Beatles

Beatles er skrevet i 1984 og utgitt av Cappelens forlag. Boken handler om 4 Beatles frelste ungdommer, av årgang 1951. Vi følger livet deres fra 1965 til 1972, og vi ser hvordan de utvikles. De heter Ola, Gunnar, Seb (Sebastian) og Kim. Vi ser hele romanen fra Kims øyne. Du kan ikke si at boken har en spesiell handling, men den er like innholdsrik og variert som en tenårings liv. Den handler altså om tenåringenes gleder og sorger. Guttene bor i middelklasse strøkene i Oslo. Vi får lese om alt fra selvmål på fotballbanen til dansing med skjelett på skoleballet. Det utvikler seg senere i boken en konflikt mellom guttene og foreldrene deres. Foreldrene maser hele tiden om at de skal klippe seg, men bare for å trosse foreldrene klipper de seg ikke.

Kim er den som har synsvinkelen. Derfor blir vi mindre kritiske til det han gjør galt. Han har store problemer med å sette grenser for seg selv, særlig i fylla. Han får etter hvert også store problemer med å ta vare på seg selv, og ender til slutt opp på Gaustad psykiatriske institusjon. De store problemene begynte da han startet på gymnasiet. Ola er en av gutta i vennegjengen. Han er den som er minst redd for å bli voksen. Det vil si, han ser seg nødt til å flytte til Trondheim og være familiefar da han har gjort en jente gravid.

Seb vil dra ut i verden og være sjømann sammen med sin far. Det er hans store drøm. Men da han endelig får sjansen til å bli sjømann, misbruker han den. Gunnar blir kommunist, han blir påvirket av broren sin, Stig. Han tvinger Kim til å dele ut flyblader med kommunistiske slagord.

Kim , Seb , Ola og Gunnar analyserer alle tekstene til The Beatles, et svært berømt engelsk band som du sikkert har hørt om , og prøver og leve etter det de sier der. Men det lykkes ikke helt , det ser vi tydelig på deres desperate og barnslige måte å prøve og forestille voksne på. Boken begynner når guttene skal begynne på realskolen, høsten 1964. Den siste oppgaven de får på den gamle skolen er å skrive en stil om hva de vil bli når de blir store. Kim , hovedpersonen, skriver at han vil bli lege i Afrika. Men han ombestemmer seg når skolen begynner på høsten igjen fordi han ikke gidder å gjøre lekser.

Våren 1965 er den store drømmen Danmarkstur med fotball laget. Men de drømmene går i knas med et heidundrende selvmål mot Slemmestad. Kanskje neste år?! Sommeren før realskolen var Kim på hytta ute på Nesodden sammen med foreldrene sine. Denne sommeren tenkte han mye.

Samme sommer brekker Ola to armer (hos en onkel på Toten), men den nye gymlæreren er et helvete og tvinger han til å ta 70 knebøyninger i hver gymtime utover hele høsten... etter en stund blir Ola frisk igjen. Kim, Gunnar, Ola og Seb kommer på samme realskole, Vestheim. De sniker seg rundt hjørnene på Vestheim, livredde for de store gymnasiastene. Onde rykter surrer om at ALLE nye skal døpes i pisserenna, eller bli i snøen... Når skal det skje.

På Vestheim blir de kjent med Fred Hansen. Fred er en forsiktig, fattig og venneløs gutt som bor i en liten leilighet nær jernbanen til utlandet, sammen med sin enslige mor. Det Fred er god til er å svømme. Alle i klassen blir mektig imponert over den glimrende teknikken han bruker. Men sommeren 1966 drukner dessverre Fred da han er på kolonileir. Gutta skjønner ikke hvordan en så dyktig svømmer kan drukne. Moren til Fred sitter igjen alene. Mannen hennes er borte. Det eneste hun sitter igjen med er sørgelige minner fra livet. Hun besøker graven til Fred hver eneste dag. En dag manner endelig de fire eneste vennene Fred hadde, seg opp til å gå og besøke graven til den avdøde Fred Hansen. Året gikk fort, fordi Kers Pink, klasseforstanderen deres, holder lange foredrag om Nordlands trompet og Peter Dass, dvs. de sover seg igjennom timene... (de lærer ikke alt for mye heller)

Kim får så en kjæreste, Nina. Lykken blir kort fordi Nina må flytte til Danmark med foreldrene sine. Det samme året, på sommeren, blir gjengen tatt ut på fotballaget som skal spille turnering i Danmark, og Kim reiser for og besøke Nina. Det blir en nedtur. På rommet til Nina sitter det en annen gutt, Jesper, men Kim glemmer aldri Nina. Nina var Kims’ første kjærlighet. Etter Danmarksturen, som egentlig gikk veldig dårlig, reiser de fire guttene på fisketur i Nordmarka. Der møter de for første gang "gærningene" fra Gaustad mental sykehus. Gunnar tar masse bilder, og de møter dødsengelen. Det var denne sommeren Fred døde. Når Gunnar får tilbake filmen er den ødelagt. Det eneste som er igjen av sommeren er rekke svarte bilder.

De fire Beatleselskerne drømmer om å starte sitt eget band. På høsten blir de konfirmert, alle unntatt Seb. Han sa det som det er: - Jeg gidder ikke å konfirmere meg! Tror du at det er noen som gjør det fordi de tror på det du sier? De gjør det BARE for presangenes skyld.

Dette var Sebs første " utskeielse" Og bandet til guttenes , " The Snafus" begynte å vakle allerede før det hadde begynt. De hadde nemlig planer om å få instrumenter i konfirmasjonsgave, eller i hvert fall få penger til de nokså dyre instrumentene. Det var ved konfirmasjonen at noen for første gang kalte Kim for voksen. Han ble redd løp inn på do og gjemte seg der, han følte seg sliten og tom.

Livet som realelev går fort, og de begynner på gymnasiet. De irriterer seg over små realskoleelever som sniker seg rundt hjørnene livredde for å bli døpt. De kan ikke skjønne hvorfor de sniker seg rundt, de gidder ikke å døpe dem.....småbarn! Kim treffer Cecilie fra Bygdøy. Han blir sammen med henne, men er bannlyst hjemme hos henne, så den forelskelsen går ikke...men de er sammen allikevel.

Han driter seg fullstendig ut på klassefesten til Cecilie, kommer dit naken. Da ble det slutt mellom dem en liten stund! Seb flytter for seg selv, sammen med noen fra skolen hans. De begynner på stoff og til slutt rømmer han til Paris. Han skulle møtt faren sin, som er sjømann i Paris, men treffer en jente som narrer han med seg til Amsterdam, der han blir neddopet og våkner opp fra rusen etter en måned. Han drar til Paris, men skuta til faren har allerede dratt. Han kommer for sent. Han fortsetter på stoff, og han greier ikke å slutte. Kim, Ola og Gunnar reiser nedover for å hente han. Han kommer hjem og blir "rein" på "honning og melk".

Kjæresten til Ola i Trondheim blir gravid og han må derfor flytte dit. Han blir nå fort voksen og mister kontakten med de andre etter hvert. Men han var nede og besøkte dem en gang , og da virket han ikke lykkelig! Gunnar blir kommunist og prøver å leve etter Stalin og Maos regler. Han går rundt på Karl Johan og deler ut flygeblader.

Kim har vanskelig for å bli voksen, og en dag bryter han sammen. Han havner på Gaustad , Gunnar og Seb kommer for å redde han, men det er ikke noen hull eller snarveier ut fra Gaustad. Han må klatre over gjerdet. Han er fri igjen........??

Litt om gutta.

De fire kameratene liker fotball, musikk, øl, røyk og ikke minst damer. De drikker mye, særlig på fester. Fotballen tar de ikke altfor seriøst og til slutt slutter de. Kameratene er uatskillelige. De har lovet hverandre at de aldri skal miste kontakten. De gjør alt for hverandre og de gjør alt sammen. De er sammen hver eneste dag.

Min mening

Alle guttene er redde for å bli voksne, de vil rett og slett ikke ta ansvar for sin handlinger. De prøver å leve livet slik som de gjorde da de var 15 år. De tror livet er en lek, og de prøver å leke seg gjennom konfliktene isteden for å løse dem på en voksen måte. Hele boken er en beskrivelse av 4 gutters kamp for ikke å bli voksne... "BEATLES" er en rik og sammensatt roman, der gleden og sorgen, latteren og gråten, veves inn i hverandre. Jeg synes det er en veldig bra bok, og den kunne like greit ha handlet om dagens ungdommer. Men boken er ganske så spesiell, det er ikke noen konkret handling, mange små episoder danner denne boken. Den røde tråden er guttenes kamp for å være 15 år resten av livet . Jeg anbefaler alle å lese den, hvis ikke så går de glipp av en enorm leseopplevelse.

Litt om boka.

Boka er ganske lang og den er inndelt i tre deler. Hver del er inndelt i flere kapitler. Mellom hver del er det et lite hopp i tid. I det første kapitelet forteller forfatteren med bruk av retrospektiv teknikk oss hva som har skjedd i handlingen mellom delene. Hvert kapittel har navn etter hvilken Beatleslåt som kom på det tidspunktet handlingen er hentet fra.

Hva skjedde på den tiden?

I "Beatles" forteller Christensen om ungdommenes oppvekst i deres småborgermiljø, i samtid med ungdomsopprøret rundt i hele Europa. I et av de første kapitelene i boka, hører vi om granatmannen. I Oslo hadde det i 1965 blitt funnet granater festet til snubletråder. En ukjent mann som ble kalt granatmannen stod bak fellene. Granatene hadde blitt stjålet fra et militærlager på Trandum.

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen ble født i 1953, og er blant Norges mest kjente og populære samtidsforfattere. Han har utgitt en rekke hørespill, diktsamlinger og romaner, bl.a "Beatles" (1984), "Bly" (1990), kriminalromanene "Jokeren" (1981), "Blodets bånd" (1985) og "Sneglene", romanen "Gutten som ville være en av gutta" (1992), novellesamlingen "Ingens", (1992) og skuespillet "Mekka". Han har også mottatt mange forskjellige priser: Tarjei Vesaas debutantpris for romanen "Amatøren" i 1976, Hørespillprisen i 1982, Riverton-prisen, Cappelenprisen i 1984, kritikerprisen for "Herman", Sarpsborgsprisen i 1988, og bokhandlerprisen i 1990 for "Bly". To av de mest kjente bøkene til Lars Saabye Christensen har blitt filmatisert. Boka "Herman", der filmen også heter "Herman". "Gutten som ville være en av gutta" er det også laget film av, og der heter filmen "Ti kniver i hjertet". I Ti kniver i hjertet er det tatt med enkelte episoder som ble beskrevet i romanen "Beatles". Boka Christensen har blitt mest kjent for heter "Beatles". Den er solgt i over 100.000 eksemplarer og oversatt til mange språk. "Beatles" handler om fire "Beatles-frelste" ungdommer som gjør mange tapre forsøk på å bli voksne, noe hovedpersonen, Kim, aldri greier. (se referat) "Den ømmeste og mest sannferdige bok om ungdom jeg har lest på lange, lange tider" mente Kolbein Falkeid.

Lars Saabye Christensen er Oslogutt, og Oslo er miljøet i de fleste romanene og novellene han har skrevet. Men byen Oslo er ikke lik i alle hans verker. I kriminalromanene hører man om høyst tvilsomme kafeer og pensjonater. Hovedpersonen i de andre bøkene og novellene hans kommer fra et trygt miljø i traktene rundt Skillebekk og Frogner.

Lars Saabye Christensen har helt siden grunnskolen vært opptatt av lyrikk. Som så mange andre ungdommer i den tida han vokste opp, kombinerte han interessen mellom kjente diktere som Jan Erik Vold og Georg Johannesen, med facinasjon for de tekstene i den litt mer avanserte delen av rocken.

Som så mange andre ville Christensen skrive selv. Han ville skrive mer folkelig, friskere og mer rocka lyrikk enn det de store forlagene gav ut. På 70 tallet ble det vanlig at en krets av unge håpefulle skribenter trykte og gav ut sine egne bøker, magasiner og antologier. Christensen markerte seg raskt, særlig i stensilmagasinet (lefsa) med det typiske navnet "Dikt og datt". Christensens første utgivelse var "Historien om Gly". Den ble utgitt i 1976. De neste 5-6 årene skrev Christensen flere romaner og diktsamlinger: "Kamelen i mitt hjerte", i 1978, "Jaktmarker", i 1979, "Paraply", i 1982, "I kamelen ... er tonen skjerpet". Christensen bruker her et språk og en samfunnskritikk som minner om Georg Johannesens måte å fortelle på.

Diktsamlingene bekrefter at Lars Saabye Christensen er en stilsikker poet som har et skarpt blikk for muligheter i dagligliv og språk. I sin første roman, "Amatøren", (1977) avslører han at han også har et stort fortellertalent. Amatøren, som handler om den unge studenten Christian Humle som ikke tar studiene alt for alvorlig, blir etterfulgt av romanene "Billettene" (1980) og "Jokeren" (1981). Disse tre romanene har klare likhetstrekk. Hovedpersonen blir kalt den snublende helt. I de tre bøkene fortelles det om unge gutter som ikke finner seg helt til rette. De dropper ut av studier, driver tilfeldig inn i jobber for Sporveien eller i et flyttebyrå. De kommer opp i vanvittige situasjoner når de motstridig prøver å tilpasse seg samfunnets regler, og når de prøver og oppnå den menneskelige kontakten de savner. Rekorden i slike situasjoner har studenten Christian Humle i romanen Amatøren. Under en nokså trist familiemiddag hjemme hos ei jente han har truffet, Iselin, setter han prikken over i’en. Han skal vise moren og faren til Iselin et triks. Trikset går ut på å rive duken av bordet så fort at alt serviset og maten blir stående igjen. Han mislykkes selvfølgelig.

Et annet fellestrekk ved disse romanene er at de er humoristiske. Morsomhetene glimter til mot et alvorlig bakteppe: Christian Humle er innerst inne en person som lider, der han snubler seg gjennom livet. Han vil ikke bli som alle de andre, og stivne i et mønster av karriere og familieidyll. Likevel ønsker han seg noe mer enn et liv på sidelinja. I 1986 kom "Jokeren". Med "Jokeren" begynner Lars Saabye Christensen kriminalforfatter karriere. Handlingen i "Jokeren" foregår i Oslo. Med Lars Saabye Christensens fire første romaner, hadde han etablert seg som en av Norges beste unge forfattere. Men han var ennå ikke kjent blant det brede publikum. Hans neste roman, "Beatles", skulle bety det helt store gjennombruddet. "Beatles" handler om fire unge gutters gleder og sorger, fra de er fjorten år og til EF avstemningen i 1972. Boka gav Christensen mye kritikerros, Cappelenprisen og en mangedoblet lesekrets. Neste roman som kom fra Christensen var en kriminalroman. Boka het "Blodets bånd", og den handler om en ung jurist, Ernst Smith, som nekter å bli som alle andre. Boka skildrer narkotika og prostitusjonsmiljøet i Oslo.

I 1987 kom fortsettelsen på "Blodets Bånd", "Sneglene". I "Sneglene" har handlingen og hovedpersonen flyttet til Frankrike. Dette er en litt mattere roman enn "Blodets bånd". Boka er preget av mer utvendig miljøskildring og en kunstig intrige som aldri tar helt av. Men til tross for litt kritikk for boka, fikk Lars Saabye Christensen Riverton-prisen for den beste norske kriminalroman.

Mellom de to Ernst Smith bøkene skrev Christensen nok en diktsamling, "Åsteder". Men den ble ikke langt nær så populær som den neste romanen hans, "Herman". "Herman" kom i 1988, og handler om en 11 år gammel gutt. Miljøet er likt som i "Beatles", men det foregår noen år tidligere. "Herman" er veldig konsentrert om hovedpersonen og hans skjebne: 11 år gamle Herman blir rammet av en sykdom som gjør at håret hans faller av. "Herman" ble også laget som lydbok og film. Christensen hadde både før og etter han skrev romanen "Herman" laget filmmanus og skuespill for både TV og radio.

I 1989 kom en ny diktsamling, "Stempler". Den var så gjennomkomponert at den kanskje heller burde kalles et langt dikt oppdelt i sekvenser.

"Bly" het romanen Christensen kom med i 1990. Kim Karlsen fra Beatles kommer tilbake fra Firenze, der han var pianist på et horehus i et år. Under den dystre humoren og de alltid like presise samtidsskildringene er "Bly" en mangetydig roman om forholdet mellom det ekte og det falske, både i kunstens verden og i dagliglivet.

Oppvekstskildringen "Gutten som ville være en av gutta", kom i 1992. Den handler om den unge gutten Otto Olsen, som har en stor drøm: å komme med på småguttlaget til Frigg. Men det er jo ikke så lett for en Saabye Christensen gutt å bli en av gutta.

Avslutning

Lars Saabye Christensen er en kjempeflink forfatter, og romanene og diktsamlingene hans vil bli husket i lang, lang tid.