Joseph Haydn
Innhold
Haydns far var en vognmaker. Han var nr. 2 i en søsken flokk på 12 barn der de fleste døde som barn. Ikke bare Haydn ble musiker, også han brødre, Michael og Johann.
Haydn var hele livet sterkt knyttet til sin familie.
En fjern slektning av familien, rektor J. Mathias Frankh, forstod at Haydn kunne bli noe stort og i 1738 fikk han begynne på rektorens skole i Hainburg. Der lærte han ikke bare vanlige skolefag men fikk også undervisning i sang, styrke- og det å spille blåseinstrumenter. I 1740 fikk han bli medlem i koret i Stephansdomen i Wien. Da var det som om det åpnet seg en dør for ham. Han fikk bo hjemme hos den berømte domkirke kapellmesteren Georg Reutter, som var en slags lærer for kormedlemmene, for han lærte dem vanlige fag og forsjelige musikk fag.
I 1749 kom Haydn i stemme skiftet og måtte derfor slutte i koret. For å kunne leve videre måtte han undervise i musikk og begynne å spille fiolin som b.l.a. dansemusiker. Noen mener at det var Haydn fikk sin sans for den mer folkelig pregde musikken med innslag av viser og lettere danse melodier., som han på kunstnerisk måte benyttet seg av i flere av sine melodier.
Etter dette var Haydn, trolig i 1753-55, ansatt hos den Italienske komponisten og sangpedagogen Nicola Porpora som akkompagnatør. Det var hos han Haydn fikk sin første komposisjon undervisning. Det var også hos Porpora at han b.l.a. Kom i direkte kontakt med den neapolitanske operastilen. Gjennom Carl Philipp Emanuel Bachs klaversonater og hans berømte klaverskole, fikk han også kjensler til impulser fra den nordtyske skole, han ble kjent med sitt eget lands barokkmestere gjennom østerrikeren Georg Cristoph Wagenseil, i tilegg til at han også sikkert kjente den italienske og franske stilen med sans for det pompøse og det galante. Haydn skrev b.l.a. noen folkelige syngespill i 1750 årene.
Nå begynte flere og flere og syns at Haydns musikk var verdt å høre på. Man kunne se ham ved kammermusikkaftene på slottet til baron von Fürnberg, som ville at Haydn skulle fornye baronens repertoar med hans egne (Haydns) verker. Haydn skrev først noen stryketrioer, og så forsøkte han seg med en ny form som han skulle komme til å bli sett på som mester og nyskaper i, strykekvartetten. I 1759-60 hadde Haydn jobb som kapellmester for et 12-16 manns orkester hos grev Morzin, og hos ham ble den første symfonien skrevet.
I 1760 giftet Haydn seg med Anna Maria Keller, som da var 4 år eldre. Ekteskapet ble ulykkelig og barnløst, så etter en stund skilte de lag.
Haydn ble i 1761 ansatt som annenkapellmester hos fyrst Pal Antal (Paul Anton) Esterhäzy i Eisenstadt i Ungarn. Det at han fikk jobb her betydde mye for Haydn både kunstnerisk og økonomisk. Fyrst Päl Antal døde i 1762 og broren, Miklös, overtok for ham. Miklös hadde stor interesse for musikk, spesielt opera. Haydn ble førstekapellmester for Miklös i 1766. Hos Esterhäzy fikk Haydn nesten bestemme helt selv hva han ville komponere og han fikk lov å fremføre sine komposisjoner under fyrstens enemerker. På denne tiden var Haydn, som komponist, lykkelig, så snart et verk var ferdig, kunne han få det spilt og gjøre endringer om han ville. Orkesteret var på 25 mann, og noen var til dels veldig gode musikere. Hos Esterhäzy skrev Haydn meget bra, han skrev mest strykekvartetter og symfonier.
Haydn skrev ikke bare for Esterhäzy, han tilegnet i 1781 storfyrst Paul av Russland seks strykekvartetter, opus 33, de som senere ble kalt de russiske.
Mozart, som var en god venn av Haydn, ble senere bergtatt av disse og skrev dem i forbindelse med sine egne såkalte Haydn kvartetter, som ble utgitt i 1785.
En av de viktigste bestillingene til Haydn på 1780 - tallet, var fra Paris og det førte til at Haydn 1785-86 komponerte de seks Pariser symfoniene. De gjorde stormende lykke og ble trykket med en gang.
I 1790 ble Esterhäzys orkester oppløst. Haydn beholdt sin tittel og fortsatte i mang år å komponere for Esterhäzy – familien, b.l.a. Flere messer. Han hadde en pensjon som gjorde at han kunne leve godt til sin død., og han bo satte seg i Wien.
Haydn var i London i 1791-92 . Der ble han utnevnt til æresdoktor i Oxford. Der skrev han også de tolv London symfoniene.
Haydn døde i Wien.
Haydn heter Franz Joseph Haydn.
Haydn ble egentlig født den 1. april men ble på skolen ertet slik at han begynte å si at det var 31.mars og etter vært er det ”blitt” det. Han ble født i 1732 og døde i 1809, i Wien. Haydn ble en veldig god venn med Mozart, som han nesten følte en faderlig varme for.
Haydn hadde et kallenavn: Sepperl.
Som person var Haydn enkel, jevn, og nøysom mann, veldig pliktoppfyllende og lojal, og han var veldig fornuftig, med en sans for humor.
Haydn har stor historisk betydning og blir noen ganger kalt ”symfoniens far ” og ”strykekvartettens far “. Han utviklet disse formene til noe som vi kan gjenkjenne i musikken (klassisk) i dag. Det mest karakteriske ved Haydns musikk er at den er full av en frisk og sprudlende melodi
Haydn er en typisk komponist fra Wienerklassisismen.
Haydn var en slik mann at vær symfoni han komponerte ville han helest at skulle være bedre en den forrige.
Haydn hadde bestemt seg for at London-symfoniene skulle være hans siste. Hans problem var at han ønsket å komponere flere symfonier.
Haydn skrev 108 symfonier, 103 strykekvartetter, 24 operaer, 18 sceniske verker og syv oratorier og kantater, foruten enorme mengder kirke musikk og mindre stykker.
På graven til Haydn står det en setning på latin som han selv hadde likt å sitere på tysk:
Ich werde nicht ganz sterben.
Non omnis moriar.
Avskjedssymfonien er en symfoni av Joseph Haydn, nr. 45 i fiss-moll, komponert høsten 1772. Navnet er avskjedssymfonien for i siste sats reiser musikerne seg og går, en etter en, ut, til bare førstefiolinistene er igjen. Haydn komponerte denne for å få fyrst Esterhäzy til å bli oppmerksom på at musikerne ville ha lengre sommer ferie. Esterhäzy hadde heldigvis humoristisk sans og forstod dette.
Han skrev mest instrumental musikk, men han komponerte også vokalmusikk som operaer, oratorier, og messer, deriblant ”Stabat mater ” i 1767. I dette verket demonstrer han at han mestrer helt og fult den sakrale musikkformen, og i Europa ble dette verket en stor suksess.
"Stabat mater" betyr "moren sto". Den blir vanligvis sunget under den katolske messe.
Paukeslagsymfonien er nr.94 i G-dur av Haydn, nr.2 av London- symfoniene. Komponert i 1791. Navnet fikk den på grunn av det overraskende paukeslaget i 2. sats, like etter det stille og enke hovedtemaet.
Skapelsen er et oratorium i 3 deler for soli, kor, og orkester av Haydn, til libretto av Gottfried van Swieten. Komponert i 1798. Det er mye dramatikk i stykket.
Det er komponert i tiden 1799-1800 av Haydn i 67-68 års alderen.
Dessverre er det et litt ukjent stykket så vi vet ikke så mye om det.
Hovedverker:
Symfonier:
108 symfonier b.l.a.:
nr.6 i D-dur, Le matin 1761
nr.7 i C-dur, Le midi 1761
nr.8 i G-dur, Le soir 1761
nr.45 i fiss-moll, Avskjedssymfonien 1772
nr.49 i f-moll, La passione 17 68
nr.55 i Ess-dur, Skolemesteren 1774
nr.73 i D-dur, Jakten 1782
nr.82-87, Parissymfoniene, bl.a. :
nr.82 i C-dur, Bjørnen 1786
nr.83 i g-moll, Høna 1785
nr.85 i B-dur, Dronningen 1785?
nr.92 i G-dur, Oxford 1789
nr.93-104, Londonsymfoniene, bl.a. :
nr.94 i G-dur, Paukeslagsymfonien 1791
nr.96 i D-dur, Mirakelsymfonien 1791
nr.100 i G-dur, Militærsymfonien 1793-94
nr.101 i D-dur, Klokkesymfonien 1793-94
nr.103 i Ess-dur, Paukevirvelsymfonien 1795
Nr.104 i D-dur, Londonsymfonien 1795
Konserter:
Cellokonsert i C-dur 1761-65
Cellokonsert i D-dur 1783
Klaverkonsert i D-dur ca.1784
3 fiolinkonserter i A-dur, C-dur
og G-dur ukjent årstall
Symphonie concertante for obo, fagott, fiolin
og G-dur 1792
Trompetkonsert i Ess-dur 1796
Kammermusikk:
83 strykekvartetter bl.a. :
Solkvartettene, opus 20, 1-6, 1772
De russiske kvartettene, opus 33, 1-6, 1781
De prøyssiske kvartettene, opus 50, 1-6, 1787
Forts. fra forrige side .
Tost-kvartettene, opus 54, 55 og 64, 1788-90
Apponyni-kvartettene, opus 71 og 74, 1793
Erdödy-kvartettene, opus 76, 1-6, 1797
Lobkowitz-kvartettene, opus 77, 1-2, 1799
Opus 103 (ufullendt), 1802-03
Ca. 30 klavertrioer, 1759-71 og 1784-95
Ca. 40 trioer for to fioliner og cello, før 1765
Ca. 125 trioer for baryton, bratsj og cello
Operaer:
Ca. 15 buffa- og seria-operaer, bl.a. :
Der Apotheker, 1768
ll mondo della luna, 1777
Oratorier:
ll ritorno di Tobia, 1775
Die sieben letzten Worte, 1796
Die Schöpfung (Skapelsen), 1798
Die Jahreszeiten (Årstidene), 1801
Kirkemusikk:
14 messer, bl.a.:
Pauken-Messe i C-dur, 1796
Heilig-Messe i B-dur, 1796
Nelson-Messe i d-moll, 1798
Theresien-Messe i B-dur, 1799
Schöpfungs-Messe i B-dur, 1801
Harmonien-Messe i B-dur, 1802
3 Salve Regina, 1756,1771,1773
Stabat Mater, 1767
2 Te Deum i C-dur, 1765, 1800
Die 10 Gebote Gottes des Herrn, 1791-95
Sanger:
Ca.450 arrangementer av skotske, walisiske og irske
folkesanger
En rekke egne sanger til tyske og engelske tekster
Keiserhymnen: Gott erhalte Franz den Kaiser, 1797
Kvasir: ceciliaforeningen.no, verk03/nittedalbygdekor.no, Gjallahorn-komponistbiografier
Ifinger/storeleksikon
caplex
Aschehoug og Gyldendals store Norske leksikon
WIENERKLASSISISMEN:
En regner med at denne perioden varte fra 1750/60 til 1820. Wien var det musikalske sentrum på denne tiden og her levde Mozart, Beethoven og Haydn. Disse ble kalt ”Wienerklassikerne” og de danner høydepunktet i den klassiske stilen.
Denne perioden er også kalt opplysningstiden.
EN SONATE/SONATEFORMEN:
Sonateformen er et stykke for ett eller to instrumenter i tre satser, av og til fire. Denne formen er like mye brukt i symfonier og kammermusikk som i sonater.
STRYKEKVARTTET:
Denne formen måtte ta seg av det harmoniske. Det er fire strykere som spiller strykekvartetter. Dette er en krevende form.
Norge kunne i denne perioden ikke skryte av noe særlig musikkliv, bortsett fra folkemusikken.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst