frasagt seg sin jødedom, eller en person som har konvertert til jødedommen. I jødedommen har man tre hovedretninger, de ortodokse, hasidistene og den liberale retningen.

 

Retninger innenfor jødedommen:

 

De ortodokse, ultraortodokse og de moderne jødene.

Denne retningen er den mest vanlige i Israel, disse gruppen er også mest lovlydige ovenfor Toraen, og fokusere derfor veldig på at hverdagen skal være så tradisjonell som overhodet mulig. De har for eksempel alle gudstjenester på hebraisk, det hellige språket. Det er også veldig streng behandling av det kvinnelige kjønn. De har som oppgave å passe barnene, og passe på hjemmenne. Mannens oppgave er å studere Toraen, og be minst tre ganger hver dag i synagogen.

 

Hasidismen. Hasidismen er en mystisk retning innen jødedommen, de som tilhører denne retningen er lett gjenkjennelige, siden de går med langt skjegg og sort hatt. Denne gruppen holder stort sett til i USA og Øst-Europa.

 

Baal Sjem Tov (mannen bak hasidismen) ville at mennesket skulle forstå at det var kjærligheten og ikke kunnskapen som var viktigst. Etter flere år med motstand ble den hasidistiske retningen mer og mer godtatt.

 

Den liberale retningen:

Denne retningen inkluderer to former: Den konservative og reform-jødedommen. Konservative jøder eier ikke kultur, de kalles gjerne revolusjonære jøder på grunn av sitt moderne syn på jødedommen. De opprettholder bare noen få tradisjoner som blant annet å la sine sønner bli omskjært, de holder også noen seremonier som bar mitsva og bat mitsva. De konservative jødene har også fokus på en mer sosial retning innen jødedommen, likt reformjødene. Retningen har et syn på de hellige skriftene som råd, men ikke lover.

 

 

Bosettelse

Jødene er bosatt over hele verden, men hovedsakelig i USA og Israel der det bor flest. I dag finnes det ca. 17,4 millioner i verden. 6,9 millioner i Nord-Amerika, 5,4 millioner i Asia og 2,2 millioner i det tidligere Sovjetunionen. Det vises tydelig at jødedommen ikke er blant de største religionene, men at de er

spredt ut over stort sett hele verden.

 

Høytider og fester:

 

Sabbat: Dette er jødenes hviledag, denne dagen består av lesing fra Toraen, gudstjeneste. Navnet er hebraisk og betyr hvile, på denne dagen har ikke jødene lov til å gjøre mange ting, for eksempel å handle, vaske osv. Sabbaten varer fra fredag til lørdag kveld.

 

Pesach: Dette er jødenes eldste høytid. Ordet betyr ”å gå forbi”, og ”beskyttelse”. Navnet stammer fra da gud begikk mord på alle førstefødte og dyrene til egypterne, da jødene var under egypternes slaveri. Festivalen holdes som takk for at moses ledet jødene trygt fra slaverier hos egypterne. Pesach er jødenes påske.

 

Sjavout: Dette er jødenes pinse. Feires 7 uker etter påske, når hveten er moden. Den feires til minne om lovgivingen på Sanai, der Moses mottok de 10 bud av gud.

 

Rosh Hashana: Dette er jødenes nyttårsfeiring, festivalen feires den 1 og den 2 dagen av den første jødiske måneden, Tishri (oktober). I følge jødisk tradisjon bestemmer herren ved nyttår menneskenes skjebne for det kommende året.

 

Jom Kippur: Dette er forsoningsdagen for jødene. Dagen fungerer som en bot og fastedag for jødene, og er jødenes helligste dag. Det er på denne dagen de ber om forlatelse for sine synder til Gud. Og Gud tilgir de som angrer oppriktig.

 

Sukkot: Kalles på norsk løvhyttefesten. Holdes kun få dagen etter Jom Kippur. Jødene lager løvhytter under denne festen, en fest for frihet og glede, altså en glad fest. Holdes til ære for Isralittenes ørkenvandring, og for at Gud gav dem ly under vandringen.

 

Hanukka: Denne festen holdes som minne for da jødene i år 164 f.kr. renset tempelet etter at jødene hadde fått tilbake det hellige stedet som var blitt vannhelliggjort av den syriske kongen Antichous den 4. Jødene fylte lysestaker med olje for 1 dag, og lysene brant utrolig nok i 8 dager. Det er derfor de har den 8. armede lysestaken.

 

Purim: Det er en fest, men den er ikke like hellig som de andre seremoniene og helligdagene, men festen blir allikevel feiret. Den fungerer som et jødisk karneval der både jødiske barn og voksne kler seg ut som historiske figurer.

 

Jødene har også flere fester og helligdager, men disse over er de viktigste.

 

Jødeforfølgelse:

Jødene har vært et forhatt folk i flere århundrer, det er fordi det sies et det er de som drepte frelseren Kristus. Under 2. verdenskrig merket jødene dette hatet sterkt. De ble plassert i gettoer, og de måtte bo separert fra andre folk. De ble forfulgt og sendt til konsentrasjonsleirer, og Hitlers mål var å utrydde alle jøder. Ironisk nok var det en jøde med navnet Erik Jan Hanussen som lærte Hitler å ”hypnotisere” publikum. Det var som om han lærte Hitler å svinge en klokke frem å tilbake å si ”joint he dark side”. Jødene har også provosert verden ved å si ”jødene er Guds utvalgte”, dette kan høres utenfor synagoger når de daglige ritualene gjennomføres.

 

Jøder fanget i konsentrasjonsleir

 

Hellige skrifter:

Tanach er jødenes hellige skrift, en samling med mange bøker. Opprinnelig skrevet på hebraisk. Satt sammen av tre konsonanter som viser samlingens tre hoveddeler, TNK. T for Tora (Loven), N for Neviim (profetene) og K for Ketuviim (skriftene). Tanach blir kalt for den jødiske bibelen, den tilsvarer det gamle testamentet i den kristne bibel.

 

 

Toraen: Toraen regnes som den helligste av delene i Tanach. Den består av de 5 mosebøkene og kalles også Loven eller Læren. De ortodokse lærer at Moses mottok alle de fem mosebøkene direkte av Gud i de 40 dagene han var på fjellet Sinai.

 

Profetene: Neviim er den andre hoveddelen i Tanach. Den består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene. Ifølge jødisk tradisjon mener man at profetene har skrevet disse bøkene. De hadde fått inspirasjon av Gud til å forutsi hva som ville skje med folket.

 

Skriftene: Ketuvi, er den tredje hoveddelen i Tanach. Den inneholder de øvrige skriftene i Det gamle testamente i de kristnes Bibel. Tradisjonen sier at de er blitt skrevet atter inspirasjon fra Gud.

 

Den muntlige Tora: Det sies i ortodoks jødedom at samtidig som Moses mottok den skriftlige Toraen på Sanai, mottok han også en muntlig forklaring. Den muntlige Loven forklarer hvordan den skriftlige loven skal brukes i dagliglivet både når det gjelder lover, høytidsfeiringer og moralske spørsmål.

 

Talmud: gjennom historien hat Talmud vært den viktigste boka ved siden va Toraen. Talmud består av to hovedgrupper med tekster. Den ene er halaka, som inneholder den religiøse Loven med tolkninger. Den andre kalles haggada, og inneholder tekstforklaringer, legender, korte fortellinger, visdomsord og skikk og bruk.

 

Kalles et shofar, spilles på i forbindelse med rosh hashana og yom kippur.

 

Gud og mennesket:

 

Synet på Gud.

Jødedommen slår fast at Gud er en. Det betyr at det ikke finnes andre guder, og at gud er en enhet i seg selv. Jødene godtar derfor ikke for eksempel at gud både kan være tre og en samtidig, slik som kristendommen mener. Gud er skaperen, han har skapt hele universet og alt som er i det. Han er til stede hele tiden overalt og kan gripe inn i menneskenes liv. Jødene har et personlig og direkte forhold til Gud.

 

Synet på mennesket.

Jødedommen ser på mennesket som skapt i Guds bilde. Det betyr at alle mennesker her en guddommelig gnist i seg og kan leve et godt liv. Mennesket er født med fri vilje, og kan selv velge om de vil handle rett eller galt. Jødene har som Guds utvalgte folk en spesiell plikt til å følge alle Guds bud og regler.

 

Livet etter døden.

ifølge jødisk tradisjon ble Toraen gitt til Israelsfolket for at de skulle leve et godt og rikt liv. Sjelen vil forlate kroppen. De som har begått mye ondt, vil straffes, men ikke for evig.

 

Overgangsriter:

 

Bar Mitsva og Bat mitsva.

I jødedommen blir barn regnet som voksne når de når puberteten. Det markeres i dag ved bar mitsva for gutter, like etter at de har fylt 13 år, og en Bat mitsva for jentene, når de har fylt 12 år. Bar mitsva betyr paktens sønn, og bar mitsva betyr paktens datter. Det innebærer at ungdommene nå må følge de påbud og forbud som gjelder i jødedommen. I ortodoks jødedom er det stor forskjell mellom mann og kvinne. Mannen har ansvaret for det religiøse livet utenfor hjemmet, mens kvinnene har ansvaret for det religiøse i hjemmet. Under bar mitsva er det vanlig at gutten framfører deler av den hellige skriften utenat. Når bar mitsva avsluttes, er det fest men familie og venner, og gutten for gaver av gjestene og holder selv tale. I ortodoks jødedom har ikke jentenes bat mitsva den samme viktige betydningen som guttenes bar mitsva. Derfor regnes bat mitsva som en privat sak.

 

Ekteskapet.

I jødedommen er ekteskapet den naturlige samlivsformen mellom mann og kvinne. Det er i ekteskapet jødedommen mener at den enkelte kan leve normalt, lykkelig og religiøst liv. Å leve alene menes som forkastelig. Blant det store flertallet jøder i dag er det vanelig at gutter og jenter velger selv hvem de skal gifte seg med.

 

 

 

Kildehenvisning:

- Under samme himmel 10 (lærerbok)

- Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon

- http://www.daria.no/skole/