Innholdsfortegnelse

Innledning

Jon Ewo

De Første Bøkene

Holgar Selmas

Den Virkelige Starten

Otto Monster

Jonas Lauritz Idemil Lie

De Første Diktene

Livets Mange Veier

Nedturen

5 av Hans Mest Kjente Verk

Unni Lindell

Annas Barn

Vurdering av Annas barn

Avslutning

 

Innledning

I min Norsk temaoppgave 05-06, har jeg valgt følgende forfattere. Jon Ewo, Jonas Lie og Unni Lindell. Valg av forfattere var en liten prøvelse siden jeg ikke er så veldig entusiastisk til det å lese. Men jeg kom etter hvert ned til disse tre og jeg er fornøyd med valget. Her er litt hvorfor jeg valgte disse forfatterne.

 

Jeg valgte Jon Ewo som min første forfatter fordi jeg leste mye av bøkene hans da jeg var mindre. Det var han sine bøker som fikk min barndoms interesse for bøker, til å våkne. Jeg gikk i fjerde eller femte klasse og den serien jeg leste het Otto Monster. Og det er ikke skjønnslitteratur for viderekommende nei, det er Leseløve bøker. Altså, for barn.

 

Den andre forfatteren er Jonas Lie. Han velger jeg fordi jeg har jobbet med han i niende klasse. Hvorfor jeg valgte han i niende var fordi jeg aldri hadde hørt om han. Nå er jeg full av kunnskap så da falt han naturlig. Jonas Lie døde i 1908 så han klarte akkurat grensen.

 

Som tredje forfatter valgte jeg Unni Lindell. Det var fordi jeg ville ha med en ”nymotens” forfatter. Hørt navnet hennes før, men ikke mer. Hun er den jeg valgte å lese en bok av. Da valgte jeg Annas Barn. Det er en av hennes mest kjente bøker, populær ennå selv om den ble lagd i 1991.

 

Jon Ewo

Jone Ewo ble født 29. juni i 1957. Han gikk på Hellerud Videregående skole. Som med en del forfattere så var det da dem skjønte at bøker betydde noe spesielt for dem. Siden da har han lest uttalige bøker. Han var ikke den som fikk mest oppmerksomhet på skolen, derfor likte han å lese om dem som var litt mer verbale og litt mer ovenpå enn det han selv var.  Siden han er forfatter var han sikkert kjempe flink på skolen, tenker du kanskje, men Jon Ewo syntes at å ha stil på skolen rett og slett var kjedelig, som noen ungdommer også syntes. De ni årene han gikk på grunnskolen mistrivdes han helt. På videreskole så møtte han positive mennesker og det ble en glad start i livet hans. Han skrev for skoleavisen og fant ut at han likte å skrive. Den sommeren så økte inspirasjonen ytterligere. Han nettopp hørt en Jan Erik Vold plate, med dikter.  Da falt tanken inn i hodet hans ”Dette kunne jeg godt tenkt meg å drive med også.”

 

 

Da Jon Ewo var cirka 19 så begynte han å skrive dikt. I løpet av de neste årene så utga han dem i diverse småblekker som Gateavisen, en slags avis for undergrunnforfattere. Han fikk også trykt det i Poesi Magasin i 1984.

 

Så tok han seg en slags pause. Han vil ut i verden og få mer erfaringer som mange gjorde på hans sin alder. Han reiste over hele USA og store deler av Sør-Europa. Da han kom tilbake så startet han på Bibliotekhøgskolen i 1978. 3 og halvt år senere så fikk han jobben som biblioteksjef i en alder av 24 år, noe som gjorde han den yngste i bibliotekaren i landet.

 

Etter fem år så sluttet han jobben fordi han ville prøve å bli forfatter på heltid. Dette gikk ikke så bra. Han slet en del og han tok en jobb Norsk Forfattersentrum. Etter noen år der så bestemte han se for at han igjen skulle satse på å bli forfatter.

 

Denne gangen klarte han det. Det hadde tatt noen år med dårlig råd, men følelsen av at han klarte det selv og å ha skapt en egen jobb, ga en enorm glede.

 

De første bøkene

Den første boken kom ut i da han var 29 år-i 1986. Noe som er ganske gjennomsnittlig debutlader blant forfattere i Norge. Boka het "Det sies at oktober er en fin måned" og var en samling med noveller som han hadde skrevet i løpet av ca fire år. På den tiden så var Ewo en deppa fyr med uten noe særlig til illusjoner eller forhåpninger. Novellen handlet ofte om kjærlighet som går i stykker, eller om savnet av noen man en gang elsket, eller om lengsel etter kjærlighet.

 

Samtidig var dette noveller hvor han forsøkte å skrive en veldig poetisk prosa*. En blanding av lyrikk og novelle. Han var veldig inspirert av engelske og amerikanske forfattere som Graham Greene, Ernest Hemingway og Raymond Chandler. Men også av en fransk forfatter som heter Marcel Proust.

 

*prosa betyr at man prøver å bruke/skrive i en språkbruk som ikke er bundet av rim og rytmeregler. På en slags lett og ledig måte.

 

 

Fra den høsten han debuterte så visste han at det var forfatter han skulle bli. Han sa som sagt opp jobben sin og satset for fullt. Den neste novelle samlingen kom ut i 1987 og den het ”Ingen snakker om Marcel”. Novellen var noenlunde innen samme stilart som den første boken.

 

De neste årene fortsatte med at han begynte å skrive lengre tekster som nesten ble romaner. Problemet hans var at han akkurat ikke fikk det til. En såkalt psykologisk skrive sperre. Den neste boka kom ikke før i 1991 og het ”Langsomt nå, for Matteus’ skyld”. Det var sju noveller om en gutt hvor faren stikker av fra ham og mora. Noe Matteus må prøve å forsone seg med. Dessuten får mora en ny kjæreste - en annen kvinne. Det er i det hele tatt mye Matteus må prøve å leve med her i verden og novellene kan leses kronologisk som en kort roman. Altså alle novellene etter hverandre utgjør kapitler.

 

Året etter kom en roman som heter "Dit gatene går når det blir natt". Det er forøvrig den første cyberpunkromanen som er skrevet på norsk. Den handler om datahackeren Solander Krogh som forlater leiligheten sin og drar inn mot sentrum av byen. Han skal hevne seg på mannen som en gang drepte faren hans.

 

Det som var felles for særlig disse to siste bøkene var at han ble så opptatt av språk og ord. Han mente at det var mindre viktig å fortelle en god historie. Det viktigste var ordene som historien var skrevet med. Ewo gikk så langt som til å si at selve ordene var den gode historien. Det gjaldt for oss lesere å nyte måten ordene var satt sammen på - å nyte formuleringene - å ikke henge seg så veldig opp i handlingen. Det som var viktig var å sette pris på et vakkert språk.

 

Dermed startet han å skrive på måte som ikke akkurat var leservennelig. Bøkene hans ble for noen simpelthen for vanskelige. Han angrer tvert imot på at han lagde dem, men han kan skjønne at noen lesere ble frustrert over at de syntes at meningen og handlingen ble for pakket inn i ord.

 

Han fikk følelsen av at han hadde kommet til veis ende i et litterært prosjekt. Ewo prøvde å skrive videre med ordene-er-den-egentlige-gode-historien måten og oppdaga at det ikke hadde noe å si oss lesere. Uansett hva han skrev på, så virket det dødt. Det virket unaturlig. Det virket som ordene bare raste rundt og man fikk bare ikke samlet dem. Den store skrivesperren kom.

 

Etter å ha slitt med skriveproblemer i flere år så kom redningen. Kristin Ørjaseter i bokforlaget Damm ville at Ewo skulle lage en lettlest bok for ungdommer. Dette ble en etterlengtet livbøye for han. Uten denne vil han kanskje ikke vært en

 

Holgar Selmas

Han ville skille seg fra tidligere bøker så et psevdonym* ble lagd. Det navnet var Holgar Selmas. Han var visstnok, i en fjern ende av familien, i slekt med en svensk forfatter kalt Selma Lagerløf. Selma lagde boken "Nils Holgerssons vidunderlige reise” Så kombinasjonen mellom dem to ble Holgar Selmas. 

 

Han skrev to lettlestbøker for ungdom under det psevdonymet. Den første utkom i 1993 og het "Vi tar ham!” Neste Selmas-bok utkom året etter og het "I satans tid" og handler om satanister i Norge.

 

*Man gir ut bøker under andre navn, får selv inntektene. Veldig likt det å være anonym.

 

Den virkelige starten

Etter dem 2 bøkene følte han at han hadde kommet tilbake som forfatter. Dersom Kristin Ørjaseter ikke hadde kontaktet han så var det ikke sikkert om han ville fortsette med å forfatte. Så viktig var det, når han i ettertid tenker seg om. Kanskje Ewo innerst inne også visste dette. For han bestemte meg mens han skrev at i neste lettlestbok å droppe Holger Selmas-navnet. Det var ikke lenger noen grunn til å skille ut ungdomsbøkene hans under et annet navn.

 

Dette var starten på Jon Ewos forfatter karriere. I løpet av 10 ungdoms bøker, 11 barnebøker, 4 faktabøker, 4 voksen romaner, 2 novelle samlinger og en billedbok.

 

Otto Monster

Den ene bok serien jeg vil trekke fram er Otto Monster.

 

Otto Monster handler om en tenåring monster gutt som lever i en sprø monster verden der alt er opp ned. Det er utrolig morsomt fordi når noe blir snudd på hodet, kan man se hvor dumt eller latterlig det egentlig er. Dessuten er Otto et monster som ikke er helt vellykka i sin hverdag. Det betyr at- siden alt er snudd på hodet - at han foreksempel får karakteren 6 hver dag på skolen. I monsterverdenen er 6 den verste karakteren og 1 den beste. Otto sliter også med at han blir mobbet på skolen. Sliter også med foreldre, favorisering av søsken og slikt. Etter hvert så utviklet han forbløffende evner til å takle ulike situasjoner som dette.

 

Og noe av dette tror jeg mange ungdommer kan kjenne seg igjen i. For hvis vi skal være helt ærlige, føler ikke så mange av oss seg egentlig så helt vellykka. Og noen av oss ønsker av og til å rope ut til hele verden hvor urettferdig det av og til er. Eller kanskje vi ønsker oss hevn. Eller kanskje vi bare er fly forbanna og bare ønsker å vise det overfor alle de andre. Da jeg var liten kunne jeg ønske jeg hadde super krefter og vise til alle at jeg var ”over” enn dem. Slik har Otto det og det er derfor barn/ungdommer liker det, fordi man kan identifisere seg med Otto. Anbefales på det STERKESTE til barn i yngre alderstrinn.

 

Jonas Lauritz Idemil Lie

Jonas Lie ble født på Hoen gård i Øvre eiker den 6.november1833. Hans foreldre var Mons og Pauline Lie. Han tilbringte det meste av sin barndom i Tromsø. Der bodde han fra han var 5 til han var 12 år gammel. Her ble faren hans Mons byfogd* i 1838. I Tromsø mottok han sterke inntrykk av folkelivet og naturen. Da hans far ble forflyttet til Sunhordaland i 1845 som sorenskriver flyttet familien til gården Undarheim. Og her ble Jonas fortrolig med sjøliv og fiske.

*Byfogd det samme som Lensmann.

De første diktene
I sin ungdom så hadde han et sterkt ønske om å bli sjøkaddet. Han kom inn på sjøkrigsskolen i Stavern i 1846. Der var han i ca 6 mnd som aspirant, men han kunne ikke bli noen sjøhelt fordi han var nærsynt. Derfor måtte han på skolebenken igjen. Så i 1847 kom han inn på Bergens katedralskole. Der hadde en av lærerne en stor innflytelse på han. Den tidligere bokhateren Jonas Lie hadde nå begynt å dikte. Hans første dikt var:

"Hurra, hvor Norge triumfere maa,
naar Oscar Thronen bestiger.
Han skal i Spidsen for folket staa
og kjempe som en Tiger".

Han røpet seg som en flott dikter på en annen måte også. Stadig vekk fortalte han sine venner rare historier, de handlet om allslags vidunderlige hendelser og opplevelser fra hele verden. Men han dro den for langt og de begynte å kalle han løgner. Han forlot skolen i 1850 og kom inn på Heltbergs studentfabrikk i 1851. Der gikk han sammen med Ibsen og Bjørnson. Det var også i Kristiania (Oslo) at han traff sin tilkommende kone Tomasine. De forlovet seg i 1853 på Rudeholmen i Opsagervannet.

 

Livets mange veier
Så kom tiden da han skulle velge noe å studere. Det ble bestemt i familien at han skulle bli prest, så han dro lydig og tålmodig tilbake til Kristiania igjen. Da han en morgen skulle gå til Cappelen for å kjøpe bøker til prestestudiet, falt det han plutselig inn å bli lege. Derfor stakk han innom noen av sine venner som hadde vakt på anatomikammeret. Men etter at han hadde stått og sett på en stund ombestemte han seg igjen. Derfor gikk han videre til Cappelen og kjøpte et "par alen svartebøker"* Disse hadde han i et døgn før han tenkte: Men ....prest???? Derfor gikk han nok en gang til Cappelen og byttet disse bøkene til jussbøker. Han fulgte sin fars fotspor og ble embetsmann. Dikte gjorde han utenom kontoret. Han bosatte seg som sakfører på Kongsvinger sommeren 1859.

 

*Alen svartebøker, noen prestebøker

 

 

Nedturen

Jonas Lie ble gift med sin kusine Tommasine Henriette Lie Pinseaften 1860. I 1862 leverte Jonas Lie festsangen til åpningen av jernbanen fra Kristiania til Kongsvinger.

 

Jonas Lie gikk konkurs i 1865 og han dro med seg mange i fallet. For han betydde det år med daglig uro og angst. I 1868 forlot han Kongsvinger som en ruinert mann. Det var da han bestemte seg for å bli forfatter på heltid og gi opp jussen. Men tiden etter krisen var ikke lett for Jonas. En tid hadde han selvmordsplaner og han kjente seg til tider på kanten av sinnssykdom. Han brukte minner fra denne tiden i romanen "En Malstrøm".

 

 

Sammen med sin familie reiste han over Holland til Frankriket og Italia høsten 1871. De ble boende i Roma i tre vintrer. Etter at han kom tilbake fra Italia var han en tid i Tyskland og i 1882 tok han et fast opphold i Paris.

 

Jonas Lie døde 5. juli 1908 på Fleskum gård ved Sandvika i Bærum. Da var han nesten 75 år gammel.

 

Da han var i Paris kunne han studere den nye impresjonistiske kunsten hos unge malere. Dermed begynte han å bruke denne stilarten I sine bøker. Særlig I Familien på Gilje. Kjennetegnene på denne stilarten er: det umiddelbare, det raske inntrykket av en stemning, en måte å være på. Eks. enkelte karakteristiske trekk ved personen blir valgt og framhevet. Det kan være slik at personene blir beskrevet slik at vi får et levende inntrykk av hvordan de ser ut og hvordan de er.

 

Hans 5 mest kjente verk

 

Den Fremsynte 1870
I denne romanen var alt nytt (komposisjonen, stemningen og stoffet). Den begynner med slutten, og denne romanen ble en stor seier for han. Den har stemningsfylte bilder fra Nordland som virket sterkt på publikum. Og Jonas ble berømt.

Lodsen og hans hustru 1874
Denne romanen gir en frisk skildring av sjømannslivet. Samtidig så er det den første norske ekteskapsromanen. Dette er en fin fortelling om sjalusi og mindreverdighetsfølelse, mistro og taushet.

 

Livsslaven 1883
Denne står på en plass for seg selv i Jonas Lies forfatterskap. Men romanen har likevel trekk som menneskelig varme og at den er godt fortalt som kjennetegner hele Lies diktning. Romanen har preg av naturalisme.

Naar Jernteppet falder 1901

I denne boken finner du hjerteskjærende scener, angstskrik og kjærlighetsscener. Dette er en moderne roman og det er en kollektivroman. Det er ingen bestemt hovedperson men den har et stort persongalleri med en felles skjebne. (Denne romanteknikken er blitt brukt mye senere i århundret). I denne boken kan vi finne impresjoniske trekk.

 

Denne boken handler om en oseandamper som er på vei til Amerika. På båten er det 1300 passasjerer. Og leseren bli kjent med noen av passasjerene gjennom opptrinn og samtaler. Etter 8 dager på sjøen får de vite at de bare har ca en halv time igjen å leve. Fra dette øyeblikket viser de fleste hvordan de egentlig er. Noen ber til Gud, noen hyler og skriker og maskene "faller". De avslører ondskap og egoisme mens andre viser godhet.

 

Unni Lindell

”Dem skal tidlig krøkes” er et utsagn som betyr at man skal begynne tidlig. Gjerne unødvendig tidlig, på grunn av ressurssterke foreldre. Unni Lindell ble født i 3. april 1957 og bestemte seg for å bli forfatter i en alder av 10 år. Hva som fikk henne til dette er uvisst, men etter noen år med notater i kladde bøkene så debuterte hun med ”Den grønne dagen” i 1986. Dette var mens hun jobbet som journalist. Noen mer informasjon om ”Den Grønne dagen” er dessverre helt umulig å oppdrive.

 

Siden har Lindell arbeidet som oversetter av både svenske og franske bøker.  Hun er en svært produktiv forfatter som har skrevet i flere genre, for barn, ungdom og voksne. Cirka 41 bøker har blitt lagd, den siste er Rødhette. Den handler om at vi følger tre jenter vokser opp, den ene blir jordmor, den andre fotograf og den tredje blir en mislykket alkoholisert kvinne. Så begynner en av dem å drepe menn. Sinnsyk i gjernings øyeblikk men eller en helt vanlig kvinne. En pensjonert lensmann kommer på sporet av dette og det utvikler seg til et kappløp der frykten er drivkraften.

 

Flere av bøkene hennes er kommet til, sammen med barn, som Barnetimeboka 97 og de suksessrike sitatbøkene, som er skapt på grunnlag av intervjuer med barn i barnehager. Hun har deltatt i en rekke novelleantologier. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdoms-litteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

 

 

Annas Barn

Forfatter: Unni Lindell

Utgivelses år: 1991

Forlag: Adventura

 

Boka handler om Anna. Hun går i niende klasse og henne beste venninne heter Madelen. Det er sommerferie og Anna skal dra til sommerhytta si. Hun spør Madelen om hun også vil bli med og hu blir glad og sier selvsagt ja. Men hun kunne bare være der i en uke fordi hun måtte hjem og passe hunden mens moren var på sjukehuset.

 

Turen bort tar tre timer så dem snakket om alle de kjekke guttene og om at dem kan ligge på stranden og sole seg hele dagen. Da dem kom fram så løp dem bort til hytta, skiftet til bade tøy og hoppet i sjøen. Så solte dem seg. Anna spurte Madelen om dem ikke skulle gå bort og observere guttene på stranden. Det gjorde dem. De guttene var jo helt ok kjekke, men så kom det en gutt joggende fordi. Anna fikk hakaslepp og det gjorde Madelen også. Han var 1.80, blondt kort hår, fin kropp o.s.v. En drømme gutt med andre ord. Dem stirret på han mens han jogget forbi men han bare jogga videre.

 

 

Neste gang så kommer han igjen og da stanser han hos dem. De fikk vite at han heter Espen og at han bor hos tanten sin litt mot byen. Jentene byr ham med ut på et diskotek like ved. Det viste seg at Espen var mye mer interessert i Madelen enn han var i Anna. Anna blir skuffet utover kvelden fordi hun ikke får noe kontakt med han. Da kvelden tok slutt gir Espen Madelen et kyss på kinnet og Anna bare en klem. Det går hardt inn på Anna.

 

Anna så fram til at Madelen dro hjem så hun fikk Espen alene. Før hun dro så fikk Anna en lapp fra Madelen som hun lovte hun skulle gi til Espen. Da hun hadde dratt så kunne ikke Anna dy seg og hun så på den. Der sto adressen til Madelen og JEG ELSKER DEG. Anna rev lappen i stykker.

 

Senere lå Anna og solte seg på stranda. Espen jogget selvsagt bort til henne. Han spurte om ikke dem skulle finne på noe senere. Anna sa at foreldrene hennes skulle besøke noen slektinger i byen så hun var aleine hjemme i kveld. Hun inviterte han hjem til pizza og en film og han sa ja. Hun tok på seg den fineste sommerkjolen sin og puttet pizzaen i ovnen. Espen kom og dem snakket i en halvtime, og svidde pizzaen. Det gjorde ikke noe sa Espen. Etter hvert då begynte dem å kysse på sofaen. Det ble ganske heftig utover kvelden. Dem hadde samleie.

 

To dager senere så skulle hun besøke Espen, men da hadde han reist hjem. Anna litt lei seg fordi hun ikke hadde fått sagt hade.

 

Da hun kom hjem så dro hun bort til Madelen og fortalte alt som hadde skjedd. Hun virket ikke noe interessert.

 

Noen måneder senere var Anna dårlig i magen og gikk til legen. Han fant ut at Anna var gravid. Anna blir små desperat og vet ikke hva hun bør gjøre. Abort vil hun ikke ta fordi det ville jo vært som å ta et liv. Legen ber henne å si det til moren sin, men det turte hun ikke. Hun begynte å få en bul på magen hennes og moren lurer på hva det er. Anna sier bare at hun har lagt på seg litt. Moren hennes ble bekymret etter noen uker senere siden bulen ble større og større. En dag spurte hun Anna om hun hadde vært sammen med en gutt mens de var på sommerhuset. Anna skjønte at hun måtte fortelle det til moren, hun greide ikke noe mer av dette. Moren sa at hun skal ta abort men hun var bare en måned unna termin

 

Fødselen ble et mareritt for Anna siden hun var så ung. Espen hadde kommet til sykehuset. Han hadde sittet på venterommet sammen med Madelen i en time nå. En sykepleier kom bort til dem og sa at de kunne få snakke med Anna nå. Espen gikk rolig inn på rommet til Anna og så henne ligge i sengen med barnet sovende i armene til sin mor. Det ble ei jente. Kan jeg få holde henne, spurte Espen. Klart det, svarte Anna. Espen løftet henne opp og så henne i øynene. Hun har øynene mine, sa Espen. Jeg vet det, sa Anna. Espen ble værende på rommet en stund sammen med Anna. En sykepleier kom inn senere og sa at Anna måtte hvile nå og at han måtte gå.

 

Siden den gang hadde hun aldri sett mer til Espen. Man kan si han rømte fra farsrollen. Han klarte vel ikke å ta på seg et så stort ansvar. Det var dårlig gjort av han men også ganske forståelig. Anna fikk hjelp av moren å ta seg av barnet. Anna måtte utsette videregående for å ta det opp igjen senere. Alt hun hadde nå var seg selv og barnet.

 

Vurdering av Annas Barn

Denne boka passer utrolig bra til jenter fra 14-17. Den har jente faktor 10/10 med shopping, sjalusi blant venninner, krangel over gutter o.s.v. Her får man vite om abort og hva som kan skje hvis man er uforsiktig i ungdomstiden. Boka er ikke vanskelig å lese. Passer overhodet ikke til gutter.

 

Avslutning

Jeg syntes at å jobbe med dette prosjektet har vært helt ok. Kanskje ikke så inspirerende, siden ungdommer ikke leser så mye bøker lenger, men det er viktig å vite noen om Norges forfatter historie. Jon Ewo har en egen hjemme side så han var det ikke så veldig vanskelig å finne godt stoff om, og om Jonas Lie så brukte jeg mitt hefte i fra niende klasse. Unni Lindell var veldig vanskelig, antageligvis fordi hun fortsatt er i live. Å lese Annas Barn gikk også helt fint, fordi jeg fant en forminsket versjon.

 

 

Kildehenvisninger

http://www.shadowpeoplebooks.com/Old-Books.jpg

http://www.arkbokhandel.no/bark/bark04/dbaFile4875.html

http://home.online.no/~rkaste/skindex.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=848

http://www.aschehoug.no/litteratur/top/forfattere/lo/article.jhtml?articleID=8725

http://home.c2i.net/jewo/omewo.html

http://home.c2i.net/jewo/omboker.html

http://home.c2i.net/jewo/bildeewo.html

http://www.damm.no/layout/set/print/forfattere/e/ewo_jon

http://www.dagbladet.no/lindell/

www.google.no for bilder

Temaoppgave fra niende Jonas Lie

http://www.lesestafetten.no/formidlere/annas_barn.htm