Konsentrasjonsleirer
Auschwitz
Sachsenhausen
Ravensbrück
Fra konsentrasjonsleir kommer vi,
fra fengsel og fangeleir.
Og aldri åndet bryst så fri,
så full av sang og seir!
Oss venter barn og make.
Nu får vi alt tilbake,
vårt hjem og vår egen jord
der hele vår fremtid gror.
Vi hadde mangen sønn og bror,
vi mistet ham underveis.
Og ingen visste, da han fór,
om det var hans siste reis.
Den gru, vi gikk i møte,
vil kjærligheten bøte.
Det brenner i gamle sår;
men atter er verden vår!
Utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland
Innledning
Vi valgte å skrive om konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig fordi det interesserer oss og fordi det er viktig i historien. Vi synes folk bør huske det grusomme som rammet så utrolig mange uskyldige mennesker. Derfor ønsket vi å lære mer om hendelsene og livsvilkårene i nazihelvete, som fangene har beskrevet det i ettertid. Vi synes det er veldig viktig hvordan folk hadde det i konsentrasjonsleirene, og har derfor valgt problemstillingen: Hvordan var ”livet” i konsentrasjonsleirene?
En konsentrasjonsleir var et sted der homofile, jøder, sigøynere og psykisk utviklingshemmede ble sendt. I leirene måtte de jobbe og slite med forskjellige arbeidsoppgaver. De måtte jobbe sammenhengende i flere timer, gjerne hele dagen, uten pauser, mat og drikke. De som ikke var i stand til dette, ble drept. Hitler ønsket å fjerne disse menneskerasene fra samfunnet ved å nettopp sende dem i konsentrasjons leirer. I konsentrasjonsleirene ble menneskene behandlet svært dårlig og forholdene var grusomme. De forskjellige konsentrasjonsleirene hadde forskjellige måter å utrydde folk på. Det ble også brukt mennesker til å teste ut ny medisinsk forskning.
Hitler var besatt av å få en ”ren” menneskerase (arisk rase). Han ville utrydde alle såkalte ”rasebiologiske mindreverdige”, som jøder, sigøynere, psykisk utviklingshemmede og homofile. Han erklærte homoseksuelle folkefientlig og i strid med den gammeltestamentlige befalingen ”Vær fruktbar, bli mangen og oppfyll jorden”. Følgene av Hitlers meninger og tanker var at tusenvis av homofile og andre ”rasebiologiske mindreverdige” omkom i konsentrasjonsleirer rundt omkring i verden, men for det meste i Polen og Tyskland. Dette foregikk under andre verdenskrig
AUSCHWITZ
I 1939 okkuperte Tyskland Polen, og Tysklands tredje erobring var ett faktum. De ville derfor lage en ny fangeleir, for fengslene hadde allerede blitt fulle. Tyskerne ville legge leiren i Polen, og da var den polske byen Oswiecim et sentralt punkt. Det var allerede en liten militærleir der, så tyskerne overtok den og gjorde den om til fangeleir. De skiftet også navn fra Oswiecim til Auschwitz. Opprinnelig skulle det være en leir for å torturere og utrydde polakker, men det ble et ”oppholdssted” for sigøynere, jøder, homofile og krigsfanger også. I 1941 ble det bestemt at Auschwitz skulle ”fokusere” på utryddelse av jøder.
Her ser du inngangspartiet til Auschwitz
Øverst kommanderende Rudolf Höss tok i 1940 mot de aller første fangene. Da besto leiren av 14 en etasjers og 6 to etasjers bygg. Men i løpet av kort tid ble det bygd 8 nye to etasjers bygninger. Året senere ble også de en etasjers bygningene gjort om til to etasjers. Fangene ble brukt til forskjellige arbeidsoppgaver, og de som ikke fungerte ble sendt rett til gasskammeret som var lagt i en bunker rett utenfor gjerdene. Etter de var blitt gasset ned, ble de fraktet rett til krematoriet eller likbålet.
Her ser du krematoriet til Auschwitz
Det kom fanger fra hele Europa, og da de ankom leiren ble de sortert i grupper etter hvor ”dyktige” de var. Noen ble sendt direkte til gasskammeret fordi de i tyskernes øyne var ”udugelige”.
Leveforholdene i Auschwitz var helt ekstreme. De sov i køyesenger med 3 ”etasjer”, og hvis de ikke sov rett på plankene kunne de muligens ha litt høy under seg. De ble vekket i tidlige morgentimer, og da startet de å jobbe. De jobbet i 12 timer, ofte uten pause, og da de tunge arbeidsdagene var over fikk de en liter kokte grønnsaker, 300-350 gram rugbrød, 30 gram margarin, 20 gram pølse og litt te. Det ble omtrent 1500 kalorier, og mange, spesielt de som hadde lite å tære på fra før av, døde eller led av matmangel.
Her ser du ”køye sengene” som fangene sov i
Fangene hadde samme drakt om sommeren som om vinteren, og den bestod av en tynn tøydrakt og eventuelt et par tynne sko. Dette burde vært optimalt om sommeren, i og med at det var ekstrem varme, men fangene tørket ut fordi det var tørt og glo hett. Under fangedrakten brukte de det samme undertøyet i flere uker, og dette var spesielt uhygienisk fordi mange led av magesykdommer og lignende. Det var mange rotter og insekter der, og tillegg til den dårlige hygienen forekom det mange epidemier, skabb og lus. Tyskerne lurte fangene ved å si at de måtte ta med seg sine viktigste eiendeler da de forlot hjemmene sine, men disse fikk de selvfølgelig ikke beholde. SS – soldatene tok alt de trengte av gjenstandene, og resten satt de i lagre utenfor leiren. De utnyttet seg av fangene, og før de ble gasset ned ble håret klippet og gulltennene dratt ut. Håret kunne nemlig tyskerne bruke til tekstil, for eksempel puter. Toalettene var kun mulig å anvende i 20 sek hver morgen og kveld. Noe særlig privat var det heller ikke, da doene var mange hull i et slags oppbygd platå.
(se bilde under: Her ser du toalettene på Auschwitz).
Motet var selvfølgelig ikke på topp blant fangene, og det var så å si ikke kontakt med omverden. Noe mat ble smuglet inn til leiren, og skriftlige historier og bildebevis ble smuglet ut. Ofte på kveldene leste noen fanger opp dikt og forskjellige historier for å muntre opp andre fanger. Det ble også prøvd å sette i gang diskusjoner og religiøse møter.
Blokk 11: Dødsblokken
Blokk 11, som var isolert fra resten av leiren, het på tysk ”Blok smierci”. Hit kom fangene som hadde gjort noe ulovlig, og med ulovlig var det for eksempel å ta en pause i arbeidet eller å ha gull i tennene. Mellom blokk 10 og 11 var henrettelsesplassen, og her ble de stilt opp mot en mur og skutt, eller hengt helt til de ble kvalt. Disse straffene var voldsomt nøye planlagt av Hitler og SS, og det var egentlig bare en ”unnskyldning” for å drepe så mange som mulig. Inne i blokk 11 kunne man få som straff å stå rett opp og ned mange timer i strekk, og i kjelleren forsket SS på giftgassen ”Zyklon B”, som senere drepte mesteparten av fangene i gasskamrene.
Her ser du et gasskammer.
Her ser du dødsblokk 11 innvendig.
Her måtte de stå 4 personer det var 90x90cm og det var meget trangt.
Tyskerne var svært nøyaktige når det gjaldt å sortere og registre fanger. De ble sortert i grupper, f. eks en gruppe bestod av jøder og en annen av sigøynere. Bygningene i Auschwitz 1 var egentlig beregnet til 40-50 mann, men det endte opp med omtrent 200 i hver bygning. Etter en stund gikk gassingen for fort i forhold til kremeringen. De to ovnene i Auschwitz 1 kunne nemlig ”bare” ta 350 lik pr. døgn, noe som var altfor lite. Derfor begynte folk å tenkte på å bygge en ny leir…
AUSCHWITZ II: BIRKENAU
I en landsby som lå omtrent 3 km fra Auschwitz, Bzezinka, ble den nye leiren bygget både av SS soldater og fangene selv. ”KL Auschwitz II Birkenau”. Dermed ble Auschwitz 1 først og fremst arbeidsleir, mens Birkenau ble Hitlers og nazismens nye ”drapsfabrikk”.
Her ser du brakkene i Birkenau.
Birkenau var på et stort område på omtrent 1750 dekar, og de hadde over 300 bygninger. De fleste var laget av tre, men også noen av murstein. Brakkene var egentlig laget for hester, og det pleide i gjennomsnitt å være 50 hester i hver brakke. Etter at nazi troppene hadde gjort sitt, var det nå plass til 1000 fanger. Dette var kun en utryddelsesleir, og de hadde bygd 4 krematorier med gasskammer. Leirkommandant Hoss mente at 70 % av de som kom til Auschwitz dro direkte til gasskamrene. Det gikk et jernbanespor helt frem til krematoriene, noen ble kjørt helt ut og andre ble sluppet av ved brakkene. De som ble sluppet av ved brakkene, var selvfølgelig de som var fysisk sterkest. Men de ble også, etter mye umenneskelig arbeid, sendt til gasskamrene. Det ble også bygd en tredje leir, ”KL Auschwitz III Monowice”, men denne leiren var ikke på langt nær så stor som de to andre.
Leveforholdene i Birkenau var ikke så ulikt som i Auschwitz 1, men dette var jo en ren utryddelsesleir, så det var mye verre. Sove forholdene var helt forferdelige. Også her var det tre etasjer, men sengene her var 1,5 m brede og 8 personer måtte dele en seng. (altså var det helt ekstremt trangt!) Det var bare gjørme på bakken, både inne og ute. Også her var det mye kulde om vinteren, og tyskerne var ikke akkurat generøse når det gjaldt fangenes velbehag. De hadde to små ovner i hver brakke, som 1000 fanger måtte dele. Da det gjaldt toalettene i Birkenau, var det samme rutiner som i Auschwitz 1, bortsett fra at de måtte tømme dem selv, fordi det ikke var noe avløpssystem.
Krematoriene i Birkenau var større enn i Auschwitz 1, men her greide de heller ikke å jobbe like fort som gassingen ble unnagjort. Dermed ble det lagd enorme likbål utenfor leiren. Fangene har senere fortalt at det var tilfeller hvor noen ikke var omkommet etter gassingen, men likevel ble sendt levende inn i likbålet.
SACHSENHAUSEN
Sachsenhausen ble opprettet i 1936. Den ligger nordvest for Berlin.
Sachsenhausen ble bygd av fanger fra småleirer. De begynte byggingen i juli 1936. Sachsenhausen ble bygd, på ordre fra Henrich Himmler, som en leir med fremtidsplaner for krigen; den skulle ha plass til mange fanger. I tillegg til de originale brakkene de bygde, bygde de også to brakker som skulle vise hvordan det hadde vært for fangene under krigen. Denne hadde stort bad, omkledningsrom, stue og stor sovesal. Dette var for å gi et positivt, men altså fiktivt bilde av hvordan det hadde vært der.
Som følge av krystallnatten, kom i november 1938 de første fangene. Det var cirka 1,800 Østerrikske og Tsjekkiske fanger. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren som hadde de fleste nordmennene. De kom i små puljer fra 1940 og fremover. (Arnulf Øverland var blant de norske fangene). De norske fangene hadde fått høre, før de kom, at de skulle få relativt god behandling. Noe de selvsagt ikke fikk.
Her ser du inngangen til Sachsenhausen.
Hverdagen i Sachsenhausen bestod av umenneskelig hardt arbeid og ubegrunnet tortur. Fangene jobbet dagen lang uten pauser, vann og mat. Det var tungt arbeid; bygging, bæring av tunge steiner og liknende. Etter en hel dag slit måtte fangene ha oppstilling på appellplassen. Etter dagens dødsfall grunnet utmattelse, skulle atter flere bli drept her. Til SS - soldatenes store underholdning. Her begikk SS - soldatene forskjellige former for tortur på fangene, tilsynelatende til ingen grunn. De pisket fanger som selv telte slagene. De kunne henge dem i galger hvor de sakte ble kvalt over lange tidsperioder. I noen tilfeller ”moret” SS - soldatene seg med konkurranser om hvem som kunne sparke i hjel an mann fortest. Fangene kunne også risikere å bli hengt på ”pælen” (der pfahl), det var et grusomt torturinstrument. Armene ble bundet i en unaturlig vinkel bak på ryggen, deretter festet i en krok.
Denne hang fra et slags stilas. Armene ble så tvinnet rundt seg selv, så armene ble dreiet helt rundt i skulderleddene. Hvis dette ikke endte i død (som det som regel gjorde), endte det i invaliditet.
Her ser du fangene på appellplassen.
Sachsenhausen er også svært kjent for ”skotesterbanen” sin. Her fikk fangene på seg de nye skoene til SS - soldatene, for å teste skosålene. De gikk fra kl 06:00 til 17:00. Da gikk de over alle mulige underlag, uten stopp. Dette ble nøye fulgt med på av SS - soldater. Og gå over sement, grus, vann, myrer og steiner en lang dag var en stor påkjennelse, spesielt for de radmagre, energi- og overskuddsløse fangene. Det hendte ofte at de prøvde å unngå de verste stedene eller at de knakk sammen midt på banen. Det resulterte i at de enten ble skutt eller slått i hodet med et gevær. Da ble de liggende til noen kommanderte fanger, hentet dem i en trillebår og lempet dem ned i krematoriet.
Her ser du krematorieovner.
I november 1943 skulle skotester rutene bli enda mer uoverkommelige. Det ble beordret at alle skulle ha en sekk på ryggen med ti kilo sand i. De som prøvde å helle av litt av sanden og ble tatt, kunne risikere å måtte bære en sekk med opptil 25 kilo sand i.
Å rømme fra all denne galskapen var ikke en mulighet. Alle gatene mellom brakkene var nemlig plassert slik at maskingevær, fra et godt plassert tårn, hadde full oversikt til en hver tid.
Det var ikke akkurat å slappe av og leve livet som normalt med en gang man hadde kommet under tak i brakkene. Her ble man også ofte overvåket av SS - soldater. Ting som kunne skje i brakkene kunne også være straffbare. For eksempel: siden det var alt for få sengeplasser i hver brakke, var det mange som lå to og to eller flere. For mennene var det ”ulovlig”. Det var sett på som homofili, det var straffbart. Dermed måtte flere ligge rett på det kalde, harde gulvet. I tillegg hørte det til dagliglivet å omgås kraftig berusede SS - soldater. Som herset dem rund, gjerne midt på natten, for moroskyld.
Her ser du sengene inni en av brakkene
Mange av fangene som levde slik en viss tidsperiode, gav opp håpet. De gikk i det elektriske gjerdet, dette endte selvsagt i død.
Fangene fikk endelig en slutt på konsentrasjonsleir - livet uten å måtte dø. Friheten ble gitt til fangene mellom den 1 og 3 mai 1945. Da fangene var midt i å utføre dødsmarsjen (en marsj på vei mot et skip som skulle synkes) ble de frigjort av sovjetiske enheter, også til dels amerikanske og engelske. Disse militære enhetene tar også over forpleiningen av de tidligere sachsenhausenfangene.
NN - LEIR?
Sachsenhausen var ikke egentlig en NN - leir. (utryddelsesleir: NN står for nacht und nebel: natt og tåke). Men den ble det for svært mange. Allikevel, teoretisk sett, var det ikke en utryddelsesleir grunnet at det ikke fantes gasskamre. Fanger som døde der døde derfor enten av sult og utmattelse, piskeslag, at de ble skutt av SS - soldater, ellers så ble de i noen tilfeller hengt. Det var også noen som omkom under eksperimenteringen til Dr. Joseph Mengele. Flere forskjeller mellom en NN - leir og sachsenhausen var at etter hvert fikk sachsenhausen fangene lov til å ta imot matpakker fra hjelpeorganisasjoner og/eller hjemmefra. De fikk også lov til å skrive og motta brev annenhver uke.
RAVENSBRÜCK
Dette var en konsentrasjonsleir i Tyskland under 2. Verdenskrig. Leiren lå ca 9 mil nord for Berlin og kun en times kjøring fra Sachenhausen. Dette var den eneste rene kvinneleiren og hit kom det kvinner fra de fleste landene i Europa. Det sies at det til sammen kom ca132.000 kvinner og barn hit, av dette 103 norske. Leiren ble bygget i november 1938 av fanger fra Sachenhausen. Leiren bestod av 18 brakker pluss hus til SS - personell. Det var ikke før i mai 1939 at de 867 første kvinnene ankom leiren. Leiren var beregnet til å holde 5000 kvinner. En periode var det mer enn seks ganger så mange kvinner i leiren. Det ankom flere og flere, og leiren måtte etter hvert utvides. I 1941 ble derfor en mannsleir tilknyttet hovedleiren, men det var ingen kontakt. I 1942 ble ungdomskonsentrasjonsleiren Uckermark tilknyttet. Det var ikke før i desember 1944 at det ble bygget gasskamre. Fra gasskamrene ble ferdige til leiren ble befridd 30. april 1945, ble 5.793 kvinner gasset i hjel.
Her ser du de 18 brakkene.
Det første kvinnene møtte da de ankom leiren var at de måtte gi fra seg alle eiendeler og klær. De fikk i stedet utdelt fangeklær. De ble dusjet og desinfisert de ble også barbert på hodet. De kvinnene som var gravide når de kom til leiren ble tvunget til å ta abort. Dette var bare i begynnelsen. Senere i krigen fikk dem lov til å bære fram barnet, men disse ble fratatt moren rett etter fødselen og overlatt til seg selv for å dø. Fra barna var tre år ble de oppgradert fra barn til fanger. Da fikk de eget nummer og måtte ut i arbeid. Arbeidet i leiren bestod av veveri, skredderverksted, arbeid i krigsindustri som for eksempel å produsere ammunisjon, våpen, flydeler, uniformer og så videre. De fangene som var for svake til å arbeide ble enten utsatt for medisinske eksperimenter eller sent til gasskammeret.
SS - personellet hadde et eget kodenavn for gassing. Når fangene fikk beskjed om at de skulle på ”transport til Mittweida” betydde dette at de skulle gasses. Det ankom ca 92.000 i Ravensbrück av sult, sykdom og henrettelse.
Kvinnene bodde i små, trange fangeceller nede i kjelleren. De periodene da det var alt for mange fanger i leiren hendte det at det måtte sove tre til fire kvinner i en seng. Det fantes også egne torturrom hvor mange av fangene som strittet imot SS - soldatene, ble torturert til døde. Det fantes mange forskjellige måter å bli torturert på. De kunne for eksempel bruke hunder som gikk til angrep på kvinnene.
Her ser du en fangecelle.
Her ser du et tortur rom.
Det daglige livet i leiren var hardt. Hver dag døde folk av sult, tortur eller skudd. De hadde en ”skytegate” som var en lang, smal gang, der fangene ble jaget inn. Fangevakter stod oppe på taket på de nærmeste bygningene, mens de skøyt på dem. Fangene som overlevde, måtte springe videre, helt til de ble truffet og døde. De andre kvinnene i leiren visste ikke om denne ”skytegaten”. De visste ikke hvor det ble av kvinnene som ble bortført av vaktene og ikke kom tilbake.
Her ser du ”skytegaten”.
Hver morgen klokken fire, ble alle fangene vekket. Da måtte de stille seg opp ute på plassen foran brakkene til alle kvinnene hadde blitt ropt opp. Deretter måtte de på ”jobb”. De fikk en liten pause på ettermiddagen, men måtte fort tilbake til arbeidet og ble der til kvelden. Det var normalt å jobbe tolv timer om dagen under ekstreme forhold.
Ravensbrück var en av nazistenes hovedprodusenter når det gjaldt klær og pels. De hadde en egen fabrikk som produserte lær og tekstiler. Fangene jobbet i butikker der de produserte de
stripete draktene som fangene brukte. Uniformene til SS - soldatene ble også produsert i denne butikken. I en annen butikk vevde fangene tepper av siv. De jobbet også med utendørs arbeid som å bygge bygninger og veier. De ble behandlet som dyr hvor 12 eller 14 av dem jobbet med å dra en kjempe tung ”rull” over den nylagde asfalten, for å glatte den ut. Disse kvinnene jobbet i nærheten av leiren, men det fantes også kvinner som jobbet et stykke unna. For eksempel i nabobyen. De som var for gamle eller ikke klarte dette arbeidet ble satt til å strikke for soldatene, vaske brakkene eller vaske andre rom hvor det trengtes.
Her ser du mange kvinner som jobber med å sy.
Kvinnene i arbeid saboterte noen ganger arbeidet sitt. I begynnelsen av leiren var det til og med en hemmelig avis.
Kvinnene hadde mange depresjoner og syntes naturlig nok at det var helt grusomt å være i konsentrasjonsleirene. Derfor prøvde de å lette på stemningen ved å gi hverandre små gaver. Det kunne være gaver som dikt, små skuespill og små tegninger. Det var også stor sjanse for å finne materialer i leiren, som de kunne lage små dekorasjoner med. De gav ofte slike gaver i forbindelse med geburtsdager, men også ellers. Av alle menneskene som var i forskjellige leirer rundt omkring, var det kvinnene som kom best overens. De hjalp hverandre med å overleve.
Ravensbrück ble veldig forandret i løpet av årene under andre verdenskrig . I begynnelsen var leiren veldig ren og hygienisk. Fangene hadde også rene uniformer. Etter hvert ble tilstanden ille og det var mye sykdom. Uniformene ble ikke skiftet og det ble bare verre og verre.
I mars og april 1944 ble tusener av fanger befridd av svensk røde kors.
Mot slutten av andre verdenskrig prøvde nazistene å utrydde alle spor etter det som hadde foregått, blant annet ved å utrydde så mange fanger som mulig, slik at det ikke fantes vitner til det som hadde skjedd. I april 1945 ble de siste fangene kommandert ut på dødsmarsj, men disse ble reddet av den russiske armé. 3000 syke og utslitte ble forlatt i leiren.
Her er en båre som ble brukt til å frakt lik.
FORSKJELLIGE SYMBOLER
Når fanger kom til de forskjellige konsentrasjonsleirene ble de tildelt et symbol. Dette symbolet skulle vise ”hvordan” fange du var. De forskjellige rasene hadde forskjellige farger på trekanten.
Rosa til homoseksuelle.
Rød til politiske fanger.
Gul for jøder.
Grønn for kriminelle.
Blå for sigøynere.
Lilla for Jehovas vitne.
Svart for asosiale.
Trekantene ble festet med spissen ned på venstre side i brysthøyde på fangejakken. Den ble også festet på høyre buksebein.
Noen av fangene fikk i tillegg et rødt punkt. Dette punktet viste at vedkommende var mistenkt for å kunne rømme. En S viste at fangen var i sikringsforvaring. Dette hjalt hovedsakelig de kriminelle fangene.
Her ser du trekanten på guttens fangedrakt
KVINNER I KONSENTRASJONSLEIRER
Kvinner har noen spesielle behov som menn og barn ikke har. For eksempel var det mange kvinner som var gravide da de kom til konsentrasjonsleirene. At de var gravide var ingen hindring for at de kunne jobbe ifølge SS-soldatene. Når de fødte gjorde de det alene inne i brakkene. Gjerne uten grunnleggende hjelpemidler som seng, håndklær, rent vann, kirurgiske instrumenter eller liknende. Navlestrengen måtte bites over av den fødende, som om de hadde vært dyr. Etter fødselen måtte kvinnen ut å slite og jobbe som før. Så spedbarnet ble liggende i brakken på egenhånd. Selvsagt varte ikke dette i mange dagene. Etter få dager var spedbarnet drept av mangel på næring og omsorg.
Ulempen ved å ha menstruasjon i konsentrasjonsleirer var selvfølgelig stor. Da dette forekom måtte kvinnene stå over et bad i flere dager. Grunnet at undertøyet ble skiftet svært sjeldent (ca annenhver uke). Faktisk så fantes det en fordel med å bli så radmager som kvinene ble i konsentrasjonsleirene; kvinnene mistet ofte menstruasjonen.
Her ser du en gravid kvinne som får hjelp av en medfange.
KVINNEORKESTERET
Dr. JOSEPH MENGELE
Var kjent som ”The angel of death”.
Dr. Joseph Mengele
Han utførte forsøk på mennesker fra konsentrasjonsleirene (for det meste fra Auschwitz). Han opererte og ”testet” forskjellige ting på kroppen uten noe form for bedøvelse.
Han var spesielt kjent som ”tvilling forsker”. Han beordret SS - soldatene til å finne tvillingpar blant fangene. Disse sparte de livene til, men til en, om mulig, enda verre skjebne. De ble eksperimentert med av Mengele, han fikk også ”gleden” av å fortelle tvillingbarna at foreldrene deres var blitt gasset i hjel. Derfor, på en svært rar og ironisk måte, ble han som en ”reservefar”, verken barna ville eller ikke.
Noen av eksperimentene:
- Mengele tok blodprøver av hver tvilling og ”byttet” blodet. Han tok altså å sprøytet blodet tilbake til motsatt kropp. Dette resulterte i sykdom og smerter.
- Han tok fargestoffer i øynene på folk dette førte til alvorlige betennelser, og i noen tilfeller blindhet.
- På noen tok han ut knokler, ben, innvoller, og/eller liknende. Dette helt uten bedøvelse i noen form.
Ingen av eksperimentene til Mengele førte til noe mer vitenskap om kroppens funksjoner. Det vil si alle livene som gikk tapt gjorde det til ingen nytte. Etter krigen ble Mengele jaktet på, men han rømte og ble aldri funnet…
Her ser du operasjonsbordet.
CYANKALIUM PILLEN
Legene Dr. Heinz Baumkötter og Dr. Joseph Mengele samarbeidet i hver sin leir om å lage en ”dødspille”. Denne pillen skulle gi en meget rask og smertefri død. Hensikten med pillen var å gi dette til SS–folk, hvis de fikk ”behov” for det. For eksempel hvis d ble tatt i fange og en behagelig død var beste utvei. Pillen het Cyankalium pillen. Baumkötter forsket på Sachsenhausen fanger, og Mengele på Auschwitz fanger. Dr. Heinz Baumkötter ble dømt til livsvarig straffarbeid i russiske fangeleire, men han sonet av en ukjent grunn bare ni år av denne straffen. Grunnen til at Mengele slapp rettssak var at Baumkötter hadde praktisert pillen på en fange. Det hadde ikke Dr. Joseph Mengele gjort. Da Dr. Heinz Baumkötter hadde gjort forsøket sitt, rapporterte han at det var vellykket og at fangen hadde dødd smertefritt i løpet av 15 sekunder.
ZYKLON B
Utrolig mange fanger ble drept av giftgassen Zyklon B i gasskamrene. Zyklon B er opprinnelig blåsyre i væske form. Syren ble puttet inn i små papp kuler og da papp kulene åpnet seg kom blåsyren ut, og ble omgjort til gassform. For at gassen skulle fungere sånn den skulle, måtte det være i et tørt og meget varmt rom. Mange har i ettertid prøvd å motbevise at Zyklon B ble brukt på menneske gassing, men det er bevist at tyskerne brukte all Zyklon B som ble tilsendt på mennesker. Det skulle opprinnelig bli brukt mest på jøder, men det ble også brukt på andre fanger. Lett var det heller ikke å få tak i den dødelige giftgassen, for etterspørselen var langt større en hva ”leverandørene” hadde av blåsyren. Det er ikke satt noe sikkert tall over hvor mange som ble drept av gassen, men man trengte omtrent 5 – 7 kilo syre for å drepe 1500 mennesker. Det er antatt at det i tidsperioden 1942 - 1943 ble sendt 20.000
kilo Zyklon B bare til Auschwitz 1.
KZ - SYNDROMET
En del av dem som satt i fangenskap under 2.verdenskrig fikk KZ - syndrom, som er psykisk lidelse. De vanligste symptomene er minsket utholdenhet, hukommelses- og funksjonssvikt, følelsesmessig, ustabilitet, depresjon, økt irritabilitet og nervøsitet, (angst) søvnforstyrrelser, hodepine og svimmelhet. Noen har også utviklet en negativ og pessimistisk holding til verden, føleles av indre tomhet og håpløshet, fremmedfølelse og en kronisk følelse av konstant å føle seg truet og anspent. Man kan få dette syndromet ved tortur over lang tid og spesielt hvis du har en hodeskade, en alvorlig infeksjon eller er underernært.
KONKLUSJON
I løpet av denne prosjekt tiden har vi lært svært mye om det grusomme ”livet” til de som ble satt i konsentrasjonsleire. Vi har fordelt oppgaver mellom oss på den måten at vi har konsentrert om en viktig leir hver. I tillegg har vi skrevet noe ekstra materiale uavhengig av hverandre.
Den vitenskapen vi har oppnådd har ført til at vi har dette inntrykket av hvordan livet i konsentrasjonsleirene var:
For det første vil vi understreke at noe ”liv” i dets normale betydning, fantes ikke. Man legger merke til, når man leser bøker skrevet av tidligere fanger, at ordet liv alltid står i anførselstegn.
Å beskrive hvordan det var i konsentrasjonsleirene, er for oss strengt tatt umulig, men vi gjør ett forsøk: fangene jobbet med umenneskelig hardt arbeid fra tidlig morgen til sen kveld. Dette ble alltid overvåket av SS – soldater, så å ta pauser i slitet var ikke en mulighet. (I så fall kunne det bli fatalt). Fangene opplevde også å bli ”herset” av SS – sadister til ingen grunn. Dette var til alle døgnets tider, og gjerne utført i vulgær, beruset tilstand. Fangene bodde i iskalde brakker, med harde stein køyesenger som eneste inventar.
Selv leirer som ikke var utryddelsesleirer (NN - leirer), eksempelvis Sachsenhausen og Ravenbrück, hadde et utall med omkommende hvert døgn. Disse døde av utmattelse, sult, uttørking eller ren og skjær tortur. Mens i utryddelsesleirene, eksempelvis Auschwitz - Birkenau, ble fangene massemordet i gasskamre. Fangene som ble satt i konsentrasjonsleire var henholdsvis: jøder, homofile, Jehovas vitner, asosiale, kriminelle, sigøynere og politiske motstandere.
Grunnen til at disse ble satt i konsentrasjonsleir var at Hitler og nazi - Tyskland så på disse menneskene som mindreverdige. De ville ha dem fulltallig utryddet fra kloden.
Kilder
Internettadresser
http://www.bo.gs.nl.no/pt/konsentr.htm
http://www.crimelibrary.com/serial_killers/history/mengele/research_5.html?sect=6
http://home.c2i.net/osaltnes/auschwitz
http://www.stud.no/jbi/bibin/hoved01/fpf/ravensbruck.html
http://www.us-irael.org/source/Holocaust/Ravensbruck.html
http://comunity. webshots.com/album/6549166XuDZwNiVeA
http://skular.volda.kommune.no/folkestad/nettsider/web/sachenhausen.htm
http://www.arkive-fredspriser.no/tema/en_dag-03.htm
http://wigs.concordia.ca/memohos/rodak-izso/rodak19.html
http://woltic.wiesenthal.com/text.x29/xrz926.html
http://krig.virtuvalue.net/konsentrasjom.htm
http://www.lub.lu.se/handskrift/projekt-ravensbruck/interview420-1.html
Bøker
”Møtet med Helvete” av Karl J. Forthun
”Liv og Død” av Kristian Ottosen
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst