Innholdsfortegnelse

Forord

Landet Kamerun

- Beliggenhet

- Hovedstaden: Yaoundé

- Stat og styresett

- Kameruns nasjonalsang

- Befolkning og bosetning

- Klima

- Næringslivet

- Samferdsel

- Naturforhold

- Religion

- Språk

Hoveddel: Kameruns historie

Kildeanvisning

Etterord

 

Forord

Jeg fikk i uke 10 en fordypningsoppgave i geografi som skulle gå over 8 uker. Selve oppgave hadde 4 forskjellige deler:

1. Lese et sammendrag av kapittel 1,2 og 3 i geografiboka.

2. Svare på halvparten av spørsmålene far kapittel 1,2 og 3.

3. Gjøre kartoppgaven til det kontinentet som det landet som jeg hadde valgt å fordype meg i.

4. Skrive en fordypningsoppgave om et u-land i en av de fire verdenskontinentene.

 

Jeg valgt så landet Kamerun uten noen spesiell grunn. Det var det første landet jeg så flagget til når jeg åpnet atlaset, og fant ut at jeg ikke kunne noen ting om det landet, bortsett fra at jeg visste at Samuel Eto’o spiller på Kameruns landslag. Jeg sjekket ut om det var et u-land, og det var det. Så da ble det til at jeg skulle skrive en oppgave om Kamerun.

 

Vi skulle også ha en nisjedel/ hoveddel innenfor det U-landet vi valgte. Den skulle man fordype seg i en leder/hendelse/folkegrupp etc. Etter samtykke med Kåre, valgte jeg å fordype meg i Kameruns historie.

 

Beliggenhet

Vest i Afrika ligger republikken Kamerun i Guinea-bukta og strekker seg helt opp til Tchad-sjøen i nord. Kystlinjen er ca. 300 km lang. Landets totale størrelse er på 475 442 kvadratkilometer. Innenfor en 15-25 km bred kystslette ligger et oppbrutt platålandskap med prekambriske bergarter, ca 300-400 m o.h. som dekker mesteparten av landet. Det platået hever seg oppover mot Adamoaua-massivet, der er det 1000-2000 m o.h., mot Tchad-sjøen så heller det nedover. Fra kamerun-fjellet(4070 m) i sør langs grensene mellom Øst-Kamerun og Vest-Kamerun, og videre langs grensen mot Nigeria.Så ligger det et fjellbelte med vulkanske fjell og åser. I nord grenser Kamerun til Niger, i øst grenser Kamerun til Tchad og Sentralafrikanske Republikk, og i sør grenser Kamerun til Gabun og Republikken Kongo.

 

 

Hovedstaden: Yaoundé

Hovedstaden i Kamerun er endepunktet for jernbanen fra havnebyen Douala 200 km lenger vest, og byen heter Yaoundé. Byen ligger i den sørlige sentrale delen av landet på et skogskledd høydeplatå mellom Nyong- og Sanaga-elven. Hovedstaden ble grunnlagt under den tyske protektoratet i 1888 og ligger 730 meter over havet.

 

I 1915 var byen okkupert av belgiske tropper, og i 1922 var byen erklært som hovedstad i Fransk-Kamerun. Douala var hovedstaden i Kamerun fra 1940 til 1946.

 

 

Yaoundé var lenge en veldig kjedelig by, men nå er den er blomstrende og pulserende sentrum med flotter museum og lange flotter handlegater i tillegg til et behagelig klima. Kennedy Aveny er hovedgaten i byen, og er det mest kommersielle området i byen. Byen hadde i 1975 274 399 innbygger, men jeg regner med at det er en god del mer, siden folketallet i Kamerun har steget så mye i de siste årene. Det er mange museer i områdene rundt og i byen, for eksempel Munkeklosteret Benedictine´s kunstmuseum, også kalt Kamerunske Musée d´Art og Musée d´Art Négre.

 

Stat og styresett

 

Forfatning og forvaltning

Kamerun, den tidligere franske kolonien ble uavhengig i 1960. Det britiske området i landet sluttet seg til landet igjen i 1961, og ble en forbundsrepublikk. Kamerun har vært en enhetsstat siden 20. mai 1972.

 

De 120 representantene som er nasjonalforsamlingen består av, velges allmenn valg for fem år. Presidenten er den vesentlige politiske lederen, og velges også ved allmenn valg for fem år. Presidenten utnevner statsministeren og den øvrige regjeringen som ansvarlig ovenfor han eller hun. Nasjonalforsamlingen samles bare to ganger i året, og det er bare de som kan vedta lover og budsjettet. Nasjonalforsamlingen har ikke så stor innflytelse over hele landet. Når det gjeller utforming av lovgivning så spiller det økonomiske og sosiale råde en stor rolle. Rådet består av 65 medlemmer som presidenten har utnevnt.

 

Den nasjonale kamerunske union, er det eneste partiet som Kamerun har hatt siden landet ble en enhetsstat.

 

Kamerun er inndelt i 10 provinser. Hver av disse provinsene blir styrt av en guvernør, som presidenten har plukket ut.

 

Styresett
Korrupsjon	2.1	Skala: 0-10 (10 er best)
Politiske rettigheter	6	Skala: 1-7 (1 er best)
Sivile rettigheter	6	Skala: 1-7 (1 er best)

 

Rettsvesen

Den øverste domstolen er høyeste rett, og den er utnevnt av presidenten. I hver provins er det også en høyeste justisrett og magistratretter. De franske tradisjonene preger rettsvesenet i noen tilfeller.

 

Internasjonale forbindeleser

Kamerun er medlem i FN, og i Organisasjonen for afrikansk enhet, og i Sentral-Afrikas toll og økonomiunion. Ambassadøren fra Norge som representerer Kamerun er bosatt i London: Norge er representert i Kamerun ved ambassadør bosatt i Lagos og i generalkonsulat i Douala.

 

Forsvar

I 1986 hadde hæren en personellstyrke på 6600, dessuten 4000 halvmilitære tropper. Marinen og flyvåpenet hadde et personell på 350 hver. Materiellet er hovedsakelig av vesteuropeisk og fransk opprinnelse.

 

Flagg og våpen

Flagget er delt i tre like loddrette striper nedover, fra venstre til høyre; grønt, rødt og gult. Midt i det røde feltet er det en femtagget stjerne som er gul. Stjernen symboliserer det kamerunske folkets enhet. Flaggets for sånn som det er i dag ble antatt i 1975. I 1961-75 hadde flagget to stjerner, som symboliserte de to kulturene, den britiske og den franske i Kamerun.

 

Flagget under Storbritannia og Frankrike

 

Slik er flagget nå (selvstendig)

 

Riksvåpenets skjold er delt inn i tre felter i flaggets fager. Det røde felte i midten er det et blåttbelagt kart over Kamerun, en vekt og et sverd. Sidefelte er grønne og gule. Bake selve skjoldet er det et kors med to økser. Under skjoldet er det et bander der hvor det står med store bokstaver: Republique du Cameroon, og med små bokstaver: Republica of Cameroon. Over skjoldet står det tre franske ord som er statens motto: PAIX= fred, TRAVAIL= arbeid og PATRIE= fedreland.

 

Slik så flagget ut, når Kamerun var under Tyskland (14 jul 1884- 26 sep 1914)

 

1913 (koloniflagget)

 

Kameruns nasjonalsang

 

FRENCH LYRICS

O Cameroun berceau de nos ancêtres,

Va, debout et jaloux de ta liberté.

Comme un soleil ton drapeau fier doit être,

Un symbole ardent de foi et d'unité,

Que tous tes enfants du Nord et Sud,

De l'Est à l'Ouest soient tout amour!

Te servir que ce soit le seul but

Pour remplir leur devoir toujour.

CHORUS:

Chère Patrie, terre chérie,

Tu es notre seul et vrai bonheur.

Notre joie, notre vie,

A toi l'amour et le grand honneur.

Tu es la tombe où dorment nos pères,

Le jardin que nos aïeux ont cultivé.

Nous travaillons pour te rendre prospère,

Un beau jour enfin nous serons arrivés.

De l'Afrique sois fidèle enfant

Et progresse toujours en paix,

Espérant que tes jeunes enfants

T'aimeront sans bornes à jamais.

 

CHORUS

---

 

 

ENGLISH LYRICS

O Cameroon, thou cradle of our fathers,

Proudly rally to defend your liberty.

And like the sun, your flag will be resplendent,

As a symbol of your faith and unity.

May all your children follow the command,

From East and West to give their heart,

Their only wish to serve their land

And with constancy play their part.

CHORUS:

This our land that we all love so,

On you our whole happiness is stayed.

You're our joy and you're our life too;

To you be honour and love displayed.

You are the tomb where our fathers are resting,

You're the garden they prepared and they conceived,

We work that you may become fair and prosp'rous,

And one day at last we'll see all achieved.

May you be a faithful child of Africa,

Advancing steadily in peace,

In hope that ev'ry young child of yours

Will love you until time shall cease.

CHORUS

Befolkning og bosetning

I Kamerun bor det 17 340 700 mennesker. Folketallet stiger kraftig, bare siden 1985 til i dag har befolkningen økt med 7 millioner. Dette skyldes kombinasjonen mellom en høy fødselsrate og en fallende dødelighet.

 

Befolkning
Aldersavhengighetsrate	0.8125	Rate
Befolkning	17.340	Millioner innbyggere
Befolkning i byområder	52.9	Prosent
Befolkning over 65 år	3.6	Prosent
Befolkning under 15 år	42.7	Prosent
Befolkningstetthet	34.6	Innb. per km2
Befolkningsvekst	1.88	Prosent per år
Befolkningsvekst i byer	3.39	Prosent per år
Fruktbarhetstall	4.61	Gjennomsnitt antall barn per kvinne
Helse
AIDS-relaterte dødsfall	49000	Antall døde
Barn behandlet med anti-malaria medisin	66.1	Prosent
Barn beskyttet med sengenett med insektsmiddel	1.3	Prosent
Barn vaksinert mot meslinger	61	Prosent
Barnedødelighet	166	Antall per 1000 levendefødte
Bruk av prevensjon	19.3	Prosent
Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)	121	Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
Fødsler med kvalifiserte pleiere	60	Prosent
Helseutgifter per innbygger	31	US dollar per innb. per år
Helseutgifter, offentlig sektor	1.21	Prosent av BNP
Helseutgifter, totalt	4.6	Prosent av BNP
HIV-kunnskap (15-24 år), kvinner	16	Prosent
HIV-kunnskap (15-24 år), menn	Ingen inf.	Prosent
HIV-spredning blant gravide kvinner 15-24 år	7	Prosent
Kondombruk blant kvinner ved siste høyrisikosamleie	16	Prosent
Kondombruk blant menn ved forrige høyrisikosamleie	31	Prosent
Leger	0.0824	Ant. leger per 1.000 innb.
Malaria-relaterte dødsfall: Alle aldre	108	Antall per 100 000 dødsfall
Malaria-relaterte dødsfall: Barn 0-4 år	620	Antall per 100 000 dødsfall
Spedbarnsdødlighet	95	Antall per 1000 levendefødte
Svangerskapsrelatert dødelighet	730	Dødsfall per 100.000 levendefødte
Tilfeller av malaria	Ingen inf.	Tilfeller per 100.000 innb.
Tuberkulose-relaterte dødsfall	25.1	Dødsfall per 100.000 innb.
Tuberkulosetilfeller	237.9	Tilfeller per 100.000 innb.
Tuberkulosetilfeller kurert gjennom DOTS-programmet	61.8	Prosent
Tuberkulosetilfeller oppdaget gjennom DOTS-programmet	59.6	Prosent
Underernært befolkning	25.5	Prosent
Undervektige barn	21	Prosent
Utbredelse av HIV (15-49 år)	6.9	Prosent
Menneskelig utvikling
Befolkning som lever i slum i byer	67	Prosent av bybefolkningen
Forventet levealder	46.2	År
Forventet levealder for kvinner	47.4	År
Forventet levealder for menn	45.1	År
HDI - indeks for menneskelig utvikling	0.501	Skala: 0-1 (der 1 er best)
Unge som arbeider	22	Prosent av aldersgruppen

 

Sammensetningen av befolkningen i landet er veldig etnisk. Det er en rekke ulike folkeslag i Kamerun, men til sammen så er det rundt 250 stammegrupper, flesteparten bantuer. Rundt om i landet er det fem store og mange mindre afrikanske språk, men de offisielle språkene er fransk og engelsk. Fang, bamileke, douala og fulani er de største folkegruppene. Sør i landet, i skogene der lever det en del pygmégrupper(babinga).

 

Halvparten av det kamerunske folket bor i skogssonen, 2/5 deler bor i savanneområdene, 1/8 på kystsletta.

 

Teknologi og informasjon
Antall datamaskiner i bruk	0.6	Antall per 100 innbyggere
Dagspresse	6.4	Aviser per 1.000 innb.
Internettbrukere	0.4	Brukere per 100 innbyggere
Mobiltelefonabonnenter	4.3	Abonnenter per 100 innbyggere
Telefon- og mobilforbindelser	5	Antall per 100 innbyggere
Telefonforbindelser	0.7	Hovedlinjer per 100 innbyggere
Utdanning
Analfabetisme	25.4	Prosent
Analfabetisme hos voksne kvinner	32.1	Prosent
Analfabetisme hos voksne menn	18.5	Prosent
Andelen barn i grunnskolen	73.6	Prosent
Andelen skolebarn som fullfører grunnskolen	80.7	Prosent
Andelen skolebarn som fullfører grunnskolen, gutter	72	Prosent
Andelen skolebarn som fullfører grunnskolen, jenter	92.7	Prosent
Foreldreløse barn i skolen	0.94	Prosent
Grunnskolegang, gutter	78.6	Prosent
Grunnskolegang, jenter	68.6	Prosent
Lese- og skrivekyndighet blant unge	81.1	Prosent
Statlige utgifter til utdanning	5.7	Prosent av BNP
Likestilling
Lese- og skrivekyndighet blant unge kvinner i forhold til menn	0.88	Antall kvinner per mann
Likestilling i arbeidslivet	24.3	Prosent
Likestilling i barneskolen	0.86	Antall jenter per gutt
Likestilling i styring av landet	8.9	Prosent
Likestilling i ungdomsskolen	0.82	Antall jenter per gutt
Likestilling i videregående skole	0.63	Antall jenter per gutt

 

Klima

Kamerun ligger i det tropiske klimabeltet, med savannen mot nord og regnskog ved kysten og i landets sørlige del. Klimaer i regnskogsbelte er ensformig, med noen små variasjoner i temperaturen og hele tiden høy fuktighet. I havnebyen Douala er gjennomsnittstemperaturen i den kaldeste måneden er 25 grader celsius og for det varmeste måneden 27 grader celsius. På grunn av de fuktige sørlige vindene blir det store nedbørsmengder ved kysten, over 10 000 mm i året i Kamerun-fjellet, og i Douala 4100 mm. I de nordlige delene av landet er temperaturvariasjonen større. Vinteren i Kamerun er tørketid. Som følge av den intertropiske konvergenssonens passering, så avtar nedbøren fra 1750 mm i året i de midtre delene til 750 mm i nord. Høylandet i vest får mest nedbør.

 

Miljø
Befolkning som bruker biomasse-brensel	83	Prosent
Bevarte områder	0.089	Andel av totalt landareal
CO2-utslipp	3464	Tusen tonn
CO2-utslipp per innbygger	0.22	Tonn CO2 per innbygger
Energiforbruk per innbygger	84	Kilo oljeekvivalenter per innb.
Forbruk av ozonødeleggende klorfluorkarboner	364	ODP Tonn
Landområder dekket av skog	51.3	Prosent
Strømforbruk	3304	Millioner kilowattimer (kWh)
Økologisk fotavtrykk	0.9	Hektar per person

 

Næringslivet

Kameruns viktigste levevei er jordbruk, men landet er et utviklingsland så oljen spiller en økende rolle i økonomien. Kamerun hører til de mer velstående tropiske landene i Afrika.

 

Økonomi
Andel av BNI brukt til bistand	Ingen inf	Prosent
Andel av BNP fra industri	16.7	Prosent
Andel av BNP fra landbruk	44.2	Prosent
Andel av BNP fra tjenesteytende næringer	39.1	Prosent
Arbeidsledighet blant unge	Ingen inf	Prosent
Arbeidsledighet blant unge kvinner	Ingen inf	Prosent
Arbeidsledighet blant unge menn	Ingen inf	Prosent
Bistand bevilget til de minst utviklede landene (MUL)	Ingen inf	Prosent
Bistand bevilget til grunleggende sosiale tjenester	Ingen inf	Prosent av giverlandets sektor-bistand
Bistand mottatt	7.29	Prosent av BNI
Bistand mottatt av land uten kystlinje	Ingen inf	Prosent av landets BNI
Bistand mottatt av små øystater med u-landsstatus	Ingen inf	Prosent av BNI
BNP per innbygger	2000	PPP-dollar
Bruttonasjonalinntekt per innbygger	1990	PPP$ per innbygger
Bruttonasjonalprodukt	12.86	Milliarder US dollar
De fattigstes andel av landets forbruk	5.6	Prosent
Ekstrem fattigdom	17.1	Prosent
Etablering av virksomhet (kostnader)	197	Prosent av BNP per innb.
Etablering av virksomhet (tid)	56	Antall dager
Gjennomsnittlig fattigdomsgap	4.1	Prosent
Inflasjon (konsumprisindeks)	140.53	Indeks: 1990=100
Militærutgifter	1.54	Prosent av BNP
Nedbetaling av gjeld	20.84	Prosent av eksportinntektene
Personbiler	7	Biler per 1.000 innb.
Ubunden bilateral bistand	Ingen inf	Prosent (av giverlandets totale bistand)
Utenlandsgjeld	8338	Millioner US dollar
Utenlandske direkteinvesteringer	1.72	Prosent av BNP

 

Landbruk, fiske

Ved inngangen av 2000-tallet stod jordbrukssektoren til tross for oljeutvinningen og industriveksten, for 60 % av landets sysselsetting, vel 40 % av BNP og ca. 1/3 av eksportinntektene. 5 % av landets areal er til beite og omtrent 15 % er oppdyrket jord. Det finnes noen planteplantasjer, der dyrkes det hovedsakelig gummi, paleolje, kakao og bananer. Men det meste av jordbruket drives på gammelt tradisjonelt vis, av små bønder. Store deler av produksjonen går til eget forbruk som maniok, taro, yams, mais, hirse, jordnøtter (peanøtter) og bønner. Det ble satset mye på å øke avkastningen i jordbrukssektoren i 1990, bl.a. ved å gi bøndene bedre betalt for produktene.

 

Kameruns sammensatte økologi reflekteres ved at jordbruksproduksjonen er bredt sammensatt, både lokalt konsum og eksport. Kakao, kaffe, bomull og bananer er Kameruns viktigste eksportvarer. De dyrkes hovedsakelig på småbruken spredte rundt om i landet. I nord er det overvekt av husdyrhold; storfe holdes særlig på Adamaouaplatået, men det er i sør vi det meste av åkerlandskapet er. Kveg eksporteres regionalt, til Nigeria, Ekvatorial-Guinea og Kongo-Brazzaville. Bomull dyrkes mest i nord, kakao i sør, og kaffe i sør og vest. På grunn av prissvingninger på de internasjonale markedene og mangelfull nyplanting, har produksjonen på kaffe og kakao variert sterkt. Kakao har tradisjonelt vært den ledene eksportvaren, men i 2003 var bananer det ledende eksportvaren innefor jordbruket. I tillegg til å dyrke jordbruksprodukter til eksport så er Kamerun normalt selvforsynt med matvarer.

 

Arealet i landet er dekket med 50 % skog, og skogen inneholder mange verdifulle treslag, hvorav i 1999 gjennom en ny lovgivning ble forbudt å eksporter. Etter olje så er skogdrift, den viktigste kilden til eksportinntekter. På grunn av et mangelfullt transportnett blir i midlertidig store deler av skogensområdene ikke kommersielt utnyttet. Det er mellom Douala og Yaoundé langs jernbanen avvirkningen skjer.

 

På grunn av en grensetvist med Ekvator-Guinea, har utviklingen av fiskeriet vært hindret av begrensede områder for fiske. Men forekomsten er heller ikke store. Mesteparten av aktiviteten i sektoren er småfiske, både til havs, i elvene og i Tsjad-sjøen.

 

Bergverk, energi og industri

I 1980- og 90-årene var Kamerun en av de største oljeprodusentene i Afrika sør for Sahara. Utenfor Rio del Rey i Nigerdeltaet i 1973 ble oljen først oppdaget, med produksjon fra fire felter, 1977-78. Offshore i Douala-/Kribi-Camp-bassengene og onshore i Logone-Birni-bassenget nord i landet har det vært nyere funn på olje. Fra 1978 til 1985 så økte produksjonen av råolje fra 800 000 tonn til 9,2 mill tonn, men den sankt gjennom 1990-årene og i 2000-tallet. Hvis ikke det blir funnet flere oljekilder i landet så vil det være uttømt i ca 2010. Kameruns olje blir i sin helhet eksportert, og landet dekker sitt eget behov gjennom import. Ved havnebyen i Limbe ligger landets eneste oljeraffineri. Den nye rørledningen fra de nye oljefeltene ved Doba i Tsjad til Atlanterhavskysten ved Kribi i sørlige Kamerun åpnet i 2003, ledninger er 1070 km lang. Ledninger har en stor kapasitet, og i løpet av en periode på 28 år så er det beregnet å motta inntekter i form av avgifter, 550 mill USD.

 

Bauxitt, uran, tinn, jernmalm, nikkel og kalkstein, gull, kassiiteritt og kyanit er noe Kamerun har store forekomster av. På grunn av mangelfull utbygd infrastruktur og lav pris på verdensmarkede, så er ikke sørrelsen av forekomstene ikke satt i produskjon.

 

Landets elektrisitet blir mesteparten produsert i elven Sanaga i Edéadammen. Hydryoelktrisk kraft dekker ca 95 % av landets energibehov. Aluminiumsverket tar ca halvparten av tungindustrien, og har en stor kapasitet. Vannkraft har fortsatt et stort potensiale, mest fra Sananga, ca 500 000 MW. Kamerun har et stort potensiale til å bli en stor eksportør av kraft, samtidig hvis landet begynner å utnytte sine store gassforekomster.

 

Siden Kamerun ble selvstendig så har industrien utviklet seg gradvis oppover. Basert på produskjon av forbruksvarer og fordeling av jordbruksvarer så ble sektoren bygd opp – denne delen utgjør ennå hovedtyngden av industriproduksjon. Petroleumsraffinering, aluminiumssmelting og sementproduksjon er blant annet noe av det som senere har kommet.

 

Dette er bildet er av elva Sanaga som ligger i den sørlige delen av Kamerun.

 

Samferdsel

Etter afrikanske målestokk er samferdselsnettet i Kamerun relativt godt utbygd, men når ikke alle deler av landet. Dette er noe som hindrer landet ved og kunne utnytte mineralforekomster og skogsressurser. På grunn av vanskelig terreng og kraftig regnfall, så er det mangelfulle forbindelser i sør. Jernvanen er til sammen 1104 km lang, og utgjør en stor del av transportnettet, og den blir stadig utvidet. Fra 1965-1985 ble jernbanens lengde doblet. Hovedlinjen, Trans-Cameroom-banen fra Douala til Ngaoundéré er 885 km lang. Det er planer om å utarbeide nye strekninger, bl.a. fra Kribi til Sentralafrikanske republikk.

 

Veidekket er til sammen 34 000 km lang, hvor den bare 4300 km er med fast dekke (2000). Det er deler av veinettet som er helt ufremkommelig under regntiden. Det er blitt satset på lokal lufttrafikk på grunn av dårlig veiforbindelse. I Kamerun finnes det 8 flyplasser, der 3 av de er internasjonale; Douala, Yaoundé og Garoua. Det viktigste havnebyen er Douala-Bonabéri, den regnes som en av de beste utstyrte byene i Vest-Afrika, og i Kamerun står den for 95 % av all sjøveistransport. I Kribi Limbe og Tiko er det også havner, og en elvhavn ved Garoua.

 

 

Naturforhold

 

Planteliv

I Kamerun finnes de fleste vegetasjonstypene som er vanlige i Vest-Afrika. Det er mange økonomiske viktige treslag sør i landet, i den tropiske regnskogen. Noen av de viktige treslagene er mahogni og ibenholt. De høyeste trærne er godt over 60 m høye, og her trives det mange orkideer og bregner. Elven Dja omslutter et naturreservat (Dja Faunal), det er det et av de største og beste bevarte regnskogsområdene i Afrika. Det er mangroveskog lands deler av kysten og ved elvemunningene. Det vokser en glissen skog nord for regnskogen, der feller trærne løv i tørketiden. Den dekker to tredeler av landets areal og går over savannene. Lengst nord er det buskstepp. På grunn av det fuktige klima i fjellene erstattes regnskog med fjellregnskog og der er rikt på epifyttvegetasjonen. Det vokser tørrere skogstyper over fjellregnskogen, og over 2700 moh. Hvor det vokser masse korte gressarter. Det er høylandet i vest som får mest nedbør.

 

Dyreliv

De pattedyrene som lever i Kamerun er: elefanter, flodhester, penselsvin, kafferbøffeler, honninggrevlinger, snikekatter og leoparder. Det er også aper, fugler, krypdyr, insekter og andre mindre pattedyr i regnskogsområdene(skjelldyr, gnagere, duikere) Primatene omfatter bl.a. halvaper, marekatter, guerezaer, mandrill, anubisbayian, sjimpanse og lavlandsgorilla, i alt er det 25 arter.

 

I nord på savannen og busketeppene lever det stripesjakal, hyenehund, hyener, løve, gepard, vortesvin, sjiraff og mange antiloper. Det er mer enn 900 fuglearter i Kamerun, bl.a. ørner, palmegribb, turakoer, papegøyer, isfugler, bietere og solfugler. Det er sjeldne og stedegnede fuglearter i fjellskogene i vest.

 

Religion

I Kamerun er det 3 millioner muslimer, 4,5 millioner katolikker, 3 millioner protestanter og 3,5 millioner er tilhenger av naturreligioner.  Resterende av befolkningen har ingen tilknytning til religion.

 

Språk

Kamerun er det eneste afrikanske landet som har både fransk og engelsk som offisielt språk. Omkring fire femtedeler av Kameruns befolkning har fransk som andre språk og engelsk som deres hovedspråk. Fransk dominerer i Østen som tidligere var under det franske styret, og engelsk i nordvest. I administrasjonen snakker de fleste tjenestemennene fransk, noe som gjør missnøye hos den engelsktalende delen. Det finnes 239 stammespråk, men de holder på å dø ut på grunn av myndighetene ensretting. Det vil si at myndighetene prøver å skape en enhetlig nasjon, og bare bruke det franske språket.

 

Hoveddel: Kameruns historie

Etter arkeologiske bevis som er funnet, så viser det seg at det kom mennesker til Kamerun for minst 50,000 år siden. Det er funnet sterke bevis på at det allerede da eksisterte kongedømmer og stater. Av disse statene eller kongedømmene er den mest ”kjente” Sao, som ligger ved sjøen Chad. Sao ble oppdaget omtrent 500 år e.kr. Dette kongedømme hadde sine beste år fra 9. århundre til 15. århundre. Etter dette ble den ødelagt av staten Kotoko, som lå på en stor del av Nord-Kamerun og Nigeria. Etter hvert slo Kotoko seg sammen med Bornu under regi av Rabih az-Zubayer sent i det 19. århundre. Bornu var et område/kongerike sør for Tsjad-sjøen. Disse folkene ble senere kalt muslimer.

 

Islam ble en stor kraft i nord og sentrale deler av Kamerun igjennom erobringer og immigrasjon. De hadde også klart å få til en fri handel med den nordvestlige delen av Afrika. På begynnelsen av 18. århundre kom Fulani folket til Nord-Kamerun. Den første lille gruppen ble godt tatt i mot av folket. Etter hvert ble Fulani folket frustrerte og forstod ikke de muslimske reglene, men ble oppmuntret og lært gjennom Usman dan Fodio. Tidlig i det 18. århundre ble Modibbo Adama valgt av Usman til å lede jihad over store deler av Nord-Nigeria, som sener ble hans Sokoto-rike

 

Utbredelsen av Fulani folket nådde sør i landet med mål å erobre Bamoum. Et rike som ble funnet i 17. århundre av Nshare, sønnen til høvding Tikar. Bamoum var et av de største kongerikene på gresslettene i Kamerun for 300 år siden. Utbredelsen av Fulani folket var kort, og resulterte ikke at folke ble islamistisk, selv om denne troen ble senere akseptert av en senere leder, Sultan Njoya, tidlig i det 20. århundre.

 

Islam var betydningsfull for innflytelsen til Kamerun fra nord; andre innvirkninger kom fra sør i kyst regionen. I 1472 kom portugiseren Fernando Póo som den første europeer for å se på Kameruns kyst, selv om Hanno kanskje hadde seilt den samme veien 2000 år før. Póo ble forfulgt, og mange av de som forfulgte han var involvert i slavehandel. Kamerun ble en veldig bra kilde, med slave salg og havnebyer som Bimbia, Douala og noen andre. I det tidlige 18.århundre ble slavene byttet ut med smør, palmeolje og liknende. Interessen for Kamerun som tidligere var hos nederlenderne og portugiserne gikk over til tyskerne og britene.

 

Under lederskap av briten Alfred Saker og en vestinder etablerte en baptist stasjon i Akwa Town (nå Douala) i 1845. En større stasjon ble etablert i Victoria(nå Limbe) i 1858. Den amerikansk presbyterianske missonen ble etabler i 1871. Opprinnelsen og trosretningen som missonen hadde skiftet ofte. De viktigste missonene har vært presbyterans, baptistene og romerkatolske.

 

I 1884 krevde tyskerne at britene skulle ha ondskapsfulle dominant rolle langs kysten. Utforskeren Gustav Nachtigal kom juli 1884, for å bestemme hva som skulle skje med kysten ved Douala. Tyskerne flyttet innover i landet i løpet av årene, for å forbedre kontrollen. Til å begynne med var det forhandlinger med afrikanske handelsmenn, men ble til direkte forhandlinger med kamerunske folk der hvor de var lovet bedre fortjenester. Og koloni- ” kraften” ble bare brukt til å bryte ned den afrikanske monopol. Tyskerne tok kontrollen over mesteparten av Kamerun. Men de møtte motstand noen steder i landet under okkupasjonen, mest der hvor de traff på bulufolket. Men tyskernes militære styrker ble for sterke. Tyskerne lagde veier, broer, jernbaner, sykehus og store plantasjer med tvangsarbeid. Under det tyske ”styret” så var det mange kamerunske ”arbeidere” som døde pga av at tyskerne skulle more seg.

 

I 1962 endte det tyske styret i Kamerun med fransk-britisk okkupasjon og invasjon. Etter den første verdenskrig overdrog Folkeforbundet Kamerun til Frankrike og Storbritannia som mandatområde, med 4/5 til Frankrike. Den ene femdelen som var britisk ble en administrativ del av Nigeria, men fikk en dårligere økonomisk vekst i forhold til det franske styret i Kamerun. Etter andre verdensk krig gjorde FN Kamerun om til et tilsynsområde, men ennå var landet under Frankrike og Storbritannia. Det første partiet i den franske delen av Kamerun ble allerede stiftet i 1948, Union des Populations du Cameroun(UPC). Partiet forlangte et selvstendig og forent Kamerun. I mai 1955 var det et opprør i Kamerun, bak det stod UPC. Opprøret ble lett slått ned av franskmennene og flere av ledere reiste i eksil. I 1957 vente gruppen med ledere hjem igjen, og startet en væpnet frigjøringskamp mot det franske styret. I 1956 fikk Kamerun indre selvstyre, og året etter ble André-Marie Mbida statsminister. Et år etter (1958) tok Agmadou Ahidjo makten. Kamerun ble senere i 1960 en selvstendig republikk, med Ahidjo som valgt president.

 

Den britiske delen av Kamerun ble delt i to deler, en nordlig og sørlig del, den politiske delen var knyttet til Nigeria. I den slørlige delen ble det opprettet en form for indre selvstyre, men ikke før i 1954 møtte det en nasjonalforsamling. I 1955 ble et nasjonaldemokratisk parti stiftet. Partiet hadde planer om å stifte forening med det franske Kamerun. I 1959 vant partiet valget og John N. Foncha ble statsminister. I 1961 ble det holdt en folkeavstemning om hvordan de to regionenes fremtid skulle se ut. Dette ble gjort under FNs oppsyn, og resultatet ble at den sørlige delen sluttet seg til republikken Kamerun i en føderasjon. Den nordlige delen ble en del av Nigeria, og 1. juni 1961 ble den delen til Sarduna-provinsen i Nigeria. I oktober samme år ble den sørlige delen, Vest-staten, integrert i den nye republikken Kamerun. Foncha tidligere valgt til president i den sørlige delen, ble visepresident, og Ahidjo fortsatte som president.

 

Kameruns to deler ble forent gjennom en folkeavstemning i 1971, da ble det som var igjen av lokalt selvstyre opphevet. Landet fikk nå et nytt navn, Den forente republikken Kamerun. Siden Ahidjo var den som var nominerte fra det eneste partiet som var tillatt, Union Nationale Camerounais(UNC), som ble dannet i 1966. Så ble han gjenvalgt som president i 1970, 1975 og i 1980. I 1973 og i 1978 under valget av nytt parlament, så var det bar UNC som kunne stille med lister. Opposisjonen mot Ahidjo autokratiske styre vokste sterkt mot 1970-tallet, og det kom flere mindre sammenstøt. Etter at Ahidjo gikk av som president i november i 1982 fortsatte han som leder i UNC. Men det oppstod mange makt kamper mellom ham og den nye presidenten, tidligere visepresident Paula Biya. I august 1983, kunngjorde Biya at et kuppkomplott var blitt avslørt, som følge av dette gikk Ahidjo av som partileder i september, og Biya tok over stillingen. Rettssaken som kom følgene etter kuppkomplottet, ble Ahidjo, som hadde søkt tilflukt i Frankrike, tiltalt og dømt til døden for å ha stått bak komplottet. Dommen ble senere omgjort til livsfarlig fengsel av Biya. I april 1984 gjorde en eliteavdeling som var dannet av Ahidjo et forsøk på et statskupp, men det ble slått ned. I 1985 ble det statsbærende partiet omdøpt til Rassemblement démocratique du peuple Camerounais.

 

Blant de konservative statene i Afrika, så regnes Kamerun som en av dem. Frankrike, den tidligere kolonimakten, står Kamerun veldig nært, og den militæravtalen som de hadde fra 1964 er fornyet. Frankrike er Kameruns viktigste handelsparter, og Kamerun mottar også fransk utviklingshjelp. De to nabolandene Kamerun og Nigeria var nære på å gå til krig mot hverandre etter en grensekonflikt gjennom første halvdel av 1900-årene. I 1991 ble Kamerun anklaget for å ha annektert ni nigerianske fiskerbyer ved grensen av Nigeria. Kameruns sikkerhetsstyrker gikk senere inn i Nigeria i 1994, som følger av dette ble mange mennesker drept. Og Kamerun påkalte fransk militærhjelp for å få en forsvarsavtale mellom de to nabolandene, etter at nigerianske styrker okkuperte to kamerunske øyer i Guineabukta. Konflikten fortsatte i 1995 og 1996, til tross for meglingsforsøk ble det flere militære sammenstøt på Bakassi-halvøya. (Halvøya inneholder betydelige oljeforekomster og var viktig). I 1994 brakte Kamerun konflikten inn for Den internasjonale domstolen i Haag, men med sporadiske sammenstøt fortsatte motsetningene. På den tiden her var det stor frykt for at konflikten skulle utvikle seg til krig. Den internasjonale domstolen fastslo i 2002 av halvøya tilhørte Kamerun. Nigeria nektet å akseptere avgjørelsen, og begge sider styrket sine militære baser på halvøya. I 2002 gjorde FN et inngrep og forpliktet Nigeria til å trekke sine militære baser tilbake i september 2004. Noe som ikke skjedde.

 

Kameruns forhold til de andre nabolandene har nesten hvert problemfrie. I 2002 skapte Den sentralafrikanske republikken en spent situasjon, ved å krysse grensen til Kamerun, men de trakk seg ut igjen. I 2002 ble forholdet til Ekvator-Guinea svekket, ved at landet støttet Nigeria under konfliktene under Bakassi. Etter byggingen av en oljeledning fra Tsjad til kysten av Kamerun har forholdet mellom landene blitt veldig styrket. Kamerun ble i 1995 opptatt i Commonwealth.

 

Kamerun førte en pragmatisk utenrikspolitikk de første årene etter at de ble selvstendig i 1960. Kamerun mottok bistand fra Kina, og anerkjente Vietnam og Kambodsja. Kamerun har deltatt i forsøkene på å stoppe borgerkrigen i Tchad og opprettholder aktiv kontakt med sine naboland.

 

Biya ble valgt uten motkandidat til president 1984 og 1988. I 1990 ble det innført flerpartisystem etter langvarig politisk press fra eksilgruppene. RDPC ble fortsatt det største partiet under valget i 1992, da vant Biya presidentvalget igjen, men denne gangen var det bare en knapp seier over John Fra Ndi. Grunnloven ble endret i 1995, da ble det innført tokammersystem for parlamentet, og det ble opprettet et senat. Regjeringspartiet ble klart størst igjen ved parlamentsvalget i 1997. Det største opposisjonspartiet ble Social-Democratic Front(SDF). Det samme året boikottet opposisjonen presidentvalget, der bare en kandidat stilte mot Biya. Han ble gjenvalgt, og gjenvalgt for en ny sjuårsperiode i 2004.

 

Menneskerettighetens stilling ble det stilt stor bekymringer for, av FN og andre internasjonale organisasjoner i andre halvdel av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet.

 

I Nord-Kamerun i første halvdel av 1990-årene, var det voldelige motsetninger i forbindelse med valgene og de knyttet krav om gjeninnføring av indre selvstyre for de engelsktalende delene av Kamerun. Cameroon Anglophone Movement samler i 1993 ca 5000 deltakere på den første All-Anglophone Conference i Buea. I de engelsktalende delende i landet som bl.a. ledet av Southern Cameroons National Council, var det fra midten av 1990-årene en radikalisering, som tok bruk i militære midler, og som kunngjorde i 1999 regionens selvstendighet. Forsøket på å etablere en ny stat (Ambazonia)har enda ikke ført fram.

 

 

Kildeanvisning

- www.snl.no (søk på Kamerun)

- Det store norske leksikon(Bok)

- http://www.sfu.ca/archaeology/museum/ndi/History.html

- http://www.ferieguiden.no/kontinent/afrika/kamerun/hovedpunkt1.asp

- Kamerun, São Tomé, och Principe(liten bok)

 

 

Etterord

I perioden uke 10-18 har jeg jobbet med det store geografiprosjektet.  Ved å jobbe med dette prosjektet har jeg ikke bare lært om Kamerun men interessen min for geografi har også blitt sterkere. Nå vet jeg også hvordan jeg planlegger og gjennomfører et arbeidet med et slikt stort prosjekt.

 

Etter mye informasjons søk om landet, samlet jeg dette og startet å jobbe med nisjedelen og om landet. Deler av nisjedelen og bearbeiding var det som gjenstod en uke før leverings tid.

 

Jeg er svært fornøyd med mitt resultat!