Kreft
1. Innledning
Våren 2006 fikk vi i oppgave å skrive en oppgave om kroppen. Vi kunne velge tema fra naturfagboka, kapittel 6. Jeg valgte å skrive om kreft, dette er der mange grunner for, først og fremst døde min mormor av kreft og derfor vil jeg vite mer om denne alvorlige sykdommen som 23 000 mennesker i Norge får hvert år.
2. Problemstilling.
Hva er kreft?
(Uliketyper kreft.)
Denne problemstillingen valgte jeg fordi jeg ofte har lurt på hvordan dette oppstår og hvorfor det oppstår. Siden det også er så mange tilfeller av kreft og mange forskjellige kreft typer så lurer jeg uliketyper kreft også. I oppsummeringa eller konklusjonen vil jeg prøve så godt jeg kan med å svare på problemstillingen.
3. Metode.
Jeg har valgt et teoretisk stadium, jeg vet at et teoretisk stadium har sine svake sider, og at jeg kanskje må bygge oppgaven på fakta som ikke er rette og har sine feilkilder. Konklusjonen må kanskje også bygge på informasjonen som jeg kar klart å hente inn (kanskje med feilkilder), men jeg håper, tror og skal klare å løse problemet fra flere vinkler og skal svare på problemstillingen så bra som mulig og sette problemstillinga i et perspektiv som beretter oppgaven.
4.1 Hva er kreft?
Alt levende er bygd opp av celler, og i menneskekroppen er det flere milliarder av dem. Hele tiden byttes gamle celler ut med nye. Det skjer ved at gamle celler lager kopier av seg selv ved celledeling. De nye cellene blir helt like sine forgjengere takket være kroppens arvemateriale - genene.
Det hender at gener får skader under celledeling, men vanligvis ødelegger kroppens forsvarssystem celler som har en feil. Dersom unormale celler ikke fjernes kan de bli til kreftceller som kan utvikle seg videre til en kreftsvulst. Det kreves gjerne fire til seks mutasjoner i cellens genmateriale for å få en fullt utviklet kreftsvulst. Kreft kan oppstå i alle deler av kroppen.
Det kan ta opptil 20 år fra en feil ved celledelingen skjedde første gang til en svulst er stor nok til å bli oppdaget. Andre ganger går utvikling raskt. Hvis kreftcellene transporteres med blod- eller lymfesystemet, kan det dannes dattersvulster helt andre steder i kroppen enn der de oppsto. Kreft som har spredt seg til flere organer gir dårligere leveutsikter enn en liten, lokalisert svulst.(1)
4.1.1 Godartede/benigne svulster
Ikke alle svulster er ondartede. Noen ganger kan svulstdannelse skyldes at enkelte celler deler seg raskere enn normalt et bestemt sted i kroppen. Disse cellene er som regel bare litt annerledes enn mor-cellene. I godartede svulster er det oftest en jevn avgrensing eller kapsel mellom normale og unormale celler. Godartede svulster sprer seg ikke til andre deler av kroppen. Problemer med godartede svulster kan imidlertid oppstå hvis de trykker på vevet rundt, og bør blant annet av den grunn fjernes.(1)
4.1.2 Ondartede/maligne svulster
Ondartede svulster består av kreftceller. Disse kreftcellene vokser enkeltvis eller som "fingerlignende" utvekster inn i normalt vev, altså uten kapsel eller jevn synlig grense. Kreftceller kan spre seg utover i kroppen dersom de ikke blir behandlet.(1)
4.2 Årsakene til kreft.
Det er mange teorier på hvordan kreft oppstår å hva kreften kommer av. Men noen ting er folk helt sikre på, som at røyking forusaker kreft osv.
4.2.1 Røyking forutsaker kreft.
Ett unntak er tobakk. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft er såpass veldokumentert at røyking anses å være en årsaksfaktor. Omlag 85 prosent av alle lungekrefttilfeller i Norge kunne vært unngått dersom ingen røykte. (2)
4.2.2 Sol forutsaker kreft.
Overdreven soling kan føre til føflekkreft. Dette kan være den store variasjonen i intensiteten av UV-strålene som vi får. Intensiteten om sommeren kan være opptil 100 ganger sterkere enn om vinteren. Vi vet at kraftig påvirkning fra solstråler i korte perioder på blek hud øker risikoen for kreftutvikling.
Barna er mer utsatt enn voksne. Hos barn er pigmentcellene i huden også mottagelige for UV-stråler som kan gi føflekkreft, selv om det tar noen år før kreften har utviklet seg. Føflekkreft er en av de vanligste krefttypene for menn og kvinner under 40 år. (3)
Føflekkreft.
4.2.3 Kjemiske stoffer og radioaktiv stråling forutsaker kreft.
En rekke kjemiske stoffer og radioaktiv stråling har vist seg å være kreftfremkallende. Kreftrisikoen er særlig høy på arbeidsplasser hvor arbeiderne blir utsatt for skadelige kjemikalier eller stråling og har dårlig med beskyttelsesutstyr. Hvis man da i tillegg røyker vil kreftrisikoen øke betraktelig.(4)
4.2.4 Hormoner
Kreftutvikling kan også skyldes hormoner som allerede er i kroppen eller tilføres utenfra, eller smittestoffer som virus, bakterier og parasitter. Men kreft er ikke smittsomt i vanlig forstand.(5)
4.2.5 Arvelig
I noen familier er det større risiko for å få kreft enn i andre på grunn av feil ved det genetiske materialet, men det er sjeldnere enn mange tror. For eksempel ved brystkreft er rundt fem til ti prosent av alle tilfellene arvelig betinget. (6)
4.2.6 Snus forutsaker kreft.
Tidligere har man vist at snus fører til økt fare for kreft i munnhulen, men det internasjonale forskerpanelet slår også fast at faren for kreft i bukspyttkjertelen øker. Dette viser at giftene i snus spres rundt i hele kroppen. Og dette kan tyde på at bruk av snus også fører til andre kreftformer. (7)
4.2.7 Alkohol forutsaker kreft.
De som drikker mye alkohol har større sjanse for å få kreft, i følge en ny undersøkelse gjennomført på universitetssykehuset i Umeå i Sverige. Jo yngre man er når man begynner å drikke, jo større er risikoen for å få kreft, og unge kvinner er spesielt utsatt, skriver Aftonbladet.
Kvinner som har et alkoholproblem før de er fylt 45 år, øker kreftrisikoen med 80 prosent. I undersøkelsen ble 15.508 kvinner med alkoholproblemer sammenlignet med like mange kvinner som ikke var alkoholikere. Forskerne fant 1149 tilfeller av kreft hos førstnevnte gruppe, mot 704 tilfeller hos kontrollgruppen.
Risikoen for brystkreft øker med 40 prosent hos alkoholikere, og alkohol øker også risikoen for kreft i munnhulen, svelg, øvre luftveier, lunger, lever, bukspyttkjertler og kjønnsorganer. (8)
4.3 Ulike typer kreft.
Det finner mange typer kreft, noen kreft typer får bare kvinner og andre får bare menn. Nå skal vi ser på de mest vanlige kreft typene.
4.3.1 Benmargskreft.
Benmargen finnes vesentlig inne i store knokler som brystbein, kragebein, ribbein, ryggraden, bekkenet og lange knoklene i armer og lår. Benmargskreft preges av opphopning av en type celler – plasmaceller i benmargen. De syke plasmacellene (kreftcellene) kan og påvirke beinsubstansen i skjelettet.
Symptomer
- smerter i rygg eller andre steder i skjelettet
- brudd som oppstår uten åpenbar forklaring
- gjentatte infeksjoner, fordi immunforsvaret er svekket
- tretthet (lav blodprosent) fordi dannelsen av røde blodlegemer er svekket
- generell sykdomsfølelse
- høyt nivå av kalk (kalsium) i blodet, som følge av at kalk lekker fra beinsubstans som er påvirket av kreftceller
Forekomst
Benmargskreft forekommer hyppigst etter fylte 55 år. Hvert år oppdages rundt 260 nye tilfeller av denne sykdommen i Norge.
Behandling
Mål for behandling av benmargskreft vil i de fleste tilfeller være å lindre symptomer og å drive sykdommen tilbake. Således ansees benmargskreft som en kronisk sykdom man ikke blir frisk av, men som man kan leve med. Vanligvis er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir plager og symptomer.
Følgende behandlingsalternativ kan være aktuelle, hver for seg eller i kombinasjon..
- Cellegift behandling
- Ulike medisiner som påvirker immunsystemet
- Spesielt kraftig cellegiftbehandling med påfølgende re – infusjon av egne blodceller (såkalt høydosebehandling med stamcellestøtte)
- Sjeldent: transplantasjon av stamceller (eventuelt benmarg) fra familiegiver (”allogen benmargstransplantasjon”)
- Strålebehandling , først og fremst for å minske smerter i skjelettet og å styrke skjelettet. (9)
4.3.2 Benvevskreft.
Benvevskreft innbefatter flere kreftyper som utgår fra selve benvevet som for eksempel osteogent sarkom, Ewings Sarkom og kondrosarkom. Noen av disse kreftformene rammer spesielt barn og unge.
Alle krefttilfellene har individuelt forløp.
Symptomer
- Smerter, spesielt smerter om natten ansees som et alvorlig tegn
- Kan debutere med spontane brudd
Behandling
- Osteogene sarcomer og Ewings sarcom behandles ofte med cellegift både før og etter operasjon.
- Strålebehandling vurderes i de tilfeller hvor operasjon er vanskelig å gjennomføre. (Ewings sarcom hvor svulsten ligger sentralt)
-Ved kondrosarcomer er kirurgi den behandlingen som er vanligst (10)
4.3.3 Blodkreft- leukemi.
Benmargen er kroppens bloddannende organ. Den befinner seg i hulrommene i kroppens store knokler som lårben, overarmsben, bekken, ryggrad og brystben.
Benmargens viktigste funksjon er produksjon av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Blodlegemene har ulik funksjon. Dette kan kort forklares slik;
Røde blodlegemer transporterer oksygen, jern og annen næring til kroppens ulike organ. Den mest kjente måleenhet som har med røde blodlegemer å gjøre er ”blodprosenten”.
Hvite blodlegemer er vårt immunforsvar. Det finnes ulike undergrupper av hvite blodlegemer. Noen aktiveres ved infeksjoner forårsaket av bakterier og virus og andre aktiveres i forbindelse med allergiske reaksjoner.
Blodplatene har blodlevring som oppgave. Kutter eller slår man seg, er det aktivitet i blodplatene som gjør at det etter hvert slutter å blø.
Blodkreft rammer i overkant av 300 voksne mennesker i året. Fordelingen er som følger:
- Kronisk myelogen leukemi – ca 50
- Kronisk lymfatisk leukemi – ca 110
- Akutt myelogen leukemi - ca 120
- Akutt lymfatisk leukemi – ca 30
Symptomer
Symptomene avspeiler at benmargen gradvis slutter å fungere normalt. For eksempel kan man bli slapp på grunn av lav blodprosent. Man blir mer utsatt for infeksjoner som ikke lar seg behandle med antibiotika, eller som raskt kommer tilbake etter avsluttet antibiotika – behandling. Man får lett blåmerker, og slutter påfallende sent å blø hvis man skader seg.
Ellers forekommer i ulik grad symptomer som:
- økt søvnbehov
- nedsatt yteevne
- feber
- svimmelhet
- tungpust
- hjertebank
- smerter i ledd og ben
- hevelse i lymfeknuter, milt og lever
- vekttap
- nattesvette
Symptomenes styrke og utviklingshastighet avhenger av hvor fort sykdommen utvikler seg. Det betyr at symptomene er tydeligere, de utvikler seg betydelig raskere - det er lettere å forstå at noe alvorlig er galt ved akutt enn ved kronisk leukemi.
Behandling
Behandlingsregimene er svært forskjellige ved de fire leukemiformene.
Dette kan kort beskrives slik:
Akutte leukemier kan utvikle seg over tid, men har i de fleste tilfeller en betydelig progresjon over få dager, som gjør at folk søker lege fordi de føler seg veldig syke. Generell undersøkelse, blodprøver og prøve av benmargen er de viktigste undersøkelser som benyttes for å stille rett diagnose. Behandlingen består av omfattende cellegift kurer i kombinasjon med annen medisinsk behandling. Første del av behandlingen er omfattende og krever sykehusinnleggelse, for de fleste i noen uker. Vedlikeholdsbehandling kan strekke seg over måneder og år, og håndteres delvis ved sykehusinnleggelse – delvis hjemme med hyppige sykehuskontroller.
Kroniske leukemier utvikler seg over tid. Symptomene kan arte seg som nevnt over, men de kommer gradvis, og man forstår ikke nødvendigvis at noe alvorlig er galt. I noen tilfeller oppdages kronisk leukemi tilfeldig, i forbindelse med undersøkelser av andre årsaker, som for eksempel årlig kontroll hos bedriftslege. Også ved kronisk leukemi er det blodprøver som vekker mistanker, og den videre utredningen vil blant annet bestå av ytterligere blodprøver og benmargsprøve. Store deler av behandlingen med cellegift er og annen medisin kan tas i tablettform og foregå hjemme, med hyppige kontroller ved sykehus. Det er verd å merke seg at ved enkelte former for kronisk leukemi, er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir merkbare symptomer.
Benmargstransplantasjon er en intensiv behandlingsform som krever sykehusinnleggelse. Den kan være aktuell ved flere leukemiformer. Dette vurderes ut i fra bestemte kriterier som risikofaktorer knyttet til den enkeltes sykdom, respons på cellegiftbehandling og øvrig sykdomsutvikling. Videre vil individuelle faktorer ligge til grunn for vurdering av denne type behandling. (11)
4.3.4 Bløtvevskreft.
Forskjellige deler av kroppen kan rammes, og alle krefttilfellene har individuelt forløp. De fleste bløtvevssarkomene oppstår i støttevev, som fettvev, bindevev og muskelvev.
Symptomer
Godartede kuler i kroppens støttevev er svært vanlig og vanskelig å skille fra kreft i støttevevet. Det vanligste symptomet på sarkom er en kul eller hevelse. Til forskjell fra sarkom i benvev, gjør sarkom i støttevev normalt ikke vondt.
De viktigste tegn på at en kul kan være ondartet er:
- Kulen vokser raskt
- Kulen er større enn fem centimeter i diameter
- En kjent kul endrer plutselig størrelse og konsistens.
- Smerter oppstår ofte ikke før svulsten påvirker funksjonen i omliggende vev.
Alle kuler og hevelser bør undersøkes av lege. Hvis en kul som tidligere er fjernet kommer tilbake, kan den ha blitt ondartet. Ved bare å kjenne på kulen er det vanskelig å vurdere om kulen er godartet eller ondartet.
Behandling
Sarkomer behandles først og fremst ved operasjon . I enkelte tilfeller vil det også bli gitt strålebehandling i etterkant for å minske risikoen for tilbakefall. (12)
4.3.5 Brysthinnekreft.
Brysthinnen dekker lungene og danner brysthinnesekken. Brysthinnesekken består av to glatte slimhinner med spesialceller som produserer væske. Denne væsken letter lungenes bevegelighet og normalfunksjon. Brysthinnekreft sprer seg som regel lokalt i brysthulen. Det kan ta lang tid før den eventuelt sprer seg til andre steder i kroppen. Prognosen er avhengig av om tilstanden er lokalisert eller har spredt seg videre i kroppen. Sykdomsutbredelsen, pasientens alder og allmenntilstand samt kreftens celletype er avgjørende faktorer.
Symptomer
Brysthinnekreft gir ofte diffuse symptomer:
- kortpustethet
- vage brystsmerter
- heshet
- dårlig appetitt
- vekttap
- slapphet
Omfang
Brysthinnekreft er en sjelden sykdom. I Norge får rundt 10 kvinner og 45 menn denne diagnosen hvert år.
Brysthinnekreft kan være forbundet med langvarig arbeid med asbest. I slike saker kan det fremmes krav om yrkesskadetrygd og -erstatning gjennom trygdekontoret.
Behandling
Det er per i dag ingen standardbehandling for pasienter med brysthinnekreft. Kirurgi brukes sjelden, og bare hvis sykdommen er svært begrenset. Noen ganger kan mindre inngrep gjøre sykdomstilstanden lettere. Strålebehandling og cellegiftbehandling kan også være aktuelle behandlingsmetoder. (13)
4.3.6 Brystkreft.
Brystet består av kjertler og annet vev og kan kjennes knudrete. Bryst - vevet endres med alder, menstruasjonssyklus, graviditet og amming. Derfor er det viktig å gjøre seg kjent med sitt eget bryst og å selv undersøke dette regelmessig. De fleste svulster oppdages ved selvundersøkelse eller røntgenundersøkelse (mammografi) av brystet. Alle kvinner anbefales å delta i helseundersøkelser med mammografi når de innkalles.
Symptomer
- Kul/hevelse/uregelmessighet i brystet – som ikke endrer seg med menssyklus
- Kul/hevelse under armen og/eller på halsen. Lymfeknuter i dette området drenerer bryst – vev, derfor kan slike symptomer skyldes brystkreft.
- Smerter i brystet
- Sekresjon fra brystvorten
- Endringer i brystets hud og struktur, slik som ”appelsinhud”, utslett, fordypninger, innadvendt brystvorte
Selv om slike symptomer kan skyldes godartede tilstander, anbefales undersøkelse hos lege, da det å oppdage brystkreft tidlig har stor betydning for muligheten til å bli frisk.
Omfang
Hvert år får omlag 2700 kvinner her i landet diagnosen brystkreft. Sykdommen kan også, i svært sjeldne tilfeller, ramme menn.
Behandling
Aktuelle behandlingsformer – hver for seg eller i kombinasjon:
- Operasjon
- Strålebehandling
- Cellegift behandling
- Anti – hormon behandling
- Immunterapi (14)
Brystkreft.
4.3.7 Bukspyttkjertelkreft.
Bukspyttkjertelen produserer omtrent 1,5 liter fordøyelsesvæske i døgnet. Fordøyelsesvæsken nøytraliserer syren fra magesekken og spalter proteiner, fett og karbohydrater som bidrar til normal fordøyelse.
Bukspyttkjertelen danner også hormonet insulin. Insulin sørger for at cellene øker lageret av opplagsnæring. Insulinsekresjonen stimuleres i forbindelse med måltidene, og er tilpasset mengden mat som spises. Når bukspyttkjertelen produserer altfor lite insulin, eller ikke klarer å produsere insulin i det hele tatt, får man sukkersyke (diabetes).
Symptomer
Karakteristisk for kreft i bukspyttkjertelen er mangel på typiske symptomer, noe som er årsak til at sykdommen ofte oppdages sent i forløpet. Kreft starter som regel i bukspyttkjertelens hodedel (caput). Gjennom bukspyttkjertelens "hodedel" passerer den store gallegangen fra leveren. En svulst her kan derfor trykke på gallegangen og skape en opphopning av galle. Gallefargestoffer vil da oppsuges i blodet og kan gi:
- Gulsott
- Mørk urin, "kittfarget" avføring og hudkløe.
- Vekttap, kvalme, slapphet
- Magesmerter. Smertene sitter like under brystbeinet og kan stråle ut i ryggen.
- Diaré kan også oppstå, fordi svulsten hindrer fordøyelsesenzymene fra bukspyttkjertelen i å komme ut i tarmen.
Behandling
Vanligvis oppdages sykdommen så sent, at operasjon med tanke på helbredelse, ikke vil være mulig. Imidlertid kan en operasjon gjøres for å sikre avløp, slik at gulsott og hudkløe forsvinner. Både cellegift behandling og strålebehandling kan gi lindrende effekt. En kombinasjon av disse behandlingsformene brukes også. Behandlingsforsøk med kreftvaksine ved bukspyttkjertelkreft er under utprøving i Norge. (15)
4.3.8 Carcinoid
Nevroendokrin kreft kan forenklet deles inn i to grupper:
Gruppe I: ”Carsinoid” eller nevroendokrin kreft. Den oppstår oftest i tarmslimhinnen, hyppigst i tynntarmen, men også i magesekken og lungene.
Gruppe II: Nevroendokrin kreft som oppstår i bukspyttkjertel, skjoldkjertel og binyre.
Kreftutviklingen skyldes både miljø og arvelige faktorer. Kunnskaper om arvelige faktorer foreligger i dag spesielt for gruppe II. Kreftcellene produserer hormoner eller hormonlignende substanser. Disse kan utløse ulike ubehagelige symptomer. Hormoner er også kjent for at de blant annet kan forandre hjerteklaffene.
Ved spredning til leveren kan disse kreftcellene ødelegge de normale leverfunksjonene. Nevroendokrine kreftceller vokser vanligvis langsomt, men det finnes unntak. Nevroendokrin kreft forekommer relativt sjelden, og utgjør cirka 1-2 prosent av alle nye krefttilfeller, cirka 250 - 300 per år i Norge.
Symptomer
Symptomene kan oppstå på grunn av tumor (svulst) i tarmen eller i noen av kjertlene, de kan også først oppstå når kreftcellene har spredt seg til leveren. I begynnelsen av kreftsykdommen kan det være svake symptomer, som litt vondt i magen, litt uro, litt varmefølelse og rødme (”fluhs”), litt diaré eller forstoppelse.
Ved spredning til leveren blir symptomene ofte tydeligere: Mavesmerter, kraftig diaré, kraftig flush, slapphet og tungpustethet. De fleste symptomene skyldes de ulike hormonene som kreftcellene produserer og sender ut i blodbanen.
Utredning og diagnose
Ved mistanke om nevroendokrin kreftsykdom gjør legen klinisk undersøkelse og flere spesialundersøkelser. Kreftcellene undersøkes i forhold til hvilke hormoner de produserer, hvor fort de vokser og skal tilordnes gruppe I eller gruppe II. Enkelte undersøkelser gir også informasjon om hvilken behandling som kan bli aktuell.
Behandling
Målsetting med behandlingen er å kurere pasienten. Da fjernes svulsten helt. Om dette ikke er mulig er det spørsmål om å fjerne så mye svulstvev som mulig for å minske hormonene. Spørsmålet er også om svulstens vekst kan hemmes og om hormonproduksjonen kan minskes på denne måten. Ved lave hormonverdier forbedres ofte symptomene og risikoen for påvirkning av andre organer minker. Dattersvulster i leveren kan også minskes med såkalt embolisering, radiofrekvensbehandling eller strålebehandling. De fleste pasienter får også medikamentell behandling. Somatostatin (Sandostatin, Ipstyl) er et hormon som hemmer kreftcellenes aktivitet. Hormonverdiene reduseres og symptomene forbedres. Interferon (Introna, Pegentron) er et cellegiftlignende medikament som kan holde kreftcellenes tilvekst tilbake. Begge typer medikamenter tas som sprøyter, og en del kan pasienten ta selv. (16)
3.4.9 Eggstokkreft
De mangler sikker kunnskap om hvorfor normale celler i en eggstokk utvikler seg til kreft. Eggstokkreft oppstår imidlertid oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel. Det er også vist at p-piller reduserer risikoen. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning.
Symptomer
Symptomene på sykdommen er lite karakteristiske og kan virke harmløse. Derfor kan eggstokkreft være vanskelig å oppdage. De første symptomene er ofte at magen begynner å vokse. Dette skyldes vanligvis en væskeansamling, men kan også være selve kreftsvulsten. Et annet tegn kan være plager fra mage/tarmkanalen. Det kan dreie seg om kvalme, endrede avføringsvaner eller magesmerter. Disse symptomene får mange til å tro at sykdommen finnes i magesekken eller i tarmen. Når diagnosen stilles, har kreftcellene i mer enn halvparten av tilfellene spredd seg fra eggstokkene til andre organer.
Forekomst
Eggstokkreft er den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, men også unge kvinner kan rammes.
Behandling
Sykdommen deles inn i fire stadier. Det avgjørende er hvor langt kreftcellene har spredt seg fra eggstokkene. Ved stadium 1 er sykdommen begrenset til eggstokkene. Ved stadium 4 har den spredt seg til et annet organ.. Mellom disse to finner vi stadiene 2 og 3.
Den mest brukte behandlingsform ved kreft i eggstokkene er en operasjon der så mye som mulig av svulstvevet fjernes. Som regel fjernes eggstokkene, livmoren og lymfeknutene i nærheten av eggstokkene. I tillegg fjernes en del av vevet som blant annet omkranser eggstokkene. Dette blir gjort for å hindre eventuell spredning av sykdommen.
Hvis sykdommen er i første stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. De fleste kvinner med eggstokkreft må også gjennom cellegiftbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.
Dersom sykdommen har spredd seg utenfor eggstokkene, er det som regel nødvendig med kjemoterapi etter operasjonen . Noen ganger er det nødvendig å gi kjemoterapi før operasjonen også, for å krympe svulsten før operasjon. (17)
4.3.10 Hjernesvulster
Hjernesvulster er svulster som oppstår i selve hjernen. Disse har bare unntaksvis evnen til å spre seg til andre organer. Leveutsiktene ved hjernesvulster varierer. Prognosen avhenger særlig av svulsttype, pasientens alder og allmenntilstand.
Symptomer
Symptomer varierer med hvor i hjernen svulsten sitter.
En eller flere av følgende symptomer er vanlige:
- Hodepine
- Kvalme og oppkast
- Synsforstyrrelser
- Epileptiske anfall
- Tale-og bevegelsesbesvær
- Unormal tretthet
- Psykiske forandringer
Ved hjelp av CT og MR undersøkelser, stilles en sikker diagnose ofte tidlig i sykdomsforløpet.
Det finnes mange typer hjernesvulster. Såkalte gliomer er den vanligste gruppen. Denne formen er den hyppigste hos barn og unge voksne. Svulstene vokser langsomt og oppfører seg fredelig, men gir ofte epilepsi. Utsiktene til helbredelse er best hvis svulsten kan opereres og fjernes totalt, særlig hos barn.
Behandling
Behandling av hjernesvulst bestemmes blant annet av:
- type svulst
- beliggenhet
- størrelse
- pasientens alder og allmenntilstand
Hjernesvulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon . (18)
Hjernesvuls.
4.3.11 Hudkreft og føflekkreft.
Føflekkreft (malignt melanom) kan dannes i føflekker en har hatt i lang tid, men oppstår også som nye føflekker. Sykdommen kan oppstå overalt på kroppen. Først og fremst i huden, men i enkelte tilfeller også i slimhinner, lymfeknuter og øyne.
Alle årsaker til denne kreftformen er ikke kartlagt. Vi vet at den har sammenheng med eksponering for sollys. Antakelig skader energien i solstrålene DNA-molekylene i hudcellene. Store doser intens soling øker risikoen for føflekkreft, og solbrenthet hos barn og ungdom er en viktig medvirkende årsak til hudkreft i voksen alder.
Symptomer
- Føflekker som vokser
- Føflekker som forandrer farge
- Føflekker som klør
- Føflekker som blør eller danner sår
- Føflekker med asymmetrisk form, ujevn farge og uklar overgang til normal hud
Forekomst
Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft. Hvert år får rundt 1000 mennesker i Norge denne sykdommen. Årlig dør omkring 200. Forekomsten stiger med økende alder. I sammenligning med andre kreftformer, er det imidlertid mange unge voksne som rammes av føflekkreft. Svært sjelden rammes noen av denne kreftformen før puberteten.
Behandling
Ved mistanke om kreft, fjernes føflekken og sendes til undersøkelse. Har føflekken utviklet seg til kreft, fjernes mer av huden rundt arret der føflekken satt. Jo tykkere kreftsvulsten er, jo mer av den omkringliggende normale huden fjernes.
Strålebehandling brukes dersom det ikke har skjedd spredning til andre organer, men det er tvil om alt kreftvevet er fjernet.
Dersom kreftcellene har spredd seg til en lymfeknute i nærheten av føflekken, fjernes alle lymfeknutene i dette området.
Cellegift benyttes ved spredning som ikke kan opereres eller strålebehandles. Målet er å redusere kreftens vekst.
Nye behandlingsformer er under utprøving. Blant annet såkalt immunterapi. Dette er ulike måter å styrke kroppens eget forsvar mot kreftcellene på. Behandlingen har ikke dokumentert effekt.
Annen hudkreft
Basalcellekreft
Kreftform som oppstår i overhuden, og som bare unntaksvis sprer seg til andre organer.
Rundt 6500 mennesker i Norge registreres med denne kreftformen hvert år. Sannsynligvis er det mange pasienter som ikke registreres i statistikken. Sykdommen skyldes i hovedsak at huden har vært utsatt for mye sol over lang tid. Svulstene oppstår som regel i ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet av klær. Mennesker som arbeider ute er spesielt utsatt for basalcellekreft.
Symptomer
- Sår som ikke vil gro
- Knute i huden som væsker eller blør
- Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Hudområdet skjæres som regel bort under lokalbedøvelse. Lysterapi eller fotodynamisk behandling blir også brukt. Under denne behandlingen blir huden smurt inn med en krem som inneholder et lyssensitivt stoff. Stoffet trenger inn i kreftcellene og aktiveres når hudområdet belyses med rødt lys. Resultatet er at kreftcellene dør. Det er ganske vanlig med tilbakefall av denne kreftformen, så etterkontroller er en viktig del av behandlingen.
Plateepitelkreft
Kreftform i overhuden som kan spre seg til andre organer om den ikke behandles. I Norge rammes rundt 1000 mennesker årlig, og hvert år dør om lag 25 stykker. Sykdommen skyldes i hovedsak at huden har vært utsatt for mye sol over lang tid. Svulstene oppstår som regel i ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet av klær. Mennesker som arbeider ute er spesielt utsatt for kreftformen.
Symptomer
- Sår som ikke vil gro
- Knute i huden som væsker eller blør
- Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Behandling
Som regel fjernes det syke området ved hjelp av kirurgi. I de fleste tilfellene kan dette gjøres i lokalbedøvelse. Enkelte ganger brukes stråling i behandling av plateepitelkreft. (19)
4.3.12 Lever og gallekreft.
Leveren har stor kapasitet, og den kan godt fungere selv om en stor del er ødelagt. Symptomene på leverkreft kommer derfor ofte snikende, men kan også komme plutselig.
Symptomer
- Mageubehag
- Vekttap
- Kvalme
- I sjeldnere tilfeller feber eller gulsott
Hvis en har skrumplever, ligner symptomene på symptomene for leverkreft.
Omfang
Mennesker som har hatt visse typer leverbetennelse (hepatitt B og C), og pasienter med skrumplever har noe større risiko for leverkreft enn resten av befolkningen. Tidligere trodde forskerne at alkoholisme og dårlig ernæring kunne øke faren for leverkreft, men slik er det ikke. Alkohol kan imidlertid gi skrumplever, som igjen øker risikoen for leverkreft. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika.
Behandling
Det finnes ulike former for behandling av leverkreft. Har kreften spredd seg utenfor leveren til for eksempel lungene – eller hvis selve leveren er hardt angrepet, finnes det ingen behandlingsmetode som helbreder pasienten. Symptomene kan lindres gjennom ulike former for behandling.
Hvis sykdommen er i et tidlig stadium, kan leverkreft i enkelte tilfeller fjernes ved operasjon. Operasjon er ikke mulig om svulsten sitter i nærheten av viktige blodkar eller hvis sykdommen har spredt seg utenfor leveren. Operasjon er forbundet med relativ høy risiko. Hos personer med skrumplever øker denne risikoen ytterligere. Transplantasjon kan gjennomføres i tilfeller der kreften er oppdaget på et svært tidlig stadium. (20)
4.3.13 Livmorhalskreft.
Ny forskning tyder på at livmorhalskreft kan være resultat av en virusinfeksjon (HPV). Det finnes over 100 typer av HPV-viruset. Bare noen få av disse gir økt risiko for livmorhalskreft. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 80 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet. Bare en til to prosent utvikler celleforandringer og eventuelt livmorhalskreft.
Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet med HPV-viruset, men mange partnere øker risikoen. HPV-viruset kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter har kanskje større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.
Røyking ser også ut til å øke risikoen for utvikling av denne kreftformen. Det er imidlertid viktig å huske at livmorhalskreft også oppdages hos kvinner som har hatt få seksualpartnere og som aldri har røkt.
Symptomer
- Blødningsforstyrrelser i form av blødninger mellom menstruasjonene.
- Blødning ved samleie
- Blodig og illeluktende utflod
- Smerter i bekkenregionen
Hos mange kvinner med livmorhalskreft oppdages sykdommen tidlig. I slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.
Forekomst
Stadig færre kvinner får konstatert livmorhalskreft. Én av forklaringene er at norske kvinner i utsatte aldersgrupper blir tilbudt rutinemessige undersøkelser. Dette har ført til at sykdommen oppdages tidligere. Likevel er sykdommen den niende mest vanlige kreftformen blant kvinner.
Behandling
Rundt 3000 kvinner i Norge behandles hvert år for celleforandringer eller forstadier til kreft i livmorhalsen. Behandlingen innebærer at deler av livmorhalsen fjernes. Ved noen tilfeller forsvinner celleforandringen av seg selv.
Hvis sykdommen befinner seg på et tidlig stadium, blir kvinnene tilbudt operasjon eller strålebehandling. Disse behandlingsformene er stort sett like effektive. Operasjon er likevel den vanligste behandlingsformen, fordi stråling skader eggstokkene.
Ved senere sykdomsstadier er strålebehandling, ofte i kombinasjon med cellegift, den vanligste behandlingsformen. Strålebehandlingen kan ødelegge kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden. I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive. (21)
4.3.14 Livmorkreft.
Langvarig påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen for livmorkreft. Moderne østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen gis derfor i kombinasjon med hormonet progesteron. Progesteron motvirker østrogen og beskytter slimhinnen i livmoren mot kreftutvikling. Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes gir også økt risiko for livmorkreft.
Symptomer
Det vanligste symptomet er blødninger etter overgangsalderen.
Forekomst
Risikoen for livmorkreft øker med alderen. De fleste kvinner som rammes, er over 60 år. Hos mange oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.
Behandling
Den vanligste behandlingsformen er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. En slik operasjon kalles total hysterektomi og dobbeltsidig salpingo-oforektomi. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet.
Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling. Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren. Kvinner i denne gruppen vil som oftest bli tilbudt strålebehandling etter operasjonen. Strålebehandling kan drepe de kreftceller som eventuelt måtte være igjen etter en operasjon. Dette reduserer faren for tilbakefall. Strålingen gis enten utenfra mot bekkenregionen eller innvendig via skjeden.
Hormonbehandling er vanlig dersom sykdommen har spredt seg eller dukker opp igjen. Mens det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan stimulere kreftsvulsten, kan hormonet progesteron i enkelte tilfeller hemme sykdommen.
Cellegift, eller kjemoterapi, er mindre vanlig i behandling av livmorkreft. (22)
4.3.15 Lungekreft.
Om lag 1750 menn og kvinner får lungekreft hvert år i Norge. Ikke småcellet lungekreft utgjør 80 prosent av disse tilfellene.
Lungekreft deles i to hovedgrupper: småcellet og ikke småcellet lungekreft. Sykdomsutviklingen, behandlingsopplegget og prognosene er helt forskjellige.
Sigarettrøyking er årsak til ca 90 - 95% av all lungekreft. Bruk av tobakk relatert til lungekreft er godt dokumentert, men andre miljøfaktorer kan også være medvirkende årsaker. Røykekutt og tidlig diagnose øker overlevelsen.
Ikke-småcellet lungekreft
Symptomer
- kronisk hoste
- heshet
- kortpustethet
- brystsmerter
- hevelser på hals og i ansikt
- blodblandet spytt.
Gjentatte lungebetennelser bør vekke mistanke og videresjekkes. En rekke andre diffuse symptomer kan være hodepine, slapphet og dårlig appetitt.
Behandling
- Kirurgi
- Strålebehandling
- Cellegift
Hvis sykdommen er avgrenset, kan pasientene bli friske ved operasjon. For dem som kan opereres, er prognosen avhengig av faktorer som svulststørrelse og allmenntilstand. Cellegift og strålebehandling kan gis i tillegg til operasjon, men kan også brukes hver for seg.
Småcellet lungekreft
Småcellet lungekreft er en aggressiv kreftform som hvert år rammer i underkant av 300 menn og cirka 140 kvinner i Norge. Småcellet lungekreft blir også kalt "oat cell lung cancer", eller "havregrynkreft” fordi kreftcellene ligner havregryn når en ser dem under et mikroskop. Uten behandling er prognosen for pasienter med denne kreftformen dårlig. Nyere behandling gir forlenget overlevelse.
Symptomer
Symptomene på småcellet lungekreft er ofte diffuse og kan lett forveksles med andre sykdommer.
- Langvarig heshet
- Hoste
- Pustebesvær
- Hevelser i ansiktet og på halsen
- Kroniske betennelser i luftveiene kan være symptomer på lungekreft
- Noen klager også over hodepine, svimmelhet, slapphet og manglende matlyst, ofte med påfølgende vekttap.
Behandling
Cellegift og strålebehandling er de mest brukte behandlingsformer i alle stadier av småcellet lungekreft. Cellegift behandler hele kroppen fordi den følger blodstrømmen, og kan også drepe kreftceller utenfor lungene. Kirurgi er sjelden aktuelt ved denne type lungekreft. (23)
4.3.16 Lymfekreft.
Sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller. Disse finnes overalt i kroppen og dermed kan lymfekreft også oppstå hvor som helst. I hovedsak er denne kreftformen lokalisert til lymfeknutene og milten.
Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins lymfom og NonHodgkins lymfom. De aller færreste får Hodgkins lymfom. Sykdommen er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner.
Symptomer
- Nattesvette
- Feber
- Vekttap
- Smerter avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
- Hoste eller pustebesvær
- Økt tendens til infeksjoner
- Økt blødningstendens
- Hovne lymfeknuter på hals, i armhulen eller i lysken
- Forstørret milt
Omfang
Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20 og 30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Årsaken til denne formen for kreft er ikke kjent.
Ved NonHodkins lymfom har antallet nye tilfeller økt betydelig de senere årene, og sykdommen rammer menn litt oftere enn kvinner. Risikoen for å bli rammet stiger med alderen.Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling øker risikoen for å bli rammet, men i relativ liten grad. Pasienter som er HIV-smittet eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunsuppressiv behandling, er utsatt. Forskerne har også mistanke om at ulike plantevern- og sprøytemidler samt en del løsemidler kan øke risikoen for denne sykdommen.
Behandling
- Cellegift
- Strålebehandling
Ved Hodgkins lymfom kombineres nesten alltid strålebehandling og cellegift. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av sykdommens stadium, pasientens alder og om det finnes andre faktorer som spiller inn. Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode.
Ved NonHodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte blir også brukt mot denne kreftformen. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Cellene danner etter hvert en ny benmarg som redder pasienten fra en dødelig benmargsvikt etter høydosebehandlingen. Behandlingen er likevel hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.
Behandlingsresultatene for NonHodgkins lymfom er gradvis blitt bedre, men den er stort sett dårligere enn ved Hodgkins sykdom. NonHodgkins lymfom er en sykdom med store variasjoner i alvorlighetsgrad. Dette gir seg utslag i overlevelsesstatistikken, som varierer fra 25 til 80- 90 prosent. (24)
3.4.17 Magekreft.
Magesekken er bygd opp av kraftige muskler, og på innsiden er den kledd med slimhinner. Oppad går magesekken over i spiserøret. Nedad går den over i tolvfingertarmen. Magesekken produserer cirka to liter magesaft hver dag. Denne væsken hjelper til å bryte ned maten vi spiser.
Alle årsakene til kreft i magesekken er ikke kjent, men noen kjenner vi. Et kosthold bestående av mye salt og røkt mat, og en livsstil med mye alkohol og tobakk kan øke faren.
Symptomer
- Kreft i magesekken kan være symptomfri i tidlige stadier
- Kreft i magesekken kan ligne symptomer som ved magesår
- Ubehag i øvre del av buken
- Kvalme og oppkast
- Manglende appetitt og vekttap
- Smerter ved/etter måltider
- Blod i oppkast
- Blod i avføringen
- Lav blodprosent
Forekomst
Kreft i magesekken kan i sjeldne tilfeller forekomme hos personer helt ned i 20-30-årsalder. I Norge og hele Vesten for øvrig har det i mange år vært en nedgang i nye tilfeller av denne sykdommen. Denne nedgangen er ikke så markert i Nord-Norge. Magekreft forekommer hyppigst i Japan, Finland og Øst-Europa.
Behandling
- Kirurgi (viktigst)
- Cellegift
- Strålebehandling
Det finnes flere ulike former for operasjon når det gjelder kreft i magesekken. Hvilken type operasjon som velges, er avhengig av hvor i magesekken kreften har oppstått. Etter operasjon der hele eller deler av magesekken er fjernet, må man innstille seg på å endre sine spisevaner til mindre og hyppigere måltider. Derfor er det viktig med veiledning fra ernæringsfysiolog før utskrivning fra sykehus.
I noen tilfeller brukes forskjellige typer cellegift for å stoppe utviklingen av sykdommen for en kortere eller lengre periode. Cellegift kan forsøksvis gis i forkant av en operasjon for å minske svulstvevet.
Strålebehandling kan gis ved smerter og andre plager. (25)
3.4.18 Prostatakreft.
Prostata (blærehalskjertelen) er omtrent på størrelse med en kastanje, og ligger som en tykk ring rundt den øverste delen av urinrøret, rett under blæren. Prostata utskiller noen av stoffene som inngår i sædvæsken.
De fleste organer blir mindre med alderen, men prostata har en tendens til å vokse og utvikle en godartet forstørrelse. Det er det mannlige kjønnshormonet testosteron som stimulerer veksten. Den godartede forstørrelsen av prostata er ikke kreft, men den kan klemme på urinrøret og gi problemer med vannlatingen.
Undersøkelser viser at en betydelig andel av den mannlige befolkning har kimer til kreft i prostata. Til tross for omfattende forskning, er det imidlertid fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår, selv om man etter hvert har kunnet fastslå at en rekke forhold har betydning:
- Alder spiller en vesentlig rolle.
- Arvelige egenskaper ser ut til å spille en rolle. Flere undersøkelser tyder på at risikoen er høyere for menn som har flere nære slektninger som er rammet, og særlig gjelder dette når disse er blitt syke i ung alder.
- Mannlige kjønnshormoner er nødvendig for at prostatakreft skal oppstå. Menn som er kastrert før puberteten får ikke prostatakreft, mens et høyt testosteronnivå muligens øker risikoen.
Enkelte forskere mener at høy seksuell aktivitet og kjønnssykdommer er risikofaktorer, men dette er omstridt. Det samme gjelder om og i hvilken grad ytre miljøpåvirkninger, som forurensning og kjemikalier, har betydning.
Det er store forskjeller på veksthastigheten for ulike typer kreft i prostata. De fleste er preget av langsom celledeling og liten tendens til spredning. I disse tilfellene kan pasienten leve lenge med sin sykdom, selv uten behandling. Ofte dør han av andre årsaker før prostatakreften har rukket å gjøre alvorlig skade. Det finnes imidlertid også aggressive former med rask celledeling og sterk tendens til spredning.
Symptomer
Prostatakreft er derfor som regel symptomfri i tidlige stadier. Det hender at spredning utenfor prostata forårsaker de første symptomene.
- Spredning til skjelettet skjer ofte tidlig, og det er ikke uvanlig at ryggsmerter som ligner lumbago er det første tegnet på at ikke alt er som det skal være.
- Vekttap, blodmangel og unormal tretthet er også mulige symptomer på kreft.
- I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan også ha andre årsaker, men er alltid et signal om at lege bør oppsøkes.
Særlig når flere av disse symptomene opptrer sammen, er det viktig at man ikke nøler med å kontakte legen. Diagnosen kan bekreftes ved at legen kjenner en forstørret prostatakjertel og ved en blodprøve, serum PSA, som er forhøyet. Denne blodprøven alene, kan ikke si at det er prostatakreft. Ultralyd og en prøve fra kjertelen er også med på å stille en sikker diagnose.
Omfang
Antall nyoppdagede tilfeller har økt kraftig de siste årene, med de skandinaviske landene og USA ligger på verdenstoppen i forhold til folketallet.
Behandling
- Kirurgi
- Strålebehandling
- Hormonbehandling
- Cellegiftbehandling
Når svulsten kun er lokalisert til prostata, er det to behandlingsformer som vi vet kan helbrede pasienten, nemlig kirurgi og strålebehandling. Er pasienten under 65–70 år, vil han som regel bli vurdert for slik behandling. (26)
4.3.19 Skjoldkjertelkreft.
Ofte skyldes sykdommen miljøpåvirkning som røntgen- eller radioaktiv stråling. For mye eller lite jod i kosten kan også medføre økt risiko. Skjoldkjertelen produserer flere hormoner. De to viktigste er tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene inneholder grunnstoffet jod, og regulerer kroppens stoffskifte.
Det finnes to hovedgrupper av kreft i skjoldkjertelen: differensierte typer og udifferensierte typer. De differensierte svulsttypene vokser vanligvis langsomt. De udifferensierte svulsttypene er sjeldnere, men kan vokse mer aggressivt. Denne kreftformen sees ofte i høyere aldersgrupper. Svulstene vokser hurtig, og sprer seg til nærliggende og fjerntliggende organer tidlig i forløpet, spesielt til lunger, hjerne og skjelett.
Symptomer
- Kul i skjoldkjertelen eller nærliggende lymfekjertler på halsen.
- Hevelse på halsen
- Eventuell hoste og/eller heshet.
- Ved spredning til brystregionen, kan det oppstå blokade av vener fra hode og hals, med hevelse og pustebesvær til følge.
Omfang
Knapt 200 mennesker rammes hvert år av skjoldkjertelkreft. Rundt 3000 personer lever med denne kreftdiagnosen. Hyppigheten av skjoldkjertelkreft har økt de siste 20 årene, men de aller siste årene har hyppigheten igjen falt. De fleste tilfeller av skjoldkjertelkreft sees hos mennesker over 40 år. Hos kvinner mellom 15-29 år utgjør denne krefttypen 10 prosent av samtlige krefttilfeller, kreft hos denne gruppen sees ellers sjelden.
Behandling
- Operasjon - for å fjerne svulsten sammen med hele eller deler av skjoldkjertelen.
- Radioaktivt jod - jod med en "strålekilde" i seg kan benyttes ved kreftsvultser med evne til jodopptak.
- Thyroxin - for å erstatte thyroxinproduksjonen i skjoldkjertelen samt for å forebygge tilbakefall og spredning.
- Strålebehandling - ved tilbakefall når svulsten ikke kan opereres eller behandles med radioaktivt jod. (27)
3.4.20 Spiserørskreft.
Spiserøret er et cirka 25 centimeter langt elastisk rør. Det begynner i bunnen av svelget, går i gjennom brystkassen, passerer mellomgulvet og fortsetter ned til mavesekken. Spiserørets funksjon er å føre maten fra svelget og ned i mavesekken.
Symptomer
- Smerter ved svelging er som regel første symptom. Først når en spiser fast føde, men senere også når en spiser myk eller flytende mat.
- Brennende fornemmelse høyt i maveregionen
- Følelse av at noe sitter fast i halsen bak brystbenet
- Vekttap
- Tretthet
Utbredelse
Spiserørskreft rammer cirka 180 nordmenn i året. I hovedsak rammer den eldre mennesker.
Behandling
- Kirurgi
- Strålebehandling
- Cellegiftbehandling (28)
4.3.21 Strupekreft.
Hos to av tre pasienter med strupekreft, sitter svulsten på selve stemmebåndet. Men strupekreft kan også begynne andre steder i strupehodet. Hos hver tredje begynner den over stemmebåndene, og i sjeldne tilfeller sitter den under.
Hvis sykdommen starter på stemmebåndene kalles den glottiscancer. Glottis betyr fløytemunnstykke og er rommet mellom stemmebåndene. Cancer er et annet ord for kreft. Supraglottisk larynxcancer begynner over stemmebåndene. I sjeldne tilfeller, der sykdommen starter under stemmebåndene, kalles den subglottisk larynxcancer.
Hvis sykdommen sitter på stemmebåndene, er heshet første tegn på strupekreft. Hos mer enn halvparten av dem som får sykdommen, er dette symptomet faktisk det eneste sykdomstegnet. Andre tegn kan være smerter, problemer med å svelge eller irritasjon i halsen. Etterhvert vil smertene trekke opp i det ene øret.
Til slutt kan sykdommen vise seg i form av hoste, en opplevelse av «å ha en klump i halsen» eller problemer med å trekke pusten. I Norge er det dobbelt så mange menn som kvinner som får kreft i strupen. Pasientene er i gjennomsnitt 65 år.
Årsak
Det er flere årsaker til strupekreft, men bruk av tobakk og alkohol øker risikoen for å få sykdommen. Disse to faktorene forsterker dessuten hverandres kreftfremkallende virkning.
Risikoen for å få strupekreft kan også være litt større hos personer som tidligere har fått strålebehandling i området rundt strupen.
Hvis svulsten begrenser seg til stemmebåndene, er risikoen for spredning til lymfeknuter mindre enn hvis den sitter over eller under stemmebåndene. Dette skyldes blant annet at det er svært få lymfekar rundt stemmebåndene.
Det spiller sannsynligvis også en rolle at de fleste oppsøker lege raskere ved kreft på stemmebåndene, fordi sykdommen viser seg tidlig i form av heshet.
Når svulsten befinner seg over eller under stemmebåndene, kan det gå lenger tid før man får mistanke om sykdom. (29)
4.3.22 Tarmkreft.
Tarmkreft er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del eller i endetarmen.
Tykktarmen er omtrent halvannen meter lang, og forbinder tynntarmen og endetarmen. Fordøyelsesprosessen er i hovedsak avsluttet i siste del av tynntarmen. Tykktarmens viktigste funksjon er oppsuging av vann. Endetarmen, som er cirka 15 cm lang, er den siste del av tarmen, mellom tykktarmen og endetarmsåpningen.
Kostholdet har trolig en viss betydning for utvikling av denne kreftformen. Mat med mye fett og lite fiber, samt lavt inntak av grønnsaker og frukt, øker risikoen. Omtrent 10 prosent av pasientene har en arvelig disposisjon. I risikogruppen er også personer med langvarig ulcerøs kolitt, en betennelsessykdom i tarmen.
Symptomer
Symptomene vil være forskjellige alt etter hvor i tarmen svulsten sitter.
- Det første sykdomstegn vil likevel oftest være knyttet til avføringen. I mange tilfeller er det første symptomet endringer i avføringsvaner som har vært uendret i mange år. Når voksne mennesker får forandringer i avføringens konsistens eller farge, bør dette undersøkes dersom endringene ikke går tilbake etter 1-3 uker.
- Blod og slim i avføringen er også symptomer som absolutt må tas alvorlig. Er det tidligere påvist blødende hemoroider, skal man ikke ta for gitt at det er det samme problem som er årsaken til nye blødninger.
- Uvanlig trykk i underlivet eller smerter i magen kan være tegn på tarmkreft.
- Hos noen kan lav blodprosent være tegn på svulst i tarmen.
Behandling
- Kirurgi
- Strålebehandling
- Cellegift
Operasjon er hovedmetoden i behandlingen av tarmkreft. Under operasjonen fjerner kirurgen svulsten og så mye som mulig av vevet rundt, for også å fjerne eventuelle dattersvulster i nærliggende lymfeknuter. I noen tilfeller har svulsten vokst seg så stor at den før operasjonen må skrumpes ved hjelp av strålebehandling, cellegift eller en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. (30)
3.4.23 Testikkelkreft.
Testikkelkreft oppstår i de aller fleste tilfeller i cellene i sædkanalene som senere utvikler seg til sædceller. De kalles germinative celler, eller kimceller. Dersom kreftsvulsten stammer fra disse cellene, kalles den en germinalcelletumor. Over 90 prosent av pasientene har denne formen for testikkelkreft.
Det er fremdeles uvisst hvorfor testikkelkreft oppstår. Mye tyder på at sykdommen i de fleste tilfellene skyldes skader som skjer i løpet av de første månedene av fosterstadiet.
Testikkelkreft forekommer hyppigere:
- når en eller begge testikler ikke er kommet helt ned i pungen ved fødselen
- hvis testiklene ikke faller ned i pungen, eller gjør det sent i livet
- hvis en eller begge testikler er mindre eller bløtere enn vanlig
- hos menn som har vanskeligheter med å få barn.
Teorier om at slag mot pungen, betennelser og stramme bukser kan føre til testikkelkreft, er aldri blitt bekreftet vitenskapelig. Brødre og sønner til menn som er behandlet for sykdommen, har økt risiko for å få denne kreftformen selv.
Symptomer
- En avgrenset kul i testikkelen.
- Noen opplever at hele testikkelen er hard og/eller at den øker i størrelse.
- Testikkelen kan også bli mindre og samtidig hardere.
- En testikkel som tidligere var normalt liten kan endre seg til å bli mer normalt stor.
- Symptomer som svake smerter, stikninger eller tyngdefornemmelse i testikkelen kan oppleves.
Ryggsmerter hos yngre menn kan skyldes forstørrede lymfekjertler på bakre bukvegg. Dette kan være første tegn på spredning av testikkelkreft. Derfor skal testiklene alltid undersøkes ved slike smerter. Dersom en voksen mann opplever hevelse og smerter i brystvortene, kan det skyldes produksjon av HCG-hormonet i en testikkelsvulst.
Omfang
Det er to hovedtyper testikkelkreft som utgår fra kimcellene: Seminomer og non-seminomer. Seminomene oppstår hyppigst hos menn mellom 25 og 45 år. Nonseminomene påvises oftest hos menn i alderen 20 til 35 år.
Behandling - seminom
Seminomene hører til de mest strålefølsomme kreftsvulster vi kjenner. Ved tidlig stadium fører strålebehandling nesten alltid til full helbredelse. De aller fleste pasienter med testikkelkreft får, uansett stadium, fjernet den kreftrammede testikkelen.
Er sykdommen begrenset til testikkelen, blir denne fjernet ved et kirurgisk inngrep. 80 prosent av pasientene blir kreftfrie etter at den syke testikkelen er fjernet. Kommer det tilbakefall, får pasienten helbredende behandling, oftest med cellegift. Et annet tilbud kan være en enkel cellegiftbehandling for sikkerhets skyld .
Viser CT-scanning at sykdommen har spredt seg til lymfeknutene på bakre bukvegg, gir man vanligvis cellegiftbehandling etter at testikkelen er fjernet. I noen tilfeller av tidlig spredning gis det strålebehandling, av og til kombinert med cellegiftbehandling.
Behandling non-seminom
Non-seminomer kan være hurtigvoksende, og det er spesielt viktig at de oppdages og behandles tidlig. Non-seminomer er lite følsomme for stråling, og behandlingen er vanligvis cellegiftkurer som ofte må etterfølges av kirurgi.
Hos en pasient med non-seminom, uten påvisbar spredning og normale verdier av AFP/HCG/LDH, har man tre behandlingsmuligheter.
1. Ingen videre behandling, men hyppige kontroller i cirka 5 år for å oppdage et eventuelt tilbakefall så tidlig som mulig.
2. Fjerne lymfeknuter på bakre bukvegg gjennom et snitt som strekker seg fra like nedenfor spissen av brystbenet, til nedenfor navlen. Hvis den mikroskopiske undersøkelsen av knutene ikke viser spredning, er pasienten ferdigbehandlet.
3.1-2 cellegiftkurer for sikkerhets skyld, hvis risikoen for spredning er særlig høy.
Har sykdommen spredt seg til lymfeknutene på bakre bukvegg eller til andre organer, får pasienten cellegiftkurer etter at testikkelen er fjernet. Omkring en måned etter siste kur blir det som regel utført en operasjon for å fjerne det svulstvev som måtte være igjen på bakre bukvegg eller i lungene.
Strålebehandling gis som regel ikke til pasienter med non-seminom. (31)
4.3.24 Urinvegskreft.
Symptomer
- Blod i urinen er det vanligste tegnet på blærekreft.
- Hyppig vannlatingstrang og eventuelt lette smerter eller svie ved vannlatingen.
- Trykk eller lette smerter over eller bak skambenet
Selv om disse symptomene ikke nødvendigvis har sammenheng meg blærekreft, er det viktig å oppsøke lege for å få en vurdering.
Omfang
Blærekreft rammer oftest mennesker over 50 år. Sykdommen forekommer ti ganger så ofte i Vest-Europa og Nord-Amerika som i Øst-Europa og Asia, og hyppigst hos hvite menn.
Behandling
Behandlingen vil for det første avhenge av i hvilket stadium sykdommen oppdages, celletype og dessuten av det individuelle sykdomsforløpet hos den enkelte pasient. Generelt kan man si at hvis kreften oppdages mens den ennå er begrenset til blæren, er utsiktene til å bli helt frisk meget gode. Desto mer kreften har spredd seg til omliggende organer, jo dårligere blir utsiktene til helbredelse
Det går et skille mellom helbredende (kurativ) og lindrende (palliativ) behandling. Helbredende behandling innebærer at kirurgen fjerner alt svulstvev fullstendig, eller at alle svulstceller drepes ved strålebehandling. Dette er først og fremst aktuelt når sykdommen er begrenset til selve blæren.
Ved blærekreft er det flere behandlingsformer som er aktuelle: Kirurgi, lazerbehandling, stråleterapi og cellegift i tillegg til BCG-behandling ved overfladisk blærekreft. (32)
4.3.25 Øyekreft.
Øyekreft er relativt sjelden, men kan ramme både barn og voksne. Hos barn heter sykdommen Retinoblastom. Det er cirka 6 barn som rammes av dette årlig. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, og de aller fleste barna overlever i dag med bevart syn.
Øyekreft hos voksne utgår som regel fra en ondartet føflekksvulst, malignt melanom. (33)
4.4 Behandling av kreft.
Kreft kan behandles på mange forskjellige måter. Cellegift, stråling og kirurgi er noen måter på behandling mot kreft.
4.4.1 Cellegift (Cytostatika)
Cellegift kalles også cytostatika eller kjemoterapi. Begrepene brukes ofte om hverandre.
Dette er medisiner som brukes i kreftbehandlingen for å ødelegge eller hemme kreftcellene.
Behandlingen kan gis
- Direkte i en blodåre (intravenøst), ofte utblandet i en større væskemengde. Dette er den vanligste måten.
- Som tabletter eller kapsler.
- I kroppens hulrom. (34)
Cellegift.
4.4.2 Kirurgi.
Kreft - kirurgi innebærer at en kreftsvulst fjernes ved hjelp av operasjon.
Det er den behandlingsmetoden som har størst betydning for helbredelse av de fleste kreftformer. De senere årene har de kirurgiske metodene utviklet seg betydelig. Man har i dag bedre metoder for å fjerne alt vev som har kreftceller i seg, og for å gjøre minst mulig skade på det friske vevet rundt kreftsvulsten. (35)
4.4.3 Stråling.
Strålebehandling har igjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Stråling påvirker bare vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålene øker med hvor stor dosen er.
Strålebehandling kan gis utvendig (ekstern), det vil si at strålekilden er utenfor kroppen, og innvendig ved at strålekilden plasseres tett inntil en svulst (brakyterapi).
Målet med strålebehandlingen er å gi en stråledose stor nok til å ødelegge svulstvevet hvor minst mulig friskt vev blir ødelagt. (36)
Strålebehandling.
5 Diskusjonsavsnitt.
Her og nå skal jeg diskutere noe av de faktaene som jeg har funnet, dette skal være en hjelp til besvaringen av problemstillingen.
5.1 Hva er kreft?
Det er ikke så vankelig å utdype hva kreft er, det står veldig bra forklart, men som sagt er det i noen tilfeller at gener får en skade når celler fornyer sakt. Dette er en star på kreft. Mange ganger blir ikke kreften oppdaget før 20 år etter gener er blitt skadet og noen ganger utbrytes det fortere.
5.2 Årsaker til kreft.
Jeg tror at det finnes mange måter du kan få kreft på, det har jeg sett med å ha denne oppgaven, men det er sikkert mange måter du ikke får kreft av også. Folk overdriver litt når de sier at du kan få kreft av ”Ditten å datten”…
5.2.1 Røyking
Denne kilden til kreft tror jeg stemmer, det er jo skadelig med røyking. Du ødelegger deg selv med dette, spesielt lungene.
5.2.2 Sol
Sol er også en kilde til kreften, tror jeg. Sola sin stråling er jo bevist at ikke er så bra for huden vår.
det er jo ikke slik at du skal være redd for sola heller, vis du smører deg godt med sol krem er det ikke farlig. De som får hudkreft eller føflekkreft har kanskje drevet med overdriven soling eller brukt oljer i stede for sol krem (eller ingen solkrem).
5.2.3 Kjemiske stoffer og radioaktiv stråling forutsaker Kreft
Dette er noe jeg tror på, man må jo også være ”ops” på hvordan man er i nærhet med stråling, ikke ha mobil telefonen med senga om natta og slikt. Det er jo visse ting du kan passe på, som minsker risikoen for kreft.
5.2.4 Arvelig
Jeg tror, men håper jeg tror feil at mer av det man tror av kreft er arvelig. Dette er vanskelig for det er ingen svar på dette (som jeg fant). I mange tilfeller er det ofte mer en en person i en familie som har kreft eller har hatt. De sier at 5 % av kreft er arvelig.
5.2.5 Snus
Det er mange som snuser, både noen fra 7. klasse til gamle folk. Jeg tror noen er mer utsatte for kreft enn andre og kanskje du ikke får kreft før en stund etter du startet (noen år). Det er sikkert kjeldent også at folk for kreft av snusing, men selvfølgelig er det en sjanse for å få det.
5.2.6 Alkohol
Jeg viste ikke før jeg begynte på oppgaven at alkohol kunne føre til kreft, men det er vist logisk, alkohol er ikke bra i det hele for kroppen. Jeg synes alkohol kunne vært en ting du drakk for å kose deg, ikke bare for å tøffe deg å ha det kjekt.
5.3 Ulike typer kreft
Jeg har prøvd å se på ulike typer kreft, det har vert spennende å se på, men også vanskelig å skjønne. Jeg skal prøve og diskutere eller utdyper dette på min måte.
5.3.1 Benmargskreft
Det er ukjent hvorfor denne kreft typen oppstår, det er et mysterium. Det er også vanskelig å tenke seg til svaret.
5.3.2 Benvevskreft
Det står ingen steder hvorfor folk for benvevs kreft, og hvorfor det er som regel barn og unge som får dette.
5.3.3 Blodkreft- leukemi
Det står heller ikke noe om hvorfor vi får blodkreft- leukemi, men vis jeg skulle gjette tror jeg dette også kan ha noen sammenheng mellom røyking og alkohol… dette har jeg ikke funnet så mye om, hvorfor dette hender.
5.3.4 Bløtvevskreft
Årsaken til denne type kreft er også ukjent, men det kan være at det har med kostholdet, røyking og forurensing. Det er også noen som tror at denne type kreft kan være arvelig.
5.3.5 Brysthinnekreft
Denne kreft typen finner jeg ingenting om hvorfor hender. Det har kanskje en sammen heng mellom hvorfor brystkreft oppstår.
5.3.6 Brystkreft
Det er ikke helt sikkert hvordan brystkreft oppstår, men de tror dette kanskje er fordi helt fra puberteten og resten av livet er brystkjertelvevet under påvirking av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Og disse hormonene spiller kanskje en rolle i denne type kreft. Det kan også være arvelig.
5.3.7 Bukspyttkjertelkreft
De vet veldig lite hvorfor folk får denne type kreft, men de tror at dette kan skyldes kaffe eller røyking. Alkohol kan også være en risikofaktor tror de.
5.3.8 Carcinoid
Det står ingenting om dette.
5.3.9 Eggstokkreft
I dag vet de ikke årsaken til denne typen kreft, men i noen tilfeller kan eggstokkreft være arvelig.
5.3.10 Hjernesvulster
Det er ikke kjent hvorfor noen får hjernesvulster, det er ikke lett tenke seg til det heller.
5.3.11 Hudkreft og føflekkreft
Noen har større risiko for å få kreft enn andre, vis noen i familien din har hatt føflekk kreft er det 5-10 % større sjanse for at du får det. Vis du er lys i huden er det også større sjanse for at du får det. Soling kan også medvirke til føflekkreft eller hudkreft.
5.3.12 Lever og gallekreft
Jeg finner ingenting gom hvorfor denne kreft typen kommer, men jeg tror at det kan være med feil miljø forholder, forurensing, alkohol, røyking og feil kosthold.
5.3.13 Livmorhalskreft
De vet ikke hvorfor folk får livmorhalskreft, men de tror at røyking, tidlig seksuell debut og mange forskjellige partnere er risikoer.
5.3.14 Livmorkreft
De har heller ikke funnet ut hvorfor folk får livmorkreft, men noen risikoer kan være overvekt, diabetes, sen overgangsalder, få eller ingen barnefødsler.
5.3.15 Lungekreft
Hovedårsaken er røyking, dette er viktig å vite, det er mange tilfeller som får lungekreft av røyking.
5.3.16 Lymfekreft
De har ikke funnet helt sikkert ut hva som skyldes lymfekreft, men noen av krefttilfellene har sveket i munnforsvar.
5.3.17 Magekreft
Det er som regel folk med dårlig kosthold som får denne kreft typen. Kanskje alkohol kan øke risikoen litt.
5.3.18 Prostatakreft
Dette er den vanligste kreftformen i Norge, de har enda ikke funnet ut hva som er årsaken, men de tror at arv, alder, hormoner, miljø og livsstil er noen risikofaktorer for denne kreft formen.
5.3.19 Skjoldkjertelkreft
Denne kreft typen er de heller ikke sikre på hvor kommer i fra, de som har tatt strålebehandling for noen annen sykdom ved halsen er mer forutsatte for denne kreft formen.
5.3.20 Spiserørskreft
Folk som har drukket mye og langvarig med brennevin er mer utsatte for spiserørskreft.
5.3.21 Strupekreft
Folk som har røykt eller drukket har større sjanse for denne type kreft. Det er mange årsaker for denne kreft typen.
5.3.22 Tarmkreft
Alkohol og røyking kan øke risikoen for tarmkreft. Det oppdages nærmere 3100 nye tilfeller med tarmkreft.
5.3.23 Testikkelkreft
Den sikre årsaken til kreft vet folk ikke, men menn som har vanskeligheter for å få barn har også større risiko for å få testikkelkreft. Denne sykdommen får menn i alderen 20-40 år. De vet ikke hvorfor dette hender i denne perioden av live.
5.3.24 Urinvegskreft
Det står nesten ingenting om urinvegskreft, og det er derfor vanskelig å finne ut årsakene for denne kreften.
5.3.25 Øyekreft
I følge en reportasje jeg fant på internett kan mobiltelefonen være en årsak til kreft. Jeg tror at vanlig stråling kan også føre til øyekreft.
5.4. Behandling av kreft
Jeg tror det finnes mange mer behandlinger en de som finnes nå, bare de må finne de rette. Kanskje om noen 20 år har det kommet medisiner mot kreft, dette vet man aldri før det kommer.
5.4.1 Cellegift
Jeg tror dette hjelper bra, men de må være helt sikre på at dette hjelper for denne kreft typen. Mange som lider av kreft er følsomme, de orker ikke en tung tid med cellegift, de blir kanskje slitne av dette. Dette er en grei metode, bare personen er i stand til å klare den påkjennelsen.
5.4.2 Kirurgi
Dette er en grei metode, men problemet er at vis kreften er spredd er den ubrukelig, hvert fall i visse tilfeller. I noen tilfeller kan du bare fjerne en del av organet med kreften i seg. Kirurgi er også en påkjennelse for kroppen.
5.4.3 Stråling
Stråling er en grei metode, men jeg har lært at med ståling kan du eksempel få andre kreft former også, men man vet aldr. Jeg vet ikke så mye om ståling så det er ikke så mye jeg kan si om denne behandlingen.
6. Oppsummering/konklusjon
Her skal jeg prøve å gi svar på problemstillinga mi best mulig.
Når celler dør blir de erstattet med nye celler, disse cellene bygger opp kroppen på en kontrollert måte, men noen ganger skjer det at cellene blir erstattet på en ukontrollert måte og at cellene mangler muligheten til å fungere på en normal måte, dette r hva kreft er. Når en celle er unormal blir det kalt svulst eller tumor.
Det finnes mange forskjellige kreft typer, de ulike kreft formene utvikler seg fra ulike vev.
7 Kilder.
(1) http://www.kreftregisteret.no/ramme.htm?fakta/kreft.htm - litt om kreft.
(2) http://www.kreftregisteret.no/ramme.htm?fakta/kreft.htm - Hva skyldes kreft?
(3) http://www.hudlegekontoret.no/kategorier/sykdommer/f_flekkreft
(4) http://www.kreftregisteret.no/ramme.htm?fakta/kreft.htm - Hva skyldes kreft?
(5) http://www.kreftregisteret.no/ramme.htm?fakta/kreft.htm - Hva skyldes kreft?
(6) http://www.kreftregisteret.no/ramme.htm?fakta/kreft.htm - Hva skyldes kreft?
(7) http://www.adressa.no/nyheter/article521484.ece
(8) http://gaianett.no/bing/helse.htm
(9) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=
portal&_schema=PORTAL&navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=43
(11) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=289
(13) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=42
(14) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=284
(16) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=299
(17) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=294
(18) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=45
(19) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=288
(20) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=297
(21) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=293
(22) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=292
(24) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=301
(25) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=296
(27) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=283
(28) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=291
(29) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=298
(31) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=245
(32) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=285
(33) http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL&
navigation1_parentItemId=2448&
navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemId=2017&
_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=300
(34) http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/
behandlingsformer/cellegift/cellegift__cytostatika__318
(35) http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/
behandlingsformer/kirurgi/kirurgi_2445
(36) http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/behandlingsformer/
straalebehandling/str_lebehandling_2446
Andre kilder.
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Livmorhalskreft/
http://www.helsenytt.no/artikler/leverkreft.htm
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Livmorkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Brystkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Foflekkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Eggstokkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Lymfekreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Skjoldbruskkjertelkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Prostatakreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Magesekkreft/
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Spiserorskreft/
http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1143462437.33
http://www.radiumhospitalet.no/Norsk/
Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Testikkelkreft/
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst